Om prosjektet

Høsten 2002 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en undersøkelse om vedfyring og fyringsvaner i Oslo på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn og Enøkbedriften Oslo kommune ("Osloundersøkelsen"). Formålet med spørreundersøkelsen var å skaffe kunnskapsgrunnlag for å redusere usikkerhetene i utslippsberegningene. Resultatene fra spørreundersøkelsen ble satt i sammenheng med SSBs Levekårsundersøkelse 2002 og Folke- og boligtellingen 2001. Prosjektet har bidratt til å forbedre utslippsfaktorene, få et bedre estimat på vedforbruket i fylkene, samt lokalt innen Oslo. Prosjektet har også gitt ny kunnskap om hvordan forbruket i Oslo fordeler seg over uker i året, ukedager og over timer i døgnet. Samtidig har det blitt skissert alternative løsninger for hvordan temperaturens påvirkning skal tas hensyn til i luftkvalitetsberegninger.

Vedfyring og da særlig i vedovner fra før 1998, er en av de største bidragsyterne til lokal luftforurensning (svevestøv). Vedfyring sto alene for 64 prosent av de norske utslippene av svevestøv i 2000 ifølge tall fra utslippsmodellen til Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT). I storbyene er imidlertid andelen noe mindre, rundt 50 prosent (Bergen, Oslo og Trondheim). I tillegg til svevestøv bidrar vedfyring til utslipp av mange andre helseskadelige forbindelser som PAH, dioksiner og CO. Våre beregninger viser at 32 prosent av utslippene til kreftfremkallende PAH-forbindelser og 20 prosent av dioksinutslippene kom fra vedfyring i 2001.

Beregningene av utslipp av svevestøv (PM₁₀) fra vedfyring er svært usikre. Dette skyldes blant annet at det er mer enn vedforbruket som avgjør størrelsen på utslippene. Teknologiforskjeller, fyringsvaner, trekkforhold og temperatur har en stor innvirkning. I tillegg er det store forskjeller fra by til land og fra småby til storby. Alt dette gjør beregningene usikre. For å redusere noe av denne usikkerheten og øke kunnskapsnivået, er det blitt gjennomført utviklingsprosjekter innen dette feltet i perioden 2000-2003. Som nevnt i teksten er det mye som tyder på at vedfyringsbidraget fortsatt kan være noe overestimert, men det er usikkert hvor stor denne feilen er.