Enslige forsørgere har dårligere boligstandard

Barnefamilier er oftere boligeiere enn befolkningen i alt. Som det fremgår av figur 1, er ni av ti personer som bor sammen med partner og barn boligeiere, mot åtte av ti i befolkningen generelt. For dem som tilhører barnefamilier med lav inntekt og dem som er enslige forsørgere, er eierandelen derimot mindre enn i befolkningen som helhet.

Synkende andel boligeiere blant barnefamilier med lav inntekt

Andelen som eier sin egen bolig, har holdt seg relativt stabil i perioden 2006-2014, både for par med barn og for befolkningen generelt. For personer som tilhører barnefamilier med lav inntekt, har derimot eierandelen gått noe ned i samme periode. Den lå på samme nivå som for befolkningen samlet i 2006, men var nede på 74 prosent i 2014.

Mer boareal for alle barnefamilier

Som vist i figur 2 bor par med barn også i større boliger enn befolkningen generelt, noe som selvfølgelig har sammenheng med at husholdningene også er større. Både parhusholdninger med barn og barnefamilier med lav inntekt har fått større boliger de siste årene. Boligarealet har økt fra henholdsvis 157 og 138 kvadratmeter i 2006 til 170 og 152 kvadratmeter åtte år etter. Gjennomsnittet for alle husholdninger samlet er 120 kvadratmeter. Ser vi på antall kvadratmeter per person, har likevel hver person i barnefamilier mindre plass enn både befolkningen i alt og enslige forsørgere.

Mens gjennomsnittspersonen i befolkningen som helhet har 60 kvadratmeter å boltre seg på, har familiemedlemmene i parhusholdninger med barn i snitt 42 kvadratmeter hver til rådighet. Barnefamilier med lav inntekt har bare 35 kvadratmeter per familiemedlem, mens familiemedlemmene i familier med enslige forsørgere har 45 kvadratmeter hver.

Enslige forsørgere mer utsatt for støy, fukt og råte

Enslige forsørgere og barnefamilier med lav inntekt har også noe dårligere boligstandard enn par med barn generelt. Dette kan blant annet sees i sammenheng med at enslige forsørgere og barnefamilier med lav inntekt i større grad er leietakere, og at leietakere generelt har dårligere boforhold.

For mer informasjon se artikkel Dårligere boforhold for leiere enn for eiere.

11 prosent av enslige forsørgere og barnefamilier med lav inntekt bor i en bolig med fukt eller råte. Tilsvarende gjelder dette 7 prosent av alle par med barn. Enslige forsørgere bor også i større grad i områder utsatt for støy og forurensning enn det som er tilfellet for par med barn generelt. Barnefamilier med lav inntekt ser også ut til å være noe mer utsatt for støy og forurensning der de bor enn det par med barn generelt opplever, men her er forskjellene noe mindre og mer usikre.

Høye bokostnader for enslige forsørgere

De fleste indikatorene for økonomisk romslighet viser at parhusholdninger med barn er i en bedre økonomisk situasjon enn befolkningen generelt, mens enslige forsørgere er en særlig utsatt gruppe økonomisk. Nær halvparten av enslige forsørgere har høy boutgiftsbelastning, mens dette gjelder 16 prosent av alle par med barn. Både blant befolkningen samlet og barnefamilier med lav inntekt er tilsvarende andel 26 prosent, slik figur 3 viser.

Ser vi på den subjektive oppfatningen av hvor stor belastning boutgiftene representerer for husholdningenes økonomi, kommer alle barnefamiliene dårligere ut enn befolkningen som helhet. I nesten halvparten av alle parhusholdninger med barn oppleves boutgiftene som svært eller noe tyngende, mens det i befolkningen generelt gjelder knappe fire av ti. Enda tyngre oppleves det blant både barnefamilier med lav inntekt og enslige forsørgere, der mer enn seks av ti opplever boutgiftene som svært eller noe tyngende.