7431_om_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/husenergi/hvert-3-aar
7431_om
statistikk
2014-07-14T10:00:00.000Z
Energi og industri
no
true
Statistikken viser energiforbruk per husholdning for ulike husholdningsgrupper og hustyper. Oppvarming via varmepumper, ved, olje, strøm og elektriske ovner omtales også.

Energibruk i husholdningene2012

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Energibruk i husholdningene
Emne: Energi og industri

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Inntekt: Opplysningene er hentet fra ligningsregistrene og selvangivelsesregisteret. Inntekt er beregnet som pensjonsgivende inntekt - utlignet skatt + fradrag i skatt.

Husholdning. Til en husholdning regnes alle som er fast bosatt i samme bolig og som spiser minst ett måltid sammen daglig. Personer som er fast bosatt i boligen, men som er midlertidig fraværende f.eks. på grunn av skolegang, ferie, sykehusopphold, militærtjeneste e.l. regnes med

Standard klassifikasjoner

Regionene er delt inn som følgende:
Oslo
Akershus
Hedmark og Oppland
Sørøst-landet (Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark)
Agder og Rogaland (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland)
Vestlandet (Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal)
Trøndelag (Sør-Trøndelag og Vest-Trøndelag)
Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark)

Inndeling på hustyper er følgende:
Våningshus (på gårdsbruk)
Enebolig
Rekkehus/tomannsbolig mv. (rekke- og kjedehus, to-, tre, firemannsbolig mv.)
Blokk mv. (store hus med mange boliger og kombinert bolig- og næringsbygg)

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Det publiseres tall på nasjonalt nivå, og for ulike landsdeler i Norge.

Hyppighet og aktualitet

Undersøkelsen gjennomføres med visse mellomrom. Den har vært gjennomført for årene 1993, 1994, 1995, 2001, 2004, 2006 og 2012. Neste undersøkelse vil trolig gjennomføres for 2017, der intervjuer vil pågå gjennom hele 2017

Internasjonal rapportering

Ingen

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og data som har gått gjennom bearbeidingsprogram vil bli lagret på husholdningsnivå som SAS-filer. Innen 2015 vil rådata etter planen leveres til NSD – Norsk senter for forskningsdata og bli tilgjengelig til forskningsformål.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å presentere tall for gjennomsnittlig energiforbruk per husholdning for ulike husholdningsgrupper og hustyper og å se på hvordan dette utvikler seg over tid. Dette gir et bilde av hvilke faktorer som påvirker husholdningenes energibruk. Statistikken viser også kombinasjoner av oppvarmingsutstyr i boliger, noe som gir en indikasjon på energifleksibiliteten i husholdningene, dvs. mulighetene for å veksle mellom ulike energibærere. Ved at man har en rekke relevante opplysninger og bakgrunnsinformasjon om husholdningene i tillegg til energibruken kan man studere ulike sammenhenger, som for eksempel hvordan energibruken varierer mellom ulike hustyper og regioner, og effekten av varmepumpe. Spørsmålene som stilles i undersøkelsen kan variere noe fra gang til gang avhengig av hva man ønsker om å analysere.

Undersøkelsen ble første gang foretatt for 1993. Deretter er den gjennomført for årene 1994, 1995, 2001, 2004, 2006, 2009 og 2012. Det er også foretatt en lignende undersøkelse om energibruk per husholdning for 1990, men det ble da benyttet andre kilder og metoder slik at resultatene ikke er helt sammenlignbare. Den gangen ble det også foretatt en analyse av strømforbruk etter formål, det vil si hvor stor andel av strømforbruket som går til matlaging, oppvarming osv. Dette er også gjort i forbindelse med denne undersøkelsen, for 2001 og 2006. Forskningsavdelingen i SSB, gruppe for energi- og miljøøkonomi, har vært ansvarlige for disse beregningene.

Brukere og bruksområder

Statistikken kan blant annet brukes som bakgrunnsinformasjon i energiutredninger i departementer og innen forskning der det er relevant å vite hvordan energibruken varierer mellom husholdningstyper. Noen viktige brukere er Enova, NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) og Kommunal- og Regionaldepartementet. For 2001, 2004, 2009 og 2012 ble husholdningene også spurt om de hadde gjennomført tiltak for å spare energi, for eksempel etterisolering av boligen, for å kunne si noe om omfanget og effekten av dette blant husholdninger. For 2009 var det spesielt fokus på varmepumper og det ble da hentet inn ekstra opplysninger i forhold til dette.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

I SSB's årlige energibalanse publiseres totaltall for energibruk i husholdninger i Norge samlet. I prinsippet burde tall fra undersøkelsen om energibruk per husholdning, ganget opp med antall husholdninger, stemme noenlunde overens med tallet som fremkommer i energibalansen. Det gjør det også nokså bra, men ikke helt. Det skyldes at det er ulike metodikk og datakilder som ligger til grunn. I rapport 2005/41: "Energibruk i husholdninger 1930-2004 og forbruk etter husholdningsttype"  (siste avsnitt kapittel 4) er det foretatt en sammenligning av resultater fra denne undersøkelsen og data fra energibalansen for årene 1993, 1994, 1995 og 2001. I utvalgsundersøkelsen er det særlig vanskelig å fange opp bruk av fjernvarme, siden verken husholdningene eller fjernvarmeverkene har god informasjon om fjernvarmeforbruket for enkelthusholdninger, derfor kan dette bli underestimert.

Lovhjemmel

Innsamlingen fra husholdningene er frivillig. Data for forbruk og kontraktstype fra husholdningenes elektrisitetsverk er innhentet med hjemmel i statistikkloven §2-2 og 2-3.

EØS-referanse

Ingen

Produksjon

Omfang

Statistikken er basert på en utvalgsundersøkelse der husholdningen er statistisk enhet.

Datakilder og utvalg

Datakildene er den årlige forbruksundersøkelsen og tilkoblede opplysninger fra inntektsregisteret. Forbruksundersøkelsen ble for 1993-1995, 2001, 2004, 2006, 2009 og 2012 supplert med tilleggsspørsmål om energibruk og oppvarmingsutstyr for å gi bedre grunnlag for statistikk og analyser av energiforbruket for husholdninger. Data for strømforbruk er innhentet fra husholdningenes elektrisitetsverk, for de husholdningene som har gitt tillatelse til dette. For 2009 hentet man inn ekstra data fra elverkene for husholdninger som hadde varmepumper. I tillegg til å hente inn strømforbruk for 2009 hentet man inn strømforbruket i anskaffelsesåret, og for året før og etter anskaffelsen av varmepumpen.

Forbruksundersøkelsen er basert på besøksintervjuer og føring av utgiftshefter i et representativt utvalg på 2200 husholdninger. For 2004 var det et frafall på ca. 48 prosent, og nettoutvalget utgjorde 1148 husholdninger. Tabeller med kombinasjoner av oppvarmingsutstyr ble basert på data fra alle husholdningene i nettoutvalget, mens energiforbruket ble beregnet på grunnlag av opplysninger fra 1091 husholdninger.

For 2006 er tabeller for oppvarmingsutstyr basert på opplysninger fra 1027 husholdninger, mens tall for energibruk er basert på svar fra 1010 husholdninger. Dette omfatter hhv 47 og 46 prosent av bruttoutvalget.

For 2009 er tabeller for oppvarmingsutstyr basert på data fra 1155 husholdninger, mens tallene for energibruk er basert på svar fra 1131 husholdinger. Det tilsvarer henholdsvis 53 og 51 prosent av bruttoutvalget.

For undersøkelsen i 2012 ble utvalget tredoblet i forhold til tidligere. Bruttoutvalget utgjorde om lag 7000 husholdninger, og nettoutvalget som beregningene for energibruk er basert på utgjorde 3221 husholdninger. Utvalget som beregningene av oppvarmingsutstyr er basert på utgjorde 3346 husholdninger. Dette tilsvarer henholdsvis 46 og 48 prosent av bruttoutvalget.

Frafallet skyldes at husholdningene ikke svarer, eller at opplysningene som er oppgitt ikke er gode, eller fullstendige nok til å kunne brukes i beregningene. Husholdninger som ikke har oppgitt nok opplysninger til at energiforbruket kan beregnes, eller som ikke har oppgitt nok bakgrunnsinformasjon om f.eks. areal, byggeår osv. på boligen, er tatt ut fra energiberegningene.

Se også "Om statistikken" til forbruksundersøkelsen: http://www.ssb.no/fbu

Datainnsamling, editering og beregninger

Det er benyttet besøksintervju ved bruk av PC-basert spørreskjema CAPI (Computer Assisted Personal Interview) og føringshefter for private forbruksutgifter i en 14-dagersperiode. Data fra elektrisitetsverkene er i ettertid innhentet i papirskjema, eller elektronisk, for husholdninger som har gitt tilllatelse til dette.

Forbruksundersøkelsen ble gjennomført hvert år i perioden 1974-2009, men deretter gikk man over til mer sporadiske undersøkelser. Den siste ble gjennomført i 2012, og neste er planlagt i 2017. Tilleggsskjemaet om energi er kun tatt med for år hvor det skal foretas energiundersøkelser. Det har vært circa vært tredje år, men den neste vil nå mest sannsynlig bli for 2017.

Se "Om statistikken" til forbruksundersøkelsen: http://www.ssb.no/fbu for mer informasjon om revisjon av data fra forbruksundersøkelsen. Når det gjelder kontroller av innrapportert energibruk og oppvarmingsutstyr er det lagt inn en del automatiske kontroller i dataprogrammene som skal avdekke avvikende tall. Noe rettes maskinelt i dataprogrammene mens andre ting må rettes manuelt. Hvis energidataene for en husholdning er for mangelfulle til at energiforbruket kan beregnes, taes husholdningen ut fra energiberegningene.

For 2004 ga 92 prosent av husholdningene i nettoutvalget SSB tillatelse til å innhente data fra elektrisitetsverket deres. SSB har innhentet strømforbruket fra nettleverandøren mens informasjon om kontraktstype er innhentet fra kraftleverandøren. Disse dataene er innhentet med hjemmel i statistikkloven, derfor er det lite frafall i besvarelsen fra elverkene. I noen tilfeller har imidlertid ikke elverket funnet strømforbruket til abonnenten, for eksempel fordi det er oppgitt feil abonnentnavn eller fordi skjemaet er sendt ut til feil elverk. Derfor har vi likevel ikke informasjon om strømforbruket for alle i utvalget som har gitt tillatelse til å innhente dette. For 81 prosent av husholdningene som er inkludert i energiberegningene i 2004 er tallet for strømforbruk fra elverket brukt direkte. Noen av energiverkene har oppgitt forbruket for bare deler av året, f.eks. for 10 måneder, og i disse tilfellene er forbruket regnet om til årsforbruk på grunnlag av en forbruksprofil som viser gjennomsnittlig strømforbruk i husholdninger per måned. Totalt sett er strømforbruket til ca. 90 prosent av husholdningene basert på opplysninger fra elektrisitetsverkene for 2004, når også disse som har fått omregnet forbruk til årsforbruk regnes med.

For 2006 ga ca 90 prosent av husholdningene tillatelse til at strømforbruket ble innhentet fra el-verket. Vi har fått inn opplysninger fra elverket for de fleste av disse, men måtte også for 2006 gjøre visse justeringer av dette, der hvor elverket f.eks. hadde oppgitt for forbruk for en annen periode enn for kalenderåret 2006. I tilfeller hvor informasjon fra elverket mangler, er strømutgiftene som husholdningen selv har oppgitt, benyttet som datakilde for strømforbruk.

For 2009 ga 1000 husholdninger, eller om lag 88 prosent av husholdningene i nettoutvalget tillatelse til at vi hentet inn strømforbruket fra nettleverandøren deres, mens for 2012 ga 2865 husholdninger tillatelse til at vi hentet inn strømforbruket deres fra elverket, noe som tilsvarer 86 prosent av utvalget.

For de øvrige, og i tilfeller hvor vi av andre ulike grunner ikke har mottatt informasjon fra elverket, har vi i likhet med øvrige årganger, benyttet data for husholdningenes strømutgifter der disse foreligger. Hvis det ikke finnes gode nok opplysninger til å beregne husholdningens energiforbruk, så er de tatt ut av utvalget for beregningen av energibruk. 

I hovedskjemaet til forbruksundersøkelsen innhentes det opplysninger om utgiftene husholdningene har hatt og hvor mye de har anskaffet av ved, fyringsolje og parafin de siste 12 månedene til både bolig og fritidshus. For strøm ble det frem til 2012 kun spurt om utgifter, men for 2012 ble det også spurt om mengde i kWh. For husholdninger hvor vi ikke har informasjon om strømforbruket fra elverket, beregnes dette på grunnlag av husholdningenes utgifter til elektrisitet de siste 12 månedene, eller vi har benyttet strømforbruket de har oppgitt i kWh. Utgiften, og egenrapportert forbruk er imidlertid en mindre pålitelig kilde enn data fra elverket, og i tilfeller der dette har sett ut til å være helt galt, og hvor annen informasjon om husholdningenes energibruk mangler, er husholdningen tatt ut fra energiberegningene. På grunn av at intervjutidspunktene for husholdningene er spredd utover kalenderåret, vil forbruket for disse husholdningene fordele seg over to år (både 2011 og 2012 for 2012-undersøkelsen). Dette gjelder også forbruk av ved, olje og parafin som er basert på data for anskaffelser eller utgiften til disse energivarene de siste 12 månedene.

For å beregne forbruk ut fra utgiften, har vi delt beløpet på en gjennomsnittspris for energivaren for den aktuelle perioden (gjennomsnittspris 2011-2012 for 2012 -undersøkelsen). Forbruk / utgifter til energibruk i fritidshus, som det gis opplysninger om i tilleggsskjemaet for energi, er ikke tatt med i beregningene av energibruk, siden energiundersøkelsen kun skal omfatte energibruken i faste boliger.

Statistikkene for kombinasjoner av oppvarmingsutstyr er basert på opplysninger som er gitt i tilleggskjemaet for energi. I noen tilfeller har det ikke vært samsvar mellom oppgitt energiforbruk og oppvarmingsutstyr, dvs. at de f.eks. oppgir mye bruk av ved, men uten å ha oppgitt noen form for vedovn. Vi har i disse tilfellene antatt at noe av utstyret er uteglemt, og har derfor korrigert utstyret slik at det stemmer overens med forbruket.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Alle individuelle opplysninger om husholdningene behandles konfidensielt, og det vil ikke være mulig å gjenkjenne enkelthusholdninger ved publiseringen. Individopplysninger utleveres ikke til andre, med mindre det er til forskningsformål, der brukerne av dataene har undertegnet taushetserklæring

Sammenlignbarhet over tid og sted

I forbindelse med at det ble skrevet en rapport om resultatene fra disse undersøkelsene i 2005, ble det foretatt en tilbakegående revisjon, der man benyttet samme metodikk for å frafallskorrigere data fra tidligere undersøkelser (1993,1994,1995 og 2001), for å få sammelignbare resultater over tid. Se Rapport 2005 /41 vedlegg B for nærmere beskrivelse.

For årene 1993, 1994 og 1995 ble det opprinnelig benyttet en annen metode og andre datakilder for å frafallskorrigere, fordi man den gang ikke hadde tilgang til de samme opplysningene som ved 2001-undersøkelsen. Resultatene man den gang fikk for årene 1993-1995 er beskrevet i en egen rapport fra 1999. Dette viser noe avvikende resultater fra det som senere er presentert. For 2001 ble det også opprinnelig korrigert for areal ved frafallskorrigeringen, og dette ble presentert i en Dagens statistikk-melding. Dette gikk man senere bort fra, fordi det viste seg at definisjon av boligareal avvek noe fra forbruksundersøkelsen og FoB, som ble benyttet som "fasit" for rette fordelinger.

For 2006 er forbruk av ved og parafin i fritidshus inkludert i husholdningenes energiforbruk, mens dette er trukket ut for andre årganger, (strømforbruk i fritidshus er ikke med for noen årganger). For å få en sammenlignbar utvikling mellom 2004 og 2006 ble 2004-tallene beregnet på nytt, der forbruk av ved og parafin i fritidshus også var inkludert. Tidsserietabellene viser dermed to sett av tall for 2004, både med og uten forbruk av ved og parafin i fritidshus inkludert. Disse tallene kan man finne i publiseringen av 2006-undersøkelsen.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

I skjemaet som husholdningene fyller ut til forbruksundersøkelsen spørres det etter anskaffet mengde energi, og ikke faktisk forbruk. Siden ved, olje og parafin ikke nødvendig brukes samme år som det anskaffes, kan det beregnede forbruket avvike fra det faktiske forbruket. Vi har antatt at dette jevner seg ut mellom husholdningene, og at det derfor ikke har noen betydning for det totale gjennomsnittsforbruket. Dette kan imidlertid slå skjevt ut i enkelte tabeller hvor energibruk er beregnet på grunnlag av et lite antall husholdninger. Feil kan også oppstå som følge av at husholdningen ikke husker, eller har fakturaer osv. som viser hvor mye de har anskaffet av ulike energivarer de siste 12 månedene. Det kan også oppstå punsjefeil ved registreringen, eller feil i den optiske lesningen selv om det er lagt inn en del maskinelle rutiner som skal avdekke en del feil.

Husholdninger med felles sentralfyr som betaler for energi gjennom husleien, kjenner som regel ikke sitt energiforbruk da de ofte ikke har egen måler for energiforbruket, eller måleren dekker bare deler av forbruket. For disse husholdningene er det gjort egne beregninger basert på bl.a. oppgitte utgifter til energi i husleia for de som kjenner dette beløpet, og forbruket er fordelt på elektrisitet og olje. For de som oppgir at de bruker fjernvarme, er energiutgiftene i husleia omregnet til fjernvarmeforbruk. Forbruk av fjernvarme er ikke tatt med eksplisitt i tabellene, fordi det er få husholdninger i utvalget som bruker dette, og fordi de som bruker det ikke kjenner sitt eget forbruk. Fjernvarmeverket kan vanligvis heller ikke oppgi dette til en enkelthusholdning, fordi det ofte går til felles sentralfyr i borettslag. Beregningene av dette forbruket er derfor usikkert. Beregnet forbruk av fjernvarme inngår imidlertid i tallene for totalt energiforbruk per husholdning.

Frafall i besvarelsen, enten ved at husholdningen ikke vil svare, eller at de tas ut fra utvalget på grunn av ufullstendige opplysninger, medfører at fordelingen på ulike husholdningskategorier i utvalget blir feil. For 2004 var det et frafall på 48 prosent. For 2006 var frafallet 53 prosent, når man også regner med besvarelser som var så dårlig utfylt at skjemaene ikke kunne brukes til statistikkformål. For 2009 var frafallet på om lag 47 prosent, mens for 2012 var frafallet, var henholdsvis 54 og 52 prosent for energi- og utstyrsberegningene.

Frafallskorrigeringen er gjort ved å korrigere for husholdningsstørrelse (hhv. 1,2,3,4 og over 4 personer) og hustype; hhv. 1) enebolig/våningshus 2) rekkehus/tomannsbolig og 3) blokk mv. Kilden for riktige fordelinger er Folke- og boligtellingene, 1990 og 2001 og familie- og husholdningsstatistikk kombinert med boligregister. Sistnevnte undersøkelse startet opp årlig fra og med 2005. Fordelingen for 2004 er interpolert på grunnlag av FoB for 2001 og husholdningsstatistikken for 2005, mens for 2006, 2009 og 2012-undersøkelsen er familie- og husholdningsstatistikken brukt direkte.

Det er særlig enpersonhusholdinger som er underrepresentert i utvalget, slik at disse får en særlig stor vekt. Det skyldes også trekkemetoden som innebærer at det er større sjanse for at store husholdninger med flere personer kommer med i utvalget, enn små.

Selv om resultatene fra undersøkelsen er frafallskorrigert og utvalget opprinnelig ble trukket som et mest mulig representativt utvalg, kan det fortsatt forekomme skjevheter, som gjør at resultatene ikke er helt representative. Man kan ikke korrigere for alle faktorer ved frafallskorrigering, og det er derfor kun korrigert for det som er viktigst for energibruken. Skjevheter i regional fordeling, kjønn osv, kan fortsatt påvirke resultatene, selv om frafallskorrigeringen som er foretatt delvis også korrigerer for slike faktorer. F.eks. er det en sammenheng mellom alder og husholdningsstørrelse, slik at å korrigere for husholdningsstørrelse også kan bidra til å korrigere for skjevheter i aldersfordeling.

Andre feil som kan forekomme, er for eksempel hvis elverkene ikke har reelle måleravlesninger for de aktuelle husholdningene, og derfor oppgir stipulerte forbrukstall istedet. Normalt vil data fra elverkene gi langt bedre opplysninger enn det husholdningen selv kan oppgi for strømforbruk eller utgifter.

Revisjon

Ikke relevant