197844
197844
Et oljeårsverk kostet 1,2 millioner kroner
statistikk
2014-10-14T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn
no
arbkost, Arbeidskraftkostnader, personalkostnader (for eksempel HMS, naturalytelser, arbeidsgiveravgift), næringshovedområder (for eksempel industri, varehandel, undervisning)Lønn og arbeidskraftkostnader, Arbeid og lønn
true

Arbeidskraftkostnader2012

Innhold

Publisert:

Et oljeårsverk kostet 1,2 millioner kroner

Gjennomsnittlig kostnad for et årsverk i olje- og gassutvinning og bergverksdrift var 1,2 millioner kroner i 2012, 13,1 prosent mer enn i 2008. Dette tilsvarte kostnaden for tre årsverk i hotell- og restaurantvirksomhet. Kostnadene per årsverk for alle næringer steg 16,5 prosent fra 2008.

Gjennomsnittlige arbeidskraftkostnader per årsverk
2012
Arbeidskraftkostnader i alt (kr)683 900
Direkte personalkostnader (kr)537 400
Indirekte personalkostnader (kr)146 500
Naturalytelser (kr)18 900
Sosiale kostnader (kr)55 800
Opplæringskostnader (kr)9 200
Arbeidsgiveravgift (kr)73 600
Andre arbeidskraftkostnader (kr)2 500

Arbeidskraftkostnader består av direkte personalkostnader og indirekte personalkostnader .

Direkte personalkostnader økte med 17,1 prosent

I perioden fra 2008 til 2012 økte de direkte personalkostnadene per årsverk med 17,1 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på 4 prosent. Kraftigst vekst hadde hovednæringsområdene helse og sosialtjenester, omsetning og drift av fast eiendom samt bygge- og anleggsvirksomhet. I motsetning til tidligere perioder omfattet helse og sosialtjenester i 2012 også helseforetakene, noe som kan være årsaken til at nettopp dette næringshovedområdet opplevde sterk vekst i fireårsperioden.

Forretningsmessig tjenesteyting og undervisning, hadde sammen med kultur, underholdning og fritid periodens svakeste vekst. Nytt i 2012 var at også høyskoler og den offentlige skole deltok i undersøkelsen, noe som kan være årsaken til den moderate veksten for næringsområdet undervisning.

Indirekte personalkostnader utgjorde 21,4 prosent av kostnadene

De indirekte kostnadene representerte i gjennomsnitt 21,4 prosent av de totale arbeidskraftkostnadene, der arbeidsgiveravgift (AGA) samt pensjons- og forsikringsordninger var de klart største bidragsyterne. Begge blir normalt beregnet som en funksjon av lønnen og er en fast prosentsats av denne. En sterk samvariasjon mellom utvikling i lønn, pensjons- og forsikringskostnader samt AGA - både næringsvis og over tid - er derfor ikke unaturlig.

Til tross for at så vel AGA som pensjons- og forsikringskostnader har lønn som beregningsgrunnlag, finnes det en vesentlig forskjell når det gjelder hvordan dette slår ut for kostnadene. Der AGA har konstant proporsjonalitetsforhold med lønn, står hver enkelt arbeidsgiver friere til å bestemme nivået på pensjon og forsikringer i eget foretak. Det er nemlig utbredt med ordninger som gir overdekning utover lovpålagt OTP og yrkesskadeforsikring. Det er verd å merke seg at beregningen av arbeidsgiveravgiften påvirkes av geografisk sone .

Andre indirekte kostnader - som for eksempel naturalytelser - viser også en klar sammenheng med nivået på lønn i 2012. Høye kostnader til naturalytelser gjenspeiler høyt lønnsnivå, men i motsetning til AGA og pensjon er ikke disse avledet som en prosentandel av lønnen.

13,7 prosent av de betalte timene ble ikke jobbet

Ikke-arbeidet tid omfatter blant annet ferie, helligdager, sykefravær og diverse permisjoner. En arbeidstaker jobbet i snitt 86,3 prosent av den tiden arbeidsgiveren faktisk betalte for. Dette innebærer at 13,7 prosent av de betalte timene ikke ble brukt på jobb. På kostnadssiden utgjorde betaling for ikke-arbeidet tid til sammen 15,6 prosent av samlet lønn og honorarer. Samtlige næringer lå omtrent på dette nivået.

 

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB