Grunnlag for arbeidsgiveravgift

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Om statistikken

Statistikken dekker arbeidsgiveravgift og grunnlag for avgiften fordelt etter ulike kjennemerker. Arbeidsgiveravgiften har ulikt nivå i ulike deler av landet, avhengig av arbeidsstedets plassering. Les mer om arbeidsavgiftsoner i KLASS.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Grunnlag for arbeidsgiveravgift er summen av alle arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser, som utgjør grunnlaget for hvor mye arbeidsgiveravgift arbeidsgiveren skal betale. Det skal beregnes arbeidsgiveravgift av alle kontantytelser, ulike naturalytelser og enkelte pensjonsforpliktelser.

Grunnlaget for arbeidsgiveravgift kan dekomponeres på følgende måte:

  • Lønn og andre godtgjørelser
  • Tilskudd og premier til pensjonsordninger
  • Refusjon av sykepenger
  • Lønnsgrunnlag

Lønn og andre godtgjørelser omfatter alle typer avgiftspliktig lønn og godtgjørelse for arbeid fra arbeidsgiver til den ansatte.

Tilskudd og premier til pensjonsordninger omfatter alle avgiftspliktige tilskudd og premier til pensjonsordninger fratrukket eventuelle egenandeler som arbeidstakeren er trukket for.

Refusjon av sykepenger fra NAV som arbeidsgiver har forskuttert. Dette kommer til fradrag i grunnlaget ved beregning av avgift.

Lønnsgrunnlag er definert som lønn og andre godtgjørelser  fratrukket refusjon av sykepenger.

Beregnet arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgivere må betale for sine ansatte som en del av finansieringen av folketrygden, og som beregnes som en prosentsats av samlet grunnlag for arbeidsgiveravgift. Avgiften er differensiert, slik at avgiftssatsen avhenger av næring og hvor arbeidsstedet er lokalisert.

Kontantlønn er summen av alle kontante ytelser som blir utbetalt til arbeidstakeren. Det omfatter blant annet lønn, honorarer og andre godtgjørelser slik som feriepenger, sjuke- og fødselspenger betalt av arbeidsgiver, lønn ved konkurs og skattepliktig del av sluttvederlag. 

Antall foretak med beløp er antall opplysningspliktige som har rapportert beløp på variabelen.

Arbeidsgivere er alle foretak eller privatpersoner som har betalt arbeidsgiveravgift.

Næringsgruppe. Det er forskjellige regler for hvilken sats og fribeløp som gjelder i ulike næringer. En arbeidsgiver kan ha virksomhet i flere næringer. Følgende inndelinger gjelder for rapportering av grunnlag for arbeidsgiveravgift:

  • Generelle næringer (tidligere beregningskode AA)
  • Helseforetak og deler av statsforvaltningen (tidligere beregningskode BB)
  • Sektorunntatt aktivitet og foretak i økonomiske vanskeligheter (tidligereberegningskode CC)
  • Jord- og skogbruk og fiskeri (tidligere beregningskode DD)
  • Godstransport på vei (tidligere beregningskode GG)

Sektor. Statistikken er inndelt i privat og offentlig sektor hentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). Offentlig sektor omfatter statsforvaltningen, kommuner og fylkeskommuner (offentlig forvaltning). Med privat sektor menes alle arbeidsgivere unntatt offentlig sektor. Offentlig eide foretak er inkludert i privat sektor.

Kommune. Statistikken for lønnssum/lønnsgrunnlag er inndelt etter kommune. Kommunefordeling er basert på foretakene sin innrapportering til a-ordningen (før 2015 til skatteregnskapet), samt påkoblet informasjon fra virksomhets- og foretaksregisteret (VoF).

Standard klassifikasjoner

Sone for arbeidsgiveravgift

Arbeidsgiveravgiften er differensiert mellom geografiske områder. For en nærmere spesifikasjon av hvilke kommuner som tilhører den enkelte sone, se standard for arbeidsgiveravgiftssoner under nivå generelt i database for standard klassifikasjoner

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets strukturer

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå, sektor og sone for arbeidsgiveravgift. Det publiseres også tall på kommunenivå for lønnsgrunnlag.

Den månedlige statistikken presenteres på nasjonalt nivå og etter sektor.

Hyppighet og aktualitet

Årlig og månedlig.

Den årlige publiseringen innen fem måneder etter utløpet av året, og den månedlige om lag fire uker etter utgangen av måneden.

Internasjonal rapportering

Ingen

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Endelig statistikkfil blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikken viser arbeidsgiveravgiften og grunnlaget for arbeidsgiveravgiften fordelt etter ulike kjennemerker. Formålet er å vise effekten av reglene som gjelder for beregning av arbeidsgiveravgiften. Statistikken ble første gang frigitt i 2010, med tall tilbake til 2007.

