262116
262116
Flest svensker, polakker og litauere
statistikk
2016-06-27T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere
no
kortsys, Sysselsatte på korttidsopphold, gjestearbeidere, arbeidsinnvandring, lønnstakere, selvstendig næringsdrivendeArbeid og lønn, Sysselsetting, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
true

Sysselsatte på korttidsopphold2015, 4. kvartal

Innhold

Publisert:

Neste publisering:

Flest svensker, polakker og litauere

Totalt var det mer enn 77 400 lønnstakere på korttidsopphold i Norge i 4. kvartal 2015. De største gruppene er unge menn i aldersgruppen 25-39 år som kommer fra Sverige, Polen og Litauen. Flesteparten er ansatt innenfor bygg og anlegg eller blir leid ut gjennom bemanningsbyråer.

Lønnstakere ikke registrert bosatt 15-74 år 4. kvartal, etter landbakgrunn.
4. kvartal 2015
Alle land77 431
Norge4 980
Norden ellers27 064
Vest-Europa ellers6 758
EU-land i Øst-Europa34 885
Herav:
Polen17 764
Litauen9 721
Øst-Europa ellers1 531
Nord-Amerika, Oseania438
Asia1 177
Afrika229
Sør- og Mellom-Amerika145
Statsløse og uoppgitt224

Sysselsatte på korttidsopphold omfatter personer som arbeider i Norge uten at de er registrert som bosatt i Det sentrale folkeregisteret. Dette gjelder blant annet personer som pendler til arbeidet i Norge i lengre og kortere perioder av gangen. Personer bosatt i utlandet kan altså ha et arbeidsforhold i Norge som strekker seg over flere år.

Over 21 000 svensker

I 4. kvartal 2015 hadde nærmere 34 900 lønnstakere på korttidsopphold bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa. I samme kvartal var det vel 21 400 svenske lønnstakere på korttidsopphold i Norge.

Unge menn dominerer

80 prosent av lønnstakerne på korttidsopphold er menn. Den største aldersgruppen, uavhengig av kjønn, er 25-39 år. Mennene jobber hovedsakelig innenfor bygg og anlegg eller utleie av arbeidskraft. Den største næringen blant kvinner på korttidsopphold er helse- og sosialtjenester, fulgt av overnattings- og servergingsvirksomhet.

Nytt datagrunnlag gir mer nøyaktig statistikkÅpne og lesLukk

Registerbasert sysselsettingsstatistikk er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen og gir generelt et bedre datagrunnlag: Systemet er mer korrekt på individnivå dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret. Videre gir det mulighet for hyppigere statistikk for lønnstakere. Den nye ordningen vil kunne gi svært detaljerte tall for utviklingen på arbeidsmarkedet. Det gjelder blant annet tall ned på kommunenivå fordelt på alder og næring.

Vanskelig å sammenligne 2015 og tidligere årÅpne og lesLukk

Ved overgangen til det nye datagrunnlag fra 2014 til 2015 får vi mer presise tall for antall sysselsatte. Det nye datagrunnlaget gjør imidlertid at tallene for 2015 ikke er sammenlignbare med tidligere årganger.

Endringer i tidsserien er omtalt i artikkelen Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB