122049
122049
innrapportering
2013-06-10T13:25:00.000Z
no

Pågår

Levekårsundersøkelsen

Måleperiodeårlig

Innhold

Formål

I løpet av perioden januar-juni gjennomføres den årlige undersøkelsen om folks levekår i Norge.

Om lag 12 000 personer fra 16 år og oppover er tilfeldig trukket ut fra folkeregisteret til å svare på spørsmål knyttet til:

  • Bolig: Hvordan bor folk, og hvordan og hvorfor varierer boligsituasjonen mellom ulike grupper?
  • Helse: Hvordan er den generelle helsetilstanden i befolkningen, og hva påvirker den?
  • Arbeid: Hvilken tilknytning har folk til arbeidslivet, og hva har det å si for den enkeltes trivsel, helse og økonomi?
  • Økonomi: Hvordan oppleves husholdningens økonomi, og hvor lett eller vanskelig er det å få pengene til å strekke til?

Levekår handler også om ulike aktiviteter vi deltar i, hvilken kontakt vi har med andre og hvordan omgivelsene våre er.

Basert på svarene fra undersøkelsen lages det statistikk over levekårene i Norge.

Hvordan gjennomføres undersøkelsen?

En av våre intervjuere vil snart ringe deg for å stille noen spørsmål om blant annet bolig, økonomi, fritid og politisk deltagelse. Intervjuet gjennomføres kun på telefon.

Undersøkelsen inneholder for det meste faktaspørsmål om din egen og husstandens situasjon på ulike områder som bolig, helse, arbeid og økonomi. Det er den i husstanden som er trukket ut som skal besvare spørsmålene på vegne av husstanden. Dersom den som er trukket ut ikke har detaljert informasjon om for eksempel boligen eller husstandens økonomi, bør den i husstanden som kan mest om dette være tilstede. Hver enkelt over 16 år i husstanden kan svare på spørsmål om sine egne arbeidsforhold.

Undersøkelsen følger utviklingen i levekår over tid, og de samme personene kontaktes inntil fire år på rad.

Hvis du vil avtale tidspunkt for intervju, eller har spørsmål om undersøkelsen kan du kontakte oss på telefon 62 88 56 08 eller per e-post levekaar@ssb.no

Hvorfor skal jeg svare?

Det er frivillig å delta i undersøkelsen, men vi får mindre sikker informasjon hvis vi ikke får svar fra alle som er trukket ut til å delta. Vi kan ikke intervjue alle i Norge og har derfor trukket et tilfeldig utvalg som representerer den norske befolkningen. Vi kan ikke erstatte deg med en annen dersom du ikke deltar. For å få et riktig bilde av hvordan mennesker har det i Norge er det derfor viktig at så mange som mulig av dem vi kontakter deltar. Dersom det for eksempel er mange yngre som ikke svarer får vi mindre sikker informasjon om hvordan unge mennesker har det. Det er derfor viktig at både kvinner og menn, unge og eldre, og folk i alle livssituasjoner svarer.

Hva skal undersøkelsen brukes til?

Offisiell norsk statistikk:

Statistisk sentralbyrå lager offisiell statistikk som beskriver levekårene i Norge. Resultater fra undersøkelsen publiseres i SSBs egne publikasjoner som er gratis tilgjengelig for alle på www.ssb.no.

Europeisk samarbeid:

Undersøkelsen er del av et stort europeisk samarbeid (EU-SILC) som Statistisk sentralbyrå deltar i. Det gjør at vi kan bruke resultatene til å sammenlikne levekår i mange europeiske land. EUs statistikkorgan Eurostat publiserer resultater fra EU_SILC som er tilgjengelig for alle. Du kan sammenligne deg med befolkningen i Norge og Europa ved å klikke her.

Statistikken brukes for eksempel av:

Departementene, i sitt planleggings- og utviklingsarbeid

Universiteter og forskningsmiljøer, til undervisning og forskning

Ulike interesseorganisasjoner

Mediene, i artikler og reportasjer

Opplysningene dine er sikre hos oss

Alle som jobber i SSB har taushetsplikt og vi behandler informasjon om deg konfidensielt. Du kan når som helst trekke deg og kreve at svarene blir slettet. For å gjøre intervjuet kortere benytter vi opplysninger om deg og din husstand fra registre SSB har tilgang til. Dette gjelder utvalgte opplysninger fra Folkeregisteret, utdanning fra skoleeiere og Lånekassen, opplysninger om inntekt, trygder og stønader fra Skatteetaten og NAV.

Innen ett år etter siste gang man er trukket til undersøkelsen vil navn og adresser være slettet fra datamaterialet, og fødselsnummeret vil være erstattet med et kodenummer som i ettertid gjør det mulig å se svarene i sammenheng med opplysninger i registrene. Med andro ord vil alle data være anonymisert innen juni 2022.

Statistisk Sentralbyrå har utnevnt et eget personvernombud godkjent av Datatilsynet. Har du spørsmål om personvern kan du sende en e-post til personvernombud@ssb.no eller lese mer på www.ssb.no/omssb/personvern.