I april 2020 ble det etablert en statistikk med formål å vise utvikling i ulike lønnssummer i makro månedlig.

Brukere og bruksområder

Statistikken brukes blant annet av ulike departementer og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken kan sees i sammenheng med arbeidskraftkostnader, skatteregnskapsstatistikk, nasjonalregnskapet og lønnsstatistikk.

Lovhjemmel

Statistikkloven §2-1, §3-2 og §3-3.

EØS-referanse

Ingen

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter alle opplysningspliktige som har rapportert arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser og kontante ytelser til Skatteetaten / A-ordningen.

I den årlige statistikken er statsansatte med sentralt beregnet arbeidsgiveravgift ikke inkludert.

Datakilder og utvalg

Til og med 2014 er statistikken bygget på opplysninger fra Skattedirektoratets skatteregnskap hvor arbeidsgiver 6 ganger i løpet av året sendte inn terminoppgaver som viste grunnlaget og beregnet arbeidsgiveravgift for de to foregående månedene.

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra a-ordningen. A-ordningen er en samordnet rapportering av lønns- og ansettelsesopplysninger til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå regulert av a-opplysningsloven.

Alle arbeidsgivere som har betalt ut blant annet lønn, kontantytelser eller naturalytelser må levere a-melding hver måned. Datamaterialet omfatter alle virksomheter som betaler arbeidsgiveravgift.

Statistikkgrunnlaget blir påkoblet informasjon fra Virksomhet- og foretaksregisteret (VoF).

Statistikken publiseres i millioner kroner.

Statistikken er basert på totaltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Til og med 2014 ble data innhentet fra skattedirektoratet. Fra 2015 er data innhentet fra a-meldingen.

Kontroll og editering av datagrunnlaget blir utført i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatiserte. Arbeidsgiveren gjør den første kontrollen før materialet blir sendt inn. Statistisk sentralbyrå kontrollerer konsistensen i materialet og sammenligner mot tidligere årganger og annen statistikk.

Sesongjustering

Nei

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken er sammenlignbar tilbake til 2007. For data på kommunenivå er statistikken sammenlignbar mellom 2011 og 2014. Til og med 2014 ble kommunene hvor virksomhetene drev sin aktivitet rapportert av arbeidsgiver på terminoppgaven.

I rapporteringen til a-meldingen for 2015 skulle ikke kommunene som enheten drev sin aktivitet i rapporteres, bare hvilken arbeidsgiveravgiftssone aktiviteten ble utført i. På grunn av dette kan ikke lønnsgrunnlaget fordeles etter kommune for 2015.

Fra og med 2016 er regelen for arbeidsstedskommune endret, til å være lik virksomhetens forretningskommune.

I mars 2020 ble norsk økonomi rammet av koronaepidimien. Dette fikk stor påvirkning på økonomien og myndighetene innførte flere krisetiltak. Det ble endrede regler blant annet knyttet til permitteringer, sykefravær og arbeidsgiveravgift. Disse reglene kan påvirke sammenlignbarhet over tid for alle variablene til grunnlag for arbeidsgiveravgift (lønn og andre godtgjørelser, tilskudd og premier til pensjonsordninger, refusjoner) og kontantlønn.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

A-ordningen har frist for å rapportere inn data for en måned den 5. i påfølgende måned. Forsinkede oppgaver eller endringsoppgaver levert etter frist vil være kilde til feil for siste periode.

Den månedlige statistikken er spesielt påvirket av dette. Tall for siste måned må alltid tolkes varsomt på den bakgrunn, og de månedlige data er å anse som foreløpige,

Ved rapportering til A-ordningen kan foretak også korrigere data for tidligere måneder. Det vil si at det kan være feil i opprinnelig oppgave, eller at korreksjoner er ført feil. Eksempelvis kan oppgavegiver rapportere en annen sone. For tall presentert på kommunenivå, korrigeres det for feilrapportering av sone.

En annen mulighet for feil kan være feil i koblingene, for sektorinformasjon, mot Virksomhet- og foretaksregisteret.

I Skatteetaten sine regler for arbeidsgiveravgift er det regler og unntak som kan forklare noen ikke-strukturelle endringer for lønnsgrunnlag på kommunenivå, da reglene i sterkere grad gir føringer på at foretakene skal levere på rett sone enn kommune.

Innrapporteringene for månedene fra mars 2020 og fremover kan være påvirket av midlertidige endringer i regelverk på grunn av koronaepidimien, for eksempel knyttet til permitteringer, sykefravær og arbeidsgiveravgiftssats.

Revisjon

 

For tabellen med månedlige tall:

Alle måneder fra og med januar året før vil bli oppdatert med tall fra innrapporterte endringsmeldinger i A-ordningen.