SSB: Vedfyring og utslipp til luft. Endelige landstall, 1.januar til 31.desember 2005

Vedfyring og utslipp til luft. Endelige landstall, 1.januar til 31.desember 2005

Størst vedforbruk i Oppland – minst i Oslo

Omfanget av vedfyring varierer stort mellom fylkene, fra under 100 kg per innbygger i Oslo til over 600 kg i Oppland og Nord-Trøndelag. I gjennomsnitt brant nordmenn 300 kg ved hver i 2005.

Hver tredje vedkubbe ble brent i nye, rentbrennende ovner, noe som har gitt 13 000 tonn mindre svevestøv enn om veden var blitt brent i gamle ovner. Nye ovner er også mer energieffektive enn gamle ovner. Utskifting av ovnene har ført til at husholdningene fikk tilført 0,8 TWh ekstra energi. Dette tilsvarer 22 prosent av den elektrisiteten som er planlagt produsert på Kårstø. I perioden fra januar til desember 2005 ble det brent i underkant av 1,4 millioner tonn ved i Norge.

Dette viser en ny analyse av en serie spørreundersøkelser som Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens forurensningstilsyn (SFT) og Landbruks- og matdepartementet (LMD).

Vedforbruk fordelt på fylke og ildstedstype. 1000 tonn og kilo/innbygger. 2005

Størst vedforbruk i Oppland og Nord-Trøndelag

For første gang kan spørreundersøkelsene gi oss svar på hvordan vedfyringen og utslippene fra denne er lokalt, og det er store variasjoner mellom fylkene når det gjelder hvor mye ved vi bruker. Landsgjennomsnittet er 297 kg/innbygger. Forbruket er størst i Oppland og Nord-Trøndelag med over 600 kg/innbygger, og lavest i Oslo med under 100 kg/innbygger. Tidligere undersøkelser viser også at det fyres mindre i Oslo enn ellers i landet, og at fyring i peis er mer utbredt der enn i andre fylker. Når vi ser på gjennomsnittstall for fylkene, kan det se ut som om de store byene er med på å redusere vedforbruket per innbygger i noen fylker som for eksempel Hordaland og Sør-Trøndelag. Tidligere undersøkelser fra SSB har også vist at vedforbruket per husholdning er betydelig mindre i byene enn på landet, og at sammenhengen er tilnærmet lineær.

Vedforbruk fordelt på fylke og ildstedstyper. 1 000 tonn og kilo per innbygger. 2005

Oslo brenner mye i peis

I gjennomsnitt blir 4 prosent av veden brent i peis. Det er store forskjeller mellom fylkene. For Oslo er andelen av veden som fyres i peis over 20 prosent, mens den i Akershus er omtrent 6 prosent. I Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland blir under 1 prosent brent i peis. Når vi ser på den mengden som blir brent i lukket ovn ser vi at det er små forskjeller mellom fylkene. Av veden som fyres i lukket ovn er det Rogaland og Hordaland som har størst andel som brennes i rentbrennende ovn, over 40 prosent. Hedmark er det fylke hvor minst andel av veden som fyres i lukket ovn, brennes i rentbrennende ovn. Her blir 28 prosent av denne veden brent i rentbrennende ovn.

Andel av veden som brennes i rentbrennende ovn av totalen som fyres i ovn. 1000 tonn og andel. 2005

Om spørreundersøkelsen og utslippsberegningene

Resultatene bygger på svar på spørsmål om vedfyring i SSBs Reise- og ferieundersøkelse. Mer enn 6 500 personer har blitt intervjuet per telefon i 5 kvartalsvise undersøkelser fra og med august 2005 til og med august 2006.

På bakgrunn av spørreundersøkelsen er vedforbruket beregnet. Utslippene er beregnet ved å multiplisere vedforbruket med utslippsfaktorer for norske ildsteder. Vi har tidligere publisert tall for tolvmånedersperiodene juli 2004 til juni 2005 og oktober 2004 til september 2005, samt gitt foreløpige tall for hele 2005. Dagens publisering gir endelige tall for 2005.

