Norden fremdeles på topp i fagforeningsmedlemskap

I OECD-området samlet var 17 prosent av alle lønnstakere medlem i arbeidstakerorganisasjoner i 2013. Størst andel hadde Island med 85,5 prosent av alle lønnstakere. Også de andre nordiske landene har tradisjonelt hatt en høy organisasjonsgrad. Norge var det landet med lavest organisasjonsgrad i Norden i 2013: 52,1 prosent. Ellers hadde Frankrike og USA relativt lav organisasjonsgrad: henholdsvis 7,7 og 10,8 prosent.

Fagforeninger mindre populære

Det var mindre vanlig for lønnstakere i OECD-landene å være medlemmer i en arbeidstakerorganisasjon i 2013 enn i 1992. Nedgangen i organisasjonsgraden var om lag 35 prosent i løpet av disse årene. Den relative nedgangen var størst for Australia og Tyskland, men det var en bred nedgang i denne perioden gjennomgående for OECD-landene. Det gjaldt også for de nordiske landene, med unntak av Island, som kun hadde en mindre nedgang i organisasjonsgraden. Blant de nordiske landene var det størst nedgang for Sverige. Norge var både i 2013 og i 1992 det landet i Norden som hadde den laveste organisasjonsgraden, mens Island ledet an.

.

Tre av fire tilsatte hadde tariffavtale i 2015

I 2015 var det drøyt 1,8 millioner tilsatte i norske virksomheter som var tilknyttet en arbeidsgiversammenslutning. Om lag 1,4 millioner, eller 77 prosent av de tilsatte i disse virksomhetene, hadde da tariffavtale. I 2003 var den tilsvarende andelen 86 prosent.

I 2015 hadde arbeidstakerorganisasjonene i Norge nesten 1,8 millioner medlemmer. Tallet inkluderer alle registrerte medlemmer, også ikke-yrkesaktive som studenter og pensjonister. Medlemstallet i arbeidstakerorganisasjonene økte med 19 prosent fra 2003 til 2015, selv om organisasjonsgraden gikk ned. Det skyldes at det også har blitt flere lønnstakere.

Langt flest arbeidsdager går tapt ved hovedoppgjørene

I perioden 1992-2015 har SSB registrert at om lag 3,5 millioner arbeidsdager gikk tapt som følge av arbeidskonflikter/streiker. Av disse gikk drøyt 3,3 millioner arbeidsdager tapt i årene med hovedoppgjør. Det året da flest arbeidsdager forsvant i konflikt, var 1996, med over en halv million tapte arbeidsdager. I dette året var det 18 arbeidskonflikter som til sammen omfattet drøyt 53 000 arbeidstakere. I 2010 gikk det også tapt en halv million arbeidsdager. I snitt er det registrert 8 tapte arbeidsdager per arbeidstaker i konflikt gjennom årene 1992-2015, fordelt på 8,1 i hovedoppgjørene og 6,8 i mellomoppgjørene. 2015, selv om det var et mellomoppgjør, var imidlertid det enkeltåret der gjennomsnittet per arbeidstaker i konflikt var høyest: 30,5 dager. Dette mellomoppgjøret omfattet sju registrerte konflikter og 831 arbeidstakere som til sammen streiket i drøyt 25 000 arbeidsdager.