Læreres arbeidsmiljø

Færre konflikter mellom lærere og elever

Publisert:

Det har vært en nedgang i andel lærere som opplever dårlig forhold mellom ansatte og elever på slutten av 1990-tallet, viser ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå. På begynnelsen av 1990-tallet var det dårlige forhold mellom ansatte og elever som var det største samarbeidsproblemet, på slutten av tiåret var dårlig forhold mellom ansatte og ledelsen mest utbredt. Også på andre felter har arbeidsmiljøet til lærerne endret seg på 1990-tallet.

Les rapporten: "Lærernes arbeidsmiljø i 1990-årene" .

Rapporten har benyttet arbeidsmiljøundersøkelsene fra 1989 og 1993 og Levekårsundersøkelsene fra 1996 og 2000 for å belyse utviklingen i arbeidsmiljøet til lærerne i grunnskolen og videregående skole. Rapporten sammenligner også situasjonen for lærerne i 2000 med et gjennomsnitt for alle yrkesaktive.

For å belyse samarbeidsklimaet på arbeidsplassen blir en i levekårsundersøkelsene spurt om i hvilken grad en opplever dårlige forhold mellom ansatte og ledelsen, mellom ansatte og mellom ansatte og elever. Opplevelsen av dårlig forhold mellom ansatte og elever var stabilt fra 1989 til 1996, da omtrent halvparten opplevde dette ofte eller av og til. I 2000 sank imidlertid denne andelen til 34 prosent. Samarbeidsklimaet mellom ansatte og ledelsen har vært stabilt i hele perioden. I overkant av fire av ti opplever ofte eller av og til dårlige forhold mellom ansatte og ledelsen. I hele perioden har det minste problemet vært dårlig forhold mellom ansatte. I 2000 var det én av fire lærere som ofte eller av og til opplevde dårlig forhold mellom ansatte. Samlet ser det ut til at samarbeidsproblemene er større i skoleverket enn i yrkeslivet ellers. Likevel er de aller fleste lærere fornøyd med det sosiale miljøet på jobben.

Selv om det har vært en bedring i samarbeidsklimaet mellom lærere og elever, har det vært en økning i andel lærere som er utsatt for vold eller trussel om vold på arbeidsplassen. Dette gjelder de som opplever dette en eller flere ganger i måneden. Samtidig er det relativt mange lærere som oppfatter jobben som en psykisk påkjenning. I 2000 var det 44 prosent av lærerne som i noen eller høy grad opplevde jobben som en psykisk påkjenning.

Høy selvbestemmelse

Lærernes arbeidsdag preges av at de i høy grad selv kan bestemme over ulike sider ved jobben sin, som hvilke arbeidsoppgaver de skal få, hvordan de skal gjøre arbeidet og hvilke kvalitetskrav som skal stilles. Nivået har holdt seg stabilt gjennom 1990-tallet. Selvbestemmelsen for lærerne over disse forholdene er også høyere enn for andre sysselsatte. Samtidig har lærerne på 1990-tallet fått en arbeidssituasjon som i økende grad styres av ytre forhold, slik som kolleger, tidsfrister og fastlagte rutiner. Lærernes arbeid styres også i høyere grad av ytre forhold enn for andre sysselsatte. Det kan altså se ut som om hva lærerne skal gjøre i løpet av en arbeidsdag i stor grad styres av ytre forhold, men lærerne har stor selvbestemmelsen i hvordan det skal gjøres.

Mer fornøyd med variasjonen i jobben enn med arbeidsmengden

For de fleste vil det å ha et variert arbeid være viktig for trivselen på arbeidsplassen. å utføre de samme rutinemessige arbeidsoppgavene det meste av arbeidstiden virker ikke særlig motiverende. Samtidig er det viktig å ikke ha så mange ulike arbeidsoppgaver at en føler at en ikke får konsentrert seg om hver enkelt oppgave, og det er viktig at arbeidsmengden ikke blir for overveldende. For mange ulike arbeidsoppgaver ser ut til å være et økende problem for lærere, men arbeidsmengden er et større problem enn for stor variasjon i jobben. Andelen lærere som halvparten av tiden eller mer opplevde vanskeligheter med å konsentrere seg om hver enkelt arbeidsoppgave økte fra om lag én av fem i 1989 og 1993 til om lag to av fem i 1996 og 2000. Likevel var i overkant av fire av fem svært eller ganske fornøyd med variasjonen i jobben, litt flere enn gjennomsnittet for alle sysselsatte.

Arbeidsmengden til lærere er stor. Litt under halvparten av lærerne var i 2000 ganske eller svært fornøyd med arbeidsmengden sin i jobben, mens andelen blant alle sysselsatte var nesten sju av ti. Likeledes mener 55 prosent av lærerne at det passer godt eller svært godt å beskrive arbeidssituasjonen med at det vanligvis ikke er tid til å utføre arbeidsoppgavene skikkelig, mot 36 prosent blant sysselsatte generelt.

Dårlig inneklima for lærerne

Svært få lærere er utsatt for sterk varme eller sterk kulde, og det har ikke skjedd noen endring på dette området. Det har heller ikke vært noen endring i andel lærere som er utsatt for trekk, men andelen som er utsatt for tørr luft har steget. I 2000 svarer seks av ti lærere at de en firedel av tiden eller mer er utsatt for tørr luft, trekk, dårlig ventilasjon og dårlig inneklima ellers. Lærere er også i mye større grad utsatt for dette enn andre sysselsatte. Men lærerne er i mindre grad enn andre sysselsatte utsatt for passiv røyking.

Færre fornøyd med jobben, men flere fornøyde med lønnen

Det har vært en nedgang i andel lærere som alt i alt er svært eller ganske fornøyd med jobben. I 1989 var andelen på 94 prosent, 1993 og 1996 på 90 prosent, og i 2000 på 87 prosent. Men lærerne skiller seg ikke ut fra andre sysselsatte i fornøydhet med jobben.

Lærerne er en av de yrkesgruppene som har kjempet hardest det siste tiåret for høyere lønn. På slutten av 1990-tallet fikk lærerne gjennomslag for noen av kravene sine, og dette skulle gjenspeile seg i vurderingen av lønnen i 2000 sammenlignet med 1996. Vi ser da også en økning blant lærere i andel som er svært eller ganske fornøyd med lønnen, fra 37 prosent i 1996 til 44 prosent i 2000. Denne økningen er ikke statistisk sikker, men hvis en ser på nedgangen i andel lærere som er ganske eller svært misfornøyd med lønnen finner vi en signifikant forskjell. Mens 44 prosent av lærerne var ganske eller svært misfornøyd med lønnen i 1996 var andelen sunket til 34 prosent i 2000. Likevel er lærerne i 2000 klart mindre fornøyd med lønnen enn sysselsatte generelt. 44 prosent av lærerne var altså ganske eller svært fornøyd med lønnen, mot 57 prosent av alle sysselsatte.

Les hele rapporten og artikkel i Samfunnsspeilet.





Kontakt