274819
274819
statistikk
2017-03-31T08:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
k2, Kredittindikatoren K2, innenlandsk bruttogjeld, kredittutvikling, kredittransaksjoner, gjeld, kredittFinansielle indikatorer , Bank og finansmarked
true

Kredittindikatoren K2

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

5,1 %

vekst siste tolv måneder i publikums innenlandske bruttogjeld

Publikums innenlandske bruttogjeld (K2). Prosentvis vekst
September 2016Oktober 2016November 2016Desember 2016Januar 2017Februar 2017
1Omregnet til årlig rate
Tolvmånedersvekst, totalt5,15,25,04,95,15,1
Glidende tremåneders gjennomsnitt, totalt15,35,24,74,44,5..
Tolvmånedersvekst, husholdninger6,36,46,36,36,56,6
Tolvmånedersvekst, ikke-finansielle foretak2,62,72,82,02,42,1

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Innenlandsk kreditt til publikum. Beholdninger. Millioner kroner

Innenlandsk kreditt til publikum. Beholdninger. Millioner kroner
Faktiske tallSesongjusterte tall
K2K1ValutaK2K1Valuta
Februar 20164 944 0774 702 664241 4134 950 2364 710 769239 467
Mars 20164 956 1214 723 089233 0324 966 2614 730 112236 149
April 20164 979 2604 754 842224 4184 987 7884 757 342230 446
Mai 20165 012 1434 776 423235 7205 009 4234 766 423243 000
Juni 20165 041 5864 805 182236 4045 029 9674 792 319237 648
Juli 20165 053 6324 818 368235 2645 052 1724 818 325233 847
August 20165 067 1014 837 968229 1335 069 7824 843 694226 088
September 20165 086 8924 865 829221 0635 085 3564 865 240220 116
Oktober 20165 117 4224 894 909222 5135 111 2784 889 389221 889
November 20165 137 9654 912 399225 5665 127 9404 904 841223 099
Desember 20165 141 1224 917 719223 4035 142 7264 923 765218 961
Januar 20175 164 4534 953 033211 4205 167 7574 960 511207 246
Februar 20175 182 5724 971 466211 1065 189 4334 980 333209 100

Tabell 2 
Innenlandsk kreditt til publikum. Transaksjoner

Innenlandsk kreditt til publikum. Transaksjoner1
K2
Faktiske tallSesongjusterte tall
Transaksjoner siste 12 månederProsentvis vekst siste 12 månederTransaksjoner i månedenTransaksjoner fra årsskiftetMånedsvekst omregnet til årsrateHittil i år omregnet til årsrateVekst i glidende tremånedersgjennomsnitt2
1I alle vekstrateberegninger i K2 med utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er det justert for valutakursendringer for å få fram kun transaksjonsrelaterte endringer. Vekstberegningene er også justert for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Disse justeringene fører til at det kan være avvik mellom beholdningsendringer og transaksjonstall.
2Omregnet til årlig rate.
Februar 2016243 6225,220 78140 3735,25,04,9
Mars 2016232 9024,924 32664 6996,15,45,4
April 2016239 2525,126 58491 2836,65,75,6
Mai 2016228 1014,816 133107 4164,05,35,6
Juni 2016237 5665,021 008128 4245,25,35,1
Juli 2016239 3605,017 225145 6494,25,14,9
August 2016240 8755,023 842169 4915,85,24,9
September 2016246 9155,123 104192 5955,65,35,3
Oktober 2016251 2455,222 649215 2445,55,35,2
November 2016246 5555,012 788228 0323,05,14,7
Desember 2016239 7204,911 814239 8462,84,94,4
Januar 2017253 2335,133 31433 3148,18,14,5
Februar 2017252 8215,120 73654 0504,96,5..

Tabell 3 
K2 fordelt på kilder. Beholdninger. Millioner kroner

K2 fordelt på kilder. Beholdninger. Millioner kroner
Sum innenlandske kilderUtlån fraObligasjons - gjeldSertifikat - gjeldAndre kilder
BankerStatlige låneinstitutterKreditt - foretakFinansierings - selskaperLivs - forsikrings - selskaperSkade - forsikrings - selskaperPensjons - kasser
Februar 20164 944 0772 404 510311 1891 540 876134 29881 3851 9641 933272 73173 223121 968
Mars 20164 956 1212 400 643312 1621 559 614134 89881 9501 9601 933265 88878 277118 796
April 20164 979 2602 409 928316 2511 567 795136 60682 4861 9921 933267 37778 995115 897
Mai 20165 012 1432 426 688316 8511 583 951138 61983 0192 0251 933266 46576 582116 010
Juni 20165 041 5862 432 262316 2171 601 448141 22483 5552 0571 933271 26677 672113 952
Juli 20165 053 6322 447 455315 8201 598 773141 31483 9202 0591 933272 56877 866111 924
August 20165 067 1012 455 819319 0001 602 808142 48984 2842 0601 933270 45777 210111 041
September 20165 086 8922 454 173321 0441 618 073144 46184 6492 0621 933279 07372 171109 253
Oktober 20165 117 4222 469 879322 5211 617 878146 70891 2121 9771 933282 15174 308108 855
November 20165 137 9652 487 137317 7961 620 724148 47197 7771 8911 933280 59773 372108 267
Desember 20165 141 1222 475 497318 7711 627 934147 703104 3401 8061 933283 88472 330106 924
Januar 20175 164 4532 496 973322 2411 636 750139 818104 3401 8061 933285 39571 007104 190
Februar 20175 182 5722 493 792323 2001 654 118141 811104 3401 8061 933286 67071 430103 472

Tabell 4 
K2 fordelt på kilder. Transaksjoner siste 12 måneder

K2 fordelt på kilder. Transaksjoner siste 12 måneder1
Prosent
Sum innenlandske kilderUtlån fraObligasjons - gjeldSertifikat - gjeldAndre kilder
BankerStatlige låneinstitutterKreditt - foretakFinansierings - selskaperLiv - forsikrings - selskaperSkade - forsikrings - selskaperPensjons - kasser
1Vekstratene for utlån etter kildene bank og kredittforetak er justert i perioden oktober 2015 til mars 2016 på grunn av endring i metode for bruddjustering ved porteføljeflyttinger mellom bank og kredittforetak.
Februar 20165,25,24,36,59,823,7-47,3-19,51,722,0-14,9
Mars 20164,94,33,97,38,624,0-46,0-17,9-1,132,7-16,3
April 20165,14,74,56,910,022,9-44,0-16,2-0,530,1-17,1
Mai 20164,84,04,47,710,321,9-42,0-14,5-1,721,4-16,6
Juni 20165,03,34,49,210,320,9-39,7-12,7-0,920,8-16,5
Juli 20165,03,54,39,010,620,8-39,1-10,9-0,117,0-18,0
August 20165,03,54,29,010,720,7-38,3-8,9-0,617,6-16,9
September 20165,13,34,39,411,220,6-37,7-6,92,110,7-16,6
Oktober 20165,23,93,97,712,027,6-30,9-4,73,612,4-15,9
November 20165,03,93,97,412,225,3-21,8-2,53,17,7-14,5
Desember 20164,93,83,66,710,930,0-8,4..2,86,8-13,2
Januar 20175,14,63,86,411,029,1-8,2..3,13,8-14,4
Februar 20175,13,93,97,411,128,2-8,0..5,1-2,4-14,1

Tabell 5 
K2 fordelt på låntakersektorer. Beholdninger. Millioner kroner

K2 fordelt på låntakersektorer. Beholdninger. Millioner kroner
KommuneforvaltningenIkke-finansielle foretakHusholdninger mv.
Februar 2016437 2951 604 6002 902 182
Mars 2016439 5361 601 1362 915 449
April 2016444 0121 602 1142 933 134
Mai 2016444 3491 614 8452 952 949
Juni 2016446 4271 621 0092 974 150
Juli 2016447 0181 619 2932 987 321
August 2016448 0151 615 1163 003 970
September 2016451 4321 608 6833 026 777
Oktober 2016452 8521 616 7693 047 801
November 2016454 8371 623 8663 059 262
Desember 2016457 3191 617 3963 066 407
Januar 2017461 5721 621 9303 080 951
Februar 2017465 4781 626 0013 091 093

Tabell 6 
K2 fordelt på låntakersektorer. Transaksjoner

K2 fordelt på låntakersektorer. Transaksjoner1
Transaksjoner siste 12 måneder. Millioner kronerTransaksjoner siste 12 måneder. Prosent
KommuneforvaltningenIkke-finansielle foretakHusholdninger mv.KommuneforvaltningenIkke-finansielle foretakHusholdninger mv.
1I alle vekstrateberegninger i K2 med utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er det justert for valutakursendringer for å få fram kun transaksjonsrelaterte endringer. Vekstberegningene er også justert for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Disse justeringene fører til at det kan være avvik mellom beholdningsendringer og transaksjonstall.
Februar 201621 89457 385164 3425,33,86,0
Mars 201621 32351 894159 6835,13,45,8
April 201623 81050 047165 3945,73,36,0
Mai 201623 98240 660163 4585,72,65,9
Juni 201622 86547 253167 4485,43,06,0
Juli 201621 70351 395166 2625,13,35,9
August 201621 29246 717172 8665,03,06,1
September 201627 07240 603179 2406,42,66,3
Oktober 201625 18642 854183 2065,92,76,4
November 201621 37143 664181 5224,92,86,3
Desember 201624 07232 620183 0295,62,06,3
Januar 201725 38338 401189 4515,82,46,5
Februar 201728 18233 434191 2076,42,16,6

Om statistikken

Hovedfokus i kredittindikatoren K2 er utviklingen i publikums innenlandske gjeld siste tolv måneder (tolvmånedersveksten). Transaksjons- og vekstberegninger er justert for beholdningsendringer som ikke skyldes nye låneopptak eller nedbetaling av lån.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Publikum omfatter de institusjonelle sektorene kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv. Ideelle organisasjoner er inkludert i sektoraggregatet husholdninger i K2.

  • K1 står for "Innenlandsk kreditt i norske kroner", dvs. indikatoren for publikums innenlandske bruttogjeld i norske kroner.
  • K2 står for "Innenlandsk kreditt i alt", dvs. indikatoren for publikums innenlandske bruttogjeld i norske kroner og utenlandsk valuta.

Oljevirksomhet omfatter alle foretak klassifisert i næring 22 (Tjenester tilknyttet utvinning av olje og naturgass) og næring 23 (Utvinning av råolje og naturgass).

Utenriks sjøfart omfatter alle foretak klassifisert i næring 49 (Utenriks sjøfart og rørtransport).

Standard klassifikasjoner

Vi har tre typer grupperinger i K2-statistikken; valutaslag, kredittkilder og låntakersektorer:

Valutaslag: K2-tallene blir fordelt på norsk og utenlandsk valuta.

Kredittkilder: K2-tallene blir splittet opp etter kredittkilder, hvor de enkelte kredittkildene enten er en kombinasjon av långiversektorer og finansobjekter, for eksempel bankutlån, eller kun et finansobjekt, for eksempel obligasjonsgjeld.

Låntakersektorer: K2-tallene blir splittet opp på låntakersektorene kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Kredittindikatoren K2
Emne: Bank og finansmarked

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansielle foretak

Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Månedlig. K2 publiseres om lag 1 måned etter statistikkmånedens utløp.

Internasjonal rapportering

Ingen obligatorisk rapportering utover at utlånsdataene inngår i SDDS. Data legges ut på SSBs "Økonomiske nøkkeltall".

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Publiserte data lagres i SSBs database.

Bakgrunn

Formål og historie

K2 er et tilnærmet mål for hvor stor innenlandsk bruttogjeld publikum (husholdninger mv., ikke-finansielle foretak og kommuneforvaltningen) har i norske kroner og utenlandsk valuta. Formålet er å bidra til informasjonsgrunnlaget til pengepolitikken. Statistikken gir oversikt over kredittutviklingen på et tidlig tidspunkt og er en viktig indikator for det økonomiske aktivitetsnivået.

Norges Bank begynte å utarbeide kredittindikatorstatistikk i desember 1985. I forbindelse med at Statistisk sentralbyrå overtok alt arbeid med innhenting og publisering av finansmarkedsstatistikk fra Norges Bank i 2007, ble arbeidet med kredittindikatorstatistikken K2 overført til Statistisk sentralbyrå.

Brukere og bruksområder

Pengepolitiske myndigheter, dvs. Norges Bank og Finansdepartementet. Andre viktige brukere er Finanstilsynet, finansmarkedet og forskningsinstitusjoner. Det er knyttet stor medieoppmerksomhet til denne statistikken.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 1993 (SNA 1993), "European System of Accounts" fra 1995 (ESA 1995) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics" og "Balance of Payments Manual" fra 2002.

Lovhjemmel

Ikke relevant

EØS-referanse

Er avledet statistikk uten egne rådsdirektiver eller rådsforordninger fra EU.

Produksjon

Omfang

Kredittkilder inkludert i K2 er banker, statlige låneinstitutter, finansieringsselskaper, livs- og skadeforsikringsselskaper, kredittforetak, pensjonskasser, Statens Pensjonskasse, Eksportkreditt Norge AS og Norges Bank. I tillegg inngår obligasjons- og sertifikatgjeld tatt opp i det innenlandske markedet. Publikums gjeld i form av innenlandske markedslån med og uten garanti inngår i K2 fram til og med utgangen av 1999.

Datakilder og utvalg

K2-statistikken er avledet av statistikk fra ORBOF (Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak), FORT (Forsikringsselskapenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering) og PORT (Pensjonskassenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering). Dataene for publikums obligasjons- og sertifikatgjeld er basert på bearbeidet statistikk for verdipapirer registrert i VPS. I tillegg inngår utlånstall fra Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge AS.

I beregningene av omvurderinger fra valutakursendringer utnyttes data for publikumssektorens bruttogjeld til kredittkildene i K2-statistikken, offisielle valutakurser og data om valutasammensetningen av bankenes fordringer og gjeld fra den kvartalsvise BIS-undersøkelsen.

K2-statistikken er basert på totaltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Fra 2007 har Statistisk sentralbyrå hatt ansvaret for å hente inn regnskapsopplysningene for banker og finansieringsforetak, mens Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsopplysningene fra forsikringsselskaper og pensjonskasser. I tillegg innhentes data fra VPS, Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge AS.

Editering av finansinstitusjonenes regnskapsoppgaver foretas av Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet. Dataene fra Statens Pensjonskasse, Eksportkreditt Norge AS og VPS blir konsistenssjekket av Statistisk sentralbyrå.

Dataseriene blir editert fortløpende. Det innebærer at reviderte data for tidligere måneder blir publisert sammen med data for den nye statistikkmåneden. En del av det rapporterte datamaterialet kan inneholde foreløpige data som også vil bli korrigert etter hvert som endelige tall foreligger. Dersom det oppdages større feil i datamaterialet, vil statistikken bli publisert på nytt så snart feilene er rettet opp. Ved endringer av betydning offentliggjøres informasjon om dette.

I K2 beregnes rene transaksjonsrelaterte endringer. I alle vekstberegninger med utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er det justert for valutakursendringer. Vekstberegningene er også justert for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Eksempler på brudd kan være at et finansielt foretak endrer sektortilknytning eller at en ny datakilde oppstår eller utgår fra K2-begrepet. Slike justeringer kan føre til avvik mellom beholdningsendringer og transaksjonstall.

Veksten i det glidende tremånedersgjennomsnittet er definert som vekst i gjennomsnittlig utestående kreditt (sesongjusterte tall) siste tremånedersperiode i forhold til foregående tremånedersperiode. Det glidende tremånedersgjennomsnittet er korrigert for valutakursomvurderinger og statistikkbrudd og omregnet til årlig rate. Beregningen er sentrert, det vil si at observasjonen legges til den midterste av månedene i den siste tremånedersperioden.

Sesongjustering

Ved sesongjustering av dataseriene for kredittindikatoren K2 benyttes sesongjusteringsprogrammet X12-Arima. Sesongkomponentene beregnes for ett år frem i tid i forbindelse med publisering av januartall. Revisjoner av sesongkomponenter for tidligere perioder vil også bli foretatt ved publisering av januartallene. Dette påvirker størrelsen på sesongjusterte beholdningstall, samt vekstrater beregnet på grunnlag av sesongjusterte tall, bakover i tid. Se også fanen Om sesongjustering.

Konfidensialitet

Normalt tilsier reglene for publisering at data for færre enn tre enheter hvor det kan være fare for identifisering, ikke publiseres. Unntak fra dette er at enkelte data for Norges Bank og Statens Pensjonskasse fremkommer der man har godkjent at slike data kan publiseres.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Revisjoner i internasjonale standarder og store endringer i regnskapslovverket kan føre til brudd i tidsseriene. De samme konsekvenser kan følge av sektorskifter. Vi forsøker på best mulig måte å korrigere våre transaksjonsberegninger for brudd ved at slike endringer blir holdt utenfor (bruddkorreksjoner).

Ny institusjonell sektorgruppering
Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i enkelte beholdningsserier mellom februar og mars 2012. Transaksjons- og vekstserier er bruddkorrigerte.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Som nevnt under 3.2 er K2-statistikken hovedsakelig avledet av finansmarkedsstatistikken. Feil og uoverensstemmelser i denne statistikken vil også slå ut i K2, og det vises i denne sammenheng til avsnittene om feilkilder og usikkerhet i disse statistikkene. Data for Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge som er av samme type som de ovennevnte statistikkene, vil kunne ha samme måle- og bearbeidingsfeil som annen finansiell statistikk.

For K2-statistikken er svarprosenten lik 100 prosent.

For K2-statistikken er varians og skjevhet ikke relevant og svarprosenten er nær 100 prosent.

For K2-statistikken er andre feil ikke relevant.

Revisjon

Statistikken viser foreløpige tall. Korreksjoner for tidligere publisert statistikk inkluderes ved neste publisering.

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i kredittetterspørselen og lånetilbudet gjennom året. Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning av bruttogjeldstallene fra en måned til den neste. For å justere for disse forhold sesongjusteres beholdningstallene for bruttogjelden, slik at man kan analysere den underliggende kredittutviklingen fra måned til måned.

Serier som sesongjusteres

I kredittindikatorstatistikken publiseres seks sesongjusterte serier; K1, K2, K2 valuta, K2 husholdninger, K2 ikke-finansielle foretak og K2 kommuner. De sesongjusterte tallene for K2 valuta er ikke et resultat av egen sesongjustering, men restbestemmes som differansen mellom de sesongjusterte tallene for K2 og de sesongjusterte tallene for K1. De sesongjusterte tallene for K2 kommune blir også restbestemt som differansen mellom K2 og summen av K2 husholdninger og K2 ikke-finansielle foretak.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres ingen prekorrigering av rådata.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres ingen kalenderjustering.

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ikke for virkedager.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres ikke for bevegelige helligdager.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Seriene har ikke behov for kalenderjustering.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tall.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverktøyet.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene.

Kommentar : Vi har valgt obligatorisk multiplikativ dekomponering. Det var også dette opplegget systemet valgte automatisk i alle år fram til og med 2008 da vi fant det mest hensiktsmessig like godt å legge det inn som et krav.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsverktøy

X12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Blandet indirekte metode anvendes, der sesongjustering av komponenter eventuelt skjer ved bruk av ulik tilnærming og programvare

Kommentar: Totalen beregnes uavhengig av komponentene. Den siste av komponentene restbestemmes som differansen mellom totalen og de andre komponentene.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

En begrenset del av tidsserien benyttes for å beregne korrigeringsfaktorer og modell.

Kommentar: For K1 og K2 brukes data fra og med januar 1989 og fram til det siste observerte desembertallet. For K2 - husholdninger og K2 – ikke-finansielle foretak brukes data fra og med desember 1987 og fram til det siste observerte desembertallet.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Kommentar : Sesongjusteringsprogrammet med utkjøring av nye sesongkomponenter kjøres kun en gang i året, men de sesongjusterte tallene blir revidert i samsvar med revisjonene av rådataene.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Kontrollert fast korrigering. Fremskrevne sesongfaktorer anvendes til å sesongjustere nye eller reviderte data. Tallene revideres når nye faste faktorer (en gang i året) blir estimert.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Hele serien revideres når sesongfaktorene reestimeres.

Kommentar : Hele serien som inngår ved sesongjusteringen, blir revidert en gang i året. Ved andre tidspunkter enn i forbindelse med utkjøringen av nye sesongkomponenter blir eldre sesongjusterte tall revidert kun når de ujusterte tallene er blitt revidert.

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

Det brukes ikke noen spesifikke kvalitative indikatorer når det gjelder evaluering av sesongjusterte tall.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelig tidsserier

Ingen serier blir behandlet på en spesiell måte uansett egenskapene.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Formidling

I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.

Relevant dokumentasjon

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/bank-og-finansmarked/statistikker/k2?id=669

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB