Vedfyring og utslipp til luft. Foreløpige landstall boliger 2008
Mer varme og mindre forurensning fra vedfyring
Til tross for økt fokus på bruk av biobrensel til oppvarming var vedforbruket omtrent uforandret fra 2007 til 2008. I samme periode gikk utslippet av svevestøv ned 5 prosent. Nedgangen skyldes økt bruk av rentbrennende ovner som gir mindre utslipp og mer nyttiggjort energi per kilo ved.
Det ble brent i overkant av 1,2 millioner tonn ved i norske boliger i 2008. Det er omtrent samme vedmengde som året før. Sammenliknet med 2005 har vedforbruket i boliger gått ned med 10 prosent.
Dette viser en spørreundersøkelse som Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort med bidrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens forurensningstilsyn (SFT) og Landbruks- og matdepartementet (LMD). Vedforbruket i fritidsboliger er også behandlet i denne undersøkelsen og presenteres i Vedfyring. Foreløpige landstall fritidsboliger.
Mer av veden i nye ovner
I 2008 var det anslagsvis 540 000 husholdninger i Norge med ovner produsert etter 1998. Rundt 43 prosent av husholdningene som fyrte med ved, benyttet rentbrennende ovn. Nye rentbrennende ovner er mer energieffektive enn de gamle, og de slipper dessuten ut mindre svevestøv. Sammenliknet med 2005 har antall nye ovner økt med 36 prosent. Nesten en av to vedkubber (dvs. 46 prosent av veden) ble brent i nye ovner i 2008. Det er 4 prosentpoeng mer enn i 2007 og 28 prosentpoeng mer enn i 2002.
56 prosent av svevestøvutslippet kommer fra vedfyring
Fyring med ved i boliger og fritidsboliger var den største kilden til utslipp av svevestøv i 2007. Tall fra utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn viser at totalt 50 400 tonn svevestøv (PM10) ble sluppet ut dette året. Av dette stammet 56 prosent, eller 28 500 tonn, fra vedfyring.
Hovedårsaken til de høye utslippene var vedfyring i gamle ovner produsert før 1998. Tester i laboratorium tyder på at gamle ovner i gjennomsnitt slipper ut 5 til 6 ganger så mye svevestøv som nye rentbrennende. Dersom veden som blir brent i nye ovner i stedet hadde blitt brent i gamle, ville utslippene av svevestøv fra boliger og fritidsboliger vært 17 500 tonn høyere. Og motsatt: Det teoretiske potensialet for reduksjon av svevestøv er på 20 500 tonn dersom all fyring i ovn hadde skjedd i nye ovner.
Mer varme i nye ovner
Nye ovner har høyere virkningsgrad enn gamle, noe som betyr at vi får mer varme ut av hver kilo ved. Ifølge SINTEF Energiforskning kan gamle ovner som blir fyrt med god lufttilførsel, ha en virkningsgrad på opp mot 70-75 prosent. Når disse ovnene fyres med redusert lufttilførsel, slik det trolig blir gjort i de fleste boliger, blir virkningsgraden redusert til 35-40 prosent. Nye ovner som fyres med god lufttilførsel kan ha en virkningsgrad på opp til 80 prosent. Selv om nye ovner fyres med reduser lufttilførsel, vil de beholde en virkningsgrad på 70-75 prosent. Til sammenligning har en åpen peis en virkningsgrad på opp til 15 prosent.
Forutsatt en virkningsgrad på 40 prosent for lukket ovn med gammel teknologi, 75 prosent for lukket ovn med ny teknologi og 15 prosent for åpen peis, ble vedforbruket i husholdningene i 2008 beregnet til å gi 3,2 TWh. Dette er vel halvparten av teoretisk energiinnhold på 5,8 TWh. Med disse anslagene på virkningsgrad har utskiftingen til rentbrennende ovner ført til at det ble nyttiggjort 0,9 TWh mer i 2008.
Måleenhet for energiBruk og produksjon av energi måles ofte i watt-timer. Om du har en 40 watts lyspære tent i en time, bruker du 40 wattimer elektrisk kraft. Strømforbruket til en husstand måles gjerne i kilowattimer (kWh, tusen wattimer). Kraftforbruket i Norge måles i terawattimer (TWh, milliarder kilowattimer, TWh = Tera Watt time, T = tera = 1012) |
| Enhet | I alt | Peis | Lukket ovn, gammel teknologi |
Lukket ovn, rentbrennende |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Vedforbruk i boliger | tonn | 1 250 000 | 51 300 | 627 400 | 571 300 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Teoretisk energiinnhold | TWh | 5,84 | 0,24 | 2,93 | 2,67 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Nyttiggjort energi | TWh | 3,21 | 0,04 | 1,17 | 2,00 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Svevestøvutslipp (PM10) | tonn | 24 137 | 728 | 20 505 | 2 904 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1 | Sintef har anbefalt faktoren 40 g/kg brukt for gamle lukkede ovner, med unntak av fyring i Oslo der de anbefaler 33 g/kg som følge av mindre nattefyring. |
Gifte fyrer mer i peis enn enslige
Undersøkelsen viser at vedforbruket i en husholdning med gifte/registrerte partnere er 35 prosent høyere enn i husholdninger hvor formell sivilstatus er ugift, skilt, separert, enke eller enkemann. En husholdning med gifte/registrerte partnere benytter mer enn dobbelt så mye ved i peis, og ca 30 prosent mer ved i lukket ovn enn enslige.
Mest vedfyring i Hedmark og Oppland
Vedforbruket per innbygger var – som i tidligere undersøkelser – størst i skogfylkene Hedmark og Oppland i 2008, med 465 kilo per innbygger. Forbruket per innbygger var lavest i Oslo og Akershus, med om lag 100 kilo per innbygger. På landsbasis brukte hver innbygger 260 kilo ved.
Om spørreundersøkelsen og utslippsberegningeneResultatene bygger på svar på spørsmål om vedfyring i SSBs Reise- og ferieundersøkelse. Mer enn 25 000 personer har blitt intervjuet per telefon i de til sammen 11 kvartalsvise undersøkelsene fra og med august 2005 til og med januar 2009. Svarprosenten ligger på rundt 60 prosent. Utslippene er beregnet ved å multiplisere vedforbruket med utslippsfaktorer for ulike ildstedstyper. Vi har tidligere publisert tall for tolvmånedersperiodene juli 2004 til og med juni 2005 og oktober 2004 til og med september 2005, januar til og med desember 2005 samt fylkestall for 2005 og 2006, endelige landstall for 2006 og foreløpige tall for 2007. Dagens publisering gir foreløpige landstall for 2008. |
| 1 000 tonn ved | kg/innbygger | 2007 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| I alt | 1 250 | 261 | 1 235 | 261 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Akershus og Oslo | 112 | 101 | 130 | 121 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Hedmark og Oppland | 174 | 465 | 169 | 453 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Østlandet ellers1 | 302 | 329 | 283 | 311 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Agder og Rogaland | 207 | 298 | 178 | 260 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Vestlandet2 | 192 | 234 | 226 | 277 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Trøndelag | 160 | 385 | 148 | 358 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Nord-Norge | 103 | 222 | 101 | 219 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1 | Østlandet ellers inkluderer fylkene Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark. |
| 2 | Vestlandet inkluderer fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. |
Usikkerhet i undersøkelsenDet er knyttet mange usikkerheter til tallmaterialet som presenteres her, deriblant utvalgsusikkerhet forbundet med spørreundersøkelsen og usikre utslippsfaktorer. Kvaliteten på fylkesgruppetallene er dårligere enn tilsvarende tall for hele landet. Dette skyldes at i de tilfeller der vedforbruket ikke blir oppgitt av intervjuobjektet, blir det estimert. Fordi svarprosentene varierer mellom fylkene, varierer også andelene av forbruket som er henholdsvis oppgitt og estimert. Dette kan ha større betydning på fylkesgruppefordelingen enn på totaltallene. Det må derfor tas i betraktning at de presenterte fylkesgruppetallene ikke nødvendigvis gir et presist bilde av utviklingen i den enkelte fylkesgruppe. Feilkildene kan eksempelvis føre til at det oppstår påfallende endringer fra år til år. Tall i Energiregnskapet, som ble publisert 29. desember 2008, gir endelige tall for 2006 og 2007. Disse tallene er imidlertid basert på Forbruksundersøkelsen, som spør om anskaffelse av ved og ikke forbruk, slik det er gjort i denne undersøkelsen. Ved framtidig publisering av energiregnskapet vil denne vedfyringsundersøkelsen ligge til grunn for beregningene. |
Tall finnes for alle undersøkelsene og kan oppgis på forespørsel.
Mer informasjon: Solveig.Knudtsen@ssb.no, tlf. 62 88 50 62, krisitn.aasestad@ssb.no, tlf. 21 09 48 79, kathrine.loe.hansen@ssb.no, tlf. 21 09 42 19.
Les mer om vedfyring og utslipp til luft
Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv. Trondheim og Bergen (SSB-rapport 2004/27).
Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv. Oslo (SSB-rapport 2004/5)
Utslipp til luft fra vedfyring i Norge (SSB-rapport 2001/36)
Utslipp til luft i norske kommuner
Se også:
Temaside om klima og luftforurensning