289758
289758
statistikk
2017-03-29T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
hesospers, Helse- og sosialpersonell, helsepersonell (for eksempel leger, sykepleiere, tannleger),sosialpersonell (for eksempel sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere), arbeidsstyrkestatus, årsverk, helse- og sosialfagliutdanning, helse- og sosialtjenester, videreutdanning (for eksempel helsesøster, jordmor, anestesi), fastleger, innvandringsbakgrunnSysselsetting, Helsetjenester, Arbeid og lønn, Helse
true

Helse- og sosialpersonell

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

84,8%

kvinner blant personer med helseutdanning

Helse- og sosialpersonell (15-74 år), etter kjønn. 4. kvartal1
20162015 - 20162015
AntallAndelProsentAntall
1Fra og med 2015 bygger sysselsettingen på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Årgangene fra og med 2015 blir ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
Personer med helse- og sosialfaglig utdanning497 939100,02,9483 682
Menn75 76715,23,673 149
Kvinner422 17284,82,8410 533
 
Sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning406 389100,02,3397 150
Menn65 74116,22,963 910
Kvinner340 64883,82,2333 240
 
Sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og sosialtjenester324 65179,92,5316 854

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Personer i arbeidsstyrken med helse- og sosialfaglig utdanning etter fagutdanning, arbeidsstyrkestatus og alder. 4. kvartal

Personer i arbeidsstyrken med helse- og sosialfaglig utdanning etter fagutdanning, arbeidsstyrkestatus og alder. 4. kvartal1
2016
I arbeidsstyrken i altSysselsatteRegistrerte arbeidsledige
Alle aldreAlle aldre15-66 år67 år og overAlle aldre
1Fra og med 2015 bygger sysselsettingen på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Årgangene fra og med 2015 blir ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
2Helsefagarbeider er ny fagtudanning fra 2009
3Fra 2011 er kun kliniske psykologer inkludert. Øvrige psykologiutdannede er inkludert i "Annen helsefaglig utdanning på universitetsnivå".
Helse- og sosialfagutdanning i alt409 396407 076396 19710 8792 320
Helsesekretær11 76111 58711 444143174
Hjelpepleier56 20455 86452 6463 218340
Helsefagarbeider222 44822 22322 111112225
Omsorgsarbeider11 78511 69111 27541694
Ambulansearbeider4 5004 4874 4226513
Apotektekniker5 2975 1955 13461102
Fotterapeut1 8601 8371 7795823
Barne- og ungdomsarbeider25 40125 10224 978124299
Tannhelsesekretær5 0444 9734 84812571
Tanntekniker691684638467
Aktivitør3 4783 4513 34710427
Annen videregående helseutdanning7 5987 5987 571270
Ergoterapeut4 7224 6914 6454631
Fysioterapeut12 65112 58112 07650570
Jordmor3 2503 2473 149983
Radiograf3 6873 6543 6213333
Sykepleier103 532103 274101 3911 883258
Vernepleier16 24016 18716 05013753
Helsesøster4 5214 5154 3651506
Tannpleier1 4591 4441 4192515
Audiograf52051350947
Bioingeniør7 0326 9866 86012646
Optiker1 7611 7491 7054412
Ortopediingeniør21821721161
Barnevernspedagog12 48112 40612 29411275
Sosionom16 03615 94915 53841187
Reseptar32322480
Øvrig helseutdanning på høgskolenivå14 04414 04413 981630
Klinisk ernæringsfysiolog777772760125
Reseptarfarmasøyt1 8921 8811 8473411
Provisorfarmasøyt3 1393 1243 0745015
Kiropraktor819819806130
Perfusjonist46464420
Medisinstudent med lisens40840640602
Lege uten spesialitet313 10412 97012 786184134
Lege med spesialitet14 41514 40812 8331 5757
Tannlege uten spesialitet4 6904 6694 31735221
Tannlege med spesialitet613613536770
Psykolog7 5147 4827 07141132
Annen høyere helseutdanning3 7263 7053 6861921

Tabell 2 
Sysselsatte personer med helse- og sosialfaglig utdanning, etter fagutdanning og næring. 4. kvartal

Sysselsatte personer med helse- og sosialfaglig utdanning, etter fagutdanning og næring. 4. kvartal1
Sysselsatte personer, alle næringerHelse og sosialtjenesterOffentlig administrasjon og forsvar, trygdeordninger underlagt offentlig forvaltningUndervisningUtleie av arbeidskraftAndre næringer
2016Andel2016Andel2016Andel2016Andel2016Andel2016Andel
1Fra og med 2015 bygger sysselsettingen på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Årgangene fra og med 2015 blir ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
2Helsefagarbeider, ny fagutdanning fra 2009
3Omfatter fra 2011 bare kliniske psykologer. Andre psykologiutdannede er plassert i gruppen "Annen høyere helseutdanning på universitetsnivå"
Helse- og sosialfagutdanning i alt407 076100,0325 11379,913 6163,323 2185,72 2950,642 83410,5
Helsesekretær11 587100,08 99477,63593,13493,0960,81 78915,4
Hjelpepleier55 864100,046 62983,51 2712,32 3674,21740,35 4239,7
Helsefagarbeider222 223100,020 77193,51410,62231,02191,08693,9
Omsorgsarbeider11 691100,08 87475,92662,37076,0250,21 81915,6
Ambulansearbeider4 487100,03 69782,42545,7671,5100,245910,2
Apotektekniker5 195100,05059,7761,51262,4240,54 46485,9
Fotterapeut1 837100,01 07858,7412,2925,0100,561633,5
Barne- og ungdomsarbeider25 102100,016 49465,74191,75 78423,01100,42 2959,1
Tannhelsesekretær4 973100,03 63073,01573,23136,3290,684417,0
Tanntekniker684100,08011,7152,2345,010,155481,0
Aktivitør3 451100,02 36768,61133,337911,080,258416,9
Annen videregående helseutdanning7 598100,07 00192,1821,11031,4140,23985,2
Ergoterapeut4 691100,03 60376,83928,42866,1120,33988,5
Fysioterapeut12 581100,09 91778,85294,25204,1340,31 58112,6
Jordmor3 247100,02 96691,3471,4993,0290,91063,3
Radiograf3 654100,03 11485,2802,21042,8100,33469,5
Sykepleier103 274100,089 57586,73 1893,13 4583,31 1621,15 8905,7
Vernepleier16 187100,013 23181,76974,31 68810,4200,15513,4
Helsesøster4 515100,03 98788,31393,12265,020,01613,6
Tannpleier1 444100,01 13778,7422,9946,570,516411,4
Audiograf513100,032262,8285,5285,530,613225,7
Bioingeniør6 986100,05 14273,61692,44386,370,11 23017,6
Optiker1 749100,01418,1382,2583,3241,41 48885,1
Ortopediingeniør217100,020,931,441,800,020895,9
Barnevernspedagog12 406100,09 43276,08026,51 34310,8290,28006,4
Sosionom15 949100,011 21770,32 29514,41 0816,8480,31 3088,2
Reseptar32100,0412,5515,626,300,02165,6
Øvrig helseutdanning på høgskolenivå14 044100,013 06193,0830,62782,0300,25924,2
Klinisk ernæringsfysiolog772100,036947,8526,720126,030,414719,0
Reseptarfarmasøyt1 881100,0341,8392,1382,030,21 76793,9
Provisorfarmasøyt3 124100,0922,91394,41324,280,32 75388,1
Kiropraktor819100,070986,620,270,930,49812,0
Perfusjonist46100,04393,500,0-0,000,036,5
Medisinstudent med lisens406100,035186,500,0112,741,0409,9
Lege uten spesialitet12 970100,011 13785,94223,35053,9350,38716,7
Lege med spesialitet14 408100,012 56787,25193,64543,2630,48055,6
Tannlege uten spesialitet4 669100,04 05886,91012,22415,220,02675,7
Tannlege med spesialitet613100,047677,750,811618,900,0162,6
Psykolog37 482100,05 93179,33684,97239,740,14566,1
Annen høyere helseutdanning3 705100,02 37564,12376,453914,5330,952114,1

Tabell 3 
Sysselsatte personer med helse- og sosialfaglig utdanning som arbeider i helse- og sosialtjenester, etter fagutdanning og alder. 4. kvartal

