289951
289951
statistikk
2017-04-04T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere
no
kortsys, Sysselsatte på korttidsopphold, gjestearbeidere, arbeidsinnvandring, lønnstakere, selvstendig næringsdrivendeSysselsetting, Arbeid og lønn, Arbeid og lønn, Innvandring og innvandrere
true

Sysselsatte på korttidsopphold

Tabell 08434 og 08066 er midlertidig utilgjengelige.

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

79 404

sysselsatte på korttidsopphold i 4. kvartal 2016

Lønnstakere ikke registrert bosatt 15-74 år 4. kvartal, etter landbakgrunn.
4. kvartal 2016
Alle land79 404
Norge4 832
Norden ellers22 820
Vest-Europa ellers7 169
EU-land i Øst-Europa40 488
Herav:
Polen20 651
Litauen11 019
Øst-Europa ellers1 870
Nord-Amerika, Oseania485
Asia1 172
Afrika243
Sør- og Mellom-Amerika136
Statsløse og uoppgitt189

Om statistikken

Statistikk over personer som jobber i Norge i en kort periode. Det vil si personer som forventes å oppholde seg mindre enn seks måneder i Norge, og derfor ikke blir registrert som bosatt.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Sysselsatte

Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka/-dagen, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Sysselsatte er summen av lønnstakere og selvstendig næringsdrivende (eiere).

Landbakgrunn

For personer født i utlandet, er dette (med noen få unntak) eget fødeland. For personer født i Norge er det foreldrenes fødeland. I de tilfeller der foreldrene har ulikt fødeland, er det morens fødeland som blir valgt. Hvis ikke personen selv eller noen av foreldrene er utenlandsfødt, hentes landbakgrunn fra de første utenlandsfødte en treffer på i rekkefølgen mormor, morfar, farmor eller farfar.

Vi har kun informasjon om landbakgrunn for personer med fødselsnummer. For personer som har et midlertidig personnummer (D-nummer) har vi kun opplysninger om statsborgerskap.

 

Kjønn

Variabelen viser personens kjønn

Alder

Informasjon om alder er ved utgangen av året for perioden 2003-2005 (3. uke i november). Fra 2006 ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuken. Samtidig ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Fra 2015 er alder beregnet per 16. november.

Næringskode

Næringskode er en beskrivelse av enhetens aktivitet. Alle bedrifter og foretak tildeles næringskode på grunnlag av den virksomhet/art/bransje de i hovedsak tilhører. Næringskoder fastsettes etter gjeldende Standard for næringsgruppering.

Arbeidsstedskommune

Angir hvilken kommune virksomheten som en person arbeider i, er lokalisert.

Organisasjonsform

Organisasjonsform fastsettes ved registrering av nytt foretak, og angir organisasjonsform for juridiske enheter. En enhet kan som hovedregel ikke endre organisasjonsform uten å gå veien om sletting og nystiftelse.

Standard klassifikasjoner

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering, SN2007 .

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Sysselsatte på korttidsopphold
Emne: Arbeid og lønn

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk

Regionalt nivå

Fylkestall og tall for hele landet.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken gis ut årlig. Publisering i midten av juni med tall for 4. kvartal året før.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler og filer som inneholder korreksjoner blir permanent lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å beskrive situasjonen for sysselsatte på korttidsopphold i Norge, det vil si personer som arbeider i Norge uten å være registrert bosatt ifølge Det sentrale folkeregisteret (kriteriet er at en forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet).

Sentrale brukere av arbeidsmarkedsstatistikken har ytret ønsker om å følge med på utviklingen i innstrømmingen av personer fra EU-land i Øst-Europa som kommer for å arbeide i Norge. Dagens ordinære sysselsettingsstatistikker vil fange dette opp i de tilfeller personene bosetter seg i Norge over 6 måneder og tar arbeid hos norsk arbeidsgiver. Når det gjelder de som kommer for å arbeide i kortere perioder, som individuelle arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende, oppdragstaker eller tjenesteyter (ansatt i et utenlandsk firma som kommer inn på korttidsoppdrag), er derimot dagens statistikkgrunnlag ikke tilstrekkelig for å kunne følge utviklingen. Den foreliggende statistikken har som formål å gi bedre tall for denne gruppen. Disse er i ikke inkludert i den ordinære sysselsettingsstatistikken som bare dekker bosatte. I næringsstatistikker og nasjonalregnskapet skal man ha med deler av de sysselsatte på korttidsopphold. Det gjelder de som er sysselsatte i virksomheter hjemmehørende i Norge. Som hjemmehørende i Norge regner man vanligvis de virksomheter som forventes å være aktive i Norge i minst 12 måneder. 

Oppdragsgiver for utvikling av statistikken har vært Arbeidsdepartementet (AD). Statistikken er laget i forbindelse med et større prosjekt med formål om å gi en mer fullstendig beskrivelse av personer som kommer for å arbeide i Norge for en kortere periode.

Sysselsettingsstatistikk for ikke-bosatte ble første gang publisert i juni 2005, da som en del av den ordinære registerbaserte sysselsettingsstatistikken . En egen statistikk for sysselsetting og arbeidsledighet for ikke bosatte ble første gang publisert i juni 2006.

Tall for nyregistrerte selvstendig næringsdrivende ble publisert for første gang i juni 2009, med tall for 2006-2008, og siste gang i 2014.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere vil være arbeidskraftsmyndigheter og offentlig forvaltning ellers, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, næringslivet, forskere og media.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Andre datakilder i SSB
Den publiserte statistikken inkluderer som nevnt kun personer som ikke er registrert bosatt. Dette i motsetning til den ordinære registerbaserte sysselsettingsstatistikken, som kun gjelder personer som står som registrert bosatt i Det sentrale folkeregisteret. Dette er i tråd med anbefalinger fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) når det gjelder arbeidsmarkedsstatistikk. Personer som er ikke-bosatt, vil kunne være bosatt året etter. Da vil personene telle med i den ordinære registerbaserte sysselsettingsstatistikken, og ikke lenger være med i denne statistikken.

Det publiseres årlige tall for sysselsetting blant innvandrere . Denne statistikken baserer seg på den ordinære sysselsettingsstatistikken, og omfatter kun personer som er registrert bosatt.

I tillegg lages det en egen registerbasert sysselsettingsstatistikk for helse- og sosialpersonell . Her publiseres det blant annet tall over sysselsatte personer med utenlandsk statsborgerskap. Statistikken omfatter også utlendinger med kortvarig opphold i Norge som arbeider for norskregistrert arbeidsgiver.

Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) og nasjonalregnskap (NR) publiserer også sysselsettingstall. Tallene i AKU inkluderer kun bosatte. Tallene i NR beregnes på bakgrunn av statistikk fra ulike kilder blant annet AKU, Aa-registeret og LTO-registeret. Denne statistikken inkluderer alle sysselsatte til en norsk bedrift, uavhengig av om personen registrert bosatt eller ikke.

Prosjektet Nordisk pendlingskart 2001 har som mål å beskrive det grenseoverskridende arbeidsmarkedet mellom de nordiske landene. Det er publisert flere delrapporter, blant annet om arbeidspendling mellom Sverige og Norge. For å regnes som arbeidspendler fra Sverige til Norge, må man være bosatt i Sverige og ha sitt hovedarbeidsforhold i Norge.

Lovhjemmel

Statistikklovens §3-2 (Administrative registre).

EØS-referanse

Rådsforordning (EF) nr. 2223/96 av 25. juni 1996 om det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem i Fellesskapet.

Produksjon

Omfang

Statistikken for sysselsatte og arbeidsledige på korttidsopphold omfatter personer mellom 15 og 74 år, som arbeider eller er registrert som helt arbeidsledig arbeidssøker i Norge, og som er registrert med kjennemerket "ikke bosatt" i Det sentrale folkeregisteret. Fra 2006 ble aldersgrensen for å bli regnes som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Det er laget nye tall for 2003-2005 etter samme definisjon. I 2008 ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuka.

Personer som kommer fra land utenfor Norden og som forventes å oppholde seg i minst seks måneder i landet, skal registreres som "bosatt" i Det sentrale folkeregisteret. Personer som oppholder seg i Norge i en periode på under seks måneder, eller som ikke bor i Norge i det hele tatt, men reiser daglig inn i landet for å arbeide, skal registreres som "ikke-bosatt". Det er altså denne gruppen statistikken tar for seg.

I tillegg til tall for lønnstakere på korttidsopphold per 4. kvartal, det vil si en referanseuke i november hvert år, ble det til og med 2014 også laget tall på hvor mange ulike lønnstakere som er i Norge på korttidsopphold en eller annen gang i løpet av året det vil si at referanseperioden er utvidet fra én uke til hele året. Dette for å fange opp personer som jobber i Norge på andre tidspunkt enn 4. kvartal, som for eksempel sesongarbeidere om sommeren. Personer som jobber flere perioder i Norge i løpet av et år er kun talt en gang. Årstallene er tilgjengelig i Statistikkbanken og i Rapporter 2010/15 (se også punkt 6 og 7).

Nye selvstendig næringsdrivende
Det finnes en del registerkilder som fanger opp virksomheter med personlig eiere (selvstendig næringsdrivende), men konklusjonen er at de gir for dårlig grunnlag for å avgjøre om alle virksomhetene fortsatt er aktive eller ikke i referanseuken for statistikken. Vi kan derfor ikke gi et totaltall for antall sysselsatte selvstendig næringsdrivende og derfor heller ikke for sysselsatte i alt. I stedet publiseres tall for nyregistrerte selvstendig næringsdrivende ett gitt år. I 2009 ble det for første gang publisert tall for nye selvstendig næringsdrivende, med tall for 2006-2008.

Tallene for nye selvstendige næringsdrivende gjelder hele året og ikke kun for 4. kvartal.

Tall for nye selvstendig næringsdrivende ble publisert til og med 2014.

Datakilder og utvalg

Fra og med 2015

Statistikken er basert på informasjon fra flere ulike registre. De viktigste registrene er a-ordningen, registre over personer/arbeidsforhold fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Enhetsregisteret/SSBs Virksomhets- og foretaksregister. Den viktigste kilden for arbeidsledighetsstatistikken er NAV arbeidssøkerregister, ARENA.

Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til NAV Aa-registeret og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, som er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som samles inn, i stedet for flere ulike kilder som frem til 2014. På nettsiden www.altinn.no/a-ordningen ligger det mer informasjon om ordningen.

Det er unntak i meldeplikten av arbeidsforholdsopplyninger for arbeidstakere som skal rapporteres til Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) etter ligningsloven § 6-10. For disse personene skal kun lønn rapporteres i a-ordningen.

A-ordningen har erstattet NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret) og lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret).

4. kvartal 2003 – 4. kvartal 2014

NAV Arbeidstaker-/arbeidsgiverregister
Til NAV Arbeidstaker-/arbeidsgiverregister (Aa-registeret) skal alle arbeidsgivere melde arbeidsforhold med minst fire timers gjennomsnittlig arbeidstid per uke. Det er i utgangspunktet meldeplikt for alle arbeidsgivere som får arbeid utført i Norge og generelt alle der hvor det betales ut lønn som det skal betales arbeidsgiveravgift for, uavhengig av om arbeidsgiveren er "norsk" eller om arbeidsgiveren er registrert bosatt. Både de som kommer som individuelle arbeidstakere og tjenesteytere vil derfor våre meldepliktige til Aa-registeret.

