5,4 prosent av den voksne befolkningen i alderen 16 år og over oppgav i 2023 at de ble utsatt for ett eller flere tilfeller av vold eller trusler i løpet av det siste året, ifølge levekårsundersøkelsen 2023 om utsatthet og uro for lovbrudd. Dette er en noe større andel enn i perioden 2012-2018, da det var historisk liten del av befolkningen som opplevde vold og trusler. Omfanget av ofre for vold og trusler ser dermed ut til å være mer på nivå med de syv tidligere undersøkelsene i tidsperioden 1987–2007, som vi ser i figur 1.

Figur 1. Utsatthet for vold og trusler, etter type lovbrudd. Prosent av befolkningen 16 år og over.

I løpet av de siste 20 årene har den voksne befolkningen økt med drøyt 20 prosent, noe som også innebærer at antallet ofre for vold og trusler er betydelig flere i dag. Ifølge levekårsundersøkelsen 2023 er 3,1 prosent utsatt for fysisk vold. Dette tilsier at det årlig er 140 000 personer i alderen 16 år og over som nå opplever å bli voldsofre, hvorav flere enn 70 000 er utsatt for ett eller flere tilfeller av vold som fører til synlige merker eller andre kroppsskader.

Unge menn har fremdeles høyest risiko for å bli voldsoffer

Ungdom i alderen 16-24 år har i alle levekårsundersøkelsene en større andel ofre for vold og trusler enn befolkningen i de eldre aldersgruppene. Som tidligere er det en stor andel ofre for vold blant unge menn, særlig blant de som er utsatt for vold med fysiske kroppsskader. For menn er det også, som i alle undersøkelsene før, en tydelig reduksjon av voldsofre med stigende alder.

Utsatthet for de forskjellige typene av vold og trusler er imidlertid noe ulikt fordelt etter både alder og kjønn – og over tid har det skjedd endringer innenfor forskjellige grupper av befolkningen. Av alle de kartlagte tilfellene av vold og trusler er for eksempel mindre enn 20 prosent nå begått mot personer under 25 år, mens dette gjaldt nær 40 prosent i 2007 og 2004.

Flest tilfeller av vold og trusler mot kvinner

Samlet sett er det en like stor andel menn og kvinner som årlig utsettes for vold. Kvinner har i tillegg en gjennomgående større andel utsatte for trusler som har gjort dem redd – og når kvinner er utsatt blir de også oftere utsatt for flere tilfeller, og dels andre typer, av både vold og trusler.

Blant kvinner er det en mer lik andel av utsatte for vold og trusler i flere aldersgrupper. Kvinner i alderen 45-66 år er betydelig mer utsatt for vold og trusler enn menn i samme aldersgruppe, og oppgir nå å være tilnærmet like mye utsatt for vold som de yngre kvinnene. Kvinner under 45 år er imidlertid mer enn både menn og eldre kvinner utsatt for trusler – som det fremgår av figur 2. Andelen som samlet sett er utsatt for vold og trusler er dermed omtrent like stor blant kvinner i alderen 16-44 år som menn i aldersgruppen 16-24 år.

Figur 2. Utsatthet for vold og trusler om vold, etter kjønn, alder og type lovbrudd. 2023. Prosent av befolkningen 16 år og over.

Mye skjer i yrkesutøvelsen

I de fire siste undersøkelsene har om lag halvparten av alle voldstilfellene mot kvinner skjedd på arbeidsplass eller lærested, og i 2023 gjelder dette også for truslene som kvinner er utsatt for. I tillegg hadde 43 prosent av alle tilfellene av vold, samt en tredel av alle truslene, mot menn skjedd på arbeidsplass eller lærersted – som vist i figur 3. De fleste av disse hendelsene, også mot de yngste i alderen 16-24 år, skjedde på egen arbeidsplass. En firedel av alle tilfellene av vold og trusler, både i levekårsundersøkelsen i 2023 og 2018, er da også begått av en «klient, pasient eller kunde».

Figur 3. Tilfeller av vold og trusler om vold, etter type lovbrudd, gjerningssted og kjønn. 2023. Prosent av tilfeller.

At noen særlig utsatte yrker har en høy risiko for å bli utsatt for vold og trusler fra sine brukergrupper, og at dette gjelder en større andel av sysselsatte kvinner enn sysselsatte menn, fremgår for øvrig også av alle levekårsundersøkelsene om arbeidsmiljø i perioden 1989–2022.

Vold og trusler på arbeidsplassen utgjorde da også nesten en tredel av alle de tilfellene av vold og trusler som i perioden 1997-2015 ble kartlagt i levekårsundersøkelsene om utsatthet og uro for lovbrudd. I de to siste undersøkelsene utgjør disse typene en enda større del, hvor det i 2023 er hele 46 prosent av alle vold og trussel hendelsene som hadde skjedd på egen arbeidsplass eller lærested.

Menn og kvinner fremdeles ofre for noen ulike typer vold

At den yrkesrelaterte volden nå utgjør en større del, gir også andre endringer i statistikkene over de voldstilfellene som den voksne befolkningen utsettes for. De kartlagte tilfellene av vold og trusler i 2023 og 2018 har blant annet en noe annen og mer utjevnet fordeling av gjerningstidspunktene på ukedager og tid på døgnet.

Fremdeles er det likevel noen klare forskjeller mellom menn og kvinners utsatthet og uro for vold og trusler. Som i de fleste tidligere levekårsundersøkelsene skjer også nå en noe større andel av vold og trusler mot menn ute på offentlige steder, på kvelds- og nattestid, i helgene og av en ruspåvirket person. I tillegg utøves fremdeles en større andel av alle voldsepisoder mot menn av en helt ukjent gjerningsperson. En større andel av volden og truslene mot kvinner skjer i private bomiljø, begått av nåværende eller tidligere familiemedlem eller partner, og av ikke-ruspåvirkede gjerningspersoner.

De fleste voldshendelsene er ikke anmeldt

Sammenliknet med 2018 og tidligere år oppgir kvinner at de nå er utsatt for særlig mange tilfeller av fysisk vold som ikke førte til merker eller andre kroppsskader. Selv om denne typen utgjør en større del av den kartlagte volden i 2023, er fremdeles 28 prosent av alle voldshendelsene anmeldt eller på annen måte blitt kjent for politiet – den samme andelen som i 2018. Andelen av truslene som er anmeldt er imidlertid noe lavere enn i perioden 2007-2018, som det fremgår av figur 4.

Figur 4. Tilfeller av lovbrudd, etter type lovbrudd og politiets kjennskap til handlingen¹. Prosent av tilfeller.

¹Spørsmålet om "Politiet ble kjent med handlingen på annen måte" er kun stilt om tilfellene av vold og trusler.

Flere unge kvinner har opplevd frykt for vold i nærmiljøet

I alle levekårsundersøkelsene oppgir langt flere kvinner enn menn at de har opplevd situasjoner med uro for vold og trusler. I 2023 har 10 prosent av alle kvinner i «den siste tiden» vært urolig for å bli utsatt for vold eller trusler i sitt nærmiljø. Dette er en noe større andel enn i 2018 og 2015, da den var mindre enn i alle tidligere år – som det fremgår av figur 5.

Figur 5. Urolig for vold eller trusler på bosted i den siste tiden, etter kjønn. Prosent av befolkningen 16 år og over.

Nær hele den siste økningen skjedde blant kvinner i alderen 16-24 år, hvor det i 2023 var mer enn 18 prosent som nylig hadde opplevd frykt for å bli utsatt for vold og trusler. Blant menn i samme aldersgruppe har drøyt 4 prosent opplevd dette. Fra 2010-tallet og frem til i dag er det klart størst andel blant unge kvinner som opplever uro for vold og trusler, mens det på 1980- og 1990-tallet var en langt større andel blant de eldste kvinnene.

Fortsatt flere tyveriofre i byene, men langt sjeldnere enn før

Samlet sett oppgir 5,5 prosent av befolkningen i alderen 16 år og over at de er utsatt for tyveri eller skadeverk i løpet av ett år. Etter den store nedgangen i perioden 2004-2018 er dermed befolkningens utsatthet for tyverier og skadeverk om lag som i 2018 undersøkelsen.

Utsatthet for tyveri øker fremdeles med størrelsen til bostedsstrøket. I løpet av de siste 20 årene er imidlertid andelen utsatte for tyveri mer enn halvert i alle gruppene av bostedsstrøk. Dermed er risikoen blant de som nå bor i de største tettstedene like lav som den tidligere var for innbyggerne i de mest spredtbygde strøkene – som vi ser av figur 6.

Figur 6. Utsatthet for tyveri, etter bostedsstrøk. 1991-2023. Prosent av befolkningen 16 år og over.

Halvparten av alle tyveriene oppgis i 2023 å være politianmeldt. Dette er betydelig mindre enn i perioden 1997-2004, da to av tre tyverier ble anmeldt – som det fremgår av figur 4 tidligere i artikkelen. Den relativt stabile andelen av personofre for tyveri i tiden før og etter pandemiårene, og den store nedgangen i de foregående årene, ser vi likevel også i statistikkene over de anmeldte lovbruddene og deres ofre.

I perioden 1983–2023 har 12 levekårsundersøkelser inneholdt spørsmål om befolkningens utsatthet og uro for lovbrudd. Hvilke av spørsmålene som er stilt i de ulike årene fremgår av innholdet i tabellene i Statistikkbanken. Hver av de første åtte undersøkelsene hadde et representativt bruttoutvalg på 5 000 personer, og de fire siste undersøkelsene på om lag 11 000 personer, blant befolkningen 16 år og eldre. Svarprosenten i de fire første undersøkelsene var mellom 75 og 78 prosent, og i de fire neste var den mellom 66 og 70 prosent. I de fire siste undersøkelsene er det mellom 5 500 og 6 400 personer som har svart, som tilsvarer svarprosenter på mellom 48 og 56 prosent. Innsamlingen av data og det etterfølgende arbeidet med statistikkene er gjennomført av SSB, og inngår fra og med 2021 i Nasjonalt program for offisiell statistikk. Les mer i Om statistikken på statistikksiden og i dokumentasjonsnotatene for hver av undersøkelsene.