Hva handler levekårsundersøkelsen om

Når vi bruker ordet "levekår" tenker vi først og fremst på sentrale temaer som tar en stor plass i dagliglivet og som påvirker hvordan vi har det i hverdagen. Derfor blir de som deltar spurt om blant annet:

  • Bolig: Her spør vi både litt om selve boligen, om bomiljøet og om økonomiske forhold knyttet til bolig. Dette bidrar til kunnskap om hvordan folk bor, og hvordan og hvorfor boligsituasjonen varierer. Det gir også nyttig kunnskap om hvordan boligmarkedet virker, og hvordan boligøkonomien påvirker folks hverdag.
  • Arbeid: Tilknytningen til arbeidsmarkedet er viktig, både for dem som er jobb og dem som av ulike årsaker ikke er det. Hvor mye jobbes det i husholdningene, og hvordan påvirker det økonomien? Det er også viktig å vite hvordan situasjonen er for dem som av mange ulike årsaker ikke er i jobb. Er det mulig å opprettholde gode levekår for dem?
  • Økonomi: Den totale inntekten er selvfølgelig viktig, men vi ønsker også å vite mer om hvordan økonomien oppleves og om det er lett eller vanskelig å få pengene til å strekke til. Hva er det som gjør at noen klarer seg bra, mens andre har en vanskelig økonomisk situasjon?
  • Helse: Helsen er avgjørende for hvordan vi har det i hverdagen og hvilke muligheter vi har. Derfor spør vi om hvordan den generelle helsen er, slik at vi kan vite mer om hva som påvirker helsen, og hva det betyr å ha god eller dårlig helse.

Levekår handler også om mer enn dette. Det omfatter også ulike aktiviteter vi deltar i, hvilken kontakt vi har med andre og hvordan omgivelsene våre er. Skal en levekårsundersøkelse gi et godt bilde av hvordan vi har det, må den også inneholde spørsmål om for eksempel deltakelse både i organisasjoner, aktiviteter og politikk, om familie og venner, om man har vært utsatt for lovbrudd, om friluftsliv og fysisk aktivitet, og om kulturaktiviteter. Vi stiller ikke alle spørsmålene hvert år, men de som deltar flere ganger vil komme innom disse temaene etter hvert.

 Hvem velges ut til levekårsundersøkelsen

Til undersøkelsen trekkes et tilfeldig utvalg på 12 000 personer fra folkeregisteret, i alderen 16 år og oppover. Det at undersøkelsen er en panelundersøkelse innebærer at vi spør de samme personene i flere år på rad for å følge utviklingen i levekårene. Personene i utvalget blir derfor kontaktet én gang i året i inntil fire år.

 Mer om SSBs levekårsundersøkelser

Den stadige utviklingen i samfunnet medfører at også befolkningens levekår endres. Ulike grupper av mennesker påvirkes på ulike måter av endringene: Om du er kvinne eller mann, ung eller gammel, om du bor i by eller på landet, om du er i arbeid eller ikke, har noe å si for hvordan du påvirkes av forandringer i samfunnet. Effektene av endring kan måles ved at man undersøker forhold som har noe å si for vår velferd, Eksempler på slike forhold er helse, økonomiske ressurser, utdanning, boligsituasjonen, fritidsaktiviteter, sosiale relasjoner, eller hvor utsatt man er for kriminalitet. Det er dette Statistisk sentralbyrå (SSB) måler gjennom levekårsundersøkelsene.

Levekår som offisiell norsk statistikk

SSB har hovedansvaret for å dekke behovet for statistikk om det norske samfunnet, og ansvar for å samordne all offisiell statistikk i Norge. Å ha kunnskap om befolkningens levekår er interessant for mange, for eksempel politikere og andre beslutningstagere, forskere, journalister og ikke minst for allmennheten. Derfor gjennomfører SSB årlige undersøkelser om det norske folks levekår.

Internasjonal samordning av levekårsstatistikk

SSB har lang tradisjon for å gjennomføre levekårsundersøkelser. Fra 1973 til 1995 ble det gjennomført mange enkeltstående undersøkelser. Fra 1996/97 ble det opprettet et system for levekårsrelaterte undersøkelser etter en modell med to årlige undersøkelser: en panelundersøkelse og en tverrsnittsundersøkelse. Fra og med 2003 ble den årlige panelundersøkelsen innlemmet i the EU-Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC). En EU-forordning og en omfattende publikasjon beskriver i detalj hva undersøkelsen skal måle.

Fra 2011 ble systemet med to årlige levekårsundersøkelser lagt om. Det var flere årsaker til omleggingen, blant annet et ønske om en mer internasjonal samordning. Norge er forpliktet til å delta i EU-SILC gjennom EØS-avtalen, derfor var det naturlig å la panelundersøkelsen bli den sentrale årlige undersøkelsen.

 

 

 

 

 

Kontakt

  • E-post
    levekaar@ssb.no
    Telefon
    62 88 56 08
    Telefontid
    Man - fre: 09.00 - 21.00

Lover og regler