SPI ble utviklet for å kunne sammenligne støyplage på tvers av kilder og beregnes for hver kilde separat. SPI beregnes fra oversikter over antall personer eksponert for ulike støynivåer utendørs. Indeksen beregnes ved å multiplisere antall eksponerte personer innen hvert støynivå med en såkalt gjennomsnittlig plagegrad (GP) for dette lydnivået. Gjennom spørreundersøkelser er det etablert sammenhenger mellom lydnivå og plagegrad. Flere personer føler seg plaget av støy ved høye lydnivåer enn ved lave. Gjennomsnittlig plagegrad viser hvor mye plage en gjennomsnittsperson opplever ved ulike lydnivåer fra ulike kilder på en plagegradsskala fra 0 til 1. Formler for beregning av GP er gitt i Tabell 1 og visualisert i Figur 1. LAekv er døgnekvivalent støynivå.
Begrepet SPI er nærmere definert i SFT-rapporten Mulige tiltak for å redusere støy (SFT, 2000).
Tabell 1. Formler for beregning av gjennomsnittlig plagegrad (GP)
Kilde |
Formel1 |
Veitrafikk |
GP = 1,58 (L - 39,4) |
industri2 |
GP = 1,58 (L - 39,4) |
Luftfart |
GP = 1,58 (L - 34,4) |
Jernbane |
GP = 1,58 (L - 44,4) |
Bygg og anlegg, motorsport |
GP = 1,19 (L - 19) |
1 L = LAekv med fasaderefleksjon
2 Formel for industri gjelder jevn industristøy
Kilde: SFT (2000) og senere justeringer
Figur 1. Forholdet mellom støynivå og gjennomsnittlig plagegrad (GP).
1 Døgnekvivalent støynivå
Kilde: SFT (2000) og senere justeringer