Sysselsatte personer med helse- og sosialfaglig utdanning som arbeider i helse- og sosialtjenester, etter fagutdanning og alder. 4. kvartal12
2016
Alle aldre15-39 år40-54 år55-66 år67 år -
1Helse- og sosialtjenester er næringene 86-88.
2Fra og med 2015 bygger sysselsettingen på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Årgangene fra og med 2015 blir ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
3Helsefagarbeider er ny fagutdanning fra 2009
4Fra 2011 omfattes bare kliniske psykologer. Øvrige psykologiutdannede plasseres under "Annen helsefaglig utdanning på universitetsnivå".
Helse- og sosialfagutdanning i alt325 113131 962115 34569 7748 032
Helsesekretær8 9942 6954 1622 022115
Hjelpepleier46 6296 74718 18618 9952 701
Helsefagarbeider320 77111 2586 4582 945110
Omsorgsarbeider8 8742 5263 6872 283378
Ambulansearbeider3 6971 8381 42141622
Apotektekniker505214226614
Fotterapeut1 07818955829338
Barne- og ungdomsarbeider16 4948 5385 5682 30385
Tannhelsesekretær3 6309701 4411 12198
Tanntekniker802829185
Aktivitør2 36743590694779
Annen videregående helseutdanning7 0015 1041 45741723
Ergoterapeut3 6031 9051 09657923
Fysioterapeut9 9174 5213 0502 028318
Jordmor2 9667671 24288176
Radiograf3 1141 5691 03049223
Sykepleier89 57536 80533 56617 8101 394
Vernepleier13 2315 8665 2122 05499
Helsesøster3 9876731 9611 25895
Tannpleier1 13755436720313
Audiograf322185104303
Bioingeniør5 1422 0401 7091 31677
Optiker1416356202
Ortopediingeniør2--02
Barnevernspedagog9 4324 8593 3461 17057
Sosionom11 2175 2553 7731 975214
Reseptar40121
Øvrig helseutdanning på høgskolenivå13 0619 0872 7521 16161
Klinisk ernæringsfysiolog369210118392
Reseptarfarmasøyt34101482
Provisorfarmasøyt924331162
Kiropraktor7094342016410
Perfusjonist43917161
Medisinstudent med lisens351345600
Lege uten spesialitet11 1378 8541 755425103
Lege med spesialitet12 5671 2045 9244 2361 203
Tannlege uten spesialitet4 0581 7191 181913245
Tannlege med spesialitet4766021414755
Psykolog45 9312 6801 997974280
Annen høyere helseutdanning2 3751 70352313613

Om statistikken

Statistikken viser hvor mange som har helse- og sosialfaglig utdanning, og hvor mange sysselsatte det er med slik utdannelse. I tillegg omfatter statistikken de som jobber i helse- og sosialtjenesten, men som ikke har helse- og sosialfaglig utdanning.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Helse - og sosialfaglig utdanning: Helse - og sosialfaglig utdanning er et utplukk av utdanningskoder fra SSBs standard for utdanningsgruppering (NUS, NOS C 617). I tillegg er Helsedirektoratets helsepersonellregister over utdanninger med krav til autorisasjon brukt til å definere helse- og sosialutdanninger. Statistikken gir informasjon om 33 enkeltutdanninger, 3 spesialistutdanninger og 3 samlegrupper for mindre grupper av helseutdanninger. I tillegg er det 4 samlegrupper for andre utdanninger enn helse- og sosialfaglig utdanninger. Fra januar 2001 ble Helsedirektoratets grupper utvidet fra 17 til 27 utdanningsgrupper. De nye utdanningsgruppene var helsesekretær, omsorgsarbeider, ambulansearbeider, apotektekniker, tannhelsesekretær, tanntekniker, audiograf, ortoptist, farmasøyt og klinisk ernæringsfysiolog. Fra statistikkåret 2007 ble farmasøytene delt i to grupper, reseptar- og provisor-farmasøyter. Fra statistikkåret 2009 ble helsefagarbeidere en ny gruppe som kunne søke om autorisasjon.

Personer som har en autorisasjon som helse- og sosialpersonell på videregående nivå vil få en annen utdanning i statistikken hvis de også har tatt en annen utdanning på høyskole eller universitet. Men for helse- og sosialpersonell på høgskole eller universitetsnivå, f.eks. en sykepleier, vil dette ikke forekomme, fordi vi har valgt å definere personene som sykepleier selv om de har tatt en annen høyere utdanning senere.

Sysselsatt: Definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i referanseuka pr. 4. kvartal, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Arbeidsforholdet kan enten være som lønnstaker eller som selvstendig næringsdrivende. For selvstendig næringsdrivende er registergrunnlaget slik at totaltallet for sysselsatte bestemmes av antall selvstendig næringsdrivende i SSBs arbeidskraftsundersøkelser, mens hvilke personer dette er delvis bestemmes ut fra om man har ansatte med et aktivt arbeidsforhold pr. 4. kvartal og delvis ut fra inntektsdata fra året før referanseåret.

I visse sammenhenger er det nødvendig å velge ut ett arbeidsforhold som tellende for personer som er registrert med flere arbeidsforhold samtidig. Som hovedregel velges arbeidsforholdet med lengst arbeidstid pr. uke som tellende.

Personrelaterte kjennemerker:

Informasjon om alder er ved utgangen av året for perioden 2000-2005 (3. uke i november). Fra 2006 ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuken. Samtidig ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Fra 2015 er alder beregnet per 16. november.

 Bosatt i Norge

 Kriteriet for å bli bosatt er at man forventer å oppholde seg minst seks måneder i landet.

 Ikke-bosatt

Personer bosatte i utlandet men som forventer å oppholde seg mindre enn seks måneder i Norge regnes som ikke-bosatte.

  

Jobb- og arbeidsstyrkestatusrelaterte kjennemerker:

Fra og med 2015

Årsverk er beregnet på følgende måte: årsverk = stillingsprosent/100

Fra 2000-2014

Avtalte årsverk er regnet ut ved å måle avtalt arbeidstid i uka i forhold til vanlig heltid. For mer informasjon, se Datainnsamling, revisjon og beregninger:

Avtalt arbeidstid er det antall arbeidstimer pr uke som den ansatte har ifølge arbeidskontrakten. Eventuelt fravær fra arbeidet pga. sykdom, ferie e.l. skal ikke trekkes fra avtalt arbeidstid, og overtid skal ikke medregnes. Arbeidstidsopplysningene i NAVs arbeidstakerregister er definert som forventet avtalt arbeidstid, og arbeidstiden er fra 2001 registrert i eksakt tid. Tidligere var arbeidstiden registrert i intervaller (4-19 timer, 20-29 timer eller 30 timer eller mer per uke ). Opplysninger om eksakt avtalt arbeidstid for lønnstakere for statistikkåret 2000 og de som mangler eksakt arbeidstid i årene 2001 og 2002 er beregnet ved bruk av gjennomsnittet for gruppene som har eksakt arbeidstid.

Selvstendig næringsdrivende har ingen avtalt arbeidstid og i stedet brukes et beregnet tall for vanlig/gjennomsnittlig arbeidstid tatt fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Beregningene gjøres for grupper delt etter kjønn og tre utdanningsnivå.

Legemeldt sykefravær. Opplysninger om legemeldt sykefravær er hentet fra NAVs sykefraværsregister. Det er brukt sykefraværsprosenter for 4.kvartal hvert år i justeringen av de avtalte årsverkene. Sykefraværsregisteret omfatter bare arbeidstakere, og det er antatt at selvstendig næringsdrivende har samme sykefraværsprosent som ansatte innen hver utdanningsgruppe.

Det finnes ikke informasjon om utførte årsverk (som vil si avtalte årsverk korrigert for overtid alle typer fravær) i statistikken, men i tabell 3 er det avtalte årsverk justert for legemeldt sykefravær og for personer i fødselspermisjon, som vil være avtalte årsverk eksklusive lange fravær.

Personer som ikke er sysselsatt eller registrert arbeidsledige er utenfor arbeidsstyrken. Disse bosatte personene har fått status fra andre administrative registre i prioritert rekkefølge: Igangværende utdanning i statistikkåret, arbeidsavklaringspenger, uføre- og gjenlevende-pensjon, kontantstøtte, alderspensjon.

Virksomhetsrelaterte kjennemerker:

Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra virksomhet og foretaksregisteret, og gjelder virksomheten hvor personen arbeider. For selvstendig næringsdrivende som ikke kan knyttes til verke virksomhet eller foretak, ligger informasjon om bosted, utdanning og familiemedlemmers selvstendig virksomhet til grunn.

Standard klassifikasjoner

Næring: fra statistikkåret 2009 er næring kodet etter Standard for næringsgruppering (SN07) (NOS D 383) Tidligere år er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN94) (NOS C 182). Standard for næringsgruppering kan lastes ned fra SSBs Database for standard klassifikasjoner .

Kommuneinndeling:

Fra og med 2015 brukes kommuneinndelingen som gjelder i referanseåret.

2014 og tidligere:

I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken benyttes kommuneinndelingen som gjelder i publiseringsåret.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Helse- og sosialpersonell
Emne: Arbeid og lønn

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk

Regionalt nivå

Kommune, fylke og hele landet.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken gis ut årlig og omfatter situasjonen i referanseuka i 4. kvartal året før.

Internasjonal rapportering

Utleveringer av tall skjer årlig til WHO, OECD, Eurostat og Nomesko.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Filer med data som har gått igjennom koplings- og omkodingsprogram blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med registerbasert statistikk for helse- og sosialpersonell er å gi informasjon om struktur og utvikling i sysselsettingen blant personer med helse- og sosialfaglig utdanning. Av hensyn til en helhetlig oversikt, er også annet personell som arbeider i næringen helse- og sosialtjenester inkludert. I forbindelse med innføringen av ny næringsstandard fra statistikkåret 2008 ble begrepet helse- og sosialtjenester i statistikken utvidet til også å gjelde barnehager, barneparker, skolefritidsordninger. fritidsklubber, arbeidstrening for ordinært arbeidsmarked og varig vernet arbeid. Disse områdene var ikke inkludert i statistikken før 2008. Begrunnelsen for dette var å la definisjonen være i overensstemmelse med inndelingen av helse- og sosialtjenester i ny næringsstandard.

Den nye næringsstandarden, både NACE Rev.2 og SN2007 med forklarende tekster samt linker mellom SN2007/SN2002 og SN2002/SN2007, er tilgjengelig på elektronisk form for alle som har behov for det. Materialet kan lastes ned fra SSBs Database for standard klassifikasjoner.

Denne statistikken ble første gang publisert i juli 2002, med statistikk per 1. oktober 2000 og 2001.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere er blant annet Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet. I tillegg yrkesorganisasjoner, som for eksempel Norsk sykepleierforbund. Statistikken skal gi informasjon om tilstanden og utviklingen i personellsituasjonen for helse- og sosialtjenestene som grunnlag for beslutninger, utredninger og prognoser.

I tillegg brukes statistikkgrunnlaget i KOSTRA og annen statistikk for helse- og sosialtjenester. Den er erstatning for innhenting av opplysninger om personell via skjema for en rekke områder.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Registerbasert sysselsettingsstatistikk: Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken omfatter alle utdanningsgrupper og næringer for personer i alderen 15-74 år, bosatt i Norge. Høyeste utdanning og viktigste jobb prioriteres. I den registerbaserte statistikken for helse- og sosialpersonell prioriteres helse- og sosialfaglig utdanning (med visse unntak) og jobber innen helse- og sosialnæringen. De gir ulikt antall ansatte fordelt etter utdanning/næring for disse to statistikkene.

Helse- og sosialpersonell i KOSTRA: Seksjon for helsestatistikk i Statistisk sentralbyrå publiserer personellstatistikk basert på skjemadata for noen områder som dekkes av offentlig helseplaner. Statistikken er mer oppdelt på områder innenfor helse og sosialtjenestene enn den foreliggende statistikken, men fordi den ikke samles inn på individnivå har den ikke fordelinger etter f.eks. demografiske variable. Videre dekker den ikke arbeid som personer med helse- og sosialfaglig utdanning utfører utenfor næringen helse- og sosialtjenestene.

Det meste av tallmaterialet fra skjemainnhenting ved Seksjon for helsestatistikk publiseres i KOSTRA-faktaark. Personelltall for pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, videregående opplæring, grunnskole, ergoterapeuter og psykiatriske sykepleiere i annen kommunehelse og den offentlige og private tannhelsetjenesten i KOSTRA er fra den registerbaserte helse- og sosialpersonellstatistikken. Grunnskole og skole- og helsestasjonstjeneste ble publisert første gang i 2010 fra dette statistikkgrunnlaget.

Annet
For utdanningsgruppene leger og sykepleiere utarbeides det også statistikk av Den norske legeforening og Norsk sykepleierforbund.

Lovhjemmel

Statistikklovens § 3-2 (Administrative registre)

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Den registerbaserte statistikken for helse- og sosialpersonell  omfatter personer i alderen 15-85 år som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier:

Bosatt i Norge med en helse- og sosialfaglig utdanning

Bosatte og ikke-bosatte  som er sysselsatte i helse- og sosialnæringene

ikke-bosatte som er sysselsatte i Norge og har helse- og sosialfaglig utdanning

ikke-bosatte med en helse- og sosialfaglig utdanning som mottar utvalgte ytelser fra NAV

Datakilder og utvalg

Fra og med 2015

Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til NAV Aa-registeret og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, som er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som samles inn, i stedet for flere ulike kilder som frem til 2014. På nettsiden www.altinn.no/a-ordningen ligger det mer informasjon om ordningen.

A-ordningen har erstattet NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret) og lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret). I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret.

Hovedkildene til utdanningsdata for helse- og sosialpersonell er Helsedirektoratets helsepersonellregister og Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB).

Registrene nevnt over samt flere andre registre, som NAVs ARENA-register som gir data om arbeidsledige og personer på tiltak, benyttes som tidligere for å kvalitetssikre dataene, konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

Fulltelling av alle som inngår i populasjonen.

4. kvartal 2000 – 4. kvartal 2014

Statistikken er basert på flere ulike registre. Hovedkildene til utdanningsdata for helse- og sosialpersonell er Helsedirektoratets helsepersonellregister og Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Informasjon om lønnstakerforhold og selvstendige næringsdrivende hentes fra NAVs arbeidstakerregister, lønns- og trekkoppgaveregisteret, selvangivelsesregisteret (Skattedirektoratet), fastlegeregisteret (NAV) og lønnsregistre over kommunalt og statlig ansatte.

Enhetsregisteret og Virksomhets- og foretaksregisteret gir opplysninger om næring, sektor og beliggenhet for virksomhetene (arbeidsstedene). I tillegg brukes supplerende data fra en rekke andre kilder: ARENA-registeret (NAV) som gir data om registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak, informasjon fra NAVs registre for foreldrepenger (tidligere fødselspenger), kontantstøttemottakere, registeret over alders-og uførepensjonister og SSBs register over legemeldt sykefravær.

Avgrensingen av sysselsatte er basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse. Systemene omfatter moduler for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

Fulltelling av alle arbeidsforhold for sysselsatte i alderen 15-85 år. Kun bosatte telles for de ikke-sysselsatte.

Datainnsamling, editering og beregninger

Utdanning: Helsedirektoratets helsepersonellregister (HPR) gir oversikt over helse- og sosialpersonell som har fått autorisasjon for å utøve yrket sitt. Statistisk sentralbyrå (SSB) mottar status pr. medio november for alt personell som er autorisert. HPR inneholder bare utdanninger med krav til autorisasjon og dermed ikke alle helse- og sosialutdanninger. Personer med helse- og sosialutdanning som ikke har søkt autorisasjon vil ikke være med i registeret. HPR kan også inneholde personer som har fått autorisasjon i Norge, men som ikke nødvendigvis er sysselsatt på referansetidspunktet eller har kommet til Norge.

Fra 2006 brukes Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) som ett supplement til HPR, til uttrekk av personer med en helse- og sosialfaglig utdanning. Denne databasen inneholder alle kurs/utdanninger en person har tatt ved norske utdanningsinstitusjoner. Virksomhetsintern opplæring er ikke med. Det betyr at antall personer med fullført helse- og sosialfaglig utdanning økte sammenlignet med tidligere år, og da spesielt for de gruppene som ikke har krav om autorisasjon for å utøve sitt yrke, som for eksempel sosionomer og barnevernspedagoger. For gruppen "øvrig helse og sosialfaglig utdanning på høyskolenivå" er også kortere kurs inkludert. Grunnet lang produksjonstid brukes NUDB som gjelder for året før referanseåret.

A-ordningen: SSB mottar data månedlig fra Etatenes fellesforvaltning (EFF), en forvaltningsenhet underlagt Skatteetaten, som forvalter ordningen på vegne av de tre eieretatene; Skatteetaten, NAV og SSB.

NAV Arbeidstakerregister: SSB mottar ukentlig filer over endringsmeldinger til arbeidstakerregisteret fra NAV. I tillegg tas det årlig et totaluttak. Aa-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Lønns og trekkoppgaveregisteret: Når det gjelder opplysninger fra Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister baseres tallene på et foreløpig uttrekk i mars. LTO-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Selvangivelsesregisteret: SSB innhenter årlig et uttrekk av datamaterialet fra Skattedirektoratet.

Enhetsregisteret: Virksomhetsrelaterte variable som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra Enhetsregisteret.

Kontroll og revisjon fra og med 2015:

A-ordningen

Det gjennomføres kontroller i flere ledd:

  • Forretningsregler i mottaket hos Etatenes fellesforvaltning (EFF)
  • I produksjonssystemet for lønn og sysselsetting i SSB

Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos EFF:

Etter at a-meldingen er mottatt av EFF kjøres det en rekke forretningsregler (kontroller) for å avdekke feil/mangler i innleverte opplysninger. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (under ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra EFF inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine sider: https://www.altinn.no/no/a-ordningen/ 

Kontroller i SSBs produksjonsopplegg:

I produksjonsopplegget gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

a)      Automatiske kontroller og tiltak

b)      Rapporter (overvåking)

c)      Manuelle kontroller

I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot arbeidsforhold. Det er laget mange kontroller som viser feil og mangler ved timeantall fulltidsstilling og stillingsprosent, kombinert med andre kjennemerker som type arbeidsforhold, arbeidstidsordning og avlønningstype, bl.a:

  • Timeantall fulltid mangler
  • Timeantall fulltid sannsynlig feilrapportert
  • Timeantall fulltid avviker fra rapportert arbeidstidsordning
  • Timeantall fulltid ekstremt høyt eller lavt
  • Stillingsprosent mangler

I produksjonsopplegget blir mange registrerte arbeidsforhold fjernet  fordi det ikke er registrert lønn på arbeidsforholdet i referansemåneden(de anses som ikke-aktive). Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referansemåneden (og derfor ikke har fått lønn), der det  ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktiv arbeidsforhold (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

Avtalte årsverk Avtalte årsverk er beregnet ved bruk av variabelen stillingsprosent. Årsverk = stillingsprosent/100.

Stillingsprosent skal angis som den avtalte arbeidstiden slik det fremgår av arbeidsavtalen.

Kontroll og revisjon til og med 2014:

NAV gjennomfører årlig en "årskontroll" av arbeidstakerregisteret. SSB kontrollerer at foretak med flere virksomheter har egne numre for hver virksomhet, samt at arbeidstakerne knyttes til riktig virksomhet. Det sendes melding til arbeidsgiver via NAV for at opprettinger i selve registeret også skal bli utført. Dette er viktig for korrekt informasjon om næring og arbeidsstedskommune. Noen typer feil rettes direkte i datagrunnlaget for statistikken.

I tillegg gjør SSB kontroller av arbeidstakerregisteret mot Enhetsregisteret, lønns- og trekkoppgaveregisteret, ARENA-registeret over arbeidsledige m.m.

Avtalte årsverk

Avtalte årsverk er beregnet ved å måle avtalt arbeidstid i uken i forhold til vanlig heltid. Dette gjøres i utgangspunktet i arbeidstiden på referansetidspunktet i midten av november (4. kvartal), og det antas at dette er representativt for hele året. Heltid for lønnstakere i helse- og sosialtjenester er satt til mellom 33 og 40 timer, og det er derfor tatt hensyn til at en del grupper, for eksempel i turnus, er en fulltidsstilling lavere enn 37,5 timer pr uke.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Tall kan ikke offentliggjøres dersom det medfører at man kan identifisere enkeltpersoner. I de ordinære tabellene og statistikkbanktabellene løses dette ved å gruppere utdanningene ulikt etter hvilke kjennemerker som skal belyses.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Om nytt datagrunnlag fra og med 2015

Registerbasert sysselsettingsstatistikk, som er hovedkilden til informasjon om lønnstakerforhold og selvstendig næringsdrivende i helse- og sosialpersonellstatistikken, er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret.

Endring i tidsserien fra og med 2015

Ved overgangen til det nye datagrunnlag fra 2014 til 2015 får vi mer presise tall for antall sysselsatte. Sammenligning av sysselsettingstall fra og med 2015 med årene før vil  ikke vise faktisk endring grunnet overgangen til annen datakilde.

Samlet sett vurderer SSB at kvaliteten på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er blitt bedre fra og med 2015.

Datagrunnlag fra 2000 – 2014

Under produksjonen av den registerbaserte statistikken for 2004 ble det gjort en del forbedringer i produksjonsopplegget. Endringen i antall sysselsatte skyldes at den generelle registerbaserte sysselsettingsstatistikken ble revidert, som bl.a. innebærer at arbeidsforhold med lav timeandel er bedre plassert på riktig virksomhet. Tallene er kun oppdatert fra 2003 slik at det er brudd i tidsserien.

Det viste seg at registertallene var beheftet med feil i mange kommuner, og det skjedde en opprydding i årene 2003-2005. I 2005 var det i tillegg tekniske problemer med meldingsgangen til Aa-registeret. Man skal derfor være skeptisk til kvaliteten når det er store endringer i tallene fra ett år til neste. SSB gjorde noen anslag på hva dette kunne ha å si for tallene på landsnivå. Anslagene ble angitt som intervall (1 600 til 2 300 årsverk) man anslo at den reelle veksten lå innenfor. I tidsserietabeller har man så lagt seg på midtpunktet i disse intervallene.

For statistikkårgangen 2006 oppdaget man at en del kommuner hadde begynt en praksis hvor man isteden for ekstravakter førte arbeidstakere opp som timearbeidere. Dette resulterte i at en del fikk lagt timearbeiderstilingen oppå den faste stillingen og en del arbeidstakere fikk derfor svært høye timetall. Det er justert for dette i beregningsopplegget slik at en arbeidstaker maksimalt kan ha 40 timer i hovedarbeidsforholdet og 10 timer i bi-arbeidsforholdet.

Valg av referansetidspunkt: I 2008 viste det seg at referansetidspunktet for statistikken (uken med 1. november) var påvirket av hvor mange dager av uken som var i henholdsvis oktober og november. Dette førte til at en del arbeidstakere ble talt to ganger. Næringene som har mange små arbeidsforhold, særlig helse- og sosialtjenestene var spesielt påvirket. For årgangene 2005-2007 og senere har man derfor valgt tredje uke i november som referansetidspunkt.

Ved produksjon av tallene for 4. kvartal 2009 er utnyttelsen av grunnlagsregistrene ytterligere forbedret. Dette gir en mer korrekt fordeling på næring for en mindre gruppe av lønnstakere i stat og kommune. For noen kommuner gir dette forskyvninger av sysselsatte mellom næringene offentlig administrasjon, undervisning og helse- og sosialtjenester som er store i forhold til de reelle endringer i næringene.

Tallene for ansatte i Oslo kommune i 4. kvartal 2012 ligger noe for lavt fordi Oslo kommune har hatt mangler i rapporteringen til NAVs Aa-register som er et av grunnlagsregistrene for statistikken. Det kan dreie seg om 2500 – 3500 ansatte totalt for alle kommunens ulike virksomheter. Slik statistikken produseres utlignes lavere tall for Oslo kommune ved at resten av arbeidsgiverne samlet sett får en tilsvarende økning. Siden dette gjelder alle arbeidsgivere uansett sektor og næring, blir utslagene i de aller fleste tabellene neglisjerbare. Unntaket er når man ser på en del av tabellene for kommunal forvaltning i Oslo kommune.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Fra og med 2015

Det er mangler i rapportering av stillingsprosent, som benyttes for å beregne årsverk og avtalt/vanlig arbeidstid. For mange av disse beregnes stillingsprosent basert på antall betalte timer (gjelder i hovedsak timelønte). Det arbeides med å forbedre kvalitet på rapporteringen, samtidig som SSB tester ut metoder for å justere for mangler ved rapporteringen.

Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Dette registeret er først tilgjengelig 11 måneder etter årets utløp. Vi bruker derfor opplysninger fra året før referanseåret. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året.

Totaltallet på sysselsatte ble før 2015 bestemt av AKU samlet og fordelt på lønnstakere og selvstendige. Fra og med 2015 er det bare antall selvstendige som blir bestemt av AKU.  For lønnstakere slipper man derfor utvalgsusikkerheten som fulgte med AKU-tallene. På den annen side blir nivåtallet på lønnstakere litt for lavt.

2000-2014

For personer som er definert som sysselsatte og lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra lønns- og trekkoppgaveregisteret (omkring 8 prosent av lønnstakerne), er arbeidsforholdet ikke datert. For rundt halvparten av denne massen innhentes informasjon fra andre administrative kilder, som er med på å tidfeste arbeidsforholdet. For de resterende legges informasjon om årlig lønnsinntekt til grunn for om en person anses som sysselsatt. Det er dermed knyttet en viss usikkerhet om arbeidsforholdet faktisk var aktivt i pr. 4. kvartal.

Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Grunnet lang produksjonstid ligger opplysninger om næringsvirksomhet fra året før til grunn for utarbeidelse av statistikken. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året. Tallene for avtalte årsverk er mer usikre for selvstendige enn for lønnstakere. Det skyldes at det ikke finnes direkte data om arbeidstid i grunnlagsregistrene og det benyttes data om arbeidstid på grovt aggregeringsnivå fra Arbeidskraftsundersøkelsene. Ved siden av at tall fra Arbeidskraftsundersøkelsene er beheftet med utvalgsusikkerhet, betyr bruk av slike data at forskjeller i arbeidstid mellom personer innen de grupper vi gjør beregningene for, blir borte.

Tallene for ansatte i Oslo kommune i 4. kvartal 2012 ligger noe for lavt fordi Oslo kommune har hatt mangler i rapporteringen til NAVs Aa-register som er et av grunnlagsregistrene for statistikken. Det kan dreie seg om 2500 – 3500 ansatte totalt for alle kommunens ulike virksomheter. Slik statistikken produseres utlignes lavere tall for Oslo kommune ved at resten av arbeidsgiverne samlet sett får en tilsvarende økning. Siden dette gjelder alle arbeidsgivere uansett sektor og næring, blir utslagene i de aller fleste tabellene neglisjerbare. Unntaket er når man ser på en del av tabellene for kommunal forvaltning i Oslo kommune.

 

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB