289864
/helse/statistikker/speshelse/aar
289864
statistikk
2017-06-22T08:00:00.000Z
Helse
no
speshelse, Spesialisthelsetjenesten, sykehus, helseforetak, helseregion, psykisk helsevern, psykiatriske institusjoner, rusmiddelomsorg, rusbehandlingsinstitusjoner, somatiske helsetjenester, driftskostnader, investeringer, helsepersonell (for eksempel leger, sykepleiere, psykologer), legespesialister, liggedager, oppholdsdøgn, døgnplasser, dagbehandlinger, innleggelser, tvangsinnleggelser, polikliniske konsultasjoner, ettervern, utskrivninger, ambulanseoppdrag, ambulansebiler, sykebiler, ambulansebåter, luftambulanserHelsetjenester, Helse
true

ssb.no kan være ustabil i perioder mellom kl. 14 og 15 i dag pga. utbedringer av tjenesten. Beklager ulempene dette måtte medføre.

Spesialisthelsetjenesten

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

2 %

økning i årsverk i spesialisthelsetjenesten i 2016

Spesialisthelsetjenesten, hovedtall
Endring i prosent
20162015-20162012-2016
1Tallene som oppgis er i løpende priser.
2På grunn av overgang til nytt datagrunnlag hvor friske nyfødte i sykehus ikke lenger regnes med, vises ikke endringstall for liggedager/oppholdsdøgn/utskrivninger for årene 2014 eller tidligere.
3Årsverk refererer til "årsverk ekskl. lange fravær". På grunn av overgang til ny datakilde (A-ordningen), vises ikke endringstall for årsverk for årene 2014 eller tidligere.
Spesialisthelsetjenesten
Driftskostnader (mill.kr)1140 934122
Driftskostnader per innbygger (kr.)126 800017
Senger/Døgnplasser19 303-1-3
Utskrivninger2858 5801:
Liggedager/Oppholdsdøgn25 908 7963:
Polikliniske konsultasjoner8 862 465119
Dagbehandlinger/Oppholdsdager414 8270-15
Årsverk3112 8402:

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Somatiske spesialisthelsetjenester, hovedtall

Somatiske spesialisthelsetjenester, hovedtall
20162015 - 20162012 - 2016
ProsentProsent
1På grunn av overgang til nytt datagrunnlag hvor friske nyfødte i sykehus ikke lenger regnes med, vises ikke endringstall for liggedager/oppholdsdøgn/utskrivninger for årene 2014 eller tidligere.
2Årsverk refererer til "årsverk ekskl. lange fravær". På grunn av overgang til ny datakilde (A-ordningen), vises ikke endringstall for årsverk for årene 2014 eller tidligere.
Driftskostnader (mill.kr.)100 915224
Senger (Døgnplasser)13 484-1-3
Utskrivninger1785 8950,4:
Liggedager (oppholdsdøgn)14 104 0624,8:
Polikliniske konsultasjoner5 882 099117
Dagbehandlinger (oppholdsdager)380 845-1-14
Årsverk275 3251,1:

Tabell 2 
Psykisk helsevern, hovedtall

Psykisk helsevern, hovedtall
20162015 - 20162012 - 2016
ProsentProsent
1Årsverk refererer til "årsverk ekskl. lange fravær". På grunn av overgang til ny datakilde (A-ordningen), vises ikke endringstall for årsverk for årene 2014 eller tidligere.
Driftskostnader (mill.kr.)23 262-211
Døgnplasser3 865-3-10
Utskrivninger56 80011
Oppholdsdøgn (liggedager)1 167 753-1-9
Polikliniske konsultasjoner2 578 099321
Årsverk119 5151:

Tabell 3 
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, hovedtall

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, hovedtall
20162015 - 20162012 - 2016
ProsentProsent
1Årsverk refererer til "årsverk ekskl. lange fravær". På grunn av overgang til ny datakilde (A-ordningen), vises ikke endringstall for årsverk for årene 2014 eller tidligere.
Driftskostnader (mill.kr.)5 391327
Døgnplasser1 954110
Utskrivninger15 885135
Oppholdsdøgn (liggedager)636 981211
Polikliniske konsultasjoner402 267-755
Årsverk14 0533:

Om statistikken

Spesialisthelsetjenesten omfatter både offentlige og private sykehus, psykisk helsevern, spesialisert rusbehandling, ambulansetjeneste og avtalespesialister. Statistikken omfatter regnskapsdata, personelldata og tjenestedata.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Begreper for aktivitet og kapasitet er samkjørt med definisjonskatalogene i Volven. Dette er en nasjonal database som skal gi oversikt over helsetjenestenes felles metadatagrunnlag. Volven utvikles og drives av Helsedirektoratet.

Ambulansetjenesten

Omfatter bakke-, luft- og sjøfartøy med personell og utstyr tilpasset transport av syke og skadede, samt akuttmedisinsk behandling før og under transport. Ambulansene fordeles på følgende kategorier:1) Ambulansebiler med døgnberedskap2) Ambulansebiler i drift deler av døgnet, for eksempel dagambulanser.3) Andre ambulansebiler: biler som ikke inngår i den ordinære ambulanseberedskapen, men som settes inn ved behov. Inkluderer suppleringsambulanser, bårebiler og reserveberedskapsbiler, men ekskluderer tekniske reservebiler (biler som settes inn når ordinære ambulansebiler er ute av drift av tekniske årsaker);4) Ambulansebåter: sjøfartøy med personell og utstyr som øvrige ambulanser.Antall ambulansefly og -helikoptre er ikke med i statistikken.

Avskrivninger

Variabelen omfatter avskrivning på driftsbygninger, andre bygninger og fast eiendom, transportmidler, medisinsk teknisk utstyr, maskiner, annet utstyr og inventar, IKT-utstyr, avskrivning på immaterielle eiendeler, samt nedskriving av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler. Dette tilsvarer kostnadsartene 600-609 i helseforetakenes artskontoplan.

Avtalte årsverk

Avtalte årsverk beregnes ut fra stillingsandel. Hel stilling = 1 årsverk. I tilfeller med lange fravær, telles både personen med fravær og eventuell vikar.

Avtalte årsverk ekskl. lange fravær

Avtalte årsverk ekskl. lange fravær er avtalte årsverk minus lange fravær. Ved lange fravær vil bare eventuell vikar telles med. Avtalte årsverk korrigert for lange fravær gir slik et bedre bilde av ressursinnsatsen i tjenesten enn avtalte årsverk.

Dagbehandlinger

Somatikk: Behandling av pasient enten poliklinisk eller ved dagopphold. Behandlingen er mer omfattende enn vanlig poliklinisk kontakt og forutsetter tilgang til seng, men ikke overnatting.Psykisk helsevern: Behandling under omsorgsepisode uten overnatting, som innebærer deltagelse i en aktivitet i tillegg til eventuell samtale.Kilde: Volven, Helsedirektoratet.

Dagopphold

Planlagt innleggelse uten overnatting hvor pasienten behandles over en eller flere dager. Ved dagopphold kan pasienten motta dagbehandling. Kilde: Volven, Helsedirektoratet.

Driftsavtaler

Langsiktige, forpliktende rammeavtaler om drift som er inngått mellom (regionalt) helseforetak og private institusjoner/privatpraktiserende spesialister, som et ledd i de regionale helseforetakenes "sørge for"-ansvar. For institusjoner gjelder dette i hovedsak institusjoner som eies av ideelle stiftelser. Avtalene er av en slik karakter at driften kan sies å inngå i regionens regulære helsestell.

Driftsinntekter

Inntekter som omfatter salgs- og leieinntekter og tilskudd knyttet til pasientbehandling og til arbeidskraft. Dette tilsvarer konto 300-399, 570, 571, 579 og 583 i helseforetakenes kontoplan. Finansieringstransaksjoner slik som fond, inntektsføring av regnskapsmessige overskudd m.m. er ikke inkludert.

Driftskostnader

Kostnader som omfatter lønnskostnader, varekostnader, andre driftskostnader, samt av- og nedskrivninger. Driftskostnadene omfatter følgende kostnadsarter fra helseforetakenes artskontoplan: 400-499, 500-599 (utenom 570, 571, 579 og 583), 600-699 og 700-799.Fra 2005 publiseres driftskostnader inklusiv avskrivninger, mens for tidligere år publiseres driftskostnader eksklusive avskrivninger. Opplysninger om avskrivninger er ikke tilgjengelig for tidligere år på grunn av utsatt fastsettelse av åpningsbalansen. For sammenligningshensyn publiseres derfor driftskostnader ekskl. avskrivninger også for årene etter at data for avskrivninger ble tilgjengelige.

Døgnopphold

Opphold der pasienten overnatter ved den kliniske enheten. Antallet regnes i antall døgn fra inndato til utdato.Kilde: Volven: Helsedirektoratet

Døgnplasser

Antall tilgjengelige behandlingsplasser avsatt for døgnbehandling per 31. desember hvert år. Døgnplasser som er midlertidig stengt (f.eks. i forbindelse med høytider) inkluderes. For somatiske sykehus og institusjoner brukes begrepet "senger", mens tilsvarende begrep for psykisk helsevern og rusbehandling er "døgnplasser".Kilde: SSBs statistikkskjema

Funksjoner

Helseforetak og regionale helseforetak rapporterer funksjonsfordelte regnskaper til SSB. Dette vil si at inntekter og utgifter fordeles etter formål.Private virksomheter rapporterer ikke funksjonsfordelte regnskaper. Regnskapene rapporteres imidlertid på institusjonsnivå, slik at inntekter og utgifter kan fordeles etter tjenesten som institusjonen tilbyr (somatiske spesialisthelsetjenester, psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk).Somatiske sykehus og øvrige somatiske institusjoner rapporterer også årsverk per funksjon. Dette gjøres ikke for institusjoner innen psykisk helsevern. Imidlertid svarer funksjonsinndelingen innen psykisk helsevern til institusjonstyper, og rapportering skjer på lavt nivå slik at årsverk kan fordeles på sykehustjenester, distriktspsykiatriske tjenester og sykehjem.

Lange fravær

Lange fravær defineres som legemeldt sykefravær og foreldrepermisjoner. Egenmeldt sykefravær og andre typer permisjoner er ikke tatt med.

Liggedager/oppholdsdøgn

Betegner antall døgn en pasient er innlagt. Beregnes som utskrivningsdato minus innskrivningsdato. Fordi statistikken utarbeides per kalenderår, brukes 1.1. og 31.12. som hhv. innskrivningsdato og utskrivningsdato for pasienter som er inneliggende ved årsskiftet. For somatiske sykehus og institusjoner brukes begrepet "liggedager", mens tilsvarende begrep for psykisk helsevern og rusbehandling er "oppholdsdøgn".Kilde: Volven: Helsedirektoratet

Polikliniske konsultasjoner

Poliklinisk behandling er undersøkelser og behandling som gjennomføres uten innleggelse på døgn- eller dagbasis. Dette er behandling hvor de medisinske tiltakene er kortvarige og mindre omfattende enn dagbehandling og inneliggende behandling. Som regel er lege til stede ved polikliniske konsultasjoner, men visse andre grupper helsepersonell kan etter spesiell opplæring, delegasjon og veiledning fra lege gjennomføre polikliniske konsultasjoner. I henhold til veiledning til SSBs statistikkskjema er det refusjonsberettigede konsultasjoner, dvs. konsultasjoner som utløser refusjonstakst fra staten (NAV) som skal registreres.Kilde: Volven: Helsedirektoratet

Private med oppdragsdokument

Private foretak med oppdragsdokument fremstår som en del av det offentlige helsetilbudet fordi staten legger føringer for driften og foretakene har ansvar for å tilby helsetjenester til befolkningen i et bestemt geografisk område. Tolv privateide foretak mottar årlig oppdragsdokument fra de regionale helseforetakene. Private med oppdragsdokument er Stiftelsen Betanien Hospital Skien, Voss DPS NKS Bjørkeli AS, Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus AS, Lovisenberg diakonale sykehus AS, NKS Jæren Distriktspsykiatriske senter AS, Diakonhjemmet sykehus AS, NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus AS, Stiftelsen Betanien Bergen, Martina Hansens Hospital AS, Haraldsplass diakonale sykehus AS, Solli sykehus og Revmatismesykehuset AS.

Private virksomheter uten driftsavtale

Slike avtaler omtales gjerne som «kjøpsavtaler». Tjenestene som produseres oppfattes som supplement til det regulære offentlige helsestell. De fleste institusjonene uten driftsavtaler blir drevet etter kommersielle prinsipper. I SSBs statistikk inngår virksomheter ved private sykehus og institusjoner uten driftsavtaler i de nasjonale tallene.

Psykisk helsevern

Psykisk helsevern deles inn i to underområder, psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge, som behandler pasienter hhv. over og under 18 år. I psykisk helsevern for voksne inngår sykehustjenester, distriktspsykiatriske sentra (DPS), samt tjenester på sykehjemsnivå. Psykisk helsevern for barn og unge omfatter klinikkavdelinger, frittstående poliklinikker og behandlingshjem.

Seng

Behandlingsplass utrustet og bemannet for behandling av innlagte pasienter.

Somatiske spesialisthelsetjenester utenom sykehus

Omfatter opptreningsinstitusjoner, syke- og fødestuer.

Somatiske sykehus

 "Vanlige" sykehus som gir behandling for fysisk skade og sykdom (ekskl. psykisk helsevern).

Spesialisthelsetjenesten

Omfatter institusjoner innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk, ambulansetjeneste, luftambulansetjeneste og privatpraktiserende spesialister med driftsavtale. Tjenestene er hjemlet i lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 1999.

Sysselsatte

Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær

Avtalte årsverk eksklusive lange fravær tilsvarer summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon.

"Sørge for"-ansvar

De regionale helseforetakene (RHF) har ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester til befolkningen i eget geografisk område. Ansvaret kan oppfylles ved egenproduksjon eller kjøp av tjenester fra andre helseregioner, private aktører eller i utlandet. Følgende geografiske inndeling er gjeldende:

  • Helse Øst RHF (gjeldende t.o.m. 31.05.07, i statistikken t.o.m. 31.12.06): Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland.
  • Helse Sør RHF (gjeldende t.o.m. 31.05.07, i statistikken t.o.m. 31.12.06): Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.
  • Helse Sør-Øst RHF (gjeldende f.o.m. 01.06.07, i statistikken f.o.m. 01.01.07): Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.
  • Helse Vest RHF: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane
  • Helse Midt-Norge RHF: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
  • Helse Nord RHF: Nordland, Troms, Finnmark

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling inkluderer både helse- og sosialfaglig behandling. Dette omfatter avrusning, akutt behandling, utredning og spesialisert behandling (poliklinisk eller institusjon), institusjonsplasser der rusavhengige kan holdes tilbake uten eget samtykke (tvang) og legemiddel­assistert rehabilitering (LAR).De regionale helseforetakene (RHF) fikk med rusreformen av 1. januar 2004 ansvar for å  sørge for tverrfaglig spesialisert rusbehandling for sine innbyggere. Fra denne datoen er slik behandling hjemlet i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 1999.

Årsresultat

Differansen mellom driftsinntekter og driftskostnader pluss differansen mellom finansinntekter og finanskostnader pluss differansen mellom ekstraordinære inntekter og ekstraordinære kostnader.Fra og med 2006-årgangen har SSB publisert årsresultatet for det enkelte helseforetak. Årsresultatet skal være identisk med det offisielle årsresultatet.

Standard klassifikasjoner

Avgrensningen av populasjonen for statistikken er basert på opplysninger om virksomheter og foretaks næringskode etter Standard for næringsgruppering (SN2007).

Beregningen av antall sysselsatte per yrke, tar utgangspunkt i Standard for yrkesklassifisering.

Kategorisering av sysselsatte etter utdanningsbakgrunn er basert på Standard for utdanningsgruppering.

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Spesialisthelsetjenesten
Emne: Helse

Ansvarlig seksjon

Seksjon for helsestatistikk

Regionalt nivå

Statistikken presenteres på nasjonalt nivå, helseregionsnivå og helseforetaksnivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til OECD, Eurostat, WHO og NOMESCO.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalg og populasjon langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikken gir informasjon om den spesialiserte delen av norsk helsetjeneste. Tjenesteområdene i spesialisthelsetjenesten er somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og ambulansetjeneste. Statistikken omfatter aktiviteten ved både offentlige og private sykehus og andre institusjoner som leverer helsetjenester.

