Vedfyring og utslipp til luft. Foreløpige landstall, 1.juli 2004-30. juni 2005
Utskifting av ovner ga 11 000 tonn mindre støv

Norge er en vedfyringsnasjon. I perioden fra juli 2004 til juni 2005 ble det brent i overkant av 1,3 millioner tonn ved i Norge. Vedfyring er den viktigste kilden til utslipp av svevestøv. Hadde det ikke vært for en betydelig utskifting fra gamle vedovner til nye, rentbrennende ovner, ville utslippene vært 11 000 tonn høyere.

Av Kristin Aasestad

Tallene er framkommet gjennom en analyse som Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort på oppdrag fra Norges vassdrag- og energidirektorat, Statens forurensningstilsyn og Landbruks- og matdepartementet.

Om spørreundersøkelsen og utslippsberegningene

Resultatene bygger på svar på spørsmål om vedfyring i SSBs Reise- og ferieundersøkelse. Mer enn 1200 personer ble intervjuet per telefon i august 2005.

På bakgrunn av spørreundersøkelsen er vedforbruket beregnet. Vedforbruket er så fordelt på fylkesgrupper, dvs. en samling av flere fylker. Utslippene er beregnet ved å multiplisere vedforbruket med utslippsfaktorer for norske ildsteder

Denne undersøkelsen

  • øker aktualiteten på tallene ved at vi allerede nå har tall på forbruket av ved i perioden juli 2004 til juni 2005.
  • måler det reelle forbruket av ved (og ikke anskaffelser som i Forbruksundersøkelsen). Særlig etter vinteren 2002/2003 er det grunn til å anta et både egenhugst og kjøp av ved var større enn vanlig ut fra en forventning om høye strømpriser også påfølgende vinter. Nå vet vi at den påfølgende vinteren var betydelig mildere og strømprisene var på langt nær så høye. Dermed kan det antas et forbruket i 2003 var betydelig lavere enn anskaffelsene i henhold til Forbruksundersøkelsen, og vi kan få korrigert for en systematisk feil i forbrukstallene.
  • fanger tidligere opp effekter av tiltak som iverksettes, som for eksempel anskaffelser av rentbrennende ovner.
  • legger til rette for analyser som kan predikere vedforbruket et gitt år eller fra dag til dag på bakgrunn av blant annet temperaturinformasjon, priser mv. Dette vil være nyttig for luftkvalitetsmålinger i de store byene.

Se tidligere rapporter Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv, Oslo. SSB-rapporter 2004/5 og Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv, Trondheim og Bergen. SSB-rapporter 2004/27.

Nye ovner med lavere utslipp

Nesten 70 prosent av svevestøvutslippene i Norge i 2003 stammet fra vedfyring. Årsaken til at vedfyring bidrar så mye til disse utslippene, er at mesteparten av veden blir brent i gamle, forurensende ovner som er produsert før 1998. Tester i laboratorium tyder på at gamle ovner slipper i gjennomsnitt ut 5-6 ganger så mye svevestøv som nye rentbrennende (solgt i 1998 eller senere). Om lag 30 prosent av veden, eller nesten hver tredje vedkubbe, brennes nå i nye ovner. Det er dermed fortsatt et stort potensial for ytterligere reduksjoner i utslippene.

Stor økning i andelen ved som brennes i ovn med nyere teknologi.

Andelen ved som brennes i rentbrennede ovner har økt med 11 prosentpoeng siden 2002, da 18 prosent av veden ble brent i rentbrennende ovner. Det har vært en tilsvarende reduksjon av veden som brennes i ovner med gammel teknologi, fra 78 prosent i 2002 til 67 prosent i 2005. Andelen ved som er benyttet i åpen peisåpen peis er uforandret i perioden.

Det er nå anslagsvis 335 000 husholdninger i Norge med rentbrennende ovner. Ifølge tall fra Varmeprodusentenes Forening ble det solgt 317 000 vedovner i perioden 2001-2004. Disse tallene er imidlertid ikke direkte sammenlignbare, siden noen ovner plasseres i fritidsboliger, mens noen boliger har flere ovner. I tallene fra Varmeprodusentenes Forening er ikke ovner solgt i 1998-2000, eller 2005 inkludert.

Andel av vedforbruket fordelt på ildstedstype.
2000-2005
2000 2002 2004 2005
Åpen peis 4 4 3 4
Lukket ovn, gammel teknologi 89 78 71 67
Lukket ovn, rentbrennende 7 18 26 29
Utslippene kan reduseres med tre firedeler

Beregningene som er utført av SSB, viser at de to tredeler av veden som ble brent i gamle ovner, bidro til omtrent 90 prosent av partikkelutslippene. Nyere ovner bidro med 6 prosent av utslippene, selv om nesten 30 prosent av veden ble brent i disse.

Resultatene viser at det fortsatt er et betydelig potensial for å redusere utslippene fra vedovner. Dersom alle forurensende ovner ble byttet ut med nye, viser våre beregninger at utslippene av svevestøv fra vedfyring ville gått ned til omtrent en firedel av dagens utslipp, gitt konstant forbruk. Det er imidlertid ikke ukontroversielt å bytte ut absolutt alle gamle vedovner, blant annet har noen av dem antikvarisk verdi.

Andel av vedforbruket fordelt på ildstedstype 2000-2005

Å anta at vedforbruket vil holde seg konstant, er selvsagt en forenkling. Nye ovner har høyere virningsgrad enn gamle ovner. Det betyr at samme vedforbruk gir mer energi/varme. En stadig større andel nye ovner gir dermed redusert vedforbruk for å dekke samme varmebehov. Dette igjen kan føre til økt etterspørsel og forbruk av ved fordi fyringsøkonomien blir bedre. Faktorer som temperatur, strømpriser og antall ovner og så videre er heller ikke konstante størrelser.

Selv om utslippene kan reduseres betydelig i årene framover, er det viktig å være klar over at det allerede har vært en stor utslippsreduksjon. På landsbasis ville svevestøvutslippene ha vært omtrent 11 000 tonn høyere hvis de boligeierne som nå har skiftet ut ovnene sine, ikke hadde gjort nettopp det.

Utslipp av svevestøv (PM10) fra vedfyring i Norge 2004/2005 og alternativene
alle lukkede ovner er rentbrennende og alle lukkede ovner har gammel teknologi.
Tonn
I alt Ovner
med gammel
teknologi		 Rentbrennede
ovner		 Åpen peis
Norge juni 2004 - juli 2005 32 090 29 307 1 979  803
Bare rentbrennende ovner 7 339 0 6 535  803
Bare ovner med gammel teknologi 42 966 42 163 0  803
Vedfyring fortsatt viktigste svevestøvkilde

Tall fra Utslippsregnskapet viser at det totalt ble sluppet ut 58 100 tonn svevestøv (PM1 0 ) i 2004. I 2003 skyldtes nesten 70 prosent, eller 41 200 tonn, vedfyring. Til sammenligning sto utslipp fra veitrafikk (eksos, asfaltslitasje m.m.) for kun 7 prosent av de totale svevestøvutslippene. Denne analysen viser at utslippet av svevestøv i 2004/2005 var på 32 100 tonn.

Hovedårsaken til at utslippstallene er så forskjellige, er at det beregnede vedforbruket for 2004/2005 er 300 000 tonn lavere enn beregnet anskaffelse av ved i 2003. Dersom vi antar at vedforbruket i 2005 er det samme som i 2003, ville utslippet av partikler i 2005 vært 39 800 tonn. De viktigste årsakene til vedmengdene er så forskjellige, er at Forbruksundersøkelsen spør etter anskaffelser av ved mens det i denne analysene er spurt etter forbruk av ved, og at Forbruksundersøkelsen inkluderer anskaffelser av ved til fritidsboliger. Dette er ikke med i denne analysen. Se boks 3.

Vedforbruk, energiinnhold, partikkelutslipp og
utslippsfaktorer1 fordelt på ildstedstype. 2004/2005
Vedforbruk
1000 tonn		 Energiinnhold
TJ		 Partikkelutslipp
PM10
tonn		 Utslippsfaktorer
g/kg
Åpen peis 57  951  803 17,3
Lukket ovn, gammel teknologi  896 15 055 29 307 40 (33)
Lukket ovn, rentbrennende  389 6 541 1 979 6,2
Totalt              1 342 22 546 32 089
1Sintef har anbefalt faktoren 40 g/kg brukt for gamle lukkede ovner,
med unntak av fyring i Oslo der de anbefaler 33 g/kg som følge
av mindre nattefyring.
Videreføring og usikkerhet

Vi planlegger at denne undersøkelsen skal gå hvert kvartal. Tall over forbruk av ved fra denne undersøkelsen vil da erstatte tall over anskaffelse av ved fra Forbruksundersøkelsen ved beregning av Energiregnskapet og utslipp til luft. Allerede ved publisering våren 2006 vil vi ta hensyn til ny kunnskap om andel ved brent i de ulike ovnstypene ved beregning av utslipp til luft. Når statistikken kommer i drift, vil det kunne publiseres tall for vedfyring på kommunenivå ett år tidligere enn i dag som følge av ferskere nasjonale tall. Når vi publiserer i 2007, vil vi kunne dra nytte av denne gevinsten ved å publisere kommunetall for 2005.

Det er knyttet mange usikkerheter til tallmaterialet som presenteres her, deriblant utvalgsusikkerhet forbundet med spørreundersøkelsen og usikre utslippsfaktorer. Det er viktig å være klar over ar den perioden vi presenterer tall for i denne undersøkelsen, er perioden 1. juli 2004 til og med 30. juni 2005. Tall i Energiregnskapet som ble publisert 2. november 2005, gir endelige tall for 2003. Disse tallene er basert på Forbruksundersøkelsen som spør etter anskaffelse av ved og ikke forbruk av ved, som er gjort i denne undersøkelsen. En annen forskjell mellom tallene fra denne undersøkelsen og tall fra Forbruksundersøkelsen er at Forbruksundersøkelsen inkluderer anskaffelser av ved til fritidsboliger.

Vedforbruk i Norge

Undersøkelsen viser at vedforbruket per innbygger er størst i Hedmark og Oppland med et gjennomsnittlig forbruk på 530 kilo ved per innbygger, mens det er minst i Akershus og Oslo med et gjennomsnitt på 125 kilo ved per innbygger. Tidligere undersøkelser fra Oslo, Bergen og Trondheim viste et gjennomsnittlig vedforbruk i disse byene på mellom 100 og 150 kilo per innbygger.

Vedforbruk fordelt på fylkes grupper.
1000 tonn og kilo/innbygger
1000 tonn ved kg/innbygger
Akershus og Oslo  126  123
Hedmark og Oppland  196  528
Østlandet ellers1  295  332
Agder og Rogaland  150  229
Vestlandet2  227  284
Trøndelag  163  406
Nord-Norge  185  399
Totalt 1 342  291
1  Østlandet ellers inkluderer fylkene Østfold,
Buskerud, Vestfold og Telemark.
2  Vestlandet inkluderer fylkene Hordaland,
Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.
Vedfyring i perioden 1. april til og med 30. juni

Undersøkelsen viser at halvparten av dem som fyrte med ved i perioden 1. juli 2004 til 30. juni 2005 også fyrte i perioden 1. april til 30. juni 2005. Ved forbruket er anslått til 70 000 tonn, eller 5 prosent av vedforbruket i hele perioden.


Mer informasjon: krisitn.aasestad@ssb.no, tlf. 21 09 48 79, gisle.haakonsen@ssb.no, tlf. 21 09 44 71.


Les mer om vedfyring og utslipp til luft

Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv. Trondheim og Bergen (SSB-rapport 2004/27).

Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv. Oslo (SSB-rapport 2004/5)

Utslipp til luft fra vedfyring i Norge (SSB-rapport 2001/36)

Utslipp til luft i norske kommuner

www.luftkvalitet.info/byer

Statens forurensningstilsyn

Se også:
Temaside om klima og luftforurensning