Høye CO2-avgifter rammer ikke handels-og tjenestenæringene hardt

Det viser rapporten Avgiftssystemer for CO2-utslipp ved klimamål for 2020. Effekter for handels- og tjenestenæringer av Geir H. Bjertnæs og Marina Tsygankova.

To avgiftsscenarioer

Klimaforlikets mål om nasjonale utslippsreduksjoner i 2020 kan nås med ulike virkemidler. Rapportens hovedfokus er å analysere konsekvenser for norske handels- og tjenestenæringer dersom det innføres uniforme eller differensierte avgifter på CO2-utslipp. Resultatene i rapporten støtter seg på makroøkonomiske beregninger utført for Klimakur 2020.



Rapporten omhandler følgende scenarioer:

•    I det første scenarioet innføres det en uniform CO2-avgift, slik at alle innenlandske utslippskilder står overfor samme marginale utslippskostnad.

•    I det andre scenarioet beholdes en fast kvotepris for sektorer som handler EU-kvoter, mens det innføres en uniform CO2-avgift på øvrige sektorer (restsektoren). Dette scenarioet er en forholdsvis god tilnærming til dagens differensierte system for prising av utslipp.



Beregningene viser at i begge scenarioene genererer den økte klimabeskatningen en økning i offentlig inntekter for den norske staten. Dette gir rom for reduksjoner av andre vridende skatter og avgifter i norsk økonomi. I beregningene balanseres det offentlige budsjettet gjennom justeringer i arbeidsgiveravgiften. Beregningene viser at arbeidsgiveravgiftssatsen kan falle med 37 og 60 prosent i 2020 i henholdsvis scenarioet med uniform avgift og scenarioet med differensierte avgifter.

Gir kostnadsreduksjon og økt produksjon

For handels- og tjenestenæringer som er en del av restsektoren innebærer innføring av høyere CO2-avgift først og fremst høyere priser på bensin og brensel. Dette fører til at transport og oppvarmingskostnadene blir høyere. Beregningene viser at effekten av redusert arbeidsgiveravgift er dominerende, og at kostnadene i handels- og tjenestenæringene alt i alt går ned. Årsaken er at handels- og tjenestenæringene er arbeidsintensive og lite utslippsintensive i forhold til mange andre sektorer i norsk økonomi.

Totalt sett fører kostnadsreduksjon til en økning i produksjonen i handels- og tjenestenæringer. Denne økningen er større i scenarioet med differensierte avgifter. Dette forklares blant annet med kraftigere reduksjon i arbeidsgiveravgiftssatsen og at konkurranseutsatt industri, som i stor grad er EU-ETS kvotepliktig, ikke rammes så hardt i scenarioet med differensierte avgifter som i scenarioet med uniform avgift. Dermed opprettholder den konkurranseutsatte industrien i større grad sin etterspørsel etter varer og tjenester fra handels- og tjenestenæringer.