Oljerelatert nedgang i 2015

Publisert:

2015 var et krevende år for deler av norsk industri. Petroleumsrettet leverandørindustri fikk en markant nedgang i verdiskapingen samtidig som eksportrettet industri kunne dra fordel av en svekket kronekurs. I sum gikk verdiskapingen i norsk industri opp med 0,5 prosent fra 2014 til 2015.

Utviklingen i olje- og gassnæringen har en stor innvirkning på verdiskapingen i norsk industri, målt i bearbeidingsverdi til faktorpriser. I perioden 2014-2015 falt oljeprisen med 30 prosent målt i norske kroner. Den lave oljeprisen førte til en nedgang i investeringer i olje- og gassnæringen, som igjen fikk negative ringvirkninger for petroleumsrettet leverandørindustri. Bruttoinvesteringer i norsk industri gikk ned 12,6 prosent fra 2014 til 2015.

Figur 1. Bearbeidingsverdi til faktorpriser etter næring. Bedrift

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Bergverksdrift 4285 5274 4041 4388 5009 5129 5305 4755 5381
Nærings-, drikkevare- og tobakkindustri 31439 30690 30334 33412 33894 35171 37359 39583 40765
Tekstil-, bekledning- og lærvareindustri 2549 2602 2192 2373 2595 2450 2458 2586 2625
Trelast- og trevareindustri 8675 7476 6474 6891 7521 7573 7170 7364 8061
Papir- og papirvareindustri 4151 3432 2423 2622 1308 2624 2258 2233 2427
Trykking, grafisk industri 4719 4782 4088 4361 4315 4266 4113 3775 3811
Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri 23643 23081 18237 21557 19228 17199 19143 19526 25575
Gummi-, plast- og mineralsk industri 11831 12179 10633 10422 11520 12026 12288 13386 13249
Metallindustri 15046 16378 3648 9939 10030 9435 7915 10737 12026
Metallvareindustri 15097 15872 15353 14936 16002 18086 18049 17856 16460
Data- og elektrisk utstyrsindustri 14436 14622 13621 14435 14207 14759 16021 17002 15465
Maskinindustri 16450 20351 23678 21377 22595 23985 23792 26705 25006
Annen verkstedindustri (unntatt 30.1) 2757 3019 2170 2583 2631 2648 3056 3088 3246
Bygging av skip og oljeplattformer 16919 18531 16399 16047 16926 17484 19381 19245 16074
Møbelindustri og annen industri 6899 5812 5394 5433 5352 5391 5454 5207 5034
Maskinreparasjon og -installasjon 11366 11646 11790 12866 12722 14649 16830 17486 16996

Nedgang i petroleumsrettet leverandørindustri

Konsekvensene av nedgangen i olje- og gassinvesteringene fra 2014 til 2015 ses tydeligst inneforn bygging av skip og oljeplattformer, der bearbeidingsverdien gikk ned 16,5 prosent sammenlignet med året før. Andre oljerelaterte næringer er maskinindustrien og metallvareindustrien, og her gikk bearbeidingsverdien ned med henholdsvis 6,4 og 7,8 prosent. Mye av nedgangen må ses i sammenheng med at disse er produsenter av investeringsvarer til olje- og gassnæringen og følgelig blir påvirket av redusert investeringsaktivitet her.

Oppgang for oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri

Mens petroleumsrettet leverandørindustri hadde et vanskelig år i 2015, opplevde oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri en betydelig vekst i bearbeidingsverdien fra 2014 til 2015 på hele 31 prosent. Mye av forklaringen ligger i at prisen på råolje og raffinerte produkter utviklet seg ulikt. Reduksjonen i prisen på råolje ble ikke fullt ut reflektert i nedgangen i prisen på de raffinerte produktene. Dette bidro til at produksjonsverdien falt mindre enn produktinnsatsen, noe som isolert sett ga vekst i bearbeidingsverdien for denne næringsgruppen.

Metallindustrien hadde også en positiv utvikling med vekst i bearbeidingsverdien på 12 prosent. En viktig årsak til veksten var prisutviklingen på det internasjonale metallmarkedet og den svake kronekursen. Også næringsmiddelindustrien bidro positivt med økt bearbeidingsverdi fra 2014 til 2015.

Svak nedgang i antall sysselsatte

Om lag 240 000 var sysselsatt i industri og bergverk i 2015. Det er noe færre enn i 2014. Sysselsettingen falt mest innenfor bygging av skip og oljeplattformer hvor nedgangen var på 9,7 prosent. Det var også nedgang innenfor metallvareindustrien og annen verkstedindustri på henholdsvis 3,3 og 6,6 prosent. Næringsmiddelindustrien opplevde derimot en vekst på 3,5 prosent og metallindustrien 4,6 prosent, noe som bidro til at industrisysselsettingen totalt sett omtrent ble opprettholdt.

Figur 2. Sysselsetting etter næring. Bedrift

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Bergverksdrift 4590 4959 4680 4775 5078 5314 5204 5142 5179
Nærings-, drikkevare- og tobakkindustri 49337 49595 48694 47852 48128 48545 49104 49672 51394
Tekstil-, bekledning- og lærvareindustri 5592 5430 4772 4599 4585 4462 4305 4229 4415
Trelast- og trevareindustri 16526 15972 14248 14308 14241 13752 13412 13249 13167
Papir- og papirvareindustri 6223 5916 5475 5201 4885 3734 3252 2905 2989
Trykking, grafisk industri 8149 7986 7461 7015 6614 6331 6086 5599 5790
Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri 14870 13754 13443 13934 13956 12991 12846 12959 12905
Gummi-, plast- og mineralsk industri 16695 17113 15887 15205 15146 15307 15146 14993 15108
Metallindustri 11936 12462 10515 9850 9655 9506 9231 9478 9912
Metallvareindustri 23774 25602 25225 23485 23672 24566 25272 25297 24462
Data- og elektrisk utstyrsindustri 16884 17190 16841 16328 15999 16181 16105 16343 16525
Maskinindustri 18319 19577 20872 19453 19512 20762 22391 23309 23334
Annen verkstedindustri (unntatt 30.1) 5474 5529 4085 3868 4069 4140 4076 3713 3469
Bygging av skip og oljeplattformer 24105 24578 22761 20701 20008 21179 22862 23458 21179
Møbelindustri og annen industri 13308 12510 11335 10310 9828 9688 9292 8953 9027
Maskinreparasjon og -installasjon 18350 18678 17307 17571 17647 18653 20665 21304 21610

Fortsatt størst verdiskaping på Vestlandet

På tross av at nedgangen i deler av oljerelatert industri rammet vestlandsfylkene hardest, var det fortsatt Hordaland og Rogaland som hadde høyest verdiskaping i 2015. En nedgang på 3,5 prosent for Rogaland og en oppgang på 4,6 prosent for Hordaland gjorde at Hordaland dette året ble det fylket med størst verdiskaping. Fylket med lavest verdiskaping er fortsatt Finnmark hvor verdiskapingen gikk ned med 1,7 prosent fra året før.

Nytt datagrunnlag for sysselsetting

Strukturstatistikken er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå, samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret. I Aa-registeret var ikke ansatte som arbeidet mindre enn 4 timer per uke i gjennomsnitt inkludert.

Kontakt