283743
/energi-og-industri/statistikker/osi/kvartal
283743
statistikk
2017-05-05T08:00:00.000Z
Energi og industri;Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
osi, Ordreindeks for industri, ordretilgang, ordrereserve, hjemmemarked, eksportmarkedIndustri og bergverksdrift, Konjunkturer, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Energi og industri
true

Ordreindeks for industri

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

21,1 %

økning i ordretilgang fra samme periode i fjor

Ordreindeks. 2005=100
Endring i prosentVerdiindeks
1. kvartal 2017 / 4. kvartal 20161. kvartal 2017 / 1. kvartal 20161. kvartal 2017
Ordretilgang:
Ordrebasert industri i alt7,521,1115,0
Hjemmemarked23,440,8111,9
Eksportmarked-4,27,1118,0
 
Kjemisk og farmasøytisk industri9,3-3,8158,1
Metallindustri-20,431,8124,4
Maskinindustri34,310,097,9
Bygging av skip og oljeplattformer54,2167,479,4
 
Ordrereserve:
Ordrebasert industri i alt0,4-19,0141,9
Hjemmemarked6,7-7,6122,8
Eksportmarked-4,1-26,4162,5
 
Kjemisk og farmasøytisk industri8,20,8111,6
Metallindustri-2,77,0133,8
Maskinindustri-2,3-51,7187,0
Bygging av skip og oljeplattformer1,0-10,3124,6

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Ordreindeks. Ordretilgang, etter næring og marked. Ujusterte serier. 2005=100

Ordreindeks. Ordretilgang, etter næring og marked. Ujusterte serier. 2005=1001
VerdiindeksEndring i prosent
1. kvartal 20162. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20171. kvartal 2017 / 1. kvartal 20161. kvartal 2017 / 4. kvartal 2016
1Aggregeringsnivåene refererer seg til Standard for næringsgruppering (SN2007). Se NOS D383 for nærmere om dette.
Ordrebasert industri94,9101,5101,1107,0115,021,17,5
Hjemmemarked79,586,193,390,7111,940,823,4
Eksportmarked110,2116,6108,8123,2118,07,1-4,2
 
Tekstil- og bekledningsindustri194,8174,6159,5178,6206,45,915,6
Hjemmemarked222,3207,8181,8198,5207,6-6,64,6
Eksportmarked119,383,598,2123,6202,369,563,7
 
Papir- og papirvareindustri58,559,258,464,063,68,7-0,6
Hjemmemarked48,549,145,354,756,416,43,1
Eksportmarked62,262,863,267,466,26,5-1,8
 
Kjemisk og farmasøytisk industri164,3158,7144,1144,7158,1-3,89,3
Hjemmemarked150,2148,0138,7143,0170,913,819,5
Eksportmarked169,3162,5146,1145,4153,6-9,35,6
 
Kjemiske råvarer140,3133,1116,0114,1133,6-4,817,1
Hjemmemarked155,6147,9142,4143,4186,720,030,2
Eksportmarked136,2129,0108,8106,2119,1-12,512,1
 
Metallindustri94,3109,994,0156,2124,431,8-20,4
Hjemmemarked67,479,073,675,793,238,223,1
Eksportmarked97,6113,796,6166,0128,231,3-22,8
 
Ikke-jernholdige metaller93,6112,797,1173,8125,734,3-27,7
Hjemmemarked64,774,284,572,189,939,024,7
Eksportmarked96,0116,098,1182,4128,734,0-29,4
 
Metallvareindustri117,1129,2120,1127,4139,619,29,6
Hjemmemarked114,4120,1102,8126,2132,015,44,6
Eksportmarked126,9161,6181,9131,9166,531,326,2
 
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri131,7162,3109,6124,9121,5-7,8-2,7
Hjemmemarked96,4119,888,5100,2107,311,37,1
Eksportmarked162,3199,4127,9146,3133,8-17,6-8,5
 
Maskinindustri89,082,572,172,997,910,034,3
Hjemmemarked72,981,173,985,289,222,34,7
Eksportmarked101,483,570,763,4104,63,265,0
 
Bygging av skip og oljeplattformer29,737,189,551,579,4167,454,2
Hjemmemarked26,733,675,048,882,8209,869,7
Eksportmarked44,354,2161,065,062,641,3-3,7
 
Annen verkstedsindustri130,5136,1121,7158,0150,715,5-4,6
Hjemmemarked91,8105,586,1111,9100,39,2-10,4
Eksportmarked160,0159,5148,9193,2189,318,3-2,0
 
Maskinreparasjon og -installasjon107,6107,3105,3113,4125,917,011,0
Hjemmemarked144,2145,0140,5141,3177,623,225,7
Eksportmarked45,943,545,966,238,6-15,7-41,7

Tabell 2 
Ordreindeks. Ordrereserve, etter næring og marked. Ujusterte serier. 2005=100

Ordreindeks. Ordrereserve, etter næring og marked. Ujusterte serier. 2005=1001
VerdiindeksEndring i prosent
1. kvartal 20162. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20171. kvartal 2017 / 1. kvartal 20161. kvartal 2017 / 4. kvartal 2016
1Aggregeringsnivåene refererer seg til Standard for næringsgruppering (SN2007). Se NOS D383 for nærmere om dette.
Ordrebasert industri175,3151,9146,4141,3141,9-19,00,4
Hjemmemarked133,0120,2122,5115,1122,8-7,66,7
Eksportmarked220,8186,0172,1169,5162,5-26,4-4,1
 
Tekstil- og bekledningsindustri241,2302,4245,7236,4356,447,850,8
Hjemmemarked287,0365,4270,1251,2344,520,037,1
Eksportmarked126,7145,2183,8198,4383,3202,793,2
 
Papir- og papirvareindustri57,450,249,153,959,84,110,9
Hjemmemarked21,025,521,118,921,94,315,9
Eksportmarked68,757,857,764,771,54,110,5
 
Kjemisk og farmasøytisk industri110,6107,6101,3103,1111,60,88,2
Hjemmemarked108,784,375,699,6105,0-3,45,4
Eksportmarked110,9110,2104,2103,4112,31,38,6
 
Kjemiske råvarer58,560,456,758,570,720,920,9
Hjemmemarked62,153,739,746,259,4-4,328,6
Eksportmarked58,061,258,759,972,024,020,2
 
Metallindustri125,0119,4109,0137,5133,87,0-2,7
Hjemmemarked29,028,733,435,134,017,2-3,1
Eksportmarked143,3136,7123,3156,9152,86,7-2,6
 
Ikke-jernholdige metaller170,1165,7151,1191,4185,89,2-2,9
Hjemmemarked22,821,327,126,925,09,7-7,1
Eksportmarked202,4197,3178,3227,5221,09,2-2,9
 
Metallvareindustri213,7217,3205,1190,2188,1-12,0-1,1
Hjemmemarked128,7126,0114,9113,2124,5-3,210,0
Eksportmarked407,1425,2410,3365,4332,8-18,2-8,9
 
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri243,6246,6241,5241,5245,70,91,7
Hjemmemarked219,3227,0227,3219,6227,53,73,6
Eksportmarked262,1261,4252,3258,1259,6-0,90,6
 
Maskinindustri387,5257,5215,3191,5187,0-51,7-2,3
Hjemmemarked223,6175,1156,2141,6150,4-32,76,2
Eksportmarked459,5293,7241,3213,4203,1-55,8-4,8
 
Bygging av skip og oljeplattformer138,8124,9135,7123,4124,6-10,31,0
Hjemmemarked119,5103,7113,8104,1111,5-6,67,1
Eksportmarked208,9201,4215,1192,9171,9-17,7-10,9
 
Annen verkstedsindustri91,088,593,391,793,93,22,4
Hjemmemarked48,148,749,148,249,83,53,3
Eksportmarked103,099,7105,6103,8106,23,22,3
 
Maskinreparasjon og -installasjon107,4103,598,395,697,0-9,71,5
Hjemmemarked147,3141,3140,7136,8143,1-2,84,6
Eksportmarked46,145,433,032,426,0-43,5-19,8

Om statistikken

Ordrestatistikken for industri beskriver utviklingen i ordre i norsk industri. Dette omfatter nye ordre som er mottatt og hvor mye av den samlede ordrebeholdningen som er ferdigstilt i løpet av rapporteringskvartalet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Lokal enhet (virksomhet) : Et foretak, eller del av et foretak, som ligger på et sted og som kan identifiseres geografisk. På eller fra dette stedet utøves det økonomisk aktivitet som, med visse unntak, sysselsetter en eller flere personer for et og samme foretak.

Foretak : Den minste kombinasjonen av juridiske enheter som utgjør en organisatorisk enhet som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet, særlig med hensyn til sine løpende ressurser. I de fleste tilfeller vil foretaket være identisk med den juridiske enhet, det vil for eksempel si et aksjeselskap.

Altinn : Innrapporteringsportalen for levering av tall elektronisk til SSB.

NACE : (Nomenclature Générale des Activités economiques dans les Communautés Européenes) er EUROSTATs (EUs statistikkontor) næringsstandard. Denne er igjen basert på FNs internasjonale næringsstandard, ISIC Rev. 3 (International Standard of Industrial Classification of all Economic Activities).

Standard for næringsgruppering Standarden er i første rekke en statistisk standard. Den danner grunnlag for koding av enheter etter viktigste aktivitet i Statistisk sentralbyrås virksomhets- og foretaksregister og for enheter i Enhetsregisteret. Den er en av de viktigste standardene i økonomisk statistikk og gjør det mulig å sammenlikne og analysere statistiske opplysninger både nasjonalt og internasjonalt og over tid. Næringsgruppering brukes også i administrative rutiner. Standarden er identisk med NACE, mens 5.siffer (næringsundergruppe) er et nasjonalt norsk nivå.

Imputering : Beregnet verdi hvor observasjon mangler.

Bearbeidingsnivå : Det mest detaljerte nivå som statistikken utarbeides på. Sesongjusterte tall: Tidsserier hvor kalender- og sesongeffekter er fjernet. Til disse beregningene benyttes X12-ARIMA.

Ujusterte tall : Rådatatall med primærinformasjon fra oppgavegiver.

Elementær verdiindeks : Begrepet refererer til en formel der den estimerte verdien av et kjennemerke for et kvartal divideres med gjennomsnittsverdien av kjennemerket på et tidligere tidspunkt, f.eks. 2005 (basisår).

Ordre : Ordre brukes om en bestilling av framtidige leveranser av varer fra en kunde til leverandøren. I statistikken avgrenses ordre begrepet til bestillinger av produkter produsert av virksomheten selv, og omfatter både bestillinger på lagerførte varer og varer for produksjon. Ordre omfatter bestillinger for leveringer innen tellingskvartalet og for leveringer etter utløpet av kvartalet.

Innenlands : Samlebetegnelse for alle kjøpere lokalisert i Norge som bestiller varer fra en produksjonsvirksomhet i industrien. Eksportmarkedet betegner alle øvrige kjøpere.

Ordretilgang : Verdien av alle mottatte ordre og bestillinger i løpet av kvartalet på varer og tjenester virksomheten selv har eller skal produsere. Ordre og bestillinger på handelsvarer, dvs. varer virksomheten selv ikke produserer, medregnes ikke. Ordre fra annen virksomhet i samme foretak medregnes ikke dersom virksomheten driver i samme bransje (næringshovedgruppe). Verdien er eksklusiv merverdiavgift og eventuelle andre vareavgifter. Emballasje- og transportutgifter er inkludert dersom de inngår i fakturaen

Effektuert : Verdien av ordre, bestillinger og salg av egenproduserte varer og tjenester virksomheten har effektuert i løpet av kvartalet, enten gjennom produksjon eller ved levering fra lager.

Ordrereserve : Verdien av alle virksomhetens påbegynte og ikke påbegynte ordre, målt ved kvartalets utløp. Ordrene fordeles på innenlands - og eksportmarked.

Ordrebasert industri: Dekker ikke alle industrinæringer, slik som næringsmiddelindustri, trelast og trevare samt oljeraffinering. For utfyllende informasjon om hvilke næringer statistikken dekker, se avsnittet Omfang under Produksjon i Om statistikken.

Standard klassifikasjoner

Næringsklassifiseringen foregår med utgangspunkt i Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007). Dette er en nasjonal versjon av EU sin næringsstandard NACE rev. 2. Bruk av felles standarder er viktig innenfor økonomisk statistikk da dette muliggjør sammenligning og analyse av statistiske data på tvers av landegrenser og over tid.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Ordreindeks for industri
Emne: Energi og industri

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for industri og FoU-statistikk

Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Undersøkelsen gjennomføres på kvartalsbasis. Resultatene publiseres om lag 6 uker etter kvartalets utløp. Det revideres rutinemessig tall for de to foregående periodene.

Internasjonal rapportering

Statistikken har ingen formell tilknytning til internasjonalt statistisk samarbeid.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Ordrestatistikken er en viktig del i et system for korttidsstatistikk utarbeidet for overvåking av økonomien. Ordrestatistikk er normalt ledende sett i forhold til konjunkturforløpet og varsler om endringer i produksjonen på kort og mellomlang sikt.

Undersøkelsen kartlegger verdien på nye ordre mottatt i tellingskvartalet og ordrebeholdning ved utløpet av kvartalet, målt i løpende priser. Statistikken er publisert siden 1975.

Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) (se forklaring under Definisjoner) benyttes ved beregning av statistikken. SN2007 er en nasjonal versjon av NACE Rev.2 som er EU sin standard for næringsgruppering.

Historiske serier basert på SN2007 er tilbakeregnet til 1995. Resultatene er gjort tilgjengelige i Statistikkbanken. Historiske serier basert på Standard for næringsgruppering 2002 (SN2002) vil fortsatt ligge i Statistikkbanken, men disse vil ikke bli oppdatert.

Undersøkelsen finansieres i sin helhet over statsoppdraget.

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes internt i Statistisk sentralbyrå for kontroll og sammenligningsgrunnlag mot annen konjunkturstatistikk. Eksterne brukere er finans- og analysemiljøene samt ulike offentlig instanser (Finansdepartementet, Norges Bank m.fl.).

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. Lenk til både likebehandlingsprinsippet på ssb.no og kalenderen.

Sammenheng med annen statistikk

Generelt er ordrestatistikk en ledende indikator for framtidig produksjon og omsetning i industrien. Statistikken utgjør i en slik sammenheng en av mange indikatorer for å overvåke den økonomiske utviklingen. Korrelasjonen med Produksjonsindeksen og Omsetningsstatistikken utnyttes blant annet til kontrollformål. Tilsvarende undersøkelse offentliggjøres for bygg- og anleggsvirksomhet. Det blir også foretatt kontroller mot Konjunkturbarometeret.

Lovhjemmel

Statistikkloven av 16. juni 1989 nr.54, §§2-1, 2-2 og 2-3.

EØS-referanse

Statistikken er ikke underlagt EU-rettsakt.

Produksjon

Omfang

Populasjonen er definert ved Virksomhets- og foretaksregisteret og omfatter alle aktive virksomhetsenheter unntatt enmannsbedrifter innenfor næringene tekstil- og bekledningsindustri (13,14), papir- og papirvareindustri (17), kjemisk og farmasøytisk industri (20 - 21), metallindustri (24), metallvareindustri (25), data, elektroteknisk utstyrsindustri (26-27), maskinindustri (28), bygging av skip og oljeplattformer (TCM2), annen verkstedsindustri (TCM1) og maskinreparasjon og -installasjon (33), se Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007). Siden virksomheter i større grad enn foretak driver avgrensbar og homogen aktivitet, er det virksomhet som brukes som som innsamlings- og analyseenhet. (Se forklaring under Definisjoner for en fullverdig definisjon av virksomhet og foretak).

Datakilder og utvalg

Undersøkelsen benytter bedriftsinformasjon fra Virksomhets- og foretaksregisteret og skjemadata fra utvalgsbedriftene. Virksomhets- og foretaksregisteret er Statistisk sentralbyrås sitt register over alle juridiske enheter og virksomheter i privat og offentlig sektor i Norge.

Bruttoutvalget består av rundt 750 virksomheter. Bruttoutvalget omfatter alle virksomheter med mer enn 100 sysselsatte, eller som har omsetning større enn 10 prosent av publiseringsnivået. Basert på stratifisering og optimal allokering trekkes øvrige virksomheter med en trekksannsynlighet proporsjonal med størrelsen på virksomheten målt i antall sysselsatte. Bruttoutvalget omfatter ikke virksomheter med mindre enn 10 sysselsatte. For utfyllende informasjon om utvalgsplanen, se kapittel 3.1 i Notater 98/36.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamlingen foregår ved bruk av spørreskjema på Altinn. Oppgavegivere som står oppført som kontaktpersoner i Altinn for statistikken, blir informert om at skjemaet for ny periode ligger tilgjengelig i meldingsboksen i Altinn via sms. Svarfrist er nærmest den 20. i måneden etter kvartalets utløp. Oppgavegiverne som unnlater å svare innen fristen mottar «Vedtak om tvangsmulkt» 5 dager etter svarfrist. For å unngå at vedtaket blir iverksatt, må det bli levert innen 14 dager etter vedtaksfrist.

Data som er levert via Altinn kontrolleres maskinelt for dubletter og summeringsfeil. Deretter editeres tallmaterialet på grunnlag av lister over avvik fra historiske data og kontroller innad i skjemaet og opp mot andre datakilder. I tillegg kjøres kontroller på 1000-feil. Ved store avvik kontaktes oppgavegiver.

Innrapporterte data blir automatisk lastet inn i fagsystemer fra Altinn.

Makrokontroll utføres ved hjelp av figurer og tabeller. Dersom det avdekkes serier med ekstreme forløp, gjennomføres fornyet gransking av mikrodata.

Utvalgsdata blåses opp til populasjonsnivå ved hjelp av rateestimering. Oppblåsningsmetoden benytter en rateestimator med omsetningstall fra strukturstatistikk for industri som hjelpevariabel.

Kvartalstall har ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres tallene. Imidlertid vil det være en noe større grad av usikkerhet knyttet til sesongjusterte tall. I undersøkelsen beregnes sesong og trend for alle offentliggjorte serier innen aggregatet industri. Seriene korrigeres for sesongeffekter og deretter beregnes trenden. Til denne jobben benyttes X12-ARIMA og i hovedsak standard parametere.

Sesongjustering

For sesongjustering i ordrestatistikken, vises det til Om sesongjustering.

Konfidensialitet

SSB-fortrolige mikrodata : Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt ( Statistikkloven §2-4) og blir oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte. Bruk av data skal skje i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.

Serier som ikke publiseres : Offentliggjøring skjer i samsvar med §2.6 i Statistikkloven , samt SSB sine egne regler for konfidensialitet. Hovedregelen er at man ikke offentliggjør data dersom disse på noen måte kan spores tilbake til oppgavegiver. Det vil si tall der færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, tall der oppgavegiver står for 90 prosent av verdien eller tall der to selskap står for 95 prosent av verdien. Som hovedregel er alle serier som ikke publiseres å anse som fortrolige data.

Bearbeidede data som ikke er offentliggjort : Tallmateriale som ikke er offentliggjort har status som SSB-fortrolige data. Dette innebærer at det ikke gjøres tilgjengelige uten særskilt godkjenning. Slike særavtaler gjelder kun for interne brukere.

Sammenlignbarhet over tid og sted

SN2007 har erstattet SN2002 som nasjonal næringsgruppering fra og med 1. kvartal 2009. Dermed er det viktig å ta utgangspunkt i en og samme versjon av SN dersom man ønsker å se på utviklingen i statistikken over tid. I klartekst betyr dette tidsserier basert på SN2002 eller tidsserier basert på SN2007.For å få oversikt over endringer i næringsgrupperingen, se artikkelen  Næringsstandard og næringskoder . Historiske serier basert på SN2002 vil fortsatt være tilgjengelig under Avsluttede serier i Statistikkbanken for perioden 1986 til 2008.

 

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Med målefeil menes feil i datamaterialet som skyldes spørreskjemaets urforming eller oppgavegivers systemer for innhenting av informasjon. For å unngå dette, legges det stor vekt på klarhet i spørreskjemaets forklaring av de ulike feltene som skal fylles ut. Bruk av feilaktig skal forekommer da verdiene skal oppgis i hele tusen kroner. Denne typen feil identifiseres under editeringen, og omfanget er lite. Innføring av elektronisk rapportering via Altinn har bidratt til å redusere problemet da logiske kontroller er integrert i spørreskjemaet.

Med bearbeidingsfeil menes feil i datamaterialet som påføres gjennom databehandlingen i SSB. Innføring av elektronisk rapportering via Altinn har bidratt til å minimere bearbeidingsfeil da skjemadata på elektronisk form ikke kan feiltolkes ved innlasting i SSB sine databaser. 

Med frafallsfeil menes feil som enten skyldes enhetsfrafall, det vil si at enheten har unnlatt å svare, eller partielt frafall - det vil si at enheten har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen.

Enhetsfrafall for undersøkelsen ligger normalt sett på om lag 5 prosent ved publisering. Hvis det mangler kritiske enheter,det vil si virksomheter med vesentlig innflytelse på resultatene på detaljert aggregeringsnivå (enkeltnæringer), kontaktes disse på henholdsvis mail og telefon hvis nødvendig i forkant av publisering da målet er å ha tallene inne fra disse enhetene. Det er foretatt beregninger på effekten av enhetsfrafall i undersøkelsen, og det er ikke avdekket systematiske skjevheter. Ved enhetsfrafall imputeres kjennemerkene hovedsakelig maskinelt, ut fra tidligere rapporterte tall (cold deck-metode). Kritiske enheter imputeres maskinelt ved bruk av endringstall på bearbeidingsnivå og bedriftens rapporterte tall i foregående periode (variant av hot-deck). Man tar en evaluering om den imputerte verdien stemmer med opplysninger man innehar om den aktuelle enheten hvis man innehar dette og vurderer om man skal overstyre den maskinelle imputeringen og legge inn en manuell imputering. En imputert verdi imputeres ikke på nytt i påfølgende kvartal.

Partielt frafall (ubesvarte felter i oppgaven), imputeres manuelt i ordrestatistikken. Slike feil blir listet ut i et editeringsprogram, og de manglende verdiene blir så fyllt ut. Altinnskjemaet er utformet på en måte som forhindrer dette i størst mulig grad, så omfanget av dette er på et absolutt minimum.

Med utvalgsfeil menes usikkerhet som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler det forventede avviket mellom utvalgets resultat, og hva man ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt. Bedriftsutvalget til ordrestatistikken omfatter om lag 15 prosent av enhetene i populasjonen som til sammen har om lag 80 prosent av omsetningen i populasjonen. For å sikre høy grad av relevans til lavest mulig kostnad, legges stor vekt på å dekke større enheter i populasjonen hvor disse er dominerende.

Det er foretatt beregninger av utvalgsfeilen for undersøkelsen (SN2002). Link til usikkerhetsnotat (2005/11) . Denne beregningen er avgrenset til å gjelde for en valgt interessevariabel: total ordretilgang . I undersøkelsen er variasjonskoeffsienten for total ordretilgang etter SN2007 beregnet til følgende:

  • 3. kvartal 2014: 0,9

Oppgitt verdi gjelder totalen.

For utfyllende informasjon om beregning av variasjonskoeffisienten, se kapittel 6 i usikkerhetsnotatet. Det er benyttet et modellbasert usikkerhetsmål.

Nedleggelse av utvalgsbedrifter kan gi opphav til skjevhet i tilfeller hvor frekvensen av nedleggelser i utvalget avviker fra populasjonen. Ordrestatistikken er i all hovedsak basert på et fast utvalg (panel). Periodisk ajourhold av utvalget sikrer at strukturen i utvalget samsvarer med populasjonen.

Med dekningsfeil menes feil i registre som brukes som populasjonsbærer. Dtete kan være overdekning, underdekning, forsinket oppdatering, og uriktig klassifisering. Erfaringsvis vil en liten andel av enhetene i Virksomhets- og foretaksregisteret være feilklassifisert med henblikk på næring eller andre kjennemerker knyttet til identifisering av den enkelte enhet. Normalt skyldes dette mangelfulle eller misvisende opplysninger mottatt på e bestemt tidspunkt. Årlige rutiner sikrer at næringsplasseringen til utvalgsbedriftene revideres i 1. kvartal.

Med modellfeil menes først og fremst feil som er knyttet til sesongjustering av tidsserier. Slike feil skyldes avvik fra de modellbetingelsene som ligger til grunn for metoden som benyttes til å sesongjustere. Typiske vanskeligheter er bevegelige helligdager knyttet til jul, påske og pinse. Disse problemene er imidlertid vurdert som større for månedsstatistikk enn for kvartalsstatistikk. Kvaliteten til de sesongjusterte seriene vurderes på bakgrunn av kvalitetsindikatorer generert av X12-ARIMA, samt inspeksjon av figurer som fremstiller sesongjusterte og ujusterte tall. Kvalitetsindikatorene for seriene som justeres viser at det identifiseres et tydelig og stabilt sesongmønster.

Revisjon

Det revideres rutinemessig i de to foregående kvartalene da det kan komme endringer i tidligere innrapporterte verdier eller at tall blir levert etter at statistikken er publisert.

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf ).

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned til den neste. For å justere for disse forhold sesongjusteres ordrestatistikken, slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen som sier noe om konjunkturforløpet fra kvartal til kvartal.

Serier som sesongjusteres

For ordrestatistikken publiseres 15 serier; industri og underaggregatene for industrien

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

  • Det gjennomføres en automatisk prekorrigering av rådata basert på standardopsjoner i sesongjusteringsverktøyet (se X-12-ARIMA-manualen).

Kalenderjustering  

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre. (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene. 

Kommentar : Enkelte serier blir ikke virkedagskorrigert.

Justering for bevegelige helligdager  

  • Det justeres automatisk for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i USA.

Kommentar : Enkelte serier blir ikke justert for bevegelige helligdager.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Det brukes default kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at en kalenderen med høytids- og helligdager slik de er definert i USA blir brukt.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ingen innledende behandling av ekstreme verdier.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  • Modell velges automatisk, men i spesielle tilfeller gjøres manuelle modellvalg.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv.

  • Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene

Kommentar : For enkelte serier velges det automatisk dekomponeringsrutine.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

  • X12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges. 

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges. 

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå. 

  • Direkte metode anvendes, der rådata aggregeres, og komponentene og aggregatene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Uoverensstemmelser på tvers av aggregeringsstrukturen fjernes ikke.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • En begrenset del av tidsserien benyttes for å beregne korrigeringsfaktorer og modell.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte data og rådata revideres mellom offisielle frigivinger i frigivingskalenderen.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Modell, sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere reidentifiseres og estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Kommentar : Trendfilteret ligger fast.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  • Tidshorisonten for revisjonene defineres ut fra særpreg i seriene basert på informasjon fra sesongjusteringsverktøyet. 

Kommentar : Ved hver publisering revideres de to foregående kvartalene.

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Evaluering av kvalitet på sesongjusteringsrutiner baseres kun på grafiske fremstilling og enkelte statistiske størrelser (nivå, vekstrater, avvik…).

Kvalitetsindikatorer

  • For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Det er laget en tabell for enkelte indikatorer på kvalitet i sesongjusterte tall. Denne er tilgjengelig her:

Kvalitetsindikatorer for sesongjusterte tall

Forklaringen på indikatorene i tabellen kan finnes her: SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering .

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelig tidsserier

  • Alle seriene som skaper problemer ved å bruke vanlige opsjoner i sesongjusteringsverktøyet behandles på en spesiell måte.

Kommentar : Enkelte serier har ikke alltid påskekorrigering og virkedagskorrigering. For ordrestatistikken har ikke påsken noen betydning for det som etterspørres.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

  • Rådata samt glattede sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.

Relevant dokumentasjon

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB