Prisene norsk industri fikk for varene sine økte med 1,5 prosent fra mars til april, det viser tall fra produsentprisindeksen (PPI). Spesielt eksportrettet industri hadde høy prisvekst. Prisene på industrivarer solgt til utlandet økte med godt over 3 prosent fra mars til april.
Produsentprisindeksen (PPI) måler utviklingen i prisene som viktige deler av norsk næringsliv får for varene sine. Sammenlignet med den mer kjente konsumprisindeksen (KPI) kan man si at PPI måler prisutviklingen på et tidligere punkt i verdikjeden. KPI måler prisene som husholdningene betaler i butikken, mens PPI måler prisene "ved fabrikkporten". Dermed er PPI en viktig indikator på hvordan det går i norsk næringsliv. Indeksen brukes til å analysere norsk økonomi og kan dessuten gi en pekepinn på hvordan prisutviklingen på varer som husholdningene kjøper vil bli i framtiden. PPI måler prisutviklingen innen utvinning av råolje og naturgass, industrinæringene, kraft- og vannforsyning samt for enkelte tjenester, deriblant tjenester tilknytta olje- og gassutvinning. Prisene måles på varer solgt i første omsetningsledd fra produsenten og ut til det norske markedet (hjemmemarkedet), i tillegg til det utenlandske markedet (eksport).
Prisvekst fire måneder på rad på sjømat
Prisene på sjømat økte for fjerde måned på rad fra mars til april.
– Prisene på sjømat har aldri vært målt høyere, sier seksjonssjef i SSB, Espen Kristiansen.
Fra desember i fjor til april i år steg prisene på sjømat solgt til utlandet med 9 prosent. Prisene på sjømat solgt i Norge steg med litt over 4 prosent i samme periode.
Norske eksportbedrifter hadde en sterk prisvekst fra midten av 2021 til midten av 2022, etterfulgt av en periode med prisfall. Fra august 2023 og fram til april i år har prisene økt med over 8 prosent.
– Ikke siden august 2022 har vi hatt et så høyt prisnivå på eksporterte industrivarer som nå i april, sier Espen Kristiansen.
Norske eksportbedrifter mottar som regel betalingen for varene sine i euro eller dollar.
Når krona svekker seg mot utenlandsk valuta får eksportørene flere kroner for hver euro eller dollar, og målt i norske kroner øker dermed eksportprisene.
Fra august i fjor til april i år har den norske krona svekket seg mot dollaren med litt over 4 prosent, og mot euroen med godt over 2 prosent. Eksportprisene har altså økt mer enn krona har svekket seg. Dette kan tyde på at økningen i eksportprisene siden august i fjor ikke bare skyldes svekket norsk krone.
Prisvekst på metaller og kjemiske råvarer
Blant næringene som er viktige for norsk eksport finner vi også metall- og kjemisk industri. Prisene på disse varene økte også i april.
På kjemiske råvarer økte prisene med godt over 13 prosent. Økningen her skyldtes et prishopp på kjemiske råvarer solgt til utlandet. På eksportmarkedet gikk prisen på kjemiske råvarer opp med over 22 prosent. I likhet med andre eksportrettede industrinæringer, var det i perioden våren 2021 til våren 2022 sterk prisvekst på kjemiske råvarer i PPI.
Deretter falt prisene i denne næringen til desember 2023. Hittil i år har prisene i denne næringen svingt mye opp og ned.
Prisene på metaller økte også i april – for tredje måned på rad. Siden september i fjor har eksportprisene på metaller økt med godt over 4 prosent.
