Tabell 3: Finansielle nøkkeltall. Kommuner SB 06435: Finansielle nøkkeltall. Kommuner |
|
1 Finansielle nøkkeltall i prosent av driftsinntektene |
|
Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter i alt |
Variabelen omfatter differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I variabelen brutto driftsresultat gir imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene = ((brutto driftsinntekter - brutto driftsutgifter) / driftsinntektene) * 100. Teller = brutto driftsinntekter er kontoklasse 1, alle funksjoner (100..899), artene ((600..895)-690-790). Brutto driftsutgifter er kontoklasse 1, alle funksjoner (100..899), artene (((010..480)+590)-690-790).
|
Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter i alt |
Variabelen omfatter netto finans og netto avdrag i prosent av driftsinntektene. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente - og avdragbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, det tas bare hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. I netto finans omfattes renteutgifter/-inntekter og tap/gevinst på finansielle plasseringer (aksjer etc) som er definert som omløpsmidler i balansen – både realisert og urealisert tap/gevinst. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen. Netto finans og avdrag, i prosent av driftsinntektene = ((netto renter + netto tap/gevinst på finansielle instrumenter + netto avdrag) / driftsinntektene) * 100. Teller = Netto renter er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene ((900..905)-500). Netto tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene (909-509). Netto avdrag er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene (920-510). Data hentet fra fylkeskommuneregnskapet. Nevner = driftsinntektene er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene ((600..895)-690-790). |
Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter i alt |
Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag og netto tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler), samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter = ((brutto driftsresultat + resultat eksterne finansieringstransaksjoner + motpost avskrivninger) / brutto driftsinntekter) * 100. Teller = brutto driftsresultat er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene ((600..895)-690-790) -(((010..480)+590)-690-790). Resultat eksterne finansieringstransaksjoner er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene (900+905+909+920)-(500+509+510+520). Motpost avskrivinger er kontoklasse 1, funksjon 860, art 990. Data hentet fra fylkeskommuneregnskapet. Nevner = brutto driftsinntekter er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene ((600..895)-690-790). |
Overskudd før lån og avsetninger i prosent av brutto driftsinntekter i alt |
Variabelen omfatter brutto driftsresultat inkl. motpost avskrivninger fratrukket netto finans og netto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene. Overskudd før lånetransaksjoner måles som fylkeskommunens samlede inntekter fratrukket samlede utgifter, ekskl. låne- og avdragsutgifter. Ved å se på sammensetningen av inntektene og utgiftene i både drifts- og investeringsregnskapet, kan det vise om det over tid vil bli en økning i nettogjelden i balanseregnskapet. Overskudd før lån og avsetninger i prosent av driftsinntektene = ((brutto driftsresultat + motpost avskrivninger - netto finans - netto investeringsutgifter) / driftsinntektene) * 100. Teller = brutto driftsresultat er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene ((600..895)-690-790) - (((010..480)+590)-690-790). Motpost avskrivninger er kontoklasse 1, funksjon 860, art 990. Netto finans er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene ((900,905,909)-(500,509). Netto investeringsutgifter er Brutto investeringsutgifter = kontoklasse 0, funksjonene (100..790), artene ((010..500)-690-790) minus Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v = kontoklasse 0, funksjonene (100..899), artene ((600..905)-690-790) minus kontoklasse 0, funksjonene (800..899), artene (010..500)+690+790. Nevner = driftsinntektene er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene ((600..895)-690-790). |
Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter i alt |
Variabelen omfatter langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og variabelen omfatter langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, inngår også i indikatoren. Pensjonsforpliktelser inngår fra og med regnskapsåret 2002. Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år.
|
- herav pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter i alt |
Variabelen omfatter pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter. Pensjonsforpliktelser inngår fra og med regnskapsåret 2002 i langsiktig gjeld. Som påløpte pensjonsforpliktelser regnes nåverdien av den andel av fremtidige pensjonsytelser som kommunens eller fylkeskommunens ansatte har opptjent rettigheter til. Pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter = (pensjonsforpliktelser / brutto driftsinntekter) * 100. Teller = pensjonsforpliktelser er kontoklasse 2, kapittel 40, alle sektorer (00..99). Nevner = brutto driftsinntekter er kontoklasse 1, alle funksjoner (100..899), artene ((600..895)- 690- 790). |
Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter i alt |
Variabelen omfatter arbeidskapital i prosent av driftsinntektene. Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Kortsiktig gjeld er kontoklasse 2, kapittel (31..39), alle sektorer (00..99).
|
Brutto driftsresultat |
Variabelen omfatter differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I variabelen brutto driftsresultat gir imidlertid avskrivningene resultateffekt, og begrepet kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. Brutto driftsutgifter er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene (((010..480)+590)-690-790). |
Netto finans og avdrag |
Variabelen omfatter netto finans og netto avdrag. I netto finans omfattes renteutgifter/-inntekter og tap/gevinst på finansielle plasseringer (aksjer etc) som er definert som omløpsmidler i balansen – både realisert og urealisert tap/gevinst. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen. I netto avdrag omfattes avdragsutgifter minus mottatte avdrag på utlån. Fylkeskommunen har ikke utlån. Netto finans og avdrag = Netto renter + netto tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) + netto avdrag Netto renter er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene ((900..905)-500). Netto tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene (909-509). Netto avdrag er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene (920-510). |
Netto driftsresultat |
Variabelen omfatter netto driftsresultat. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag og netto tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler), samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat = brutto driftsresultat + resultat eksterne finansieringstransaksjoner + motpost avskrivninger. Brutto driftsresultat er kontoklasse 1, alle funksjoner (100..899), artene [(600..895)-(010..480)+590]. Resultat eksterne finansieringstransaksjoner (netto avdragsutgifter, renteutgifter og utlån) er kontoklasse 1, alle funksjoner (100..899), artene [(900,905,909, 920 – 500,509,510,520)] Motpost avskrivninger er kontoklasse1, funksjon 860, art 990. |
Overskudd før lån og avsetninger |
Variabelen omfatter overskudd før lån og avsetninger. Overskudd før lånetransaksjoner omfatter fylkeskommunens samlede inntekter fratrukket samlede utgifter, ekskl. låne- og avdragsutgifter. Ved å se på sammensetningen av inntektene og utgiftene i både drifts- og investeringsregnskapet, kan det vise om det over tid vil bli en økning i nettogjelden i balanseregnskapet. Overskudd før lån og avsetninger = brutto driftsresultat inkl. motpost avskrivninger fratrukket netto finans og netto investeringsutgifter. Brutto driftsresultat er kontoklasse 1, alle funksjoner (100…899), artene ((600..895)-(010..480)+590)) Motpost avskrivninger er kontoklasse 1, funksjon 860, art 990 Netto finans er kontoklasse 1 alle funksjoner (100…899), artene ((900..905,909)-500,509) Netto investeringsutgifter er kontoklasse 0, alle tjenestefunksjoner (100-790), artene ((010..500)-(600..905)). |
Langsiktig gjeld |
Variabelen omfatter langsiktig gjeld. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere inngår. Pensjonsforpliktelser inngår fra og med regnskapsåret 2002. Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år. |
Pensjonsforpliktelse |
Variabelen omfatter pensjonsforpliktelse. Som påløpte pensjonsforpliktelser regnes nåverdien av den andel av fremtidige pensjonsytelser som kommunens eller fylkeskommunens ansatte har opptjent rettigheter til. Pensjonsforpliktelser inngår fra og med regnskapsåret 2002 i langsiktig gjeld. Pensjonsforpliktelse = Kontoklasse 2, kapittel 40, alle sektorer (00..99). |
Arbeidskapital |
Variabelen omfatter arbeidskapital. Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. |
2 Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder |
|
Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter i alt |
Variabelen omfatter statlige rammeoverføringer i prosent av driftsinntektene. Statlige rammeoverføringer inngår sammen med skatt på inntekt og formue i begrepet frie inntekter. Statlige rammeoverføringer i prosent av driftsinntektene = (statlige rammeoverføringer / driftsinntektene) * 100.
|
Andre statlige tilskudd til driftsformål i prosent av brutto driftsinntekter i alt |
Variabelen omfatter andre statlige tilskudd til driftsformål i prosent av driftsinntektene.
|
Skatt på inntekt og formue i prosent av brutto driftsinntekter i alt |
Variabelen omfatter skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av driftsinntektene. Skatt på inntekt og formue inngår sammen med statlige rammeoverføringer i begrepet frie inntekter.
|
Salgs- og leieinntekter i prosent av brutto driftsinntekter i alt |
Variabelen omfatter salgs- og leieinntekter i prosent av driftsinntektene. Salgs- og leieinntekter omfatter brukerbetaling for kommunale tjenester (som barnehage, SFO, og sykehjemsplass) samt gebyrer, billettinntekter, husleieinntekter etc.
|
Refusjon av merverdiavgift (mva) i prosent av brutto driftsinntekter |
Variabelen omfatter mva-kompensasjon påløpt i drifts- og investeringsregnskapet i prosent av driftsinntektene.
|
Statlig rammeoverføring |
Variabelen omfatter statlige rammeoverføringer og øvrige generelle statstilskudd. Begrepet inngår sammen med skatt på inntekt og formue i begrepet frie inntekter. Statlige rammeoverføringer er kontoklasse 1, funksjon 840, art 800. |
Andre statlige tilskudd til driftsformål |
Variabelen omfatter andre statlige tilskudd til driftsformål. Andre statlige tilskudd til driftsformål er kontoklasse 1, alle funksjoner (100..899), art 810. |
Skatt på inntekt og formue |
Variabelen omfatter skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt). Skatt på inntekt og formue inngår sammen med statlige rammeoverføringer i begrepet frie inntekter. Skatt på inntekt og formue er kontoklasse 1, funksjon 800, artene 870, 877. |
Salgs- og leieinntekter |
Variabelen omfatter salgs- og leieinntekter. Salgs- og leieinntekter omfatter brukerbetaling for kommunale tjenester (som barnehage, SFO og sykehjemsplass) samt gebyrer, billettinntekter, husleieinntekter osv. Salgs- og leieinntekter er kontoklasse 1, alle funksjoner (100..899), artene (600..670). |
Refusjon av merverdiavgift (mva) |
Variabelen omfatter refusjon av merverdiavgift påløpt i investeringsregnskapet og i driftsregnskapet. Refusjon av merverdiavgift er kontoklasse 1, alle funksjoner (100..899), artene 728, 729. |
3 Finansieringskilder for investeringene |
|
Overføring fra driftsregnskapet i prosent av brutto investeringsutgifter i alt |
Variabelen omfatter overføringer fra driftsregnskapet i prosent av brutto investeringsutgifter. Variabelen viser hvor stor andel av regnskapsårets investeringer som kan finansieres ved hjelp av overføringer fra driftsregnskapet.
|
Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter mv. i prosent av brutto investeringsutgifter i alt |
Variabelen omfatter tilskudd, refusjoner og salg av fast eiendom mv. i investeringsregnskapet i prosent av brutto investeringsutgifter. Tilskudd, refusjoner og salg av fast eiendom mv. som er ført i investeringsregnskapet kan bare benyttes til investeringer eller reinvesteringer. Primærsalgsinntektene er salg av anleggsmidler og fast eiendom. Indikatoren viser hvor stor andel av regnskapsårets investeringer som kan finansieres ved hjelp av tilskudd, refusjoner og salg av fast eiendom mv.
|
Diverse intern finansiering i prosent av brutto investeringsutgifter i alt |
Variabelen omfatter diverse intern finansiering i investeringsregnskapet i prosent av brutto investeringsutgifter. Begrepet diverse intern finansiering omfatter avsetninger til og bruk av forskjellige investeringsfond samt årets og tidligere års udekket/udisponert "resultat" i investeringsregnskapet.
|
Bruk av lån (netto) i prosent av brutto investeringsutgifter i alt |
Variabelen omfatter bruk av lån (netto) i prosent av brutto investeringsutgifter. Bruk av lån (netto) viser kommunens bruk av lån, mottatte avdrag på utlån samt salg av aksjer og andeler fratrukket avdragsutgifter, utlån og kjøp av aksjer og andeler. Indikatoren viser hvor stor andel av regnskapsårets investeringer som kan finansieres ved hjelp av bruk av lån (netto).
|
Overføring fra driftsregnskapet |
Variabelen omfatter overføringer fra driftsregnskapet. Overføringer fra driftsregnskapet kan være med på å finansiere investeringer.
|
Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter mv. |
Variabelen omfatter tilskudd, refusjoner og salg av fast eiendom mv. i investeringsregnskapet. Tilskudd, refusjoner og salg av fast eiendom mv. som er ført i investeringsregnskapet kan bare benyttes til investeringer eller reinvesteringer. Primærsalgsinntektene er salg av anleggsmidler og fast eiendom.
|
Diverse intern finansiering |
Variabelen omfatter diverse intern finansiering i investeringsregnskapet. Begrepet omfatter avsetninger til og bruk av forskjellige investeringsfond samt årets og tidligere års udekket/udisponert "resultat" i investeringsregnskapet. |
Bruk av lån (netto) |
Variabelen omfatter bruk av lån (netto). Bruk av lån (netto) viser kommunens bruk av lån, mottatte avdrag på utlån samt salg av aksjer og andeler fratrukket avdragsutgifter, utlån og kjøp av aksjer og andeler.
|
4 Nøkkeltall i kroner per innbygger |
|
Brutto driftsinntekter i alt per innbygger i kroner |
Variabelen omfatter kommunens brutto driftsinntekter i kroner per innbygger. |
Frie inntekter i alt per innbygger i kroner |
Variabelen omfatter kommunens frie inntekter i kroner per innbygger. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Frie inntekter i kroner per innbygger = (frie inntekter / antall innbyggere pr. 31.12.) * 1000. Brøk multiplisert med 1000 gir tall i hele kroner.
|
Brutto driftsutgifter i alt per innbygger i kroner |
Variabelen omfatter brutto driftsutgifter i kroner per innbygger. Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Brutto driftsutgifter per innbygger viser ”enhetskostnaden” ved den totale kommunale virksomhet og kan være en produktivitetsindikator.
|
Netto driftsutgifter i alt per innbygger i kroner |
Variabelen omfatter netto driftsutgifter i kroner per innbygger. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Netto driftsutgifter per innbygger kan være en prioriteringsindikator. |
Brutto investeringsutgifter i alt per innbygger i kroner |
Variabelen omfatter brutto investeringsutgifter inkl renteutgifter, korrigert for fordelte utgifter og internsalg, i kroner per innbygger. Brutto investeringsutgifter per innbygger kan være en prioriteringsindikator. Brutto investeringsutgifter = (brutto investeringsutgifter / antall innbyggere pr. 31.12) * 1000. Brøk multiplisert med 1000 gir tall i hele kroner. Teller = Kontoklasse 0, alle funksjoner (100..899), artene ((010..500)-690-790)). Nevner = antall innbyggere i kommunen pr. 31.12. Data hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. |
Netto lånegjeld i alt per innbygger i kroner |
Variabelen omfatter netto lånegjeld i kroner per innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet.
|
Brutto driftsinntekter i alt |
Variabelen omfatter de samlede driftsinntektene, alle statlige overføringer som rammetilskudd og andre driftstilskudd/overføringer, alle inntekter fra innbyggerne og næringslivet, som skatteinntekter, salgs- og leieinntekter og forskjellige refusjoner.
|
Frie inntekter i alt |
Variabelen omfatter kommunens frie inntekter. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. |
Brutto driftsutgifter i alt |
Variabelen omfatter brutto driftsutgifter i alt. Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv.
|
Netto driftsutgifter i alt |
Variabelen omfatter netto driftsutgifter. |
Brutto investeringsutgifter i alt |
Variabelen omfatter brutto investeringsutgifter inkl renteutgifter, korrigert for fordelte utgifter og internsalg Brutto investeringsutgifter er kontoklasse 0, alle tjenestefunksjoner (100…790), artene (010..500) -690,790). |
Netto lånegjeld i alt |
Variabelen omfatter netto lånegjeld. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. |