Norge er en nasjon av vedfyrere. I perioden fra oktober 2004 til september 2005 ble det brent i overkant av 1,4 millioner tonn ved her til lands. Om lag 30 prosent av denne veden ble fyrt opp i nye ovner som brenner renere. Slike nye ovner har lavere utslipp av blant annet partikler og er mer energieffektive enn de gamle.
Disse resultatene kommer fram i den andre i en serie kvartalsvise utvalgsundersøkelser som Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort på oppdrag fra Norges vassdrag- og energidirektorat, Statens forurensningstilsyn og Landbruks- og matdepartementet.
Vel to tredeler av svevestøvutslippene i Norge i 2004 stammet fra vedfyring. Årsaken til at vedfyring bidro så mye til disse utslippene, er at så mye som 65 prosent av veden ble brent i gamle, forurensende ovner som er produsert før 1998. Tester i laboratorium tyder på at gamle ovner slipper i gjennomsnitt ut 5-6 ganger så mye svevestøv som nye rentbrennende (solgt i 1998 eller senere). Andelen ved som blir brent i nye ovner, har økt fra 18 prosent i 2002 til i overkant av 30 prosent i 2005.
Undersøkelsen som nå er publisert, gjelder forbruket i tolvmånedersperioden oktober 2004 til september 2005 (4. kvartal 2005). Vedforbruket i husholdningene var i denne perioden 1,4 millioner tonn. Vi har tidligere publisert tall for tolvmånedersperioden juli 2004 til juni 2005 (3. kvartal 2005).
|
Om spørreundersøkelsen og utslippsberegningene
Resultatene bygger på svar på spørsmål om vedfyring i SSBs Reise- og ferieundersøkelse. Mer enn 1200 personer ble intervjuet per telefon i oktober 2005. På bakgrunn av spørreundersøkelsen er vedforbruket beregnet. Utslippene er beregnet ved å multiplisere vedforbruket med utslippsfaktorer for norske ildsteder |
| Andel av vedforbruket fordelt på ildstedstype. 2000-2005 |
| 2000 | 2002 | 2004 | 3. kvartal 2005 |
4. kvartal 2005 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Åpen peis | 4 | 4 | 3 | 4 | 3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Lukket ovn, gammel teknologi | 89 | 78 | 71 | 67 | 65 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Lukket ovn, rentbrennende | 7 | 18 | 26 | 29 | 32 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
| Vedforbruk, energiinnhold, partikkelutslipp og utslippsfaktorer1 fordelt på ildstedstype. 2004/2005 |
| Vedforbruk | Energiinnhold | Partikkelutslipp (PM10) |
Utslippsfaktorer | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 000 tonn | TWh | tonn | g/kg | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| I alt | 1 412 | 6,60 | 32 739 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Åpen peis | 45 | 0,21 | 642 | 17,3 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Lukket ovn, gammel teknologi | 912 | 4,26 | 29 784 | 40 (33) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Lukket ovn, rentbrennende | 455 | 2,12 | 2 313 | 6,2 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1 | Sintef har anbefalt faktoren 40 g/kg brukt for gamle lukkede ovner, med unntak av fyring i Oslo der de anbefaler 33 g/kg som følge av mindre nattefyring. |
Når vi skal se på effekten av å skifte ut vedovner i et energiperspektiv, må vi ta hensyn til virkningsgraden på ovnen ved beregning av energimengde. Det vil si hvor stor andel av energien i veden som blir omdannet til varme under forbrenning. Forskning har vist at nye ovner har høyere virkningsgrad enn de gamle. Det vil si at vi får mer varme ut av hver kilo ved. Ifølge SINTEF Energiforskning kan gamle ovner som blir fyrt med høy last, ha en virkningsgrad på opp mot 70-75 prosent. Når disse ovnene fyres med lav last, slik det trolig blir gjort i de fleste boliger, blir virkningsgraden redusert til 35-40 prosent. Nye ovner som fyres med høy last kan ha en virkningsgrad på opp til 80 prosent når de er rett installert. Selv om nye ovner fyres med lav last, vil de beholde en virkningsgrad på 70-75 prosent. Til sammenligning har en åpen peis en virkningsgrad på opp til 15 prosent.
I de videre beregningene har vi forutsatt en virkningsgrad på 40 prosent for en lukket ovn med gammel teknologi, 75 prosent for lukket ovn med ny teknologi og 15 prosent for åpen peis. Vedforbruket i husholdningene er i denne perioden beregnet til å gi 3,3 TWh, dette er halvparten av teoretisk energimengde på 6,6 TWh. Med disse anslagene på virkningsgrad har utskiftingen av ovner ført til at det er produsert nesten 0,7 TWh mer i denne tolvmånedersperioden enn om veden var blitt brent i ovner med gammel teknologi. Dette tilsvarer cirka 400 000 tonn ved brent i gamle ovner.
| Beregnet energimengde TWh for lukkede ildsteder. 2004/2005 |
| Energi fra vedfyring i alt |
Lukket ovn, gammel teknologi |
Lukket ovn, rentbrennende |
Peis | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Norge oktober 2004 - september 2005 | 3,33 | 1,70 | 1,59 | 0,03 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Scenario: Bare ovner med gammel teknologi | 2,59 | 2,55 | 0 | 0,03 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Det er store geografiske variasjoner i hvor mye ved vi bruker. Landsgjennomsnittet er 305 kg/innbygger. Forbruket er størst i Hedmark og Oppland med 529 kg/innbygger, og lavest i Oslo og Akershus med 159 kg/innbygger.
| Vedforbruk fordelt på fylkesgrupper. 1 000 tonn og kilo/innbygger. 2005 |
| Perioden juli 2004 til og med juni 2005 | Perioden oktober 2005 til og med september 2005 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 000 tonn ved | Kg/innbygger | 1 000 tonn ved | Kg/innbygger | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| I alt | 1 342 | 291 | 1 412 | 305 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Akershus og Oslo | 126 | 123 | 165 | 159 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Hedmark og Oppland | 196 | 528 | 196 | 529 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Østlandet ellers1 | 295 | 332 | 284 | 319 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Agder og Rogaland | 150 | 229 | 207 | 312 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Vestlandet2 | 227 | 284 | 226 | 281 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Trøndelag | 163 | 406 | 158 | 392 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Nord-Norge | 185 | 399 | 175 | 379 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1 | Østlandet ellers inkluderer fylkene Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark. |
| 2 | Vestlandet inkluderer fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. |
|
Videreføring og usikkerhet
SSB planlegger at denne undersøkelsen skal gå hvert kvartal. Tall over forbruk av ved fra denne undersøkelsen vil da erstatte tall over anskaffelse av ved fra Forbruksundersøkelsen ved beregning av Energiregnskapet og utslipp til luft. Allerede ved publisering av statistikk over utslipp til luft våren 2006 vil vi ta hensyn til ny kunnskap om andel ved brent i de ulike ovnstypene ved beregningene. Når statistikken kommer i drift, vil det kunne publiseres tall for vedfyring på kommunenivå ett år tidligere enn i dag som følge av ferskere nasjonale tall. Når vi publiserer i 2007, vil vi kunne dra nytte av denne gevinsten ved å publisere kommunetall for 2005. |
Beregningene som er utført av SSB viser at de to tredelene av veden som ble brent i gamle ovner, bidro til over 90 prosent av partikkelutslippene. Nyere ovner bidro med 7 prosent av utslippene, selv om over 30 prosent av veden ble brent i disse.
Resultatene viser at det fortsatt er et betydelig potensial for å redusere utslippene fra vedovner. Nye ovner har høyere virkningsgrad enn gamle ovner, som vil si at samme vedforbruk gir mer energi/varme. En stadig større andel nye ovner gir dermed redusert vedforbruk for å dekke samme varmebehov. Dette igjen kan føre til økt etterspørsel og forbruk av ved fordi fyringsøkonomien blir bedre.
Av dem som fyrte med ved i perioden 1. oktober 2004 til 30. september 2005, svarte en av tre at de fyrte i perioden 1. juli til 30. september 2005. Vedforbruket er anslått til 27 000 tonn, eller 2 prosent av vedforbruket i hele perioden.
|
Det er knyttet mange usikkerheter til tallmaterialet som presenteres her, deriblant utvalgsusikkerhet forbundet med spørreundersøkelsen og usikre utslippsfaktorer. Det er viktig å være klar over ar den perioden vi presenterer tall for i denne undersøkelsen, er perioden 1. oktober 2004 til og med 30. september 2005. Tall i Energiregnskapet som ble publisert 2. november 2005, gir endelige tall for 2003. Disse tallene er basert på Forbruksundersøkelsen som spør etter anskaffelse av ved og ikke forbruk av ved, som er gjort i denne undersøkelsen. En annen forskjell mellom tallene fra denne undersøkelsen og tall fra Forbruksundersøkelsen er at Forbruksundersøkelsen inkluderer anskaffelser av ved til fritidsboliger mens denne undersøkelsen så langt har fokusert på helårsboligene. |
Mer informasjon: kristin.aasestad@ssb.no, tlf. 21 09 48 79, eller
gisle.haakonsen@ssb.no, tlf. 21 09 44 71.
Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv. Trondheim og Bergen (SSB-rapport 2004/27).
Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv. Oslo (SSB-rapport 2004/5)
Utslipp til luft fra vedfyring i Norge (SSB-rapport 2001/36)
Utslipp til luft i norske kommuner
Se også:
Temaside om klima og luftforurensning