454936_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/finsek/kvartal
454936
statistikk
2021-09-06T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Bank og finansmarked
no
finsek, Finansielle sektorregnskaper, finansinvesteringer, husholdninger og ideelle organisasjoner, offentlig forvaltning, utlandet, balanser, FINSE, finse, sektor, sektorregnskap, sektorbalanser, finansregnskap, nasjonalregnskap, fordringer, gjeldFinansregnskap , Finansielle indikatorer , Bank og finansmarked, Nasjonalregnskap og konjunkturer
true

Finansielle sektorregnskaper

Oppdatert

Neste oppdatering

Husholdningenes finansregnskap. Hovedstørrelser. Milliarder kroner og prosent
2. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 2021
1Sesongjustert
Fordringer5 3285 4325 5225 6655 841
Gjeld4 0224 0374 1064 1114 224
Nettofordringer1 3061 3961 4161 5541 616
 
Nettofinansinvesteringer267-24598
Andre endringer14783447954
 
Gjeldsrate1239,3238,7237,9237,1238,1
Gjeldsvekst (prosent)14,74,84,94,65,0

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Fordringer, gjeld og nettofinansinvesteringer etter institusjonelle hovedsektorer. Siste periode. Millioner kroner.

Fordringer, gjeld og nettofinansinvesteringer etter institusjonelle hovedsektorer. Siste periode. Millioner kroner.
2. kvartal 2021Ikke-finansielle foretak1Finansielle foretakOffentlig forvaltningHusholdninger og ideelle org.Utlandet
1Inklusive avstemmingssektor
 
Nettofordringer-5 087 692370 27113 618 9991 829 251-10 730 829
 
Totale fordringer9 613 94515 751 38915 625 9036 084 2308 587 867
Sedler og mynt, o.l.5 53822 92796529 44619 163
Bankinnskudd1 006 4221 333 005512 2571 627 6731 628 097
Sertifikater og obligasjoner225 0762 873 3123 099 32421 8892 682 081
Utlån2 131 6427 063 2101 049 351107 6151 273 951
Egenkapitalinstrumenter4 645 4262 429 22910 264 8741 481 6722 186 836
Verdipapirfondsandeler149 2741 488 26923 492360 828192 343
Forsikringstekniske reserver98 58832 815117 6321 929 74833 232
Andre fordringer1 346 156241 204551 937520 669406 266
 
Total gjeld14 701 63715 381 1182 006 9044 254 97919 318 696
Sedler og mynt, o.l.058 6730019 366
Bankinnskudd05 071 552001 035 902
Sertifikater og obligasjoner863 7412 681 318759 75204 596 871
Lån4 463 5471 130 631847 2454 011 9721 172 374
Egenkapitalinstrumenter7 915 7382 103 6360010 988 663
Verdipapirfondsandeler01 689 27400524 932
Forsikringstekniske reserver02 191 5600020 455
Annen gjeld1 429 734224 550392 288242 682776 978
 
Nettofinansinvesteringer, sum fire siste kvartaler85 95162 038-1 72160 319-206 587

Tabell 2 
Husholdningenes fordringer, gjeld og nettofinansinvesteringer. Millioner kroner.

Husholdningenes fordringer, gjeld og nettofinansinvesteringer. Millioner kroner.
2. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 2021
Nettofordringer1 306 2721 395 9731 416 0991 554 0471 616 276
 
Totale fordringer5 328 2525 432 4925 522 1855 665 2395 840 658
Sedler og mynt30 75330 29429 84028 76528 751
Bankinnskudd1 453 9841 441 1131 437 0601 464 5301 540 971
Sertifikater og obligasjoner13 85014 56816 38514 63414 162
Utlån108 281108 949109 624107 392107 615
Egenkapitalinstrumenter1 235 1081 276 6501 337 0321 380 9771 394 302
Verdipapirfondsandeler231 520251 153262 889282 971308 674
Forsikringstekniske reserver1 764 7521 815 0671 809 8221 862 0981 929 571
Andre fordringer485 683490 145515 016519 397512 014
 
Total gjeld4 021 9804 036 5194 106 0864 111 1924 224 382
Lån3 786 6293 837 1063 880 6963 912 4223 982 913
Annen gjeld234 818198 900225 060198 620241 333
 
Nettofinansinvesteringer25 9886 536-23 89658 5278 389

Tabell 3 
Fordrings- og gjeldsforhold mellom sektorer. Lån. Millioner kroner.

Fordrings- og gjeldsforhold mellom sektorer. Lån. Millioner kroner.
2. kvartal 2021Debitorsektor
Ikke-finansielle foretak1Finansielle foretakOffentlig forvaltningHusholdninger og ideelle org.Utlandet
1Inklusive avstemmingssektor.
 
Kreditorsektor
Beholdninger
Ikke-finansielle foretak11 739 6873 90217 20612 752358 095
Finansielle foretak1 665 313594 949474 7503 872 980455 218
Offentlig forvaltning68 436411 524106 434103 896359 061
Husholdninger og ideelle org.94 88611 3951 33400
Utlandet895 225108 861247 52122 3440
 
Transaksjoner
Ikke-finansielle foretak158-8 32310804 226
Finansielle foretak12 50867 0745 79469 481-1 089
Offentlig forvaltning-8841 59602 083-22 026
Husholdninger og ideelle org.0218100
Utlandet19 086-1 133-76 19400

Tabell 4 
Fordrings- og gjeldsforhold mellom sektorer. Sertifikater og obligasjoner. Millioner kroner.

Fordrings- og gjeldsforhold mellom sektorer. Sertifikater og obligasjoner. Millioner kroner.
2. kvartal 2021Debitorsektor
Ikke-finansielle foretak1Finansielle foretakOffentlig forvaltningUtlandet
1Inklusive avstemmingssektor.
 
Kreditorsektor
Beholdninger
Ikke-finansielle foretak131 94465 22521 678106 229
Finansielle foretak231 251807 546264 9091 569 606
Offentlig forvaltning33 35550 750104 5522 910 667
Husholdninger og ideelle org.3 6206 8911 00910 369
Utlandet563 5711 750 906367 6040
 
Transaksjoner
Ikke-finansielle foretak11 6641 1457 87718 539
Finansielle foretak6 430-77 460-32 44429 971
Offentlig forvaltning4 005279-1 311130 586
Husholdninger og ideelle org.7955-243-308
Utlandet6 769-5 151-13 1630

Tabell 5 
Fordrings- og gjeldsforhold mellom sektorer. Aksjer. Millioner kroner.

Fordrings- og gjeldsforhold mellom sektorer. Aksjer. Millioner kroner.
2. kvartal 2021Utstedersektor
Ikke-finansielle foretak1Finansielle foretakUtlandet
1Inklusive avstemmingssektor.
 
Eiersektor
Beholdninger
Ikke-finansielle foretak13 391 17170 1961 025 217
Finansielle foretak626 565594 9111 158 091
Offentlig forvaltning844 432175 0258 647 984
Husholdninger og ideelle org.1 060 667261 64383 996
Utlandet1 711 799463 6420
 
Transaksjoner
Ikke-finansielle foretak110 281-1 211-2 614
Finansielle foretak5 1754 36633 160
Offentlig forvaltning-1 175-277-194 589
Husholdninger og ideelle org.2 7565451 187
Utlandet44 58116 0090

Tabell 6 
Innenlandske hovedsektorers fordringer og gjeld overfor utlandet. Siste periode. Millioner kroner.

Innenlandske hovedsektorers fordringer og gjeld overfor utlandet. Siste periode. Millioner kroner.
2. kvartal 2021Ikke-finansielle foretak1Finansielle foretakOffentlig forvaltningHusholdninger og ideelle org.Sum norske sektorer
1Inklusive avstemmingssektor.
 
Nettofordringer-1 316 951485 61111 295 522266 64710 730 829
 
Totale fordringer1 975 6034 918 99212 042 689381 41219 318 696
Sedler og mynt, o.l.019 3660019 366
Bankinnskudd13 076991 91222 8798 0351 035 902
Sertifikater og obligasjoner106 2291 569 6062 910 66710 3694 596 871
Utlån358 095455 218359 06101 172 374
Egenkapitalinstrumenter1 088 7391 165 6228 650 30683 99610 988 663
Verdipapirfondsandeler40 487441 1293 63439 682524 932
Forsikringstekniske reserver020 4550020 455
Andre fordringer365 48180 78991 378239 330776 978
 
Total gjeld3 292 5544 433 381747 167114 7658 587 867
Sedler og mynt, o.l.019 1630019 163
Bankinnskudd01 628 097001 628 097
Sertifikater og obligasjoner563 5711 750 906367 60402 682 081
Lån895 225108 861247 52122 3441 273 951
Egenkapitalinstrumenter1 711 799475 037002 186 836
Verdipapirfondsandeler0192 34300192 343
Forsikringstekniske reserver033 2320033 232
Annen gjeld119 24167 950126 65492 421406 266

Om statistikken

Statistikken gir en avstemt oversikt over de institusjonelle sektorenes finansielle eiendeler og gjeld til hverandre, samt endringer i disse størrelsene dekomponert i transaksjoner og omvurderinger.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

1. Nettofinansinvestering definert i inntekts- og kapitalregnskapet =

Sparing + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital

2. Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =

netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto låneopptak.

Sparing er ikke-konsumert inntekt og kan investeres i finansiell eller ikke-finansiell kapital. Hvis sparingen overstiger ikke-finansielle investeringer for en sektor, disponerer sektoren overskuddsmidler som kan brukes til å øke nettofordringene overfor andre sektorer. I finansregnskapet vil dette reflekteres som anskaffelser av finansielle eiendeler eller som nedbetaling av gjeld. Hvis sparingen derimot er lavere enn ikke-finansielle investeringer, må investeringene finansieres enten ved å selge finansielle eiendeler eller ved opptak av lån. For eksempel vil realinvesteringer i personlig næringsvirksomhet og nye boliger utgjøre størstedelen av investeringene i ikke-finansiell kapital for husholdningene. Boliginvesteringer finansieres i hovedsak gjennom låneopptak.

Nettofordringer (netto finansiell formue) = fordringer (finansielle eiendeler) - gjeld.

Den finansielle balansen viser en sektors finansielle stilling ved utgangen av den aktuelle perioden. Balansens fordringsside omfatter de finansielle eiendelene. For eksempel domineres husholdningens fordringer av bankinnskudd, sedler og mynt samt verdien av opptjente rettigheter i livs- og pensjonsforsikring utenom folketrygden, som er fondsmidler avsatt i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser for å dekke fremtidige utbetalinger. Lån fra finansielle foretak (banker mv.) utgjør størstedelen av husholdningenes gjeld.

Nettofordringsendring = nettofinansinvesteringer + andre endringer, netto

Balanseendringen i løpet av referanseperioden forklares av nettofinansinvesteringene og andre endringer som i hovedsak er kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene.

Fordringsrate = finansielle eiendeler i prosent av disponibel inntekt

Gjeldsrate = gjeld i prosent av disponibel inntekt

Nettofordringsrate = finansielle nettofordringer i prosent av disponibel inntekt

Ratene beregnes som fordringer/gjeld/nettofordringer i prosent av en sentrert glidende sum av inntekten. Det vil for eksempel si at gjeldsraten i 2. kvartal 2017 beregnes som gjeld ved utgangen av dette kvartalet i prosent av summen av disponibel inntekt i kvartalene 1-4 i 2017. For siste observasjon av de publiserte ratene må disponibel inntekt som inngår i beregningen anslås for de to siste kvartalene da de ligger frem i tid.

Gjeldsvekst = netto opptak av gjeld de siste fire kvartalene i prosent av gjeldsbeholdningen ved inngangen til denne perioden. Kalles også her årlig gjeldsvekst.

Standard klassifikasjoner

Nasjonalregnskapets kontoplan

Kontoplanen gir ramme og innhold for oppstilling av nasjonalregnskapsstatistikk. En grunnleggende konvensjon i finansregnskapet er at fordringer for en sektor skal motsvares av gjeld for en annen sektor i samme finansobjekt. Dette reflekteres også av datastrukturen i finansregnskapet som er 3-dimmensjonal: kreditor sektor * debitor sektor * finansobjekt.

 

Sektorklassifikasjon

Institusjonelle sektorer er grupperinger av institusjonelle enheter. De institusjonelle enhetene klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. En institusjonell enhet innehar beslutningsautonomi og kan avgi et fullstendig regnskap. I de fleste tilfeller vil den institusjonelle enheten være sammenfallende med juridisk enhet eller fysisk person.

Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i SNA 2008 og ESA 2010. Hovedsektorene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:

1 Total økonomien

Summen av alle innenlandske institusjonelle sektorer. Dette er enheter har sitt økonomiske interessesentrum i det aktuelle landet (Norge) i minst ett år eller mer og de betraktes som innenlandske enheter uavhengig av nasjonal eierskap eller organisasjonsform. Datterselskaper og filialer mv i utlandet eid av norske foretak er ikke inkludert (se utlandet).

11 Ikke-finansielle foretak

Hovedsektoren omfatter institusjonelle enheter som er markedsprodusenter av varer og ikke-finansielle tjenester.

Sektorer i finansregnskapet:

  • Statlig eide ikke-finansielle foretak
  • Kommunalt eide ikke-finansielle foretak
  • Privat eide ikke-finansielle foretak medregnet næringslivsorganisasjoner

Avstemmingssektoren som viser forskjellen mellom debitor og kreditor informasjon er behandlet som en egen sektor. Avstemmingssektoren tas med under ikke-finansielle foretak i rapportene til Eurostat, OECD og BIS.

12 Finansielle foretak

Hovedsektoren omfatter institusjonelle enheter som er markedsprodusenter av finansielle tjenester og som er engasjert i finansielle aktiviteter. Hovedaktivitetene er ulike former for kredittformidling og tjenesteytning i tilknytning til dette (f eks banker og kredittforetak). Sektoren omfatter i tillegg enheter som tilbyr forsikringsprodukter og tjenester, verdipapirfond og finansielle holdingselskaper, men også enheter som utfører finansielle hjelpetjenester i finans- og kredittmarkedene (eks meglertjenester, fondsforvaltning, finansielle registertjenester mv).

Sektorer i finansregnskapet:

  • Norges Bank
  • Monetære finansinstitusjoner utenom sentralbanken
  •     Banker (forretnings- og sparebanker)
  •     Kredittforetak
  •     Pengemarkedsfond
  • Andre finansielle foretak utenom forsikring
  •     Verdipapirfond utenom pengemarkedsfond
  •     Finansieringsselskaper
  •     Investeringsselskaper og aktive eiere/PE-fond 
  •     Holdingsselskaper og finansielle hjelpeforetak
  •     Statlige låneinstitutter og statlige investeringsselskaper
  • Forsikringsselskaper og pensjonskasser
  •     Livsforsikringsselskaper 
  •     Skadeforsikringsselskaper
  •     Pensjonskasser

13 Offentlig forvaltning

Hovedsektoren omfatter de forvaltningsmessige delene av stats- og kommunesektoren, medregnet Statens pensjonsfond - Innland (folketrygdfondet) og Statens pensjonsfond - Utland (petroleumsfondet). Foruten å ivareta et politisk ansvar, har offentlig forvaltning som oppgave å iverksette og håndheve reguleringer, produsere tjenester (i hovedsak ikke-markedsrettet) for individuelt og kollektivt konsum samt omfordele inntekt og formue. Sektoren finansierer seg hovedsakelig gjennom skatter og låneopptak.

Sektorer i finansregnskapet:

  • Statsforvaltningen
  • Kommuneforvaltningen

14 Husholdninger

Hovedsektoren omfatter lønnstakere, pensjonister, trygdede, personlig næringsdrivende og borettslag mv. Husholdningene konsumerer varer og tjenester, tilbyr arbeidskraft og utøver næringsvirksomhet. I sektoren finner vi ´´konsumentene i økonomien´´. Husholdningenes samlede konsum finansieres delvis av husholdningene selv, dels av offentlig forvaltning og av ideelle organisasjoner. Husholdningene produserer også varer og tjenester for eget konsum og boligtjenester fra egne boliger utgjør største delen av egenprodusert konsum. Ettersom boliger i borettslag og boligsameier behandles som selveide boliger regnes borettslag mv med i husholdningene i nasjonalregnskapet.

15 Ideelle organisasjoner

Ideelle organisasjoner er egne juridiske og institusjonelle enheter som tilbyr sine tjenester til husholdningene og som hovedsakelig er engasjert i ikke-markedsrettet virksomhet. Virksomheten finansieres av overføringer fra offentlig forvaltning, medlemskontingenter og frivillige bidrag fra husholdninger og foretak.

2 Utlandet

Denne hovedsektoren omfatter alle utenlandske institusjonelle enheter som foretar transaksjoner med våre innenlandske institusjonelle enheter eller har annen tilknytning til disse enhetene av økonomisk karakter. I Utlandet inngår blant annet:

  • Utenlandske institusjonelle enheter i utlandet som kontrolleres av utenlandske eller norske foretak
  • Fysiske personer som permanent bosatt i utlandet (medregnet norske statsborgere)
  • Utenlandske amabasadepersonell, ambasader og konsulater i Norge

 

Objektsklassifikasjonen

Finansregnskapet inneholder et avgrenset antall finansobjekter som inngår i balanseoppstillingene til de institusjonelle sektorene. Et finansobjekt knytter sammen en sektors fordringer med en annen sektors gjeld. Finansobjektene omfatter grupper av detaljerte finansielle instrumenter som i hovedsak innehar samme samfunnsøkonomiske funksjon. For eksempel er betalingsfunksjonen karakteristisk for sedler, skillemynt og lønnskonti, mens kreditt formidles gjennom ulike typer lån. I tillegg har likviditetsgrad vært bestemmende for rekkefølgen mellom objektene.

Objektsklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i SNA 2008 og ESA 2010. Hovedobjektene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:

AF1 Gull og trekkrettigheter (SDR)

Hovedobjektet omfatter monetært gull og spesielle trekkrettigheter (SDR) i IMF. Norges Bank solgte gullbeholdningen i løpet av perioden 4. kvartal 2003 til 2. kvartal 2004.

Objekter:

  • Gull
  • SDR

AF2 Sedler, skillemynt og bankinnskudd

Hovedobjektet omfatter norske og utenlandske sedler og skillemynt, innskudd i Norges Bank, forretnings- og sparebanker og utenlandske banker samt reserveposisjoner i IMF. I objektet inngår alle typer bankinnskudd, herunder lønnskonti og høyrentekonti.

Objekter:

  • Sedler og skillemynt
  • Innskudd
  •     Transaksjonsinnskudd
  •     Andre innskudd

AF3 Omsettelige gjeldspapirer

I hovedobjektet inngår sertifikater og obligasjoner.  Sertifikater omfatter omsettelige verdipapirer med opprinnelig løpetid mindre enn ett år, mens obligasjoner er definert som omsettelige standardiserte partialobligasjoner med løpetid over ett år. Med partialobligasjoner menes verdipapirer med likelydende tekst som utstedes i mange sammenhenger (mengdegjeldsbrev).

Objekter:

  • Sertifikater
  • Obligasjoner

AF4 Lån

Hovedobjektet omfatter andre låneformer enn omsettelig gjeldspapirer. Objektet er delt i korte og lange lån hovedsakelig på basis av spesifikasjonene i bankstatistikken. Kortsiktige lån omfatter factoring, kredittkortlån og repolån mv. Langsiktige lån omfatter alle andre lån med og uten pant i bolig som for eksempel nedbetalingslån, rammelån og finansiell leasing.

Objekter;

  • Kortsiktige lån
  • Langsiktige lån

AF5 Aksjer og andeler

Hovedobjektet omfatter blant annet ordinære aksjer i aksjeselskaper, andeler i ansvarlige selskap med begrenset ansvar, og andeler i alle typer verdipapirfond. Aksjer og eierandeler i utenlandske selskaper er også inkludert. Videre inkluderer objektet omsettelige norske egenkapitalbevis og stats- og kommuneforvaltningens kapitalinnskudd i offentlig eide foretak.

Objekter;

  • Aksjer
  •     Noterte aksjer
  •     Unoterte aksjer
  • Egenkapitalbevis
  • Kapitalinnskudd
  • Verdipapirfondsandeler

AF6 Forsikringstekniske reserver

I hovedobjektet inngår opptjente reserver i individuelle livs-, rente- og pensjonsforsikringer, opptjente rettigheter i kollektive pensjonsordninger samt forskuddsbetalte premier i livsforsikringsselskaper, private og kommunale pensjonskasser. I tillegg inngår premiereserver og erstatningsreserver i skadeforsikringsselskapene. Reservene omfatter avsatte midler til dekning av forsikringsansvar som følger av polisene, men også andre akkumulerte fondsmidler som kan tilskrives forsikringstakerne.

Objekter;

  • Forsikringstekniske reserver i skadeforsikring og avsetninger til garantieordninger
  • Opptjente individuelle livs- og pensjonsforsikring
  • Opptjente pensjonsrettigheter i kollektive ordninger
  • Arbeidsgivers / sponsors reserver i pensjonsforsikring

AF7 Finansielle derivater og lønnstakeropsjoner

Finansielle derivater og lønnstakeropsjoner er foreløpig ikke tallfestet, men er tatt med i objekt 800 Andre fordringer / annen gjeld.

Objekter:

  • Finansielle derivater
  • Lønnstakeropsjoner

AF8 Andre fordringer / annen gjeld

Her inngår fordringer og gjeld som skyldes avvik mellom betalings- og avtaletidspunktet, for eksempel kundefordringer / leverandørgjeld og skattefordringer / -gjeld. Objektet omfatter også andre finansielle balanseposter som ikke hører naturlig inn under andre objekter foran. Finansielle derivater er inkludert i andre fordringer / annen gjeld og i den grad instrumentet er spesifisert i basisstatistikkene flyttes derivatene til objektet. I andre fordringer / annen gjeld inngår også verdien av realkapital som innlendinger eier i utlandet og verdien av realkapital i Norge som er direkte eid av utlendinger (eks verdien av fast eiendom i utlandet eid av innenlandske husholdninger og verdien av fast eiendom i Norge eid av utenlandske husholdninger).

Objekter:

  • Varekreditter
  • Andre fordringer / annen gjeld
  •     Skattefordringer / skattegjeld
  •     Andre fordringer / annen gjeld utenom skattefordringer / skattegjeld

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Finansregnskapet publiseres kvartalsvis. Første versjon av regnskapet for kvartal k er tilgjengelig omlag k + 80 dager etter kvartalets utløp, med revisjoner i påfølgende kvartalspubliseringer. I en normal rutine er hele informasjonsgrunnlaget for år t innarbeidet om lag 2 år etter regnskapsårets utløp (år t + 2).

Internasjonal rapportering

Eurostat, Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) og Bank for International Settlement (BIS).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med finansregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av institusjonelle sektorers finansielle eiendeler, gjeld og finanstransaksjoner. Finansregnskapet gir også en detaljert beskrivelse av fordrings- og gjeldsforholdene mellom innenlandske sektorer og mellom Norge og utlandet.

Finansregnskapet ble i sin tid etablert av Norges Bank. Behovet var data til makromodellen Rikmod (Findatr; FINansiell DATabase for Rikmod). Findatr ble første gang publisert i 1990 med tidsserier tilbake til 4. kvartal 1975. Et revidert databasesystem var operativt fra høsten 2003 og systemet skiftet samtidig navn til Finse. Fra og med 1. januar 2007 ble ansvaret for Finse overført fra Norges Bank til Statistisk sentralbyrå.

Finse er dagens system for finansregnskapet og inneholder tidsserier fra og med 4. kvartal 1995. Finansregnskapet er nå revidert for annen gang og resultatene fra hovedrevisjonen ble publisert i 3. desember 2014 med tidsserier til og med 2. kvartal 2014.  

Brukere og bruksområder

Finansregnskapet er en del av nasjonalregnskapssystemet som i mange år har vært et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen. Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller i stor grad på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre brukere er Norges Bank, Finansdepartementet, forsknings- og utredningsinstitutter, finansanalytikere, internasjonale organisasjoner, massemedia mv.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Sammenhengen mellom finansregnskapet og det institusjonelle sektorregnskapet i nasjonalregnskapssystemet er gitt ved sektorenes nettofinansinvesteringer. I teorien (SNA 2008 og ESA 2010) skal nettofinansinvesteringene for en sektor i den finansielle delen av systemet (financial accounts) være identisk med sektorens nettofinansinvesteringer i inntektsdelen av systemet (non-financial accounts). Erfaringene viser at det er vanskelig å etablere denne identiteten mellom de ulike delen av systemet og for flere av sektorene forekommer det betydelig avvik.

Lovhjemmel

Ikke relevant.

EØS-referanse

Rådsforordning  549/2013 av 21 mai 2013 om det europeiske nasjonalregnskapssystemet (The European system of national and regional accounts in the European Union (Text with EEA relevance)).

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i System of National Accounts SNA 2008 (publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen) og The European system of national and regional accounts ESA 2010.

Den institusjonelle delen av nasjonalregnskapet beskriver alle økonomiske transaksjoner som berører institusjonelle sektorer og gir en oppstilling av sektorenes beholdninger av real- og finanskapital. Avgrensningen av innenlandsk økonomi mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når den over tid utøver aktivitet innenfor landets økonomiske territorium -, dvs at enheten har sitt økonomiske interessesentrum i landet i minst ett år eller mer.

Finansregnskapet inneholder to hovedtyper av informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmene framkommer som endringer i beholdningene innenfor et gitt tidsrom, mens beholdningene viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, f eks ved inngangen eller ved utgangen av en periode. I finansregnskapet skilles det mellom tre hovedtyper av hendelser som kan finne sted i løpet av en regnskapsperiode.

  • Transaksjoner

Endringer i beholdningene som oppstår når en sektor kjøper eller selger finansielle eiendeler (for eksempel verdipapirer) eller inngår kontrakter mv (for eksempel ved låneopptak). Slike hendelser klassifiseres som transaksjoner og tallfestes på egne konti i finansregnskapet (transaksjonskonti). Transaksjonene beskriver sektorenes investerings- og låneadferd i finans- og kredittmarkedene.

  • Gevinster og tap

Finansielle eiendeler og gjeld vil også være påvirket av verdiendringer, som skyldes pris- / kursendringer i verdipapir- og valutamarkedene. I finansregnskapet klassifiserer disse endringene i en egen kategori som tallfestes på egne konti i finansregnskapet (konti for gevinster og tap).

  • Andre volumendringer

Endringer som skyldes ekstraordinære begivenheter (for eksempel konkurser, naturkatastrofer mv) eller hendelser av ikke-økonomisk karakter (for eksempel tekniske endringer som reklassifisering av enheter og instrumenter, nye definisjoner mv) skilles ut som en egen kategori og tallfestes på egne konti i finansregnskapet (volumendringskonti).

Datakilder og utvalg

Finansregnskapet baseres på en rekke kvartalsvise datakilder; regnskapsstatistikk for finansielle foretak; utenriksregnskap; statistikk for verdipapirer registrert i VPS. Beregningene bygger også på årlig regnskapsstatistikk for stats- og kommuneforvaltningen, samt ulike typer av registerstatistikk. Deler av databasesystemet er basert på et ufullstendig statistikkgrunnlag. Her er det nødvendig å bygge på vurderinger, anslag og supplerende datakilder, blant annet statistikk for innbetalt og utlignet skatt og selvangivelsesstatistikk for personlige skatteytere.

Datainnsamling, editering og beregninger

Finse bygger på basisstatistikk innsamlet i SSB.

Arbeidsprosessen fram mot et avstemt kvartalsregnskap omfatter en rekke prosedyrer og konsistenssjekker som også bidrar til å kvalitetssikre dataene i basisstatistikkene.

Basisstatistikkene må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille finansregnskapets definisjoner og prinsipper; først tilpasses informasjonen finansregnskapet datastruktur; deretter avstemmes grunnlagsinformasjonen. Der hvor vi har flere datakilder for samme fordringsforhold velges en dataserie etter forhåndsbestemte regler. Det viktigste valget skjer mellom kreditor og debitor informasjon. Forskjeller i informasjon gitt fra henholdsvis kreditor og debitor vil skape avvik for de enkelte cellene i databasesystemet.

Avvik vil ofte være forklart av ulike definisjoner og verdsettingsprinsipper, men også feil og mangler i statistikkene kan forårsake avvik. I den grad det avdekkes feil i basisstatistikkene, meldes dette tilbake til ansvarlig seksjon.

Sesongjustering

Beholdninger og transaksjoner sesongjusteres ikke i finansregnskapet. Ratene og gjeldsveksten publiseres som både justerte og ujusterte størrelser.

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

I Finse foreligger det sammenliknbare tall på kvartalsbasis tilbake til 4. kvartal 1995. I det gamle databasesystemet Findatr foreligger kvartalsserier for beholdningsstørrelser fra og med 4. kvartal 1975 til og med 1. kvartal 2003. Nettofinansinvesteringene per sektor foreligger som årlige tidsserier i Findatr, med unntak for husholdningssektorens finansregnskap som har vært publisert kvartalsvis siden begynnelsen av 1990-tallet.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Finansregnskapet bygger på flere ulike statistiske kilder. Regnskapet vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og i beregningsmetodene som benyttes. Finse omfatter flere rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data. Det er rimelig å anta at dette reduserer noe av usikkerheten som ligger i datakildene. På den annen side krever finansregnskapets kontosystem at det skal beregnes tall på områder hvor basisstatistikken er mangelfull. På slike områder kan usikkerheten være betydelig.

I finansregnskapet knytter det seg spesiell usikkerhet til tre fordrings- og gjeldsforhold. Det gjelder fordrings- og gjeldsforhold mellom husholdningene og private ikke-finansielle foretak samt husholdningenes og foretakenes fordringer overfor utlandet. I særlig grad bidrar fraværet av detaljert regnskapsstatistikk for private ikke-finansielle foretak til usikkerhet i tallfestingen av foretakenes fordrings- og gjeldsforhold overfor andre institusjonelle sektorer.

Revisjon

Revisjoner forekommer mellom de først publiserte tallene og senere publiserte tall for samme kvartal i Finse. De kvartalsvise datakildene foreligger på en form som medfører få og små revisjoner når kvartalstallene publiseres på nytt. De årlige regnskapsstatistikkene for offentlig sektor (off. forvaltning og off. eide ikke-finansielle foretak) trenger lengre bearbeidingstid. Dette medfører at de første publiserte finansregnskapstallene er beheftet med større usikkerhet enn tall fra senere publiserte versjoner av regnskapet som bygger på et fullstendig oppdatert datagrunnlag.

Kontakt