Vedfyring og utslipp til luft. Oslo. 2002

Nye vedovner ga 70 tonn mindre støv i Oslo

Publisert:

8000 boliger i Oslo har byttet ut sin gamle, forurensende vedovn med en ny og mer miljøvennlig ovn siden 1998. Utskiftingen av gamle ovner har redusert utslippet av svevestøv med 70 tonn siden 2000. Samtidig ble en større del av veden brent i gamle, forurensende ovner i 2002 enn i 2000. Hvis alle forurensende ovner ble byttet ut, ville Oslos utslipp av svevestøv fra vedfyring gå ned med ytterligere 70 prosent, eller 270 tonn.

Forfatter: Gisle Haakonsen

Det viser beregninger SSB har gjort basert på resultatene fra den store vedfyringsundersøkelsen som ble gjennomført i Oslo kommune høsten 2002. Undersøkelsen er finansiert av Statens forurensningstilsyn og Enøkbedriften Oslo kommune, og bygger på mer enn 1600 intervjuer av folk som fyrer med ved.

Drøyt halvparten av utslippene av svevestøv i Oslo i 2000 stammet fra vedfyring, viser SSBs kommunetall for utslipp til luft. Resten kommer i all hovedsak fra veitrafikken. Årsaken til at vedfyringen bidrar så mye til disse utslippene, er at mesteparten av veden fortsatt brennes i gamle vedovner, og disse ovnene slipper ut anslagsvis seks ganger så mye svevestøv som nye. Likevel brennes nær 60 prosent av veden i Oslo i de gamle, forurensende ovnene. Lyspunktet er at mens bare 3 prosent av vedmengden ble brent i nye, rentbrennende ovner i 2000, ble 19 prosent brent i slike ovner i 2002. Den økte andelen tilsvarer nesten 2 100 tonn ved, og betyr et redusert utslipp på 70 tonn svevestøv. Årsaken er at nær 8 000 boliger har skiftet ut sin gamle, forurensende ovn med en mer miljøvennlig ovn siden 1998.

Den positive effekten som følge av utskiftningen motvirkes imidlertid av at en større del av veden ble brent i de gamle, forurensende ovnene i 2002 enn i 2000. Mens 54 prosent av veden ble brent i gamle ovner i henhold til Levekårsundersøkelsen 2000, steg dette til 59 prosent i vedfyringsundersøkelsen i Oslo 2002. Dette kan skyldes at gamle ovner som ikke var i bruk i 2000, ble tatt i bruk igjen et par år seinere, da strømprisene var noe høyere. Dette er en effekt som ventelig var enda større vinteren 2002/2003, da strømprisene på kort tid steg ytterligere og sannsynligvis presset fram nye vedfyrere.

Vedforbruk, utslippsfaktorer og utslipp fra ulike typer ildsteder i Oslo. 2001/2002
 
Type ildsted Vedforbruk Utslippsfaktor Utslipp av svevestøv (PM10 2 )
 
  Tonn ved 1 kg svevestøv/tonn tørr ved Tonn
I alt 13 400 28,6  384
åpen peis 3 000 17,3 51
Lukkede ovner og peiser, 1998 eller nyere (rentbrennende) 2 500 6,2 16
Lukkede ovner og peiser, eldre enn 1998 (gammeldags teknologi) 7 900 40,0  317
 
1   Tørr vekt.
2   PM10 er partikler med en diameter mindre enn 10 µm.
Kilde:  SSB. Beregninger basert på vedfyringsundersøkelse i Oslo og utslippsfaktorer fra Haakonsen og Kvingedal (2001).
Andel av veden i Oslo brent i ulike typer ildsteder. Prosent
 
Type ildsted        2000        2002
 
åpen peis 42 22
Lukkede ovner og peiser, 1998 eller nyere (rentbrennende) 3 19
Lukkede ovner og peiser, eldre enn 1998 (gammeldags teknologi) 54 59
 
Kilde:  Beregnet av SSB basert på vedfyringsundersøkelse i Oslo (2002),
Levekårsundersøkelsen 2000 og utslippsfaktorer fra Haakonsen og Kvingedal (2001).

43 000 av 75 000 boliger fyrte med gamle vedovner

Det finnes i alt 267 000 boliger i Oslo kommune. Av disse hadde 96 000 mulighet til å fyre med ved, men 21 000 benyttet seg ikke av den, ifølge vedfyringsundersøkelsen. Dermed var det 75 000 boliger som fyrte med ved i Oslo vinteren 2001/2002. Anslagsvis 43 000 husholdninger fyrte med gamle, forurensende vedovner, åpen peis ble brukt av 24 000, og i underkant av 8000 boliger fyrte i nye, rentbrennende ovner. Enøkbedriften Oslo kommune har gitt tilskudd til utskiftning av til sammen 1030 vedovner siden 1998. Dette utgjør bare 13 prosent av de utskiftede ovnene.

Utslippene kan reduseres med 70 prosent

Det kan fortsatt gjennomføres store utslippsreduksjoner i Oslo. Hvis alle gamle, forurensende ovner ble byttet ut med nye, rentbrennende ville det f.eks. føre til at svevestøvutslippene ble redusert med 270 tonn, eller 70 prosent, til 116 tonn. Da har vi antatt at vedforbruket samlet sett holder seg konstant og at fordelingen mellom det som brukes i ovn og åpen peis er uendret. Det er imidlertid ikke ukontroversielt å bytte ut absolutt alle gamle vedovner, da noen av dem har antikvarisk verdi. Å anta at vedforbruket vil holde seg konstant er selvsagt en forenkling. Siden nye ovner brenner veden mer effektivt enn gamle, vil det samlede vedforbruket gå ned etter hvert som flere anskaffer slike ovner gitt at alle andre faktorer, som temperatur, strømpriser m.m. holdes konstant.

Utslipp av svevestøv i Oslo (PM10). 2001/2002, to scenarier. Tonn
 
Oslo I alt åpen peis Lukkede ovner og peiser,
eldre enn 1998
(gammeldags teknologi) 		Lukkede ovner og peiser,
1998 eller nyere
(rentbrennende)
 
2001/2002 (Osloundersøkelsen 2001/2002) 384 51 317 16
Scenario 1 (alle ovner rentbrennende) 116 51 0 65
Scenario 2 (alle ovner gamle) 470 51 419 0
 

Miljøbevisshet sjelden årsak til ovnsbytte

I vedfyringsundersøkelsen ble de som hadde byttet ut sin gamle vedovn med en ny og mer miljøvennlig ovn spurt om hvorfor de hadde gjort det. Husholdningene kunne oppgi flere svar, og tallene under angir andel av alle svar og ikke prosent av boliger. En firedel av svarene viste at folk byttet ut ovnen på grunn av kosen. Nesten like mange av svarene, 22 prosent, trakk fram bedre varme som en forklaring. At den nye ovnen er mer økonomisk enn den gamle, ble framhevet i 12 prosent av svarene. Bare 6 prosent av svarene oppga "feil ved den gamle" ovnen som årsak til utskiftningen, og bare 3 prosent at det var fordi det er mer miljøvennlig med ny ovn. Oslo kommunes økonomiske støtte til slik utskifting ser ut til å være av mindre betydning: bare 3 prosent oppga dette som årsak.

På spørsmålet om hvorfor husholdningene fyrer med ved i stedet for å bruke mer strøm eller andre energikilder, gikk det fram i 44 prosent av alle svarene at dette var fordi vedfyring gir kos og hygge på en måte andre energikilder ikke gjør. Det som kjennetegner disse vedfyrerne, er at de bruker ildstedet lite. Det var også mange som svarte at ved gir god varme , 24 prosent, og at strøm er dyrt , 10 prosent. Disse vedfyrerne hadde jevnt over et mye større vedforbruk enn de som svarte kos og hygge . At ved er gratis energi og at ved er et supplement ved sterk kulde ble framhevet i henholdsvis 7 og 6 prosent av svarene.

Utslippene kan være overestimert

Et interessant funn i spørreundersøkelsen er at nattefyring nesten er fraværende i Oslo. En hypotese i arbeidet med vedfyring har vært at mange nordmenn fyrer om natta, og da gjerne med liten eller ingen trekk. Slik fyring gir høye utslipp og gjenspeiler seg i den relativt høye utslippsfaktoren som brukes for gamle, tradisjonelle ovner i Norge, 40 g svevestøv/kg. Hvis nattefyring er et fenomen som er mer utbredt i spredtbygde strøk enn i storbyene, tyder det på at utslippsfaktoren for vedfyring kanskje bør differensieres etter region. En slik differensiering vil i framtida sannsynligvis kunne gi lavere beregnet utslipp i Oslo og andre storbyer. Det er imidlertid usikkert hvor stor effekt dette vil få på det beregnede utslippsnivået. Dette vil bli vurdert i et eget prosjekt høsten 2003.

Om spørreundersøkelsen og utslippsberegningene

På bakgrunn av spørreundersøkelsen er det beregnet vedforbruk fordelt på de ulike ildstedstypene. Utslippsberegningene er gjort ved at dette vedforbruket er kombinert med utslippsfaktorer for norske ildsteder (se Utslipp til luft fra vedfyring i Norge; SSB-rapport 2001/36) . Osloundersøkelsen vil bli brukt til å forbedre modellberegningene som gjøres for å følge utviklingen i myndighetenes resultatmål for lokal luftkvalitet. Materialet vil derfor bli analysert nøye utover høsten i to SFT-finansierte prosjekter.

Det er selvsagt knyttet mange usikkerheter til tallmaterialet som presenteres her, deriblant utvalgsusikkerhet forbundet med spørreundersøkelsen og usikre utslippsfaktorer. Tallene er i så stor grad som mulig verifisert mot annen tilgjengelig informasjon. Oslos beregnede vedforbruk stemmer for eksempel rimelig godt med de nivåer som SSBs energiregnskap opererer med (13 400 mot 14 300 tonn). Antall nye vedovner oppgitt i denne undersøkelsen virker ikke urimelig sett i forhold til de mengdene som produsentene oppgir å selge årlig i området.

Les mer om vedfyring og utslipp til luft

Utslipp til luft fra vedfyring i Norge (SSB-rapport 2001/36)

Utslipp til luft i norske kommuner

Tabeller:

Kontakt