Effekten av gratis kjernetid i barnehager

Målene med gratis kjernetid i barnehagen har vært å bidra til integrering og sosial utjevning ved å forberede førskolebarn språklig og sosialt på skolestart. Tilbudet gjelder fire- og femåringer og startet opp i Stovner bydel i 2006, året etter i Alna, Grorud, Bjerke og Søndre Nordstrand. Senere har også Gamle Oslo et slikt tilbud.

Evaluering av gratis kjernetid

Gjennom en periode på tre år har SSB-forskerne Nina Drange og Kjetil Telle sammen med Fafo-forskerne Beret Bråten og Hedda Haakestad foretatt en omfattende evaluering av tilbudet om gratis kjernetid. SSBs del av evalueringen er basert på detaljerte data om barnehagebruken fra Oslo kommune samt resultater fra statlige kartleggingsprøver i lesing og regning levert av Utdanningsetaten i Oslo. Disse dataene er koblet med informasjon om barna og deres foreldre fra SSBs populasjonsregistre. Rapporten gis ut av Fafo. Les rapporten « Gratis kjernetid i barnehagen» på Fafos nettsider.

Store forskjeller i bruk av barnehage

- Ved å se på registerdata ser vi at det er store forskjeller i bruk av barnehage for ulike sosioøkonomiske grupper, sier Drange, forsker ved SSB.

Forskerne ser også at det er store forskjeller mellom barnehagene, noe som kan gjenspeile kvalitetsforskjeller mellom dem.

- I gjennomsnitt finner vi at jo flere år et barn har gått i barnehage før skolestart, desto lavere er tilbøyeligheten til at barnet scorer bekymringsfullt på kartleggingsprøver i Osloskolen på første trinn, sier Drange.

Blant barn som har gått mellom fire og seks år i barnehage før skolestart, er det under 15 prosent som scorer bekymringsfullt på kartleggingsprøven i lesing. Blant barna som bare har gått fra null til to år i barnehage før skolestart, er det nesten 40 prosent som scorer bekymringsfullt på denne kartleggingsprøven.

Evalueringen viser også at det er store forskjeller i bruken av barnehage (både om man går i barnehage, og hvor lenge man går i barnehage) for ulike sosioøkonomiske grupper. Barn med innvandrerbakgrunn og barn av mødre med svak tilknytning til arbeidsmarkedet har for eksempel gått nesten et helt år kortere i barnehage (tre år) før skolestart enn snittet for alle barn (fire år). Det er også store forskjeller mellom barnehagene i Oslo når man ser på kjennetegn ved sammensetningen av barnegruppen. Barn med lignende sosioøkonomisk bakgrunn hoper seg opp i de samme barnehagene.

Økning av barnehagebruken blant innvandrere

I en effektanalyse sammenligner forskerne barnehagebruken til barn med innvandrerbakgrunn før og etter at barnet har rett på gratis kjernetid (ved alder fire år), med barnehagebruken til barn med innvandrerbakgrunn i bydeler uten tilbud om gratis kjernetid.

- Analysene våre tyder på at tiltaket har medført en økning i barnehagebruken blant fire- og femåringer med innvandrerbakgrunn på om lag 15 prosent. Forskjellen i bruken for barn uten innvandrerbakgrunn er til sammenligning svært liten i bydeler med og uten kjernetid, sier Drange.

Selv om tiltaket gratis kjernetid har lyktes i å rekruttere flere barn til barnehagen, ser det ikke ut til at foreldrene blir påvirket til å jobbe mer eller ta mer utdanning. Forskerne har ikke mulighet til å undersøke om foreldre i større grad deltar i kvalifiseringstiltak eller språkkurs. Når de undersøker senere prestasjoner på kartleggingsprøver i lesing og regning på første og andre trinn for barn med innvandrerbakgrunn, finner de at barn som bor i bydeler med tilbud om gratis kjernetid, gjør det bedre enn barn som bor i andre bydeler. Dette funnet holder seg stabilt når de kontrollerer for observerbare bakgrunnskjennetegn. De finner ingen slik forskjell for barn uten innvandrerbakgrunn.

Gratis tilbud og offensiv rekruttering gir resultater

Det har over flere år vært en rekke råd og utvalg som har tatt til orde for å gjøre barnehagen universell og gratis, særlig for de eldre barna (se blant annet NOU 2009: 10, NOU 2010: 7, NOU 2010: 8).

- Våre analyser peker mot at man med et gratis tilbud og et offensivt rekrutteringsarbeid fra bydelenes side lykkes med å rekruttere flere barn inn i barnehagen, og at barn med innvandrerbakgrunn i bydeler med tilbud gjør det bedre på kartleggingsprøver tidlig i skoleløpet, sier Drange.

I sluttrapporten som nå foreligger hos Fafo, drøfter forskerne ulike tiltak som kan bidra til at disse gunstige virkningene av barnehage kommer flere barn til gode. Dette kan eksempelvis gjøres ved å tilby gratis fulltidstilbud i barnehage for hele årskull, eller ved å tilby alle barn fire timer gratis barnehage per dag, for så å ta dagens makspris i oppholdsbetaling for de resterende timene.

En mulig ulempe med denne organiseringen er imidlertid at de siste fire timene i barnehagen nå koster relativt sett mye mer enn de første fire timene. Dermed kan man tenke seg at noen familier der for eksempel mor jobber deltid, vil stå på nippet til å redusere plassen sin fra hel til halv for å slippe å betale. Kanskje ville mor ha jobbet mer, men når de siste fire timene daglig koster det dobbelte, kan det være mer lønnsomt for familien å tilpasse seg slik at mor fortsetter i deltidsjobb. Dette vil, på samme måte som en inntektsgradering av oppholdsbetalingen, på lang sikt kunne ha den uønskede bieffekten at foreldrenes sysselsetting og inntekt forblir lav, noe som for innvandrerfamilier både kan være uheldig for mors integrering og for barnets utvikling.

Fordi ikke alle barnehager nødvendigvis er gode barnehager, og indikatorer på kvaliteten i barnehagetilbudet varierer betydelig også innad i Oslos bydeler, synes det viktig for norskopplæringen at det skapes gode språkmiljøer i barnehagene. Dette krever en tilstrekkelig kompetent bemanning, men også tiltak mot opphopningen av barn med samme sosiale kjennetegn som i dag eksisterer i Oslos barnehager. Slik opphopning finnes også innenfor den enkelte bydel, og det burde være mulig å iverksette tiltak som kan gi en jevnere fordeling av barn med innvandrerbakgrunn i de ulike barnehagene.