Antall ovner per fylke¹ fordelt på ildstedstype. 2005

	Per fylke	Peis	Lukket ovn, gammel teknologi	Lukket ovn, rentbrennende


I alt	1 217 200	117 000	705 000	395 200
Østfold	70 100	6 300	42 400	21 400
Akershus	122 400	21 300	62 400	38 700
Oslo	90 900	28 200	42 600	20 100
Hedmark	59 700	2 900	39 000	17 800
Oppland	62 500	2 100	40 300	20 100
Buskerud	70 100	7 300	39 100	23 700
Vestfold	64 400	8 500	37 500	18 400
Telemark	46 400	2 200	28 900	15 300
Aust-Agder	31 200	3 400	17 800	10 000
Vest-Agder	47 100	3 300	27 800	16 000
Rogaland	96 500	8 400	55 400	32 700
Hordaland	113 600	9 600	63 300	40 700
Sogn og Fjordane	34 200	< 1000	19 900	13 900
Møre og Romsdal	62 500	3 100	38 900	20 500
Sør-Trøndelag	73 600	4 600	43 500	25 500
Nord-Trøndelag	40 500	< 1000	24 400	15 600
Nordland	70 700	2 200	43 100	25 400
Troms Romsa	36 800	2 500	21 900	12 400
Finnmark Finnmárku	24 000	< 1000	16 800	7 000

¹	Tall basert på gjennomsnittet av fem undersøkelser.

Videreføring

Vi planlegger at denne undersøkelsen skal gå hvert kvartal. Tall over forbruk av ved fra denne undersøkelsen vil da erstatte tall over anskaffelse av ved fra Forbruksundersøkelsen ved beregning av Energiregnskapet og utslipp til luft. Ved publisering våren 2006 har vi tatt hensyn til ny kunnskap om andel ved brent i de ulike ovnstypene ved beregning av utslipp til luft. Når statistikken kommer i drift, vil det kunne publiseres tall for vedfyring på kommunenivå ett år tidligere enn i dag som følge av ferskere nasjonale tall. Når vi publiserer i 2007, vil vi kunne dra nytte av denne gevinsten ved å publisere kommunetall for 2005. Fra 2007 håper vi å kunne utvide undersøkelsen til også å omfatte vedforbruk i fritidsboliger.

Utslipp av partikler¹ (PM₁₀) fra husholdninger totalt, fordelt på ildstedstype og redusert utslipp som følge av nye rentbrennende ovner. 2005. Utslipp av partikler fra stasjonær forbrenning i husholdningene i 2003², basert på Forbruksundersøkelsen. Tonn

	2005					2003²

	Per fylke	Peis	Lukket ovn, gammel teknologi	Lukket ovn, rentbrennende	Redusert utslipp pga. nye rentbrennende ovner	Stasjonær forbrenning i husholdningene

I alt	31 255	677	28 200	2 379	12 912	43 535
Østfold	2 033	23	1 856	154	842	2 384
Akershus	2 050	83	1 805	161	880	3 365
Oslo	759	121	589	49	210	459
Hedmark	2 279	36	2 113	130	706	3 700
Oppland	2 701	15	2 503	183	996	4 263
Buskerud	1 617	37	1 457	123	669	3 254
Vestfold	1 695	97	1 514	83	455	2 013
Telemark	1 501	23	1 363	115	625	2 651
Aust-Agder	843	18	752	73	397	1 601
Vest-Agder	1 329	33	1 199	97	529	1 661
Rogaland	2 012	65	1 763	184	1 003	2 481
Hordaland	2 063	24	1 824	214	1 169	2 290
Sogn og Fjordane	1 105	2	1 006	97	530	1 315
Møre og Romsdal	1 733	25	1 573	135	738	2 909
Sør-Trøndelag	2 235	34	2 031	170	928	2 097
Nord-Trøndelag	1 789	12	1 638	139	759	2 781
Nordland	1 787	14	1 625	149	810	2 396
Troms Romsa	1 041	16	946	79	429	1 373
Finnmark Finnmárku	685	0	642	43	235	542

¹	Ved beregning av partikkelutslipp trekker vi fra et fuktinnhold på 18 prosent.
²	Tall for 2003 inkluderer all anskaffelse av ved, dvs. også ved anskaffet til fritidsboliger, mens tall fra 2005 er vedforbruk i husholdningene.

Mer ved i nye ovner

Spørreundersøkelsen viser at vedforbruket i norske boliger var i underkant av 1,4 millioner tonn i 2005. Videre var det anslagsvis 440 000 husholdninger i Norge med rentbrennende ovner, og disse utgjør rundt 36 prosent av alle ildsteder. En drøy tredel av veden ble i 2005 brukt i rentbrennende ovner (ovner produsert etter 1998). Dette er en økning på 16 prosentpoeng siden 2002.

Andel av vedforbruket fordelt på ildstedstype 2000-2005

Vedforbruk, energiinnhold, partikkelutslipp og utslippsfaktorer¹ fordelt på
ildstedstype. 2005

	Vedforbruk, 1 000 tonn	Teoretisk energiinnhold, TWh	Partikkelutslipp, (PM₁₀) tonn


Totalt	1 379	6,44	31 255
Åpen peis	48	0,22	677
Lukket ovn, gammel teknologi	864	4,03	28 200
Lukket ovn, rentbrennende	468	2,19	2 379

Nye ovner har lavere utslipp

Tall fra Utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn viser at det totalt ble sluppet ut 59 600 tonn svevestøv (PM₁ ₀ ) i 2005. 52 prosent, eller 31 300 tonn stammet fra vedfyring i husholdningene. I tillegg kommer utslipp fra vedfyring i fritidsboliger som ikke er med i denne undersøkelsen. Hovedårsaken til de høye utslippene fra husholdningene er at 63 prosent av veden ble brent i gamle, forurensende ovner (produsert før 1998). Tester i laboratorium tyder på at gamle ovner i gjennomsnitt slipper ut 5-6 ganger så mye svevestøv som nye rentbrennende. Dersom vi antar at den veden som blir brent i nye ovner i stedet hadde blitt brent i gamle ovner, ville utslippene av svevestøv vært 13 000 tonn høyere.

Beregnet partikkelutslipp (PM₁₀), fordelt på ildstedstype. 2005. Tonn

	Norge, januar til desember 2005	Scenario: Bare ovner med gammel teknologi


Totalt	31 255	44 167
Åpen peis	677	677
Lukket ovn, gammel teknologi	28 200	43 490
Lukket ovn, rentbrennende	2 379

Usikkerhet

Det er knyttet mange usikkerheter til tallmaterialet som presenteres her, deriblant utvalgsusikkerhet forbundet med spørreundersøkelsen og usikre utslippsfaktorer. Det er viktig å være klar over ar den perioden vi presenterer tall for i denne undersøkelsen, er perioden 1.januar til og med 31.desember 2005. Tall i Energiregnskapet som ble publisert 2. november 2005, gir endelige tall for 2003. Disse tallene er basert på Forbruksundersøkelsen som spør etter anskaffelse av ved og ikke forbruk av ved, som er gjort i denne undersøkelsen. En annen forskjell mellom tallene fra denne undersøkelsen og tall fra Forbruksundersøkelsen, er at Forbruksundersøkelsen inkluderer anskaffelser av ved til fritidsboliger.

Mer varme

Forskning har vist at nye ovner har høyere virkningsgrad enn de gamle. Det vil si at vi får mer varme ut av hver kilo ved. Ifølge SINTEF Energiforskning kan gamle ovner som blir fyrt med høy last, ha en virkningsgrad på opp mot 70-75 prosent. Når disse ovnene fyres med lav last, slik det trolig blir gjort i de fleste boliger, blir virkningsgraden redusert til 35-40 prosent. Nye ovner som fyres med høy last kan ha en virkningsgrad på opp til 80 prosent. Selv om nye ovner fyres med lav last, vil de beholde en virkningsgrad på 70-75 prosent. Til sammenligning har en åpen peis en virkningsgrad på opp til 15 prosent.

I de videre beregningene har vi forutsatt en virkningsgrad på 40 prosent for en lukket ovn med gammel teknologi, 75 prosent for lukket ovn med ny teknologi og 15 prosent for åpen peis. Vedforbruket i husholdningene er i denne perioden beregnet til å gi 3,3 TWh, dette er halvparten av teoretisk energimengde på 6,4 TWh. Med disse anslagene på virkningsgrad har utskiftingen av ovner ført til at det er produsert nesten 0,8 TWh mer i denne tolvmånedersperioden enn om veden var blitt brent i ovner med gammel teknologi. Dette tilsvarer cirka 400 000 tonn ved brent i gamle ovner.

Beregnet energiinnhold, fordelt på ildstedstype. 2005. TWh

	Norge, januar til desember 2005	Scenario: Bare ovner med gammel teknologi


Totalt	3,29	2,52
Åpen peis	0,03	0,03
Lukket ovn, gammel teknologi	1,61	2,49
Lukket ovn, rentbrennende	1,64

Mer informasjon: kristin.aasestad@ssb.no, tlf. 21 09 48 79, eller gisle.haakonsen@ssb.no, tlf. 21 09 44 71.

Les mer om vedfyring og utslipp til luft

Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv. Trondheim og Bergen (SSB-rapport 2004/27).

Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv. Oslo (SSB-rapport 2004/5)

Utslipp til luft fra vedfyring i Norge (SSB-rapport 2001/36)

Utslipp til luft i norske kommuner

www.luftkvalitet.info/byer

Statens forurensningstilsyn

Se også

Temaside om klima og luftforurensning