Forskningsområde
Mikroøkonomi
Forskningen søker gjennom ulike økonometriske metoder og simuleringsmodeller å øke forståelsen av den økonomiske atferden til personer, husholdninger og bedrifter. Dette gjøres i lys av de rammebetingelsene disse aktørene står overfor, blant annet representert ved myndighetenes politikk.
En viktig oppgave er å avdekke hvordan endringer i offentlig politikk slår ut for aktørene.
Forskningen dekker husholdningenes roller som forbrukere og tilbydere av arbeidskraft, studier av fordeling av inntekt og formue, utdanningens betydning for økonomisk atferd og bedriftenes tilpasninger.
Forskningsfelt
-
Arbeidsmarked
Feltet omfatter studier av tilbud av og etterspørselen etter arbeidskraft, og hvordan disse påvirker utfall som lønn, sysselsetting og arbeidsledighet. Analysene fokuserer blant annet på betydningen av skattesystem, teknologi og institusjonelle forhold. Siden arbeidsmarkedet er sentralt for økonomiens virkemåte, og er viktig for de fleste menneskers økonomi og levekår, har feltet klare overlapp med andre felt.
-
Inntektsfordeling
Formålet med fordelingsanalyser er å få en forståelse av hvordan økonomisk utvikling og politikk virker på fordelingen av inntekt og formue over tid. Forskningen forsøker å forklare utviklingen av inntekts- og formuesfordelingen med spesielt fokus på økonomisk fattigdom.
-
Kommunal økonomi
Feltet analyserer kommunenes atferd. Sentralt står pengebruk og prioriteringer mellom ulike tjenesteytende sektorer og målgrupper. På individnivå blir fordelingen av kommunale tjenester sett i sammenheng med fordelingen av inntekter og fattigdom. På nasjonalt nivå fokuseres det på utviklingen av den kommunale tjenesteytingen over tid, og konsekvenser for framtidig finansiering av kommunesektoren.
-
Konsumentatferd
Forskning innen konsumatferd beskriver hvordan forhold som priser, rentenivå og inntekt påvirker våre handlinger. Forskningen søker også å identifisere hvordan kjennetegn som alder, kjønn, utdannelse og antall barn fører til forskjeller i atferd mellom ulike konsumenter. Forskningen anvendes til evaluering av effekten av politiske tiltak og for å lage prognoser for utviklingen i konsumet fremover.
-
Pensjoner
Forskningen innen feltet analyserer effektene fra demografisk utvikling og utforming av pensjonssystemet på individuelle pensjonsytelser, inntektsfordeling og pensjonsutgifter. Atferdseffekter tas også hensyn til. Analysene blir dels gjennomført med en mikrosimuleringsmodell med utgangspunkt i data for individuelle livsløp. Resultatene bygges også inn i helhetlige analyser av norsk økonomi og offentlige finanser.
-
Skatt
Forskning analyserer ulike former for beskatning, som direkte skatt på personer og bedrifter og indirekte skatt på varer og tjenester. Informasjon fra mikrodata benyttes til å identifisere sammenhenger, mikrosimulerings- og generelle likevektsmodeller brukes til å vise effekter av endringer. Analysene avdekker velferdsmessige følger av beskatning: skattenes fordelingsmessige betydning og effektivitetstap.
-
Sparing
Temaet sparing omhandler måten individer og husholdninger tilpasser seg for å få et mest mulig jevnt forbruk over livsløpet når inntekten varierer. Forskningen på dette feltet analyserer betydningen av offentlig politikk og finansmarkeder for samlet sparing. I tillegg søker den å bedre forståelsen av sparemotiv og faktorer bak ulik sparetilbøyelighet over livsløpet.
-
Utdanningsøkonomi
Forskningsfeltet analyserer betydningen av økonomiske og sosiale faktorer bak og konsekvenser for utdanning og utdanningsresultater. Eksempler på temaer innenfor feltet er effekter av ressursbruk i skolen på elevresultater, intergenerasjonelle effekter av utdanning, sammenhengen mellom utdanning og økonomisk vekst og effekten av utdanning på lønn.
-
Virksomhetsatferd
Denne forskningen gir økt kunnskap om virksomheters atferd, primært gjennom økonometriske analyser av mikrodata. Aktuelle problemstillinger er hvor effektive offentlige tiltak er til for å stimulere foretakenes FoU-investeringer, og hvilke virkninger ulik utforming av foretaks- og kapitalbeskatningen har på virksomhetenes realinvesteringer.
-
Økonometriske metoder og mikroøkonometri
Forsking på dette feltet omfatter både teoretisk utvikling av økonometriske metoder og anvendelse av disse metodene. Metodene brukes til å formulere, estimere og teste empiriske relasjoner basert på økonomisk teori. Anvendelser basert på mikrodata omfatter analyser av atferd til individer, husholdninger og bedrifter. Modellene brukes også til politikkanalyser, herunder kontra-faktiske.
Gå til forskningsfeltet økonometriske metoder og mikroøkonometri
-
Økonomisk historie
Feltet anvender økonomiske metoder på problemstillinger som strekker seg bakover i tid. Ved å studere økonomiske og demografiske fenomener over lange tidsperioder vil vi kunne oppnå ny innsikt blant annet om forhold knyttet til økonomisk vekst, inntektsfordeling og befolkningsutvikling. Forskningen benytter seg av et rikholdig statistisk materiale fra Statistisk sentralbyrå og dets forgjengere; blant annet fra folketellingene fra 1801 og helt fram til i dag.
Nyhetssaker om mikroøkonomi
-
Klassestørrelse har ingen betydning
Utdanningsøkonomi
Publisert:
En ny SSB-studie viser at klassestørrelse har ingen betydning for om man tar høyere utdanning og tjener mer som voksen
-
Virkninger av jobbskattefradrag på innvandreres deltakelse i arbeidsmarkedet
Skatt
Publisert:
Jobbskattefradrag fører til at innvandreres deltakelse i arbeidsmarkedet øker, mens skatteinngangen til det offentlige reduseres, viser denne rapporten som analyserer virkningene av å innføre skattelettelser for arbeidsinntekt - som i Sverige og USA.
-
Ny kunnskap om arv av økonomiske kjennetegn
Økonomisk historie
Publisert:
Mesteparten av kunnskapen vi har om hvordan økonomiske kjennetegn som yrke og utdanning går i arv er basert på studier som bare ser på to generasjoner - foreldre og barn. Denne artikkelen gir ny kunnskap om arv av slike kjennetegn over flere generasjoner. Selv om vi kontrollerer for fars kjennetegn, har bestefars yrke og inntekt betydning for økonomiske utfall.
-
Arbeidssøkere blir motløse i nedgangsperioder
Arbeidsmarked
Publisert:
For mange arbeidssøkere virker sjansene for å finne jobb så lave at de økonomiske og psykologiske kostnadene ved arbeidssøking overstiger verdien av å lete etter jobb. Innvandrerkvinner bruker mest tid og krefter på arbeidssøking.
-
Nær 100 000 flere årsverk i helse- og sosialtjenestene etter 2000
Arbeidsmarked
Publisert:
Sysselsettingen i helse- og sosialtjenestene vokste med nær 100 000 årsverk fra 2000 til 2014. Økningen ble en god del sterkere enn SSB la til grunn ved årtusenskiftet. Uten innvandring hadde helsepersonellmangelen vært større.
-
Hvem som får støtte er viktigere enn hvor pengene kommer fra
Bedriftsatferd
Publisert:
Mye tyder på at offentlig støtte til FoU utløser innovasjoner som er samfunnsøkonomisk lønnsomme og gir økt verdiskaping. De næringspolitiske virkemidlene virker best for etablerte foretak og best for store tildelinger på over 1,5 millioner kroner.
-
Usikkerhet påvirker spareadferd
Sparing
Publisert:
Ny studie om norske husholdningers spareadferd når bedriften arbeiderne jobber i gjennomgår en nedbemanningsprosess.
-
Pensjonsreformen vil virke etter intensjonen
Offentlige finanser på lang sikt
Publisert:
Jo mer levealderen øker, jo større innsparing i alderspensjonsutgiftene: Årlig besparelse anslås til 82 milliarder kroner i 2060. Les om de direkte effektene av pensjonsreformen på utviklingen i arbeidsstyrken og de offentlige pensjonsutgiftene.
-
Hvordan påvirker Innovasjon Norge-støtte bedrifters utvikling?
Bedriftsatferd
Publisert:
Innovasjon Norge har ulike programmer som skal bidra til vekst i bedrifter. En gjennomgang av disse programmene viser at Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonsprogrammer og regionale utviklingsprogram påvirker bedriftene positivt når det gjelder antall ansatte, omsetning og verdiskaping.
-
Hvor viktig er IKT-investeringer for innovasjon og produktivitet?
Bedriftsatferd
Publisert:
Norge er et av landene med høyest produktivitet til tross for lav FoU-satsning. Foretakenes IKT-investeringer viser seg å være viktig for innovasjon, og enda viktigere for produktivitet.