Formålet med statistikken er å vise følgende:

  • Ressursbruk, målt i kostnader og personell
  • Kapasitet, målt i døgnplasser (senger)
  • Aktivitet, målt i liggedager, polikliniske konsultasjoner mm.

Historiske endringer i helsesektoren gjenspeiles også i endringer av statistikkene. Dagens statistikk for spesialisthelsetjenesten dekker perioden fra staten overtok ansvaret for tjenesten i 2002. Enkelte variable har imidlertid lengre tidsserier.

Brukere og bruksområder

Statistikken blir brukt av Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helsetilsynet, helseforetakene, organisasjoner, forskere, studenter m.m. De regionale helseforetakene skal etter Lov om spesialisthelsetjenesten sørge for spesialisthelsetjenester til personer i egen helseregion. I den forbindelse benyttes statistikken blant annet til å følge utviklingen i kapasitet, aktivitet og personellressurser i regionene.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Sammenheng med annen statistikk

Opplysningene som Statistisk sentralbyrå samler inn om spesialisthelsetjenesten blir også publisert som styringsdata i Samdata-rapportene utgitt av Helsedirektoratet.

Årsverk i spesialisthelsetjenesten er en del av den samlede statistikken for helse- og sosialpersonell.

Regnskapene som samles inn fra foretak og private virksomheter utgjør sentrale grunnlagsdata for offentlig forvaltning.

Nasjonalregnskapet og helseregnskapet er etablert i henhold til internasjonale retningslinjer, der ett av formålene er at tallene skal være sammenlignbare mellom land og over tid. Det betyr at regnskapsstatistikken for spesialisthelsetjenesten ikke er direkte sammenlignbar med publiserte tall for nasjonalregnskapet og helseregnskapet. 

Hoveddelen av spesialisthelsetjenesten er statlig og inngår i statistikksystemet StatRes.

Lovhjemmel

Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr. 61 § 5-6 og statistikkloven av 16. juni 1989 nr 54 § 2-1 og 3-2.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Spesialisthelsetjenesten omfatter sykehus og institusjoner innen somatikk (somatiske spesialsykehjem, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, sykestuer, fødestuer), psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk, ambulansetjeneste og privatpraktiserende spesialister med driftsavtale. Tjenestene er hjemlet i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 1999.

Statistikken omfatter både virksomhet organisert under de statlige regionale helseforetakene og private virksomheter (sykehus og institusjoner) som i henhold til Virksomhets- og foretaksregisteret er klassifisert som tilhørende i spesialisthelsetjenesten.

Datakilder og utvalg

Populasjon

Utvalg av enheter som skal rapportere, skjer fra SSBs Virksomhets- og foretaksregister (VoF). Statistikken bygger på en fulltelling av alle regionale helseforetak (RHF) og helseforetak (HF) med underliggende sykehus og institusjoner. I tillegg inkluderes alle private virksomheter innenfor følgende næringer i Standard for næringsgruppering (SN 2007) i VoF:

  • 86.101 Alminnelige somatiske sykehus
  • 86.102 Somatiske spesialsykehus
  • 86.103 Andre somatiske spesialinstitusjoner
  • 86.104 Institusjoner i psykisk helsevern for voksne
  • 86.105 Institusjoner i psykisk helsevern for barn og unge
  • 86.106 Rusmiddelinstitusjoner innen spesialisthelsetjenesten
  • 86.107 Rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner
  • 86.212 Somatiske poliklinikker
  • 86.223 Poliklinikker i psykisk helsevern for voksne
  • 86.224 Poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge
  • 86.225 Rusmiddelpoliklinikker   

 

Skjema og uttrekk fra regnskapene

Primærdatakilden er uttrekk fra regnskap og spørreskjemaer.  Alle skjemaene blir rapportert via innrapporteringssiden på ssb.no, bortsett fra ett skjema som rapporteres gjennom AltInn. Opplysninger fra følgende skjema inngår i statistikken:

  • Skjema 0595: Ambulansetjenesten
  • Skjema 38: Rusmiddelinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten
  • Skjema 39: Utdrag av resultatregnskap for private institusjoner innen spesialisthelsetjenesten
  • Skjema 40: Kontantstrømoppstilling for HF/RHF
  • Skjema 41: Private spesialister med driftsavtale
  • Skjema 44: Institusjoner i psykisk helsevern for voksne
  • Skjema 45: Institusjoner i psykisk helsevern for barn og unge
  • Skjema 46: Somatiske sykehus
  • Skjema 47: Somatiske institusjoner innen spesialisthelsetjenesten, eksklusiv sykehus
  • Skjema 0X: Resultatregnskap fra HF/RHF
  • Skjema 0Y: Balanseregnskap fra HF/RHF

 

Administrative registre

Fra og med statistikkåret 2008 ble offisiell statistikk for årsverk i spesialisthelsetjenesten hentet fra administrative registre som Arbeidstakerregisteret (NAV), lønnsregistre og Virksomhets- og foretaksregisteret (SSB). I statistikk for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbruk har administrative registre vært benyttet siden 2004.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Rapporteringsmateriell (mal for filuttrekk fra regnskap og elektroniske skjema) er tilgjengelig for rapportørene på innrapporteringssiden fra omkring årsskiftet. Rapporteringsfristen for tjenestedata er 20. februar. For regnskap er fristen 1. april for helseforetak og private institusjoner, og 15. april for regionale helseforetak. Dataene rapporteres årlig.

Regnskap: Uttrekk fra regnskap blir sendt som flate filer fra helseforetakene. Dataene følger fastsatte kontoplaner for resultatregnskap og balanse. Inntektene og kostnadene er fordelt på funksjoner. Private virksomheter leverer utdrag fra regnskap ved å fylle ut skjema.

Årsverk og aktivitet: Datainnsamlingen for årsverk skjer ved uttrekk fra flere registre.

Aktivitetsdata for institusjoner og sykehus innenfor somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling rapporteres fortløpende til Norsk Pasientregister (NPR), som leverer årsfil til SSB tidlig i juni. Opplysninger om kapasitet (antall døgnplasser) hentes inn av SSB med spørreskjema.

For ambulansetjenesten rapporterer helseforetakene både egne ansatte og ansatte i private virksomheter som de kjøper tjenester fra. Aktivitet og tjenester i ambulansetjenesten rapporteres også samlet fra de enkelte helseforetakene.

Opplysninger om aktivitet og årsverk i luftambulansetjenesten innhentes direkte fra Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Årsverk for luftambulansetjenesten ble innhentet for første gang i 2004. De ansatte knyttet til denne tjenesten skilles ut fra øvrig personell i somatiske sykehus, men rapporteres i samme skjema og på samme måte som disse. T.o.m. 2003 er årsverk i luftambulansetjenesten inkludert i årsverkstallene for somatiske sykehus.

Det blir innhentet data for årsverk for private spesialister (leger og psykologer) med driftsavtale. Antall avtalte timer per uke innhentes fra regionale helseforetak og omregnes til avtalte årsverk. Inndelingen i spesialiteter er mindre detaljert enn Legeforeningens inndeling, men bygger på denne. Spesialistene plasseres i tillegg i ulike tilskuddsklasser. Takstene for tilskudd justeres per 1. juli hvert år og publiseres på legeforeningens hjemmeside

Editering

Logiske kontroller er integrert i de elektroniske skjemaene. SSB gjennomfører ytterligere kontroller av datamaterialet, ved å sammenligne med opplysninger fra tidligere år, samt kontrollere mot andre datakilder (regnskap-, personell- og pasientdata). Institusjonene blir kontaktet dersom det er manglende opplysninger, ulogiske sammenhenger eller uventede endringer i dataene over tid.

SSB har avtale om statistikksamarbeid med Helsedirektoratet for å kvalitetssikre data.

Beregninger

 

Resultatregnskap: De publiserte variabelene beregnes ut ifra de arts- og funksjonsfordelte regnskapene som leveres til SSB.

Resultatregnskapene blir bearbeidet for publisering på følgende tre nivåer: nasjons-, regions- og foretaksnivå.

Foretaksnivå: Totale driftsinntekter er summen av alle inntektskonti, 300-399, samt 570, 571, 579 og 583 for HF/RHF. Totale driftskostnader er lik summen av alle konti 400-799, unntatt 570, 571, 579 og 583 for HF/RHF. For RHF korrigeres det for overføringer til HF.

Regionsnivå: Totale driftsinntekter og totale driftskostnader beregnes ved å summere RHF og HF i den respektive region, pluss private institusjoner med driftsavtale med RHFet i regionen. Det korrigeres for pengestrømmer mellom helseforetakene, altså gjestepasientinntekter (konto 321 og 327), intern handel og overføringer fra RHF/HF til private med driftsavtale.

Nasjonalt nivå: Totale driftsinntekter og totale driftskostnader på nasjonalt nivå beregnes ved å summere regionene, legge til de private institusjonene uten driftsavtale og korrigere for overføringer til de private uten driftsavtale

Private institusjoner: Det publiseres aggregerte størrelser for private inndelt i henholdsvis med og uten driftsavtale. Data fordeles etter tjenesteområde.

Regnskapsdata for balanse blir bearbeidet for publisering på to nivåer: nasjonalt nivå og foretaksnivå. Private institusjoner er ikke inkludert i statistikken for balanse.

Foretaksnivå: Hver kontogruppe (tosiffernivå) er summen av alle konti på tresiffernivå som tilhører kontogruppen.

Nasjonalt nivå: Hver kontogruppe summert opp over alle foretak. For å unngå dobbelttelling av samme tall  er det korrigert for intern gjeld og fordringer mellom foretak i samme konsern (Konti 131, 132,155, 156, 226, 246 og 292), samt investeringer i annet konsern mot egenkapitalen.

Faste priser: Mens inntekter blir publisert i løpende priser, blir kostnadstallene publisert i faste 2005-priser i tillegg til løpende priser. Indeks for å regne om til faste priser er en egen prisindeks for statlige helsetjenester som er hentet fra nasjonalregnskapet.

Sysselsetting: Beregningen av antall sysselsatte per yrke tar utgangspunkt i Standard for yrkesklassifisering. Se egen oversikt for beskrivelse av hvilke yrkeskoder som inngår i de publiserte variablene i statistikkbanken.

Avtalte årsverk er beregnet ved å måle avtalt arbeidstid i uken i forhold til vanlig heltid. Dette gjøres i utgangspunktet på referansetidspunktet i midten av november (4. kvartal), og det antas at dette er representativt for hele året. Heltid for lønnstakere i helse- og sosialtjenester er satt til mellom 33 og 40 timer. Det er tatt hensyn til at for en del grupperer en fulltidsstilling færre enn 37,5 timer pr uke, for eksempel for de som jobber turnus. Antallet avtalte årsverk eksklusive lange fravær vil ikke være identisk med de faktisk utførte årsverkene siden statistikken ikke fanger opp overtidsarbeid, egenmeldt sykefravær, ferie og andre avvik fra avtalt arbeidstid utover legemeldt sykefravær og fødselspermisjoner. For sysselsatte personer med flere arbeidsforhold i staten i referanseuken, beregnes årsverk eksklusive lange fravær for hvert arbeidsforhold og legges til hver av de statlige virksomhetene hvor personen er ansatt.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Data blir publisert på aggregert nivå slik at enkeltpersoner ikke kan identifiseres.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Endringer i organisasjonsstruktur

I statistikken varierer det hvor lange tidsserier som det er relevant å angi, men enkelte variable kan følges langt tilbake. Omorganiseringer kan gjøre det utfordrende å sammenligne statistikk over tid. Den mest vesentlige endringen kom med Sykehusreformen i 2002. Da ble ansvaret for spesialisthelsetjenesten overført fra fylkeskommunene til staten.  Man etablerte fem regionale helseforetak (RHF) med underliggende helseforetak (HF). Før 2002 ble statistikken presentert på fylkesnivå, mens fra 2002 er helseregioner og helseforetak relevant inndeling. Korrekte sammenligninger på helseforetaksnivå krever kjennskap til omorganiseringene av helseforetakene som har vært i perioden.

Innenfor somatikk og psykisk helsevern blir enkelte variabler publisert på institusjonsnivå. Det har også vært omorganiseringer av institusjoner i perioden, og man må ha kjennskap til disse for å kunne sammenligne de aktuelle variablene over tid. Vennligst kontakt de ansvarlige for de respektive statistikkene i SSB for ytterligere informasjon om muligheten for sammenligning.

Private virksomheter

Tidligere var ikke private virksomheter uten driftsavtale med i statistikken. Nå inkluderes også private sykehus og institusjoner uten slike avtaler. Private sykehus ble med i statistikken f.o.m. 1995, mens private opptrenings-/rehabiliteringsinstitusjoner ble tatt inn fra 2000.

Fra og med 2015 skiller statistikken mellom private med og uten oppdragsdokument istedenfor driftsavtale. Som en midlertidig løsning vil "private med oppdragsdokument" publiseres som "private med driftsavtale". "Private uten oppdragsdokument" publiseres som "private uten driftsavtale". Dette gjør at 2015-tallene for regionene og for private ikke kan sammenlignes med tidligere årganger. En permanent løsning hvor alle tabeller oppdateres slik at man kan skille ut private med oppdragsdokument tilbake til 2002 kommer i løpet av 2016.

Nye tjenesteområder

Spesialisthelsetjenesten har blitt utvidet med nye tjenesteområder over tid. Viktigste utvidelse fant sted i 2004, da de regionale helseforetakene fikk ansvar for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk. Ved sammenligning av totaltall for spesialisthelsetjenesten, vil disse utvidelsene forklare mange endringer i totalstørrelser.

Regnskapsdata

Sykehusreformen i 2002 gir et så omfattende brudd i regnskapsdataene at man ikke kan sammenligne tallene for hele spesialisthelsetjenesten før og etter reformen. Det er likevel mulig å sammenligne driftskostnader for tjenesteområdene somatiske tjenester, psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge tilbake til 1998.

Årsverk

Det ble brudd i tidsserien da man gikk over til å hente statistikk for årsverk i spesialisthelsetjenesten fra administrative registre i 2008. Tidligere ble tall for årsverk hentet inn gjennom skjemainnsamling.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Populasjon

Hovedkilden for fastsettelse av rapporteringsenheter er SSBs Virksomhets- og foretaksregister (VoF). Feil kan oppstå dersom innrapporteringen til registeret har mangler. Slike feil søkes avdekket og korrigert gjennom årlig samarbeid mellom SSB, helseforetak (RHF og HF) og private helseinstitusjoner.

Oppdateringsrutiner for Virksomhets- og foretaksregisteret kan medføre at endringer skjer for sent til at endringene fanges opp i tide for statistikkproduksjonen. Enkelte ganger gjøres endringer i VoF med tilbakevirkende kraft: Eksempler på dette er registrering av virksomheter som har vært i drift i flere år eller endring i næringskode med tilbakevirkende kraft.

Det er knyttet en viss usikkerhet til beregnede størrelser når institusjonene blir bedt om å rapportere data på lavere nivå enn virksomhetsinndelingen i Virksomhets- og foretaksregisteret. Dette gjelder f.eks. virksomheter som har drift innenfor flere næringer, som kommunale pleie- og omsorgstjenester kombinert med spesialisthelsetjeneste.

Innrapporterte tall

Feil i innrapporterte tall kan oppstå grunnet tastefeil, ulik praksis mellom helseforetak eller misforståelser. SSBs kontroller skal redusere risikoen for slike feil. Automatiske kontroller ved innrapportering av regnskapsdata sikrer at enkelte logiske feil ikke kan rapporteres. SSB gjennomfører også etterkontroller på makronivå av innrapporterte data. Kontrollene er basert på etablerte statistiske metoder og «Code of practice». Statistikksamarbeidet med Helsedirektoratet og sammenstilling av ulike typer data (skjemadata, administrative registre og helseregistre) fra de samme rapporteringsenhetene øker også sannsynligheten for å avsløre eventuelle feil i innrapporterte tall.

Mangelfull rapportering

Det legges et stort arbeid i å innhente opplysninger fra så mange institusjoner som mulig, og det er derfor svært lite frafall i denne statistikken. Dersom det ikke lykkes å få enheter til å rapportere, eller enheter unnlater å svare på et eller flere spørsmål, benyttes fjorårstall for de mest sentrale variablene. Dersom frafallet skyldes at en rapporteringsenhet er blitt nedlagt i løpet av rapporteringsåret, blir de manglende opplysningene hentet fra andre datakilder, som Norsk pasientregister (NPR) eller internett.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Faktaside

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB