287362
/energi-og-industri/statistikker/kbar/kvartal
287362
statistikk
2017-07-25T08:00:00.000Z
Energi og industri;Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
kbar, Konjunkturbarometer for industri og bergverk, faktisk og forventet utvikling, produksjon, sysselsetting, ordretilgang, markedspriser, ressursknapphet, flaskehalser, kapasitetsutnytting, sammensatt konjunkturindikatorIndustri og bergverksdrift, Konjunkturer, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Energi og industri
true

Konjunkturbarometer for industri og bergverk

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

49,1

er diffusjonsindeksen for faktisk produksjonsutvikling fra foregående kvartal

Industri og bergverksdrift. Utvalgte indikatorer. Diffusjonsindeks. Glattet sesongjustert1
2. kvartal 2017
Faktisk utvikling fra foregående kvartalForventet utvikling i kommende kvartal
1En diffusjonsindeks beregnes etter følgende formel: (andel som har svart: større) + 0,5 * (andel som har svart: uendret). Diffusjonsindeksen har en vendepunktsverdi på 50. En verdi over 50 indikerer vekst i kjennetegnet, og motsatt for en verdi under 50.
Totalt produksjonsvolum49,154,6
Gjennomsnittlig kapasitetsutnytting48,853,6
Gjennomsnittlig sysselsetting47,148,4
Ordretilgang fra hjemmemarkedet49,655,2
Ordretilgang fra eksportmarkedet49,053,6
Samlet ordrebeholdning49,653,9
Priser på produkter ved salg til hjemmemarkedet51,753,1
Priser på produkter ved salg til eksportmarkedet52,351,1

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Industri og bergverksdrift. Tendenser. Diffusjonsindeks. Glattet sesongjustert

Industri og bergverksdrift. Tendenser. Diffusjonsindeks. Glattet sesongjustert12
2. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 2017
1En diffusjonsindeks beregnes etter følgende formel: (andel som har svart: større) + 0,5 * (andel som har svart: uendret). I beregningene er det foretatt korreksjoner for frafall.
2Diffusjonsindeksen har en vendepunktsverdi på 50. En vanlig tolkning av diffusjonsindeksen er at dersom verdien er 50 indikerer dette at om lag like mange venter vekst, som fall for kjennetegnet. En indeks som er større enn 50 - og stigende - tyder på tiltagende vekst, mens en indeks som faller fra en verdi større enn 50 indikerer avtagende vekst. Motsatt for indeksverdier under 50.
Faktisk utvikling fra foregående kvartal
Totalt produksjonsvolum48,547,647,748,749,1
Gjennomsnittlig kapasitetsutnytting48,447,147,048,348,8
Gjennomsnittlig sysselsetting42,142,243,045,247,1
Ordretilgang fra hjemmemarkedet46,947,449,250,449,6
Ordretilgang fra eksportmarkedet43,043,745,748,049,0
Samlet ordrebeholdning43,744,045,848,649,6
Priser på produkter ved salg til hjemmemarkedet50,250,049,950,751,7
Priser på produkter ved salg til eksportmarkedet48,148,048,050,152,3
 
Forventet utvikling i kommende kvartal
Totalt produksjonsvolum49,351,052,153,454,6
Gjennomsnittlig kapasitetsutnytting50,751,952,052,553,6
Gjennomsnittlig sysselsetting41,843,044,546,448,4
Ordretilgang fra hjemmemarkedet49,851,952,853,955,2
Ordretilgang fra eksportmarkedet47,049,551,752,853,6
Samlet ordrebeholdning47,149,551,553,153,9
Priser på produkter ved salg til hjemmemarkedet50,751,352,252,953,1
Priser på produkter ved salg til eksportmarkedet47,247,749,050,751,1

Tabell 2 
Industri og bergverksdrift. Situasjonsvurderinger og avledede indikatorer. Glattet sesongjustert

Industri og bergverksdrift. Situasjonsvurderinger og avledede indikatorer. Glattet sesongjustert
2. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 2017
1En diffusjonsindeks beregnes etter følgende formel: (andel som har svart: større) + 0,5 * (andel som har svart: uendret). I beregningene er det foretatt korreksjoner for frafall.
2Indikator for ressursknapphet er summen av prosentandelene for de som har besvart at tilgang på arbeidskraft eller tilgang på råstoff/kraft begrenser produksjonen, pluss de som har svart at kapasitetsutnyttingsgraden er på over 95 prosent. Se også tabell 10.
3Sammensatt konjunkturindikator for industrien er gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og lager (det siste med motsatt fortegn). Indikatoren presenteres som sesongjustert nettotall. Se også tabell 9.
Diffusjonsindekser1
Ordrebeholdningen i forhold til nåværende produksjonsomfang29,630,430,831,933,3
Beholdningen av eksportordre37,636,536,538,139,9
Lagerbeholdninger av egne produkter bestemt for salg49,249,648,849,049,7
Overveier foretaket å endre sine planer for investeringer i realkapital47,949,350,251,652,7
Generell bedømmelse av utsiktene for det kommende kvartal50,252,753,954,655,2
 
Avledede indikatorer
Kapasitetsutnyttingsgraden ved nåværende produksjonsomfang i prosent77,377,277,177,277,7
Antall arbeidsmåneder dekket ved ordrebeholdningen, veid gjennomsnitt4,03,94,04,04,1
Indikator på ressursknapphet217,117,517,718,419,7
Sammensatt konjunkturindikator3-2-5024

Tabell 3 
Industri og bergverksdrift. Begrensende faktorer i produksjonen. Glattet sesongjustert. Prosent

Industri og bergverksdrift. Begrensende faktorer i produksjonen. Glattet sesongjustert. Prosent1
2. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 2017
1Resultatene gir svarandeler i prosent for viktige begrensende faktorer i produksjonen, som foretakene har hatt i inneværende kvartal eller venter i neste kvartal.
Begrensende faktorer i inneværende kvartal
Etterspørsel og konkurranse (samlet)7170717068
Etterspørsel fra hjemmemarkedet3030303131
Etterspørsel fra eksportmarkedet1818181717
Konkurranse på norsk marked1212131313
Konkurranse i EU-markedet66655
Konkurranse ved eksport til andre land44433
Maskin- og anleggskapasiteten66566
Tilgangen på arbeidskraft22233
Tilgangen på råstoff og/eller elektrisk kraft33334
Andre faktorer33223
Ingen spesielle1515151515
 
Begrensende faktorer ventet i kommende kvartal
Etterspørsel og konkurranse (samlet)7271706968
Etterspørsel fra hjemmemarkedet3131313030
Etterspørsel fra eksportmarkedet1918181717
Konkurranse på norsk marked1212121212
Konkurranse i EU-markedet66665
Konkurranse ved eksport til andre land44443
Maskin- og anleggskapasiteten44455
Tilgangen på arbeidskraft22334
Tilgangen på råstoff og/eller elektrisk kraft33333
Andre faktorer32223
Ingen spesielle1617171717

Tabell 4 
Industri. Tendenser, situasjonsvurderinger og avledede indikatorer. Diffusjonsindeks. Glattet sesongjustert

Industri. Tendenser, situasjonsvurderinger og avledede indikatorer. Diffusjonsindeks. Glattet sesongjustert1
2. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 2017
1En diffusjonsindeks beregnes etter følgende formel: (andel som har svart: større) + 0,5 * (andel som har svart: uendret). I beregningene er det foretatt korreksjoner for frafall.
2Avledede indikatorer presenteres ikke som diffusjonsindekser, men i prosent, antall måneder og i nettotall
3Indikator for ressursknapphet er summen av prosentandelene for de som har besvart at tilgang på arbeidskraft eller tilgang på råstoff/kraft begrenser produksjonen, pluss de som har svart at kapasitetsutnyttingsgraden er på over 95 prosent. Se også tabell 10.
4Sammensatt konjunkturindikator for industrien er gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og lager (det siste med motsatt fortegn). Indikatoren presenteres som sesongjustert nettotall. Se tabell også 9.
Faktisk utvikling fra foregående kvartal
Totalt produksjonsvolum48,447,647,648,749,0
Gjennomsnittlig kapasitetsutnytting48,447,046,948,148,5
Gjennomsnittlig sysselsetting42,142,142,845,046,8
Ordretilgang fra hjemmemarkedet46,847,449,250,449,5
Ordretilgang fra eksportmarkedet43,343,845,648,149,2
Samlet ordrebeholdning43,343,545,448,349,8
Priser på produkter ved salg til hjemmemarkedet50,249,949,850,651,6
Priser på produkter ved salg til eksportmarkedet47,947,747,749,851,9
 
Situasjonsvurdering ved utgangen av kvartalet
Ordrebeholdningen i forhold til nåværende produksjonsomfang29,230,030,431,533,0
Lagerbeholdninger av egne produkter bestemt for salg49,249,648,849,049,7
Overveier foretaket å endre sine planer for investeringer i realkapital47,849,450,351,652,7
Generell bedømmelse av utsiktene for det kommende kvartal50,252,653,954,655,2
 
Forventet utvikling i kommende kvartal
Totalt produksjonsvolum49,150,952,053,354,4
Gjennomsnittlig kapasitetsutnytting50,551,751,952,553,6
Gjennomsnittlig sysselsetting41,742,944,346,348,2
Ordretilgang fra hjemmemarkedet49,751,852,953,955,0
Ordretilgang fra eksportmarkedet46,648,951,052,553,5
Samlet ordrebeholdning47,149,451,352,853,7
Priser på produkter ved salg til hjemmemarkedet50,651,252,052,853,1
Priser på produkter ved salg til eksportmarkedet46,847,248,450,350,9
 
Avledede indikatorer2
Kapasitetsutnyttingsgraden ved nåværende produksjonsomfang i prosent77,277,076,877,177,7
Antall arbeidsmåneder dekket ved ordrebeholdningen, veid gjennomsnitt3,93,94,04,04,1
Indikator på ressursknapphet316,717,117,318,119,6
Etterspørsel og konkurranse som begrensende faktorer for produksjonen i inneværende kvartal, prosent7171717068
Sammensatt konjunkturindikator4-2-5024

Tabell 5 
Innsatsvarer. Tendenser, situasjonsvurderinger og avledede indikatorer. Diffusjonsindeks. Glattet sesongjustert

Innsatsvarer. Tendenser, situasjonsvurderinger og avledede indikatorer. Diffusjonsindeks. Glattet sesongjustert1
2. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 2017
1En diffusjonsindeks beregnes etter følgende formel: (andel som har svart: større) + 0,5 * (andel som har svart: uendret). I beregningene er det foretatt korreksjoner for frafall.
2Avledede indikatorer presenteres ikke som diffusjonsindekser, men i prosent, antall måneder og i nettotall
3Indikator for ressursknapphet er summen av prosentandelene for de som har besvart at tilgang på arbeidskraft eller tilgang på råstoff/kraft begrenser produksjonen, pluss de som har svart at kapasitetsutnyttingsgraden er på over 95 prosent. Se også tabell 10.
4Sammensatt konjunkturindikator for industrien er gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og lager (det siste med motsatt fortegn). Indikatoren presenteres som sesongjustert nettotall. Se tabell også 9.
Faktisk utvikling fra foregående kvartal
Totalt produksjonsvolum52,052,152,454,455,0
Gjennomsnittlig kapasitetsutnytting50,752,054,055,855,3
Gjennomsnittlig sysselsetting47,948,950,252,754,1
Ordretilgang fra hjemmemarkedet50,752,153,854,353,8
Ordretilgang fra eksportmarkedet48,548,449,050,951,5
Samlet ordrebeholdning49,550,752,353,754,6
Priser på produkter ved salg til hjemmemarkedet49,850,351,253,255,4
Priser på produkter ved salg til eksportmarkedet48,748,850,455,159,5
 
Situasjonsvurdering ved utgangen av kvartalet
Ordrebeholdningen i forhold til nåværende produksjonsomfang32,334,235,736,336,4
Lagerbeholdninger av egne produkter bestemt for salg48,247,646,648,350,6
Overveier foretaket å endre sine planer for investeringer i realkapital50,251,152,354,656,9
Generell bedømmelse av utsiktene for det kommende kvartal52,956,358,358,257,1
 
Forventet utvikling i kommende kvartal
Totalt produksjonsvolum51,455,157,758,959,2
Gjennomsnittlig kapasitetsutnytting53,455,656,456,757,0
Gjennomsnittlig sysselsetting46,449,751,251,551,6
Ordretilgang fra hjemmemarkedet52,856,857,758,059,5
Ordretilgang fra eksportmarkedet50,153,755,855,655,7
Samlet ordrebeholdning51,857,059,660,360,5
Priser på produkter ved salg til hjemmemarkedet51,952,253,855,555,8
Priser på produkter ved salg til eksportmarkedet48,850,352,654,755,0
 
Avledede indikatorer2
Kapasitetsutnyttingsgraden ved nåværende produksjonsomfang i prosent79,879,980,180,581,0
Antall arbeidsmåneder dekket ved ordrebeholdningen, veid gjennomsnitt3,03,13,33,23,1
Indikator på ressursknapphet322,723,423,824,826,5
Etterspørsel og konkurranse som begrensende faktorer for produksjonen i inneværende kvartal, prosent6766666664
Sammensatt konjunkturindikator45310109

Tabell 6 
Investeringsvarer. Tendenser, situasjonsvurderinger og avledede indikatorer. Diffusjonsindeks. Glattet sesongjustert