Det er noen unntak fra meldeplikten til Aa-registeret; Arbeidsforhold med en varighet på mindre enn seks dager skal ikke meldes. Det er heller ikke meldeplikt for selvstendig næringsdrivende, styremedlemmer, frilansere og vernepliktige. Videre skal trailersjåfører, bussjåfører, o.l. som utfører transportoppdrag i Norge for utenlandsk arbeidsgiver ikke meldes inn i Aa-registeret mens de kjører i Norge. Det er også unntak i meldeplikten for arbeidstakere som skal rapporteres til Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) etter ligningsloven § 6-10.

Aa-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Lønns- og trekkoppgaveregisteret
Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO) er Skattedirektoratets register over lønns- og trekkoppgaver. Alle arbeidsgivere eller oppdragsgivere, som i året har utbetalt lønn eller annen godtgjørelse til arbeidstakere eller mottakere av oppdrag, er som hovedregel pliktige til å sende lønns- og trekkoppgave til kommunekasserer/Skattedirektoratet. Det skal sendes en LTO-oppgave per arbeidsforhold per år til skattemyndighetene. LTO-registeret skal inneholde alle de lønnstakerforhold der personer kommer til Norge som individuell arbeidstaker eller som utstasjonert arbeidstaker, men dekker ikke selvstendig næringsdrivende.

LTO-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Andre registre (fra 4. kvartal 2003 - )

Sentralskattekontoret for utenlandssaker
Norske og utenlandske næringsdrivende og offentlige organ skal gi Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) opplysninger om arbeidstakere ved oppdrag på sted for bygge- og monteringsvirksomhet, den norske kontinentalsokkelen eller på sted som står under oppdragsgivers kontroll i Norge. Opplysninger skal gis når oppdragstaker er et selskap hjemmehørende i utlandet eller en person er bosatt i utlandet. Rapporteringsplikten omfatter også eventuelle underoppdrag.

Oppdragsgiver plikter å gi opplysninger om arbeidstakere som er ansatt hos utenlandsk oppdragstaker og som benyttes til å utføre oppdraget. Utenlandske oppdragstakere plikter å gi opplysninger om egne arbeidstakere som benyttes i oppdraget.

Enhetsregisteret/Virksomhets- og foretaksregisteret
Enhetsregisteret/Bedrifts- og foretaksregisteret gir opplysninger om virksomheten, f.eks. næring og arbeidssted.

NAV arbeidssøkerregister
Arbeidsledighetsstatistikken bygger på data fra NAV arbeidssøkerregister, ARENA Dette registeret omfatter alle registrerte arbeidssøkere i Norge, dvs. helt arbeidsledige, personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak, yrkeshemmede i tiltak og i kartleggings- og ventefase, samt delvis sysselsatte. Arbeidssøkeropplysningene blir registrert lokalt NAV-kontorer rundt om i landet. I denne statistikken publiseres kun tall for de helt arbeidsledige.

Fulltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

A-ordningen

SSB mottar data månedlig fra Etatenes fellesforvaltning (EFF), en forvaltningsenhet underlagt Skatteetaten, som forvalter ordningen på vegne av de tre eieretatene; Skatteetaten, NAV og SSB.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret
Statistisk sentralbyrå mottar ukentlig filer fra NAV over endringsmeldinger til Arbeidstakerregisteret. I tillegg tas det årlig et totaluttak.Aa-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Lønns- og trekkoppgaveregisteret
Det gjøres her to uttrekk; et foreløpig i mars og et uttrekk i mai som danner grunnlaget for tallene i denne statistikken. LTO-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker
Det er laget en rutine for ukentlig overføring av data fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker til SSB. I tillegg mottar SSB et totaluttak per kvartal. Foreløpig er det kvartalsfilene som er brukt i statistikkproduksjonen med data for personer på korttidsopphold. Fra og med 2015 mottar SSB månedlig totaluttrekk fra SFU.

Enhetsregisteret/Virksomhets- og foretaksregisteret
Virksomhetsrelaterte variable som arbeidsstedskommune og næring hentes fra SSBs Virksomhets- og foretaksregister. Ved manglende informasjon om arbeidssted, hentes data fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker.

ARENA-registeret
SSB mottar månedlig filer fra NAV med opplysninger om registrert arbeidsledige og personer på tiltak.

For a-ordningen, det mest sentrale registret som ligger til grunn for produksjonen fra og med 2015, skjer kontroll og revisjon på følgende måte:

Det gjennomføres kontroller i flere ledd:

<!--[if !supportLists]-->·         <!--[endif]-->Forretningsregler i mottaket hos Etatenes fellesforvaltning (EFF)

<!--[if !supportLists]-->·         <!--[endif]-->I SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

 Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos EFF:

Etter at a-meldingen er mottatt av EFF kjøres det en rekke forretningsregler (kontroller) for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (under ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra EFF inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine sider: https://www.altinn.no/no/a-ordningen/  

Kontroller i SSBs produksjonsopplegg:

I produksjonsopplegget gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

a)      Automatiske kontroller og tiltak

b)      Rapporter (overvåking)

c)       Manuelle kontroller

 

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot arbeidsforhold.

I produksjonsopplegget blir mange registrerte arbeidsforhold fjernet (anses ikke som aktive) fordi det ikke er registrert lønn på arbeidsforholdet i referansemåneden. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referansemåneden (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktiv arbeidsforhold (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

Til og med 2014, da Aa-registeret og LTO-registeret var hovedkildene, skjedde kontroll og revisjon på følgende måte:

NAV har fram til 2005 gjennomført en årlig totalkontroll av Arbeidstakerregisteret for arbeidsgivere med manuell innrapportering. De fikk tilsendt lister over alle personer de har stående innmeldt med aktivt arbeidsforhold. Fra og med 2005 ble totalkontrollen sendt til arbeidsgivere der man hadde indikasjoner på feil/mangler i meldingsgangen. For arbeidsgivere med såkalt maskinell meldingsgang, produseres inn- og utmeldinger til Aa-registeret automatisk fra lønns- og personalsystemet, og man antar at dette sikrer kvaliteten på registreringen.

SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver bedrift, samt at arbeidstakerne knyttes til riktig bedrift. Feil som oppdages rettes i statistikken, samtidig som det sendes melding til arbeidsgiver via NAV for at opprettinger i selve registeret også blir utført. Dett er viktig for korrekt informasjon om næring og arbeidsstedskommune. I tillegg gjør SSB kontroller av Arbeidstakerregisteret mot Enhetsregisteret, Lønns- og trekkoppgaveregisteret, ARENA-registeret over arbeidsledige m.m.

Kontroll av Lønns- og trekkoppgaveregisteret blir utført i flere ledd. Arbeidsgiverne gjør den første kontrollen før materialet blir sendt Skatteetaten. Deretter gjennomfører Skatteetaten kontroller både lokalt ved kommunekassererkontorene og sentralt i Skattedirektoratet. Materialet blir også kontrollert av Statistisk sentralbyrå, der kontroll og kvalitetssikring av institusjonell sektor og næring er den mest omfattende.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) sender en til to ganger i året en liste med ikke avsluttede arbeidsforhold til alle oppdragstakere, der de blir spurt om å ajourføre listen. Denne listen sendes også til utlandet.

Når det gjelder utmelding av registrene ved opphør av arbeidsforholdet i Norge, har vi sikrere indikasjoner på at det er en god del mangler. Vi ser at mange arbeidsforhold med startdatoer langt tilbake i tid, fremdeles står som aktive. For de fleste rimer dette dårlig med at de forventes å oppholde seg kort tid i Norge. Vi har derfor valgt å kreve at det skal foreligge en lønns- og trekkoppgave på personen for det aktuelle året, før vi tar med lønnstakerforholdet. Imidlertid gjelder dette kravet kun arbeidsforhold med en startdato som er før statistikkåret. I en del tilfeller er ikke problemet manglende utmelding av registrene, men manglende innsending av lønn- og trekkoppgaver.

Kontroll av ARENA. Det kontrolleres kontinuerlig for avvik mellom SSB og Aetats aggregerte tall over ledige og personer på tiltak.

Personer med innvandringsbakgrunn fordeles på sine respektive verdensregioner med utgangspunkt i opplysninger om fødeland og statsborgerskap.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Tall for sysselsatte og arbeidsledige på korttidsopphold ble første gang publisert sammen med den registerbaserte sysselsettingsstatistikken for bosatte i juni 2005, med tall for 4. kvartal 2003 og 4. kvartal 2004.

Fra og med 4. kvartal 2007 er referanseuka endret fra begynnelsen av november til 3. uka i november. Undersøkelser så langt tyder på at dette kun gir mindre utslag i tallene.

Om nytt datagrunnlag

Sysselsatte på korttidsopphold er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. En av hovedkildene fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret. Videre gir det mulighet for hyppigere publisering av lønnstakere.

 Endring i tidsserien

Ved overgangen til det nye datagrunnlag fra 2014 til 2015 får vi mer presise tall for antall sysselsatte. For denne statistikken skyldes det i hovedsak bedre informasjon om lønn. Det nye datagrunnlaget gjør imidlertid at tallene for 2015 ikke er sammenlignbare med tidligere årganger.

SSBs vurdering er at kvaliteten på statistikken sysselsatte på korttidsopphold er blitt bedre fra og med 2015.

Endringen i tidsserien er nærmere omtalt i notatet «Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk».

Datagrunnlag fra 4. kvartal 2003 – 4. kvartal 2014:

 

Revisjon av tallene

4. kvartal 2003 og 2004:

Tallene over lønnstakere på korttidsopphold for 4. kvartal 2003 og 4. kvartal 2004, som ble publisert i juni 2005, ble revidert i 2006 for å forbedre kvaliteten på statistikkgrunnklaget. Vi benyttet flere kriterier enn lønn for å bestemme om en jobb var aktiv i statistikkåret. Rapporter 2007/19 dokumenterer de forbedreringene som ble gjort.

Som resultat av denne revisjonen ble tallene for lønnstakere ikke registrert bosatt høyere, med henholdsvis 3 681 personer (16 prosent) i 4. kvartal 2003 og 4 863 personer (18 prosent) i 4. kvartal 2004. Tallene er derfor ikke sammenlignbare tallene som ble publisert i 2005 eller i Rapporter 2006/4 (Sysselsatte og registrerte arbeidsledige på korttidsopphold i Norge).

4. kvartal 2008:

Tallene over lønnstakere på korttidsopphold for 4. kvartal 2008, som ble publisert i juni 2009, er blitt revidert. Personer med D-nummer som kun står registrert i Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret) er også tatt med i statistikkgrunnlaget.

Datagrunnlaget for lønnstakere på korttidsopphold er av varierende kvalitet. Dette gjelder særlig de som er i Norge på kortere oppdrag med sin utenlandske arbeidsgiver. Det er mangler både ved inn- og avregistrering av disse lønnstakerne til de offentlige registrene som SSB baserer sin statistikk på. Dette er i hovedsak data fra NAVs arbeidstakerregister og et lignende register hos Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Revisjonen av tallene innebærer at vi også tar inn en del personer i statistikken som kun er meldt til skattemyndighetenes lønns- og trekkoppgaveregister, men hvor lønnsinntekten i året er over kr 200 000. Dette beløpet vil bli justert opp hvert år med gjennomsnittelig lønnsvekst.

Som resultat av denne revisjonen er tallene for lønnstakere ikke registrert bosatt økt med 3 117 personer (4 prosent) i 4. kvartal 2008. Revisjonen har videre ført til at tallet for antall lønnstakere ikke registrert bosatt var 3 989 personer (5,6 prosent) høyere i 4. kvartal 2009 enn de ellers ville vært.

Tallene for 4. kvartal 2008 og 4. kvartal 2009 er dermed ikke sammenlignbare med tall for 4. kvartal 2003 &– 4. kvartal 2007.

Årstall for 2007 og 2008

Årstallene i Rapporter 2009/30 (Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2008) har blitt revidert på tilsvarende måte som kvartalstallene. Personer med D-nummer som kun står registrert i Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret) er også tatt med i statistikkgrunnlaget. Det er satt en beløpsgrense på kr 50 000 i 2007 og 2008 for å unngå å få med personer som kun står registrert med etterbetalinger, feriepenger, og lignende i LTO-registeret. Dette beløpet vil bli justert opp hvert år med gjennomsnittelig lønnsvekst.

Som resultat av denne revisjonen er årstallene for lønnstakere ikke registrert bosatt økt med 12 268 personer (11 prosent) i 2007 og 15 939 personer (13 prosent) i 2008. På grunn av revisjonen er tallene fra og med 2007 ikke sammenlignbare med tallene for 2005 og 2006, publisert i Rapporter 2007/19 . Betydningen av revisjonen og sammenligning med 4. kvartalstallene er dokumentert i Rapporter 2010/15 .

Ny næringsstandard
Fra og med publiseringen for 4. kvartal 2009 benyttes en ny næringsstandard. Tallene for både 4. kvartal 2008 og 4. kvartal 2009 er laget etter ny næringsstandard og er således sammenlignbare. Sammenlignet med publiserte tall med gammel standard for 2008 og tidligere år vil det være et brudd i tidsserien for næringsfordelte tall.

I den nye næringsstandarden benyttes i stor grad de samme betegnelser på næringer som i den gamle standarden. For mange næringer vil de imidlertid ha et noe ulikt innhold. Det skyldes blant annet at det er laget en ny hovednæring ´´Informasjon og kommunikasjon´´ som består av bedrifter som tidligere var i ulike andre næringer.

Det er laget en artikkel med generell informasjon om overgangen til ny næringsstandard .

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Fra og med 2015

Hovedkilden til data om lønnstakere er a-ordningen og registre over personer/arbeidsforhold fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU). Hvis opplysning om lønn mangler i a-ordningen, kan det bety at arbeidsforholdet ikke godtas som aktivt.

 En annen mulig feilkilde er manglende rapportering av arbeidsforhold til a-ordningen eller SFU.

 2000-2014

Hovedkilden til data om lønnstakere er Arbeidstakerregisteret og registre over personer/arbeidsforhold fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Hvis opplysning om lønn mangler fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret, kan det bety at arbeidsforholdet ikke godtas som aktivt og ikke kommer ikke med i sysselsettingsstatistikken.

Registergrunnlaget for statistikken er slik at arbeidsgiver skal melde ansatte inn når et arbeidsforhold starter og ut når arbeidsforholdet opphører. Manglende innrapportering av arbeidsforhold er et større problem for statistikken enn manglende utmelding av arbeidsforhold som er opphørt. Det skyldes ikke nødvendigvis at manglende utmelding er et mindre problem, men at vi har bedre muligheter for å korrigere for manglende utmelding.

Tiltak som myndighetene har iverksatt, spesielt ID-kort ordningen i bygge og anleggsvirksomhet, har bidratt til å bedre registreringen. Problemet med dårlig registrering er mindre for personer som er ansatt i bedrifter med mange norske ansatte siden arbeidsgiver her har etablerte rutiner for registrering For mange er dette automatiske rutiner i lønns- og personalsystemet som iverksettes ved hver lønnskjøring. Kvaliteten anses dårligst der arbeidsgiver selv er på kortvarig opphold i Norge med sitt firma. Dette vil da være ansatte som ikke er registrert bosatt og som kommer som tjenesteytere til Norge. Blant annet viser kontroller som skattemyndighetene har gjennomført på byggeplasser og i enkelte andre bransjer at det er en betydelig underrapportering fra enkelte arbeidsgivere til registrene som ligger til grunn for denne statistikken.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB