373660_not-searchable
/befolkning/statistikker/folkfram/aar
373660
statistikk
2020-06-03T08:00:00.000Z
Befolkning;Befolkning
no
folkfram, Nasjonale befolkningsframskrivinger, befolkning, befolkningsprognoser, folketall, innbyggere, befolkningsutvikling, framskrivingsalternativer, fødte, dødeFolketall, Befolkningsframskrivinger, Befolkning
true

Nasjonale befolkningsframskrivinger

Oppdatert

Rettet:

Neste oppdatering

Nøkkeltall

Ca. 6.1

millioner innbyggere forventet i 2060 (hovedalternativet)

Infografikk. Befolningsframskrivingene. 2020-2060

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Folkemengden 1. januar. Registrert 2020, deretter framskrevet i tre alternativer til 2100

Folkemengden 1. januar. Registrert 2020, deretter framskrevet i tre alternativer til 2100
 Registrert 20201Framskrevet alternativ2
 Hovedalternativ (MMM)Lavalternativ (LLL)Høyalternativ (HHH)
1Folkemengde registrert per 1. januar 2020
2Viser til alternativene for høy og lav nasjonal vekst
Folkemengde5 367 580   
2025 5 500 0005 430 0005 570 000
2040 5 860 0005 470 0006 230 000
2060 6 070 0005 160 0007 080 000
2100 6 250 0004 020 0009 290 000

Tabell 2 
Fruktbarhet

Fruktbarhet
 Registrert 2019Framskrevet alternativ1
 Hovedalternativ (MMM)Lavalternativ (LMM)Høyalternativ (HMM)
1Viser til alternativene for høy og lav fruktbarhet
Samlet fruktbarhetstall1,5   
2025 1,51,31,7
2040 1,71,31,9
2060 1,71,31,9
2100 1,71,31,9
Levendefødte54 495   
2025 55 00048 00061 600
2040 60 40046 20067 500
2060 56 60038 10068 200
2100 57 40032 20074 400

Tabell 3 
Forventet levealder

Forventet levealder
 Registrert 2019Framskrevet alternativ1
 Hovedalternativ (MMM)Lavalternativ (MLM)Høyalternativ (MHM)
1Viser til alternativene for høy og lav levealder
Forventet levealder ved fødselen menn81,2   
2025 82,681,783,5
2040 85,683,787,3
2060 88,986,091,3
2100 93,489,796,6
Forventet levealder ved fødselen kvinner84,7   
2025 85,784,986,4
2040 88,186,489,7
2060 90,988,493,2
2100 94,991,498,0
Døde40 684   
2025 42 10044 90039 400
2040 52 80057 30048 800
2060 61 60065 30058 300
2100 65 20066 30064 700

Tabell 4 
Innvandring og utvandring

Innvandring og utvandring
 Registrert 20191Framskrevet alternativ2
 Hovedalternativ (MMM)Lavalternativ (MML)Høyalternativ (MMH)
1Antallet innvandringer og utvandringer er lavere enn de som publiseres i befolkningsstatistikken fordi flergangsmigranter er fjernet.
2Viser til alternativene for høy og lav innvandring
Innvandring50 868   
2025 43 50036 90051 200
2040 40 10032 20055 400
2060 37 20025 90064 600
2100 36 90018 30083 300
Utvandring25 547   
2025 29 80028 20031 800
2040 29 00026 20034 100
2060 26 70021 80038 400
2100 24 80015 20049 900
Nettoinnvandring25 321   
2025 13 7008 70019 300
2040 11 0006 00021 300
2060 10 5004 10026 300
2100 12 1003 10033 400

Om statistikken

Befolkningsframskrivinger er beregninger av hvordan befolkningen i Norge utvikler seg framover, gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, innvandring og utvandring. Les om resultater, metoder og forutsetninger i rapporten Nasjonale befolkningsframskrivinger 2020.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

En befolkningsframskriving er en beregning av en framtidig befolknings størrelse og sammensetning, gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, innvandring og utvandring. Betegnelsene framskriving eller projeksjon brukes om enhver beregning av framtidig folkemengde, også om en usannsynlig utvikling, mens en befolkningsprognose er en beregning av den framtidige befolkningen som oppfattes mest sannsynlig på tidspunktet prognosen blir laget.

Blant SSBs ulike framskrivingsalternativer er MMM-alternativet (mellomalternativet, eller hovedalternativet) det som i størst grad kan regnes som en befolkningsprognose.

Begrepene og variablene som brukes i befolkningsframskrivingene er nærmere definert i befolkningsstatistikken ellers, samt i rapporten om befolkningsframskrivingene (se lenke nederst under 'relevant dokumentasjon')

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Forskningsavdelingen, Gruppe for offentlig økonomi og befolkningsmodeller

Regionalt nivå

Ikke relevant.

Hyppighet og aktualitet

Nasjonale befolkningsframskrivinger publiseres hvert annet år.

Internasjonal rapportering

SSB rapporterer framskrivingsresultater til blant annet Eurostat og FN.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

I de nasjonale framskrivingene brukes aggregerte størrelser fra individdata om folkemengde, fødte, dødsfall og inn- og utvandringer fra SSBs befolkningsstatistikksystem, som bygger på data fra Det sentrale folkeregisteret. Resultatene fra de nasjonale framskrivingene lagres i Statistikkbanken og i egne filer. Data kan lastes ned elektronisk fra Statistikkbanken.

Bakgrunn

Formål og historie

Nasjonale befolkningsframskrivinger skal legge grunnlag for planlegging og debatt rundt befolkningsspørsmål i Norge.

SSB har laget befolkningsframskrivinger jevnlig siden 1950-tallet. De første årene ble disse publisert i Statistisk årbok, og viste folketall for hele landet. Siden 1969 er det laget og publisert både regionale og nasjonale framskrivinger. Tidligere framskrivinger finnes på SSBs sider (under arkiv og i Statistikkbanken).

Brukere og bruksområder

De viktigste brukere er offentlige og private planleggingsorganer på kommunalt, regionalt og statlig nivå, samt journalister, forskere, politikere og allmennheten for øvrig. Framskrivingene brukes også internt i SSB, blant annet i makroøkonomiske modeller.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant.

Sammenheng med annen statistikk

De nasjonale befolkningsframskrivingene publiseres i samsvar med internasjonale standarder. De norske tallene er imidlertid mer detaljerte (innvandringskategori, landgruppe og botid) sammenliknet med det som er vanlig i andre land.

Lovhjemmel

Det foreligger ingen særskilt lovhjemmel for framskrivingene, men arbeidet med å produsere framskrivingene følger Statistikkloven, sist revidert i 2019. Finansdepartementets retningslinjer for forskningsavdelingen i SSB omtaler befolkningsframskrivingene særskilt.

EØS-referanse

Det er ingen EU-regulering på dette feltet, men det eksisterer et samarbeid mellom Norge og Eurostat. Eurostat lager regelmessig befolkningsframskrivinger for medlemslandene i EU og Norge. Disse befolkningsframskrivingene er ulike de som produseres av SSB.

Produksjon

Omfang

Ved produksjonen av befolkningsframskrivingene lages det først forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet og inn- og utvandring. Deretter framskrives befolkningen ved hjelp av kohort-komponent-modellene BEFINN.

Metodene som brukes er beskrevet i rapporten om befolkningsframskrivingene (se lenke nederst under 'Relevant dokumentasjon'). 

Datakilder og utvalg

Befolkningsframskrivingenes primære datakilde er SSBs befolkningsstatistikk. Det brukes tall for befolkningen etter alder, kjønn, innvandringskategori og landgruppe per 1. januar, samt tall for fødsler, dødsfall, innvandringer og utvandringer.

Det brukes ingen utvalg. Framskrivingene gjøres ved hjelp av hele populasjonen.

Metodene som brukes er beskrevet i rapporten om befolkningsframskrivingene (se lenke nederst under 'Relevant dokumentasjon').

Datainnsamling, editering og beregninger

Det samles ikke inn data spesielt for dette formålet.

Sesongjustering

Ikke relevant.

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Ulike årganger av befolkningsframskrivingene er sammenliknbare over tid når det gjelder folketall på nasjonalt nivå. Når det gjelder opprinnelsesland blant innvandrere og deres norskfødte barn, er ikke landgruppene helt sammenliknbare over tid, da definisjonen av dem og antallet har variert.

I forhold til SSBs befolkningsstatistikk for øvrig er det to viktige forskjeller:

  1. I framskrivingsmodellene framskriver vi befolkningen fra ett årsskifte til det neste. Dette medfører at personer som flytter mellom Norge og andre land flere ganger i løpet av ett år bare bidrar med én flytting. I framskrivingene regnes det altså med noe færre inn- og utvandringer enn det som publiseres i befolkningsstatistikken for øvrig.
  2. Det brukes ulike aldersdefinisjoner i framskrivingene og i befolkningsstatistikken for øvrig. Befolkningsstatistikken bruker alder ved hendelsen (barnefødsel, dødsfall og flytting), mens framskrivingene bruker alder ved slutten av året. Dette betyr at de aldersspesifikke ratene og sannsynlighetene som brukes i framskrivingene – samt tallene for levealder – kan avvike noe fra det som publiseres i befolkningsstatistikken.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det er tre overordnede kilder til usikkerhet i befolkningsframskrivingene: demografiske forutsetninger, modellspesifikasjon og offisiell statistikk.

Den største usikkerheten er knyttet til de demografiske forutsetningene om framtidig fruktbarhet, dødelighet og inn- og utvandring. Framtidig inn- og utvandring er meget usikker, men også fruktbarheten og dødeligheten kan ende opp svært forskjellig fra det som er forutsatt.

Modeller er forenklinger av virkeligheten, og de fanger ofte opp bare noen hovedmekanismer. Det gjelder også modellene som brukes i befolkningsframskrivingene.

I tillegg kan det være feil i befolkningsstatistikken som utgjør grunnlaget for framskrivingene. Men i Norge er slike feil vanligvis beskjedne, og de spiller en relativt liten rolle for framskrivingene.

På grunn av disse kildene til usikkerhet vil det bli avvik mellom framskrevet og registrert folketall. De prosentvise avvikene er vanligvis størst for små undergrupper.

Revisjon

Befolkningsframskrivingene blir ikke revidert, men erstattet med nye ved ny publisering.

Analyser, artikler og publikasjoner

Et historisk skifte: Snart flere eldre enn barn og unge

Et historisk skifte: Snart flere eldre enn barn og unge

Publisert 3. juni 2020

Norge eldes i et økende tempo. Om bare ti år vil det for første gang være flere eldre enn barn. Det forventes ikke at koronapandemien øker dødeligheten, men derimot reduserer fruktbarhet og innvandring på kort sikt.

Les artikkelen
Nasjonale befolkningsframskrivinger 2020

Nasjonale befolkningsframskrivinger 2020

Publisert 3. juni 2020

Årets framskrivinger gir en lavere befolkningsvekst enn tidligere år, kombinert med en sterkere aldring. Likevel er det fortsatt befolkningsvekst i Norge gjennom hele århundret i vårt hovedalternativ, fra dagens rundt 5,4 millioner innbyggere til 6,1 millioner i 2060 og 6,3 millioner i 2100.

Les publikasjonen
Hvor godt treffer befolkningsframskrivingene?

Hvor godt treffer befolkningsframskrivingene?

Publisert 21. juni 2016

Framtidens befolkningsutvikling avhenger av fruktbarhet, dødelighet, inn- og utvandring og flytting. SSB framskriver befolkningen etter kjønn og alder, innvandringsbakgrunn og bostedskommune. Men hvor godt har SSB truffet i tidligere framskrivinger av befolkningen?

Les artikkelen

Norway’s 2020 population projections

Publisert 3. juni 2020

The 2020 national population projections show lower population growth and stronger ageing than in the previous projection produced in 2018. Nevertheless, the main alternative suggests that Norway will experience population growth throughout this century, from around 5.4 million today to 6.1 million in 2060, and around 6.3 million in 2100.

Les publikasjonen
Hvor godt treffer befolkningsframskrivingene for kommunene?

Hvor godt treffer befolkningsframskrivingene for kommunene?

Publisert 4. september 2014

Framskrivingene for kommunene treffer sjelden folketallet helt eksakt, men avvikene er på under 5 prosent i 8 av 10 kommuner etter fem år. Tidligere undervurderte framskrivingene sentraliseringstrenden; det er ikke tilfellet for de nyere framskrivingene.

Les artikkelen

The accuracy of Statistics Norway’s national population projections

Publisert 26. mars 2021

Statistics Norway projects the population by age, sex and immigrant background at the national level. This paper examines the accuracy of the Norwegian population projections produced between 1996 and 2018.

Les publikasjonen

Kontakt