Investeringsvarer. Tendenser, situasjonsvurderinger og avledede indikatorer. Diffusjonsindeks. Glattet sesongjustert1
2. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 2017
1En diffusjonsindeks beregnes etter følgende formel: (andel som har svart: større) + 0,5 * (andel som har svart: uendret). I beregningene er det foretatt korreksjoner for frafall.
2Avledede indikatorer presenteres ikke som diffusjonsindekser, men i prosent, antall måneder og i nettotall
3Indikator for ressursknapphet er summen av prosentandelene for de som har besvart at tilgang på arbeidskraft eller tilgang på råstoff/kraft begrenser produksjonen, pluss de som har svart at kapasitetsutnyttingsgraden er på over 95 prosent. Se også tabell 10.
4Sammensatt konjunkturindikator for industrien er gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og lager (det siste med motsatt fortegn). Indikatoren presenteres som sesongjustert nettotall. Se tabell også 9.
Faktisk utvikling fra foregående kvartal
Totalt produksjonsvolum41,438,638,541,143,7
Gjennomsnittlig kapasitetsutnytting40,738,238,842,045,0
Gjennomsnittlig sysselsetting32,631,232,737,141,4
Ordretilgang fra hjemmemarkedet38,239,542,746,047,9
Ordretilgang fra eksportmarkedet33,534,335,438,140,8
Samlet ordrebeholdning31,831,635,241,145,6
Priser på produkter ved salg til hjemmemarkedet42,942,443,044,846,0
Priser på produkter ved salg til eksportmarkedet39,539,740,241,342,6
 
Situasjonsvurdering ved utgangen av kvartalet
Ordrebeholdningen i forhold til nåværende produksjonsomfang19,821,323,726,528,2
Lagerbeholdninger av egne produkter bestemt for salg47,048,148,048,248,7
Overveier foretaket å endre sine planer for investeringer i realkapital42,044,246,047,949,2
Generell bedømmelse av utsiktene for det kommende kvartal42,845,347,650,653,1
 
Forventet utvikling i kommende kvartal
Totalt produksjonsvolum41,442,243,648,152,1
Gjennomsnittlig kapasitetsutnytting43,743,244,248,152,0
Gjennomsnittlig sysselsetting33,433,736,342,347,6
Ordretilgang fra hjemmemarkedet42,944,246,851,054,2
Ordretilgang fra eksportmarkedet40,341,744,347,649,3
Samlet ordrebeholdning37,838,641,144,847,4
Priser på produkter ved salg til hjemmemarkedet42,444,647,148,849,6
Priser på produkter ved salg til eksportmarkedet39,640,442,044,846,8
 
Avledede indikatorer2
Kapasitetsutnyttingsgraden ved nåværende produksjonsomfang i prosent76,676,275,775,977,1
Antall arbeidsmåneder dekket ved ordrebeholdningen, veid gjennomsnitt5,95,96,06,06,1
Indikator på ressursknapphet311,312,013,114,716,9
Etterspørsel og konkurranse som begrensende faktorer for produksjonen i inneværende kvartal, prosent8182817875
Sammensatt konjunkturindikator4-12-17-13-5-1

Tabell 7 
Konsumvarer. Tendenser, situasjonsvurderinger og avledede indikatorer. Diffusjonsindeks. Glattet sesongjustert

Konsumvarer. Tendenser, situasjonsvurderinger og avledede indikatorer. Diffusjonsindeks. Glattet sesongjustert1
2. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 2017
1En diffusjonsindeks beregnes etter følgende formel: (andel som har svart: større) + 0,5 * (andel som har svart: uendret). I beregningene er det foretatt korreksjoner for frafall.
2Avledede indikatorer presenteres ikke som diffusjonsindekser, men i prosent, antall måneder og i nettotall
3Indikator for ressursknapphet er summen av prosentandelene for de som har besvart at tilgang på arbeidskraft eller tilgang på råstoff/kraft begrenser produksjonen, pluss de som har svart at kapasitetsutnyttingsgraden er på over 95 prosent. Se også tabell 10.
4Sammensatt konjunkturindikator for industrien er gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og lager (det siste med motsatt fortegn). Indikatoren presenteres som sesongjustert nettotall. Se tabell også 9.
Faktisk utvikling fra foregående kvartal
Totalt produksjonsvolum54,653,151,650,549,2
Gjennomsnittlig kapasitetsutnytting55,253,251,950,549,0
Gjennomsnittlig sysselsetting47,746,546,347,447,6
Ordretilgang fra hjemmemarkedet53,852,451,350,047,8
Ordretilgang fra eksportmarkedet53,353,353,654,554,6
Samlet ordrebeholdning53,053,152,351,350,5
Priser på produkter ved salg til hjemmemarkedet59,257,655,654,854,7
Priser på produkter ved salg til eksportmarkedet60,658,955,455,958,7
 
Situasjonsvurdering ved utgangen av kvartalet
Ordrebeholdningen i forhold til nåværende produksjonsomfang39,338,236,235,436,4
Lagerbeholdninger av egne produkter bestemt for salg52,652,852,752,051,6
Overveier foretaket å endre sine planer for investeringer i realkapital52,252,452,252,252,3
Generell bedømmelse av utsiktene for det kommende kvartal56,056,956,454,954,3
 
Forventet utvikling i kommende kvartal
Totalt produksjonsvolum56,756,754,852,852,8
Gjennomsnittlig kapasitetsutnytting56,357,856,152,852,3
Gjennomsnittlig sysselsetting46,847,447,045,645,6
Ordretilgang fra hjemmemarkedet55,456,454,952,452,4
Ordretilgang fra eksportmarkedet55,257,758,757,055,4
Samlet ordrebeholdning55,357,155,753,253,0
Priser på produkter ved salg til hjemmemarkedet58,857,355,955,254,8
Priser på produkter ved salg til eksportmarkedet57,756,755,353,753,6
 
Avledede indikatorer2
Kapasitetsutnyttingsgraden ved nåværende produksjonsomfang i prosent75,776,075,875,275,1
Antall arbeidsmåneder dekket ved ordrebeholdningen, veid gjennomsnitt2,72,72,83,03,0
Indikator på ressursknapphet319,418,717,116,316,6
Etterspørsel og konkurranse som begrensende faktorer for produksjonen i inneværende kvartal, prosent6060616564
Sammensatt konjunkturindikator444303

Tabell 8 
Industri. Sammensatt konjunkturindikator. Nettotall

Industri. Sammensatt konjunkturindikator. Nettotall12
2. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 2017
1Sammensatt konjunkturindikator for industrien er gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og ferdigvarelager (det siste med motsatt fortegn).
2Nettotallet er definert som differansen mellom prosentandelene for de ekstreme svaralternativene (Større - Mindre).
Sesongjustert
Sammensatt konjunkturindikator-2-5024
 
Ujustert
Sammensatt konjunkturindikator0-3-316
Forventet produksjon11-41112
Ferdigvarelagre-2-2-631
Samlet ordrebeholdning-3-13-12-56

Tabell 9 
Industri. Indikatorer på ressursknapphet. Glattet sesongjustert

Industri. Indikatorer på ressursknapphet. Glattet sesongjustert1
2. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 2017
1Indikator for ressursknapphet er summen av prosentandelene for de som har besvart at tilgang på arbeidskraft eller tilgang på råstoff/kraft begrenser produksjonen, pluss de som har svart at kapasitetsutnyttingsgraden er på over 95 prosent.
A+B+C Indikator på ressursknapphet1717171820
A Tilgang på arbeidskraft, prosent22233
B Tilgang på råstoff og elektrisk kraft, prosent33333
C Full kapasitetsutnyttelse, prosent1212121214

Tabell 10 
Faktisk og forventet utvikling i total produksjon, etter næring og varetype. Diffusjonsindeks. Ujusterte tall

Faktisk og forventet utvikling i total produksjon, etter næring og varetype. Diffusjonsindeks. Ujusterte tall1
Faktisk utvikling fra foregående kvartalForventet utvikling i kommende kvartal
2. kvartal 20162. kvartal 20172. kvartal 20162. kvartal 2017
1En diffusjonsindeks beregnes etter følgende formel: (andel som har svart: større) + 0,5 * (andel som har svart: uendret). I beregningene er det foretatt korreksjoner for frafall.
Industri og bergverksdrift54,653,250,556,1
 
Industri54,652,950,456,0
Nærings-, drikkevare- og tob.ind.62,448,061,554,0
Næringsmiddelindustri60,445,060,755,4
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind.56,161,039,750,7
Trelast- og trevareindustri71,167,257,867,1
Papir- og papirvareindustri55,469,561,671,8
Trykking, grafisk industri64,053,343,249,3
Oljeraff., kjemisk farmas. Industri46,758,745,360,6
Kjemiske råvarer37,260,438,557,4
Gummi, plast, mineralsk industri mv.73,660,855,863,0
Metallindustri65,848,546,445,7
Ikke-jernholdige metaller68,250,643,842,7
Metallvareindustri52,759,055,362,8
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri44,360,227,155,1
Maskinindustri46,747,546,555,9
Bygging av skip og oljeplattformer43,046,839,942,0
Annen verkstedsindustri34,767,755,565,7
Maskinreparasjon og -installasjon46,843,743,757,6
Møbelindustri og annen industri42,247,559,650,8
 
Etter varetype:
Innsatsvarer60,762,451,059,8
Investeringsvarer47,048,144,054,2
Konsumvarer58,448,958,954,2

Tabell 11 
Faktisk og forventet utvikling i sysselsetting, etter næring og varetype. Diffusjonsindeks. Ujusterte tall

Faktisk og forventet utvikling i sysselsetting, etter næring og varetype. Diffusjonsindeks. Ujusterte tall1
Faktisk utvikling fra foregående kvartalForventet utvikling i kommende kvartal
2. kvartal 20162. kvartal 20172. kvartal 20162. kvartal 2017
1En diffusjonsindeks beregnes etter følgende formel: (andel som har svart: større) + 0,5 * (andel som har svart: uendret). I beregningene er det foretatt korreksjoner for frafall.
Industri og bergverksdrift44,850,243,450,3
 
Industri44,749,943,350,2
Nærings-, drikkevare- og tob.ind.50,849,152,848,8
Næringsmiddelindustri52,248,853,548,8
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind.64,056,840,048,2
Trelast- og trevareindustri63,561,752,457,2
Papir- og papirvareindustri41,164,339,137,5
Trykking, grafisk industri38,340,228,542,4
Oljeraff., kjemisk farmas. Industri57,964,151,558,7
Kjemiske råvarer57,163,052,557,5
Gummi, plast, mineralsk industri mv.62,060,652,752,1
Metallindustri50,949,849,446,1
Ikke-jernholdige metaller51,051,949,347,2
Metallvareindustri45,255,943,356,0
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri37,151,230,543,6
Maskinindustri28,841,837,253,2
Bygging av skip og oljeplattformer30,741,528,847,4
Annen verkstedsindustri57,052,338,243,4
Maskinreparasjon og -installasjon34,139,434,347,9
Møbelindustri og annen industri28,240,350,346,1
 
Etter varetype:
Innsatsvarer52,658,546,652,8
Investeringsvarer35,044,035,950,2
Konsumvarer49,047,949,647,9

Tabell 12 
Faktisk og forventet utvikling i ordretilgang fra hjemmemarkedet, etter næring og varetype. Diffusjonsindeks. Ujusterte tall

Faktisk og forventet utvikling i ordretilgang fra hjemmemarkedet, etter næring og varetype. Diffusjonsindeks. Ujusterte tall1
Faktisk utvikling fra foregående kvartalForventet utvikling i kommende kvartal
2. kvartal 20162. kvartal 20172. kvartal 20162. kvartal 2017
1En diffusjonsindeks beregnes etter følgende formel: (andel som har svart: større) + 0,5 * (andel som har svart: uendret). I beregningene er det foretatt korreksjoner for frafall.
Industri og bergverksdrift51,352,451,457,4
 
Industri50,952,151,457,4
Nærings-, drikkevare- og tob.ind.60,249,561,554,9
Næringsmiddelindustri57,646,460,456,8
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind.56,862,839,245,0
Trelast- og trevareindustri68,065,965,572,0
Papir- og papirvareindustri74,452,148,966,5
Trykking, grafisk industri62,647,645,246,6
Oljeraff., kjemisk farmas. Industri40,550,150,853,6
Kjemiske råvarer36,752,940,150,2
Gummi, plast, mineralsk industri mv.68,951,952,464,2
Metallindustri57,547,746,840,2
Ikke-jernholdige metaller57,856,151,532,5
Metallvareindustri48,759,452,667,2
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri48,957,137,956,3
Maskinindustri41,950,443,856,1
Bygging av skip og oljeplattformer33,846,841,946,8
Annen verkstedsindustri39,083,947,666,5
Maskinreparasjon og -installasjon42,950,446,054,7
Møbelindustri og annen industri35,136,460,966,9
 
Etter varetype:
Innsatsvarer60,659,154,161,7
Investeringsvarer40,750,743,855,8
Konsumvarer54,847,657,855,0

Tabell 13 
Faktisk og forventet utvikling i ordretilgang fra eksportmarkedet, etter næring og varetype. Diffusjonsindeks. Ujusterte tall

Faktisk og forventet utvikling i ordretilgang fra eksportmarkedet, etter næring og varetype. Diffusjonsindeks. Ujusterte tall1
Faktisk utvikling fra foregående kvartalForventet utvikling i kommende kvartal
2. kvartal 20162. kvartal 20172. kvartal 20162. kvartal 2017
1En diffusjonsindeks beregnes etter følgende formel: (andel som har svart: større) + 0,5 * (andel som har svart: uendret). I beregningene er det foretatt korreksjoner for frafall.
Industri og bergverksdrift47,151,146,353,8
 
Industri46,750,946,053,7
Nærings-, drikkevare- og tob.ind.51,154,053,756,2
Næringsmiddelindustri50,653,153,756,4
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind.72,263,954,364,8
Trelast- og trevareindustri52,260,155,645,0
Papir- og papirvareindustri52,165,062,170,6
Trykking, grafisk industri73,5100,049,971,5
Oljeraff., kjemisk farmas. Industri35,653,255,258,4
Kjemiske råvarer18,748,944,850,2
Gummi, plast, mineralsk industri mv.54,349,148,158,5
Metallindustri68,252,245,245,3
Ikke-jernholdige metaller69,957,141,742,4
Metallvareindustri40,850,748,456,6
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri51,254,628,954,1
Maskinindustri34,453,344,455,0
Bygging av skip og oljeplattformer37,837,034,048,6
Annen verkstedsindustri68,351,664,256,7
Maskinreparasjon og -installasjon42,541,845,548,6
Møbelindustri og annen industri42,835,644,444,5
 
Etter varetype:
Innsatsvarer52,655,047,453,6
Investeringsvarer39,144,941,052,2
Konsumvarer52,254,754,157,1

Om statistikken

Statistikken gir et aktuelt bilde av situasjonen for industri og bergverk ved å kartlegge bedriftsledernes vurdering av de faktiske forhold samt forventninger til kommende kvartal.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Lokal enhet (virksomhet) : Et foretak, eller del av et foretak, som ligger på et sted som kan identifiseres geografisk. På eller fra dette stedet utøves det økonomisk aktivitet som, med visse unntak, sysselsetter en eller flere personer.

Foretak : Den minste kombinasjonen av juridiske enheter som til sammen utgjør en organisatorisk enhet som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet, særlig med hensyn til sine løpende ressurser. I de fleste tilfeller vil foretaket være identisk med den juridiske enhet, for eksempel et aksjeselskap.

Bransjeenhet : Alle virksomheter i et foretak som tilhører en og samme næringshovedgruppe. Det vil si alle enheter i samme 3-sifret næring (SN2007)

Ujusterte tall : Rådata med primærinformasjon fra oppgavegiver.

Sesongjusterte tall : Tidsserier hvor kalender- og sesongeffekter er fjernet. Til disse beregningene benyttes X12-ARIMA.

Glattet sesongjustert (trend) : Tidsserier hvor kalender- og sesongeffekter samt tilfeldig variasjon (irregulær komponent) er fjernet. Til disse beregningene benyttes X12-ARIMA. Trenden er et uttrykk for den langsiktige tendensen som påvirker tidsserien og har en forholdsvis jevn og monoton karakter.

Svarfordeling : Sysselsettingsveide prosentvise andeler for tillatte svaralternativer i et enkelt spørsmål. For spørsmål av typen: "Hvordan utviklet det totale produksjonsvolumet seg"  er disse henholdsvis "større" , "uendret" og "mindre" . Svarfordelingen har da følgende sammenheng:

(1) S + U + M = 100

der

S = prosentandel som har svart: Større

U = prosentandel som har svart: Uendret

M = prosentandel som har svart: Mindre

Nettotall : Differansen mellom prosentandelene til de ekstreme svaralternativene. For spørsmål av typen: "Hvordan utviklet det totale produksjonsvolumet seg" er disse henholdsvis "større" og "mindre" . Nettotallet, N, er da definert som:

(2) N = S - M

Normalt fluktuerer nettotallet omkring verdien 0 som også angir en vendepunktsverdi. Nedenfor har vi gjengitt noen tolkningsvarianter for nettotallet slik det framstilles i litteraturen:

  • Dersom N-verdien er større enn 0 indikerer dette vekst i kjennetegnet.
  • Dersom N-verdien er mindre enn 0 indikerer dette fall i kjennetegnet.
  • Dersom N-verdien stiger fra et nivå under 0 til et nivå over 0 har kjennetegnet gått fra fall til vekst.
  • Dersom N-verdien faller fra et nivå over 0 til et nivå under 0 har kjennetegnet gått fra vekst til fall. 
  • Dersom N-verdien er over 0 og stigende indikerer dette at veksten i kjennetegnet er tiltagende.
  • Dersom N-verdien er over 0 og fallende indikerer dette at veksten i kjennetegnet er avtagende.
  • Dersom N-verdien er under 0 og stigende indikerer dette at nedgangen i kjennetegnet er avtagende.
  • Dersom N-verdien er under 0 og fallende indikerer dette at nedgangen i kjennetegnet er tiltagende.

Diffusjonsindeks : Andelen som har svart "større" pluss halvparten av andelen som har svart "uendret" . For spørsmål av typen  "Hvordan utviklet det totale produksjonsvolumet seg" er diffusjonsindeksen, D, definert som:

(3) D = S + 0,5* U

Diffusjonsindeksen har en enkel intuitiv tilnærming ved at den ser i sammenheng alle som har svart "større" og halvparten av dem som har svart "uendret" . Enkelheten ligger i at indikatoren bygger på en forutsetning om at halvparten av dem som har svart "uendret" i praksis har hatt vekst i kjennetegnet, mens den andre halvparten har hatt fall. Diffusjonsindeksen har 100 som maksimalverdi når alle aktive enheter velger alternativet "større". Minimumsverdien er lik 0 når alle aktive enheter velger alternativet "mindre" . Normalt fluktuerer diffusjonsindeksen omkring verdien 50, som også angir en vendepunktsverdi. Nedenfor har vi gjengitt noen tolkningsvarianter for diffusjonsindeksen slik det framstilles i litteraturen:

  • Dersom D-verdien er større enn 50 indikerer dette vekst i kjennetegnet.
  • Dersom D-verdien er mindre enn 50 indikerer dette fall i kjennetegnet.
  • Dersom D-verdien stiger fra et nivå under 50 til et nivå over 50 har kjennetegnet gått fra fall til vekst.
  • Dersom D-verdien faller fra et nivå over 50 til et nivå under 50 har kjennetegnet gått fra vekst til fall. 
  • Dersom D-verdien er over 50 og stigende indikerer dette at veksten i kjennetegnet er tiltagende.
  • Dersom D-verdien er over 50 og fallende indikerer dette at veksten i kjennetegnet er avtagende.
  • Dersom D-verdien er under 50 og stigende indikerer dette at nedgangen i kjennetegnet er avtagende.
  • Dersom D-verdien er under 50 og fallende indikerer dette at nedgangen i kjennetegnet er tiltagende.

For mer om sammenhengen mellom nettotall og diffusjonsindeksen, se kapittel 4.4.1 og 4.4.2 i Rapporter 2003/10 .

Sammensatt konjunkturindikator (SKI) : Det aritmetiske gjennomsnittet av tallverdiene (nettotall) til tre av spørsmålene i Konjunkturbarometeret. Disse er:

  • Faktisk utvikling i samlet ordrebeholdning jevnført med foregående kvartal (X)
  • Forventet produksjonsutvikling i neste kvartal jevnført med inneværende kvartal (Y)
  • Vurdering av lagerbeholdningen av egne produkter bestemt for salg (Z).

SKI skal være en ledende indikator på utviklingen i industriproduksjonen siden:

  • Høyere ordrebeholdning antyder større aktivitet ved effektuering av ordrer.
  • Lavere ordrebeholdning antyder redusert aktivitet ved effektuering av ordrer.
  • Forventninger om økt produksjon antyder høyere aktivitet i neste kvartal.
  • Forventninger om redusert produksjon antyder lavere aktivitet i neste kvartal.
  • Lageroppbygging antyder lavere omsetning og dermed redusert aktivitet i neste kvartal.
  • Lagernedbygging antyder høyere omsetning og dermed økt aktivitet i neste kvartal.

Vi får dermed følgende sammenheng: 

(4) SKI = (X+Y-Z)/3

SKI er harmonisert med EUROSTAT sin  "Industrial Confidence Indicator" . Mer informasjon om denne indikatoren er tilgjengelig i Economic Paper, nummer 151, se DG ECFIN (2001).

Standard klassifikasjoner

Næringsklassifiseringen foregår med utgangspunkt i Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007). Dette er en nasjonal versjon av EU sin næringsstandard, NACE Rev. 2. Bruk av felles standarder er viktig innenfor økonomisk statistikk da dette muliggjør sammenligning og analyse av statistiske data på tvers av landegrenser og over tid.

I tillegg benyttes EUROSTAT sin gruppering etter varetype (Main Industrial Groupings). Denne standarden tar utgangspunkt i produktets sluttanvendelse.

Kode

Norsk beskrivelse

Engelsk beskrivelse

E1

Innsatsvarer

Intermediate goods

E2

Investeringsvarer

Capital goods

E3

Varige konsumvarer

Consumer durables

E4

Ikke-varige konsumvarer

Consumer non-durables

E5

Konsumvarer (E3+E4)

Consumer goods

     

Nedenfor følger en oversikt over viktige næringer i de ulike varetypene:

Varetype

Hovednæringer

Innsatsvarer

Trelast- og trevareindustri, papir- og papirvareindustri, kjemisk råvareindustri, gummi- og plastindustri, mineralproduktindustri, metallindustri

Investeringsvarer

Maskinvareindustri, bygging av skip og oljeplattformer, maskinreparasjon og -installasjon

Varige konsumvarer

Møbelindustri

Ikke-varige konsumvarer

Næringsmidler og drikkevarer, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri

Konsumvarer, i alt

Møbelindustri, næringsmidler og drikkevarer, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri

   

For en fullstendig oversikt over hvilke næringer som er inkludert i de ulike varetypene, se Kommisjonsforordning 656/2007 .

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Konjunkturbarometer for industri og bergverk
Emne: Energi og industri

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for industri og FoU-statistikk

Regionalt nivå

Kun nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Publiseres om lag 4 uker etter kvartalets utløp

Internasjonal rapportering

Konjunkturbarometeret rapporteres kvartalsvis til OECD

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi et aktuelt bilde av konjunktursituasjonen for industri og bergverksdrift. Dette oppnås ved å kartlegge virksomhetsledernes vurdering av de faktiske forhold samt deres forventninger til kommende kvartal. Undersøkelsen har blitt publisert siden 1974, og den finansieres i sin helhet over statsoppdraget. Spørreskjema er tilgjengelig som pdf .

Undersøkelsen gjennomgikk en større revisjon i 1995 da spørsmål og svaralternativer knyttet til begrensende faktorer i produksjonen (flaskehalser) ble modernisert. I 2011 valgte man å gjøre nye endringer i spørreskjemaet. Denne gangen ble spørsmål om leveringstid og lagerbeholdning erstattet av spørsmål om innsatspriser, lønnsomhet og begrensende faktorer for investeringer i realkapital.

Fra og med 1. kvartal 2009 benyttes SN2007 som offisiell standard ved beregning av statistikken. SN2007 er en nasjonal versjon av NACE Rev. 2 som er EU sin standard for næringsgruppering.

Historiske serier basert på SN2007 er tilbakeregnet til 1990, og resultatene er gjort tilgjengelige i Statistikkbanken. For perioden 1990 til 2003 er det benyttet en makrotilnærming der man har splittet opp gamle resultater basert på SN2002 og aggregert disse på nytt etter SN2007. For perioden 2004 til 2008 er det benyttet en mikrotilnærming der resultatene er beregnet på nytt etter SN2007 med utgangspunkt i mikrodata. Historiske serier basert på SN2002 vil fortsatt ligge i Statistikkbanken, men disse blir ikke oppdatert.

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes internt ved utarbeiding av økonomiske prognoser. Eksterne brukere inkluderer privatpersoner, massemedia, bank- og finansnæringen, ulike interesseorganisasjoner samt offentlige institusjoner som Finansdepartementet og Norges Bank m.fl.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. Lenk til både likebehandlingsprinsippet på ssb.no og kalenderen.

Sammenheng med annen statistikk

Konjunkturbarometeret er en av flere indikatorer som brukes til å overvåke konjunkturforløpet. Andre konjunkturindikatorer er tilgjengelige under Økonomiske nøkkeltall. Undersøkelsen har ingen direkte kopling til annen statistikk.

Lovhjemmel

Statistikkloven av 16. juni 1989 nr. 54 , §2-1 (frivillig)

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Populasjonen defineres av Virksomhet- og foretaksregisteret og omfatter alle aktive bransjeenheter innenfor bergverksdrift (SN05, SN07-08, SN09.9) og industri (SN10-33), se Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) . Analyseenhet er bransjeenheten, det vil si alle bedrifter innenfor et foretak som er klassifisert i samme 3-sifret næring. Innsamlingsenhet er i all hovedsak virksomhet, men kan også være foretak.

Datakilder og utvalg

Undersøkelsen benytter bedriftsopplysninger fra Virksomhet- og foretaksregisteret, skjemadata fra bedriftene i utvalget og sysselsettingsdata fra Strukturstatistikk for industri og bergverksdrift . Virksomhet- og foretaksregisteret er Statistisk sentralbyrå sitt eget register over alle bedrifter og juridiske enheter i privat og offentlig sektor i Norge.

Bruttoutvalget består av rundt 800 enheter og utgjør om lag 3,5 prosent av bransjeenhetene i populasjonen. Utvalgsenhetene dekker cirka 40 prosent av den totale sysselsettingen.

Alle bransjeenheter med flere enn 300 sysselsatte inngår fast i undersøkelsen. Basert på stratifisering og optimal allokering trekkes øvrige bransjeenheter i utvalget med en trekksannsynlighet som er proporsjonal med størrelsen på bransjeenheten målt i antall sysselsatte. Utvalget omfatter ikke enheter med mindre enn 10 sysselsatte.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamlingen foregår elektronisk via Altinn-portalen på Internett. Oppgavegivere som har registrert en e-postadresse i Altinn-portalen mottar informasjon per e-post når spørreskjema frigis for en ny periode.

Det er den største virksomheten innenfor bransjeenheten som skal motta spørreskjemaet, men av praktiske grunner kan det også være foretakets hovedkontor. Ansvarlig for utfyllingen av spørreskjemaet er daglig leder eller en medarbeider tett knyttet til ledelsen.

Følgebrev sendes ut rundt den 10. i kvartalets siste måned. Svarfrist er ved utgangen av kvartalet. Oppgavegiverne som unnlater å svare innen fristen mottar «Vedtak om tvangsmulkt» rundt 5 dager etter svarfrist. For å unngå at vedtaket blir satt ut i livet, må skjemaoppgaven komme SSB i hende innen 14 dager etter vedtaksfrist.

Elektroniske data blir maskinelt registret ved hjelp av filoverføring i fra Altinn-portalen.

Skjemaoppgavene kontrolleres maskinelt for dubletter og logiske feil. Deretter editeres det på aggregert nivå ved hjelp av figurer og tabeller. Dersom det avdekkes tidsserier med ekstreme forløp, blir det foretatt en ytterligere  gransking av mikrodata.

Svarfordelingen til spørsmålene i undersøkelsen beregnes på stratumnivå, bransjenivå og videre opp til totaler. I forkant av beregningene deles hver bransje (tresifret næring) inn i fire strata med utgangspunkt i sysselsettingen. Deretter tildeles svarene til hver enkelt bransjeenhet en vekt lik antall sysselsatte. Svarfordelinger i prosent på stratumnivå fremkommer ved å legge sammen antall sysselsatte for hvert enkelt svaralternativ, gange summen med 100 og dele på totalt antall sysselsatte innenfor stratumet.

Aggregering til bransjenivå utføres ved at resultatene for hvert enkelt stratum blåses opp med utgangspunkt i populasjonssysselsettingen. Svarfordelinger i prosent på bransjenivå fremkommer ved å legge sammen antall sysselsatte i de fire strataene for hvert enkelt svaralternativ, gange summen med 100 og dele på totalt antall sysselsatte innenfor bransjen. De samme prinsippene benyttes ved videre aggregering. Vennligst se " Dokumentasjon om sesongjustering " for mer informasjon.

 

Sesongjustering

Sesong og trend beregnes for de fleste spørsmål som publiseres. Til denne oppgaven benyttes X12-ARIMA og i hovedsak standard parametere. Vennligst se " Om sesongjustering " for en detaljert oversikt over sesongjusteringsrutinene. Utfyllende innformasjon om beregningsmetoder er tilgjengelig i kapittel 4 i " Rapporter 2003/10 " .

Konfidensialitet

Innsamlede data er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven §2-4) og vil bli oppbevart og tilintetgjort på en forsvarlig måte. All bruk skal skje i samsvar med gjeldene krav fra Datatilsynet.

Offentliggjøring skjer i samsvar med §2-6 i Statistikkloven samt SSB sine interne regler for konfidensialitet. Hovedregelen er at man ikke frigir data dersom disse på noen måte kan spores tilbake til oppgavegiver. Det vil si tall der færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, tall der en oppgavegiver står for 90 prosent eller mer av verdien eller tall der to oppgavegivere står for 95 prosent eller mer av verdien. For Konjunkturbarometeret gjelder dette næringene 05, 12 og 19 (jf. SN2007) samt en rekke serier på lavere aggregeringsnivå.

Tall som ikke er offentliggjort har status som SSB-fortrolige data. Dette innebærer at disse ikke gjøres tilgjengelige uten særskilt godkjenning. Slike særavtaler gjelder kun for interne brukere.

Sammenlignbarhet over tid og sted

SN2007 erstattet SN2002 som offisiell næringsstandard fra og med 1. kvartal 2009. Dermed er det viktig å ta utgangspunkt i en og samme versjon av SN dersom man ønsker å se på utviklingen i statistikken over tid. I klartekst betyr dette tidsserier basert på SN2002 eller tidsserier basert på SN2007. Historiske serier basert på SN2002 vil kun være tilgjengelige for perioden 1988 til 2008. Endringer ved bytte av næringsstandard beskrives i artikkelen " Næringsstandard og næringskoder ".

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Med målefeil menes feil i datamaterialet som skyldes spørreskjemaets utforming eller oppgavegivers systemer for innhenting av informasjon. Misforståelser knyttet til definisjoner kan gi opphav til målefeil i Konjunkturbarometeret. For å unngå dette, er det lagt stor vekt på klarhet i veiledningen.

Med bearbeidingsfeil menes feil i data som oppstår under databehandlingen i SSB. Elektronisk rapportering via Altinn-portalen reduserer faren for bearbeidingsfeil.

Spørreskjemaet har faste svaralternativer for hvert spørsmål. For de fleste spørsmålene er det kun er tillatt å velge ett av svaralternativene. I tilfeller der oppgavegiver har krysset av for flere svaralternativer må revisor korrigere for dette. Korreksjoner baseres enten på antatte logiske sammenhenger med andre spørsmål i samme spørreskjema eller ved bruk av erfaringsmateriale fra tidligere kvartaler. Denne vurderingen kan gi opphav til feil ved at revisor velger et svaralternativ som ikke stemmer med oppgavegivers oppfatning av kjennetegnet. Omfanget av denne typen revisjon er imidlertid minimalt.

Med frafallsfeil menes feil som enten skyldes enhetsfrafall, det vil si at enheten har unnlatt å svare, eller partielt frafall, det vil si at enheten har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen. Partielt frafall kodes automatisk som uoppgitt og imputeres normalt sett ikke. Enhetsfrafall for undersøkelsen ligger vanligvis på om lag 7 prosent ved endelig produksjonsfil. Kritiske enheter, det vil si virksomheter med vesentlig innflytelse på resultatene på detaljert aggregeringsnivå (enkeltnæringer), kontaktes per telefon i forkant av publisering. Det er gjennomført beregninger på effekten av enhetsfrafall i undersøkelsen (se Notat 2003/81 ). Disse har ikke avdekket systematiske skjevheter. Enhetsfrafallet anses som nøytralt, og inngår indirekte i aggregeringen ved oppblåsing til populasjonsnivå.

Med utvalgsfeil menes usikkerhet som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg av enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler det forventede avviket mellom utvalgets resultat, og hva man ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt. Undersøkelsen benytter et fast panel. Periodisk ajourhold sikrer at strukturen i utvalget samsvarer med strukturen i populasjonen. Nedleggelse av utvalgsvirksomheter kan gi opphav til skjevhet i tilfeller hvor frekvensen av nedleggelser i utvalget avviker fra populasjonen. For å sikre høy grad av relevans til lavest mulig kostnad, legges det stor vekt på at utvalget dekker større enheter i populasjonen der hvor disse er dominerende. Det er foretatt beregninger av usikkerhet i populasjonsestimatet. Se Notat 2003/81 for en detaljert fremstilling av denne analysen.

Dekningsfeil skyldes feilaktig informasjon i registeret som benyttes som populasjonsbærer. Erfaringsvis vil en viss andel av enhetene i Virksomhet- og foretaksregisteret være feilklassifisert. Det er ikke gjennomført beregninger for å tallfeste betydningen av denne typen feil i undersøkelsen. Omfanget av dekningsfeil antas imidlertid ikke å være større enn for annen kvantitativ statistikk. Årlige rutiner sikrer at næringsklassifiseringen til utvalgsvirksomhetene revideres i 1. kvartal.

Modellfeil oppstår først og fremst i forbindelse med sesongjustering av tidsserier. Dette skyldes avvik fra modellbetingelsene som ligger til grunn for metoden som benyttes i sesongjusteringen. Typiske vanskeligheter er bevegelige helligdager knyttet til påske og pinse. Imidlertid vil slike problemer være større i månedlige undersøkelser enn for kvartalsstatistikk. Kvaliteten på sesongjusteringen vurderes på bakgrunn av kvalitetsindikatorer generert av X12-ARIMA, samt inspeksjon av figurer som fremstiller sesongjusterte og ujusterte tall.

Revisjon

Ikke relevant

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som gjør det vanskelig å sammenligne resultatene fra periode til periode. Sesongjustering ved bruk av X-12 ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy gjør det lettere å tolke utviklingen i slike tidsserier.

Se Generelt om sesongjustering (pdf) for mer informasjon om sesongjustering og begreper knyttet til dette.

 

 

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

Hvorfor sesongjusteres konjunkturbarometeret?

Formålet med statistikken er å gi et aktuelt bilde av konjunktursituasjonen for industri og bergverk. Dette oppnås ved å kartlegge bedriftsledernes vurdering av de faktiske forhold samt deres forventninger til kommende periode. De viktigste variablene er produksjon, sysselsetting, ordretilgang, priser, investeringsplaner, kapasitetsutnytting og faktorer som begrenser produksjonen. Denne typen konjunkturundersøkelser brukes til å overvåke konjunkturutviklingen i nåtid og nær fremtid.

På grunn av ferieavvikling varierer aktivitetsnivået i industri og bergverk gjennom året. Enkelte bransjer har også sesongmessige variasjoner som en følge av årstidene. For eksempel vil etterspørsel og produksjon av enkelte matvarer ha et ulikt nivå avhengig av om det er sommer eller vinter. Slike forhold påvirker innrapporterte data for en rekke av indikatorene i Konjunkturbarometeret. Sesongmessig variasjon vanskeliggjør direkte sammenligning av resultater for ulike perioder. Som en følge av dette sesongjusteres tidsseriene i Konjunkturbarometeret. Dermed blir det enklere å tolke den underliggende utviklingen fra kvartal til kvartal. I all hovedsak er det sesongjusterte og glattede sesongjusterte serier (trendserier) som publiseres og kommenteres.

Serier som sesongjusteres

Konjunkturbarometeret publiserer 220 sesongjusterte tidsserier som dekker en rekke ulike indikatorer for hovedaggregatene industri og bergverksdrift, industri samt aggregeringer etter EUROSTAT sin inndeling etter varetype.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Med prekorrigering menes korrigering av ujusterte data for kalendereffekter og ekstremverdier i forkant av sesongjusteringen.

Det gjennomføres ingen prekorrigering av ujusterte tidsserier.

Kalenderjustering

Kalenderjustering innebærer at det utføres korreksjoner for virkedager og bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at ujusterte data justeres for variasjon i antallet arbeidsdager og sammensetningen av disse. Med bevegelige helligdager menes påske, pinse og Kristi himmelfartsdag. 

Det gjennomføres ingen kalenderjustering.

Metode for justering for virkedager

Det justeres ikke for virkedager.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres ikke for bevegelige helligdager.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Det er ikke behov for kalenderjustering av tidsseriene.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i tidsserien.

Ingen innledende behandling av ekstreme verdier.

Valg av modell

Ved prekorrigering av tidsserier må man velge ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges manuelt etter å ha gjennomført statistiske tester.

Kommentar: (0,1,1) (0,1,1) "Airline-modellen" er valgt manuelt for alle tidsserier som sesongjusteres.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanlige dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv.

Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene.

Kommentar: For enkelte tidsserier gjennomføres det logaritmisk transformasjon av råseriene.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsverktøy

X12-ARIMA

Konsistens mellom ujusterte og sesongjusterte tall

For enkelte tidsserier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

For noen tidsserier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater.  I tillegg skal det for enkelte tidsserier være et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for totalaggregatet og tilhørende underaggregater er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for totalaggregatet dersom tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og deretter aggregert opp til totalnivå.

Komponentene og aggregatene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Uoverensstemmelser på tvers av aggregeringsstrukturen blir ikke fjernet.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Ved sesongjustering av tidsserier er det mulig å velge hvilken periode som skal benyttes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Hele tidsserien benyttes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det er finnes flere måter å håndtere revisjonen på ved offentliggjøring av statistikk.

Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med frigivningskalenderen samt veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Modell, sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere reidentifiseres og estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Perioden for revisjon av sesongjusterte tall begrenses til 3 – 4 år (helst 4 år) før eldste reviderte råtall (eller nye tall), mens tidligere sesongjusterte tall fryses.

Kommentar: Sesongjusterte tall oppdateres 4 år bakover i tid når nye data kommer til. Ved endring av metode kan hele tidsserien beregnes på nytt.

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

De kvalitative indikatorene som produseres av sesongjusteringsverktøyet evalueres kontinuerlig/periodevis.

Kvalitetsindikatorer

For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Det er laget en tabell for enkelte indikatorer på kvalitet i sesongjusterte tall. Denne er tilgjengelig her: Kvalitetsindikatorer for sesongjusterte tall

Informasjon om indikatorene i tabellen er tilgjengelig her: SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserier

Alle tidsseriene er tilstrekkelig lange for å gjennomføre sesongjusteringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelig tidsserier

Tidsserier som skaper problemer ved bruk av vanlige opsjoner i sesongjusteringsverktøyet behandles på en spesiell måte.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

Ujusterte tidsserier, sesongjusterte tidsserier samt glattede sesongjusterte tidsserier er tilgjengelige.

Kommentar: Det frigis bare ujusterte tidsserier for næringer innenfor industri.

Formidling

I tillegg til ujusterte tall formidles minst en av de følgende tidsserieriene: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, glattet sesongjustert.

For sammensatt konjunkturindikator formidles enkelte indikatorer som viser kvaliteten på sesongjusteringsrutinen.

Relevant dokumentasjon

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB