Barn og unges helse
402 døde i 2003
- Pasientstatistikk for 2003 viser at antall heldøgnsopphold for barn 0-17 år har gått opp med 2 900 siden 2002. Mye av denne økningen skyldes at flere nyfødte behandles på sykehus for lettere forhold i forbindelse med fødsel. Barnet registreres da med sykehusopphold i statistikken. Dette forholdet skyldes neppe økt sykelighet blant nyfødte.
- Nesten 60 prosent av alle barn som hadde opphold på sykehus i mer enn ett døgn var under seks år gamle.
- Pasienter under 18 år tilbrakte i gjennomsnitt drøyt fire dager på sykehus per opphold i 2003.
- Barn under ett år hadde lengre opphold enn barn i andre aldersgrupper.
- Sykdommer i åndedrettsystemet er den vanligste årsaken til heldøgnsopphold for barn og unge på sykehus.
- Vanligste årsak til opphold for spedbarn under ett år var 'tilstander i den perinatale perioden".
- I 2003 døde 402 barn. Det var flere dødsfall blant gutter (235) enn blant jenter (167).
- Det døde 197 barn under ett år i 2003. 57 prosent av dem var gutter.
- 60 prosent av dødsfallene i 2003 blant barn 1-17 år skyldtes sykdom.
- En tredjedel av barn 1-17 år døde av ondartete svulster og medfødte misdannelser.
- Ulykker med dødelig utgang, selvmord eller drap var årsak til 40 prosent av dødsfallene blant barn i aldersgruppen 1-17 år.
- Det ble registrert 22 selvmord blant barn under 18 år i 2003. Flere gutter enn jenter tok sitt eget liv.
- 33 barn mistet livet og 1 946 personer kom til skade på norske veier i 2003.
- De fleste barn som var involvert i trafikkulykker i 2003 var passasjerer i bil (46 prosent).
- Totalt ble 261 syklister under 18 år skadd og 2 drept i 2003.
- I 2003 ble det utført 2 200 svangerskapsavbrudd blant tenåringer.
- 36 300 barn 0-17 år mottok grunn- og/eller hjelpestønad ved utgangen av 2003.
Antall heldøgnsopphold for barn 0-17 år ved somatiske sykehus økte med 2 900 flere opphold fra 2002 til 2003. Gjennomsnittlig liggetid på somatiske sykehus var 4,1 dager i 2003. Jentenes sykehusopphold var stort sett lenger enn guttenes. Barn under ett år hadde lengre opphold på sykehus enn barn i de andre aldersgruppene.
Nesten 15 800 sykehusopphold blant barn og unge skyldtes sykdommer i åndedrettssystemet, spesielt akutte infeksjoner i luftveiene og andre sykdommer i øvre luftveier. Blant 1- 5 åringene var denne gruppen av sykdommer den vanligste. Barn under ett år fikk oftest diagnoser under 'visse tilstander i den perinatale perioden' (fosterstadiet), mens skader og forgiftninger var vanligste hovedgruppe for 16-17 åringene.
Pasientstatistikken, slik den er referert her, omfatter data om heldøgnsopphold på somatiske sykehus. Dagpasienter og andre institusjonstyper (f.eks. sykehjem, psykiatriske sykehus, fødestuer) er ikke med i statistikkgrunnlaget. Psykiatriske avdelinger på somatiske sykehus er holdt utenfor. Friske nyfødte, pasientenes ledsagere og utenlandsbosatte/ugyldige kommunenummer er heller ikke med.
|
Dødsfall blant barn og unge
402 barn mellom 0 og 17 år døde i 2003. De fleste tilfellene, nesten halvparten av dem, skyldes dødsfall i første leveår. Likevel kan man bekrefte at spedbarnsdødelighet fortsatt synker. Nivået på spedbarnsdødeligheten, som angir antall døde under ett år per 1 000 levende fødte barn, var 3.37 i 2003. Dette er det laveste tallet som har vært registrert i Norge. Spedbarnsdødeligheten har tradisjonelt vært lavere for jenter enn for gutter.
Helsestatistikk over underliggende dødsårsaker for 2003 viser at 60 prosent av dødsfallene blant barn og unge 1-17 år skyldtes sykdom. Av sykdomsdødsfallene tok ondartete svulster og medfødte misdannelser flest barneliv.
40 prosent av alle dødsfall i aldersgruppen 1-17 år hadde et annet årsaksbilde enn sykdom. Dette faller under begrepet "voldsomme dødsfall" som blant annet omfatter ulykker med dødelig utgang, selvmord eller drap. De voldsomme dødsfallene blant guttene og jentene skjedde i hovedsak med 15-17- åringene. Ulykkene, og særlig trafikkulykkene, krevde flest liv i denne kategorien. 2003-tallene viser at det var flere gutter enn jenter som begikk selvmord.
Barn som blir skadet eller drept i trafikken
33 barn under 18 år mistet livet i trafikken i 2003, mens 1 946 kom til skade. Dette er 3 flere drepte, men 26 færre skadde barn enn i 2002. Av de 33 barna som omkom i trafikkulykker i 2003, var 11 bilpassasjerer og 10 fotgjengere.
Totalt ble 261 syklister under 18 år skadd og 2 drept på norske veier i 2003. De fleste skadde/drepte syklister i alderen 0-17 år var gutter. Både for jenter og gutter viste tallene at det var flere skadde uten hjelm enn med hjelm. Sykkelulykker er imidlertid underrapportert. De fleste sykkeluhell er ikke så alvorlige at politi koples inn.
Statistikken over veitrafikkulykker omfatter kun ulykker med personskade som er meldt til politiet. Dette betyr at mindre alvorlige ulykker/skader er underrepresentert i skadetallene. Tallene er begrenset til ulykker som har skjedd på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk .
|
Stadig færre aborter blant tenåringer
Utviklingen med synkende antall aborter blant tenåringene, som har vart siden århundreskiftet, fortsatte også i 2003. I alt var det 16,4 tenåringsaborter per 1 000 kvinner i alderen 15-19 år i 2003 mot 16,9 i 2002. Abortraten blant tenåringer var i 2003 den laveste som er registrert i de 25 årene med nåværende abortlov. Finnmark ligger høyest med 30,5 tenåringsaborter per 1 000 kvinner 15-19 år, mens det tilsvarende tallet i Vest-Agder og Rogaland var 12,2.
Økning i utbetalingene til grunn- og/eller hjelpestønad
Ved utgangen av 2003 var det rundt 36 300 barn 0- 17 år som mottok grunn- og/eller hjelpestønad, om lag 1 400 flere enn året før. Grunn- og hjelpestønad tilkjennes dem som har ekstrautgifter i forbindelse med sykdom og hjelpestønad tilkjennes dem som har et varig pleiebehov og som trenger hjelp fra familie eller andre. En av fire barn mottok stønad på grunn av allergiske sykdommer som astma, allergi eller eksem i 2003.
|