285932
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/turismesat/aar
285932
Sterk vekst i utenlandske turisters forbruk
statistikk
2017-03-28T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Transport og reiseliv
no
turismesat, Satellittregnskap for turisme, turistkonsum, reiselivsnæringer (for eksempel hotell- og restaurantvirksomhet, reisebyråer, bilutleie), utenlandske turister, norske turister, forretningsreiser, reiselivstjenester, sysselsatte, bruttoinvesteringer, bruttoproduktNasjonalregnskap, Reiseliv, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Transport og reiseliv
true

Satellittregnskap for turisme2014-2015

Innhold

Publisert:

Sterk vekst i utenlandske turisters forbruk

Utenlandske turister brukte vel 45 milliarder kroner i Norge i 2015 ifølge foreløpige beregninger. Deres turistkonsum i Norge utgjorde 28,6 prosent av det totale turistkonsumet, mot 26,3 prosent i 2013.

Satellittregnskap for turisme
2013201420151
1Foreløpige tall
Samlet turistkonsum i Norge. Mill. kr145 156151 416158 993
Utlendingers turistkonsum som andel av samlet turistkonsum i Norge. Prosent26,326,828,6
Volumvekst i samlet turistkonsum. Prosentvis endring fra året før3,52,12,1
Norske husholdningers turistkonsum i Norge som andel av husholdningenes konsum i alt. Prosent7,27,17,1
Bruttoprodukt i reiselivsnæringene som andel av BNP i Fastlands-Norge. Prosent4,24,14,2
Volumvekst i bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Prosentvis endring fra året før2,7-2,32,6
Sysselsatte i reiselivsnæringene som andel av samlet sysselsetting i Fastlands-Norge. Årsverk, heltidsekvivalenter, for lønnstakere og selvstendige. Prosent6,66,66,7

Samlet turistkonsum  er beregnet til nærmere 160 milliarder kroner i 2015. Dette var en volumvekst på 4,2 prosent fra 2013-2015. Utenlandske turister økte sitt konsum med 14 prosent i samme periode målt i volum, og med særlig sterk økning fra 2014 til 2015. De norske turistenes konsum var relativt stabilt, mens tallene viser at det var en nedgang i de forretningsreisendes konsum regnet i volum. Forretningsreisendes andel av samlet turistkonsum utgjorde nærmere 15 prosent i 2015.

Alle beregningene for 2015 er foreløpige.

Til sammen økte antall utenlandske gjestedøgn med over 1 million i 2014 og 2015. Antall norske overnattinger økte noe mer, men relativt sett var veksten i gjestedøgn mye større for utlendingene. De utenlandske turistene kom i økende grad fra land som er små marked for norsk reiseliv og med lengre reisevei enn tidligere. De nye utenlandske turistene overnattet på hotell og andre kommersielle overnattingssteder i større grad enn de som har kommet før, og de kjøpte mer reiselivstjenester som transport til Norge og opplevelsesaktiviteter mens de var her. Dette er tydelig i satellittregnskapsresultatene hvor det er beregnet at utlendingene brukte om lag 15 prosent mer på overnattings- og serveringstjenester i 2015 enn i 2013, målt i volum.

Forholdet mellom de ulike turisttypene  og deres utvikling i årene 2007-2015 er illustrert i figur 1 og 2.

God produksjonsvekst reiselivsnæringene

Når man skal vurdere turismens betydning, er det nyttig å se på næringene  som produserer reiselivsprodukter, og sammenligne disse med økonomien for øvrig.

Produksjonen i reiselivsnæringene  er foreløpig beregnet til vel 270 milliarder kroner i 2015, tilsvarende en vekst på 4,5 prosent fra 2013 målt i volum. Dette var en sterkere vekst enn produksjonsveksten i Fastlands-Norge, som i samme periode var på 3,2 prosent. Jamfør figur 3. Produksjonen i reiselivsnæringene utgjorde 5,9 prosent av all produksjon i Fastlands-Norge i 2015, som var om lag som tidligere år.

Til tross for god produksjonsvekst, økte kostnadene regnet i faste priser mer, slik at bruttoproduktet i volum var uendret fra 2013 til 2015. Det var især stor økning i kostnadene til luftfart og sjøfart i 2014 som bidro til det lave resultatet. De øvrige reiselivsnæringene hadde en samlet volumvekst i bruttoprodukt på vel 5 prosent i perioden. Bruttoproduktet i reiselivsnæringene er foreløpig beregnet til 111 milliarder kroner i 2015.

Det var 158 000 årsverk knyttet til reiselivsnæringene i 2015. Dette utgjorde 6,7 prosent av alle årsverkene i Fastlands-Norge. Denne andelen holdt seg konstant i årene 2013-2015.

Høyest bruttoprodukt per sysselsatt i Oslo

Som del av satellittregnskapet for turisme er det beregnet fylkesvise tall for produksjon, bruttoprodukt og sysselsatte personer i reiselivsnæringene. Beregningene er gjort for 2014, fordi dette er det nyeste året vi har tilgjengelige fylkesvis nasjonalregnskap, noe som er basis for beregningene her.

Bruttoprodukt per sysselsatt i 2014 var 20 prosent høyere i Oslo enn i gjennomsnittet for landet. Akershus og Vestfold lå henholdsvis 16 og 12 prosent over. Dette er de samme tre som var øverst i 2013. Deretter er det endringer i hvor mange fylker og hvem de er som har bruttoprodukt per sysselsatt over landsgjennomsnittet i 2014. I 2013 var Rogaland det fjerde og siste fylket som var med å trekke opp gjennomsnittet, mens i 2014 var fylket fremdeles med å trekke opp gjennomsnittet noe, men ble passert av Svalbard, Møre og Romsdal og Vest-Agder.

Til sammenligning var bruttoproduktet per sysselsatt i Finnmark og Sogn og Fjordane over 30 prosent under landsgjennomsnittet. Her er det dog viktig å påpeke at i denne sammenheng vi snakker om sysselsatte personer og ikke årsverk. Reiselivsnæringene er preget av en stor grad sesong- og deltidsarbeidere. Det var nærmere 20 prosent flere sysselsatte personer enn årsverk i reiselivsnæringene i 2015. I Fastlands-Norge totalt var andelen vel 15 prosent. For fylker hvor det er mer sesongdrift blir bruttoprodukt per sysselsatt dårligere enn i fylker med mer helårsdrift.

Resultatet for 2014 er illustrert i figur 4.

Målt i antall sysselsatte personer var det Sogn og Fjordane, Oslo og Troms som hadde flest sysselsatte i reiselivsnæringene sammenlignet med den totale sysselsettingen i det respektive fylket. Dette var som i 2013. Andelen sysselsatte personer i de nevnte fylkene var i 2014 på om lag 8 prosent.

Andelene er illustrert i figur 5.

Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland er fylkene med størst aktivitet i reiselivsnæringene. Oslo stod for om lag 25 prosent av produksjonen og bruttoproduktet i reiselivsnæringene, mens de andre tre stod for nærmere 35 prosent.

Endring fra foreløpige tall 2014Åpne og lesLukk

I de endelige tallene for 2014 er produksjonen i reiselivsnæringene oppjustert med nærmer 6 milliarder kroner sammenlignet med tidligere anslag. Turistkonsumet er derimot knapt revidert på totalnivå til tross for at produksjon og konsum ofte følges ad. At dette ikke er tilfelle denne gangen, skyldes at endringene i produksjonen stammer fra deler av næringene utleie, leasing og landtransport med passasjerer, som ikke leverer til turistene, samt luftfart, som i dette tilfellet leverer tjenester utenfor Norge.

Bruttoproduktet er også endret som følge av de nye produksjonstallene. Øvrige endringer er mellom de foreløpige tallene for 2014 og de endelige, er av ordinær karakter og i en mindre størrelsesorden. De blir derfor ikke kommentert ytterligere.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB