Vann- og grunnforurensning

Vann- og grunnforurensning fra samferdsel

Publisert:

Endret:

Det var flere hendelser med akutt forurensning fra skip og landtransport i 2016 sammenlignet med året før. Ved flyplasser gjorde utfordrende vær med mye nedbør at bruken av avisingskjemikalier økte. Været kan også forklare økt forbruk av salt til veisalting. Jernbaneverket brukte mindre plantevernmidler til bekjempelse og kontrollering av vegetasjon i sporet.

Flere hendelser med akutt forurensning

I 2016 var det 249 hendelser1 med akutt forurensning som var relatert til transport. 104 tilfeller var fra skip, og 145 tilfeller var relatert til transport på land. Det var 55 flere hendelser med akutte utslipp i 2016 sammenlignet med året før (Kystverket, 2016).

Figur 1. Antall hendelser med akutt forurensning. 2006-2016

Skip Landtransport
2006 89
2007 93
2008 91
2009 84
2010 96
2011 79
2012 61
2013 77 127
2014 85 96
2015 72 122
2016 104 145

Volummessig økte også den akutte forurensningen relatert til transport fra 2015 til 2016. Utslippene fra skip var på 28 m3, og dermed relativt stabile sammenlignet med året før. Utslippene fra landtransport, derimot, var på 80 m3 i 2016, og økte dermed med 48 prosent fra 2015. Utslippene fra skip har holdt seg relativt lave de siste tre årene. Dette kan være tilfeldig, men kan også skyldes at Kystverket har avverget flere situasjoner som kunne ha gitt utslipp (Kystverket, 2016).

Figur 2. Utslippsvolum ved akutt forurensning. 2006-2016. m³

Skip Landtransport
2006 75
2007 642
2008 109
2009 502
2010 106
2011 185
2013 26 79
2014 125 53
2015 24 54
2016 28 80

Datagrunnlag

Statistikken over akutt forurensning baserer seg på innkomne meldinger til Kystverket om uønskede hendelser på norsk sokkel med akutt forurensning eller fare for akutt forurensning.

Mikroplast fra bildekk havner i havet

Mikroplast er plastbiter som er mindre enn fem milimeter. Den største kilden til mikroplast er plastavfall i havet som brytes ned til mindre biter. Hver år oppstår også 8 000 tonn mikroplast på land i Norge. En stor del av dette, om lag 4 500 tonn, kommer fra slitasje av bildekk. Halvparten av denne mikroplasten ender opp i havet (Sundt, Schulze & Syversen, 2014, s. 2).

Forbruket av kjemikalier ved flyplasser øker

Avisingskjemikalier brukes på flyplasser for å sikre trygge forhold ved avgang og landing av fly. De brukes for å fjerne snø og is på fly før de skal i lufta, og på rullebanen for å sikre tilfredsstillende friksjonsforhold ved landing. Nedbrytning av slike kjemikalier kan gi skadelige effekter på vann og grunn, hvis forholdene ligger til rette for det. Tabell 1 viser at det har vært et økende forbruk av flyavisingskjemikalier ved norske flyplasser de siste par årene. Utfordrende værforhold med mye nedbør kan forklare denne økningen (Avinor, 2016).

Tabell 1. Forbruk av avisingskjemikalier ved norske lufthavner. Tonn

Til tabellen

Ved enkelte flyplasser finnes det oppsamlingssystem og tette tanker for avisingskjemikalier. Oppsamlet væske i tanker ledes ut i kommunalt avløpsnett og videre til et sted med større nedbrytningskapasitet (Avinor, 2016).

Mindre bruk av plantevernmidler til vegetasjonskontroll

Ifølge Bane NORs miljørapport for 2016 ble det brukt 2,9 tonn plantevernmidler i 2016, fordelt på de to midlene glyfosat og fluroksypyr. Bruken av slike midler har blitt halvert siden 2014. Dette skyldes at det i 2015 ble tatt i bruk et nytt tog for vegetasjonskontroll i sporet, med bl.a. optisk lesing av vegetasjon og forhåndsprogrammering av hensynsområder der det ikke skal sprøytes.

Figur 3. Jernbaneverkets bruk av ugressmidler til vegetasjonskontroll. 2000-2016

Glyfosat Fluroksypyr
2000 1.0 0
2001 0.6 0
2002 2.4 0
2003 5.5 0
2004 4.7 0
2005 5.4 0
2006 3.8 0
2007 4.0 0.03
2008 4.4 0.02
2009 4.8 0.16
2010 4.9 0
2011 3.6 0
2012 5.0 0
2013 5.1 0.28
2014 5.6 0.47
2015 3.0 1.21
2016 2.7 0.22

Plantevernmidler brukes for å bekjempe og kontrollere vegetasjon i sporet. Dette er et viktig sikkerhetstiltak, da vegetasjon i sporet kan påvirke sporstabiliteten (Bane NOR, 2016).

Nullføre gir mer veisalting

Forbruket av salt til veisalting var på 265 187 tonn i 2015/ 2016- sesongen (Statens vegvesen, 2016a). Saltforbruket har vært stigende de siste tre årene. Temperaturer rundt null grader og nedbør som fryser på bakken øker behovet for veisalting, skriver Statens vegvesen skriver i sin årsrapport for 2016. Videre forklarer de det økte saltforbruket med høyere driftsstandard enn tidligere.

Figur 4. Forbruk av salt til veisalting. Norge

Tonn veisalt
1995/96 60000
1996/97 69000
1997/98 65000
1998/99 75000
1999/00 83000
2000/01 70000
2001/02 93000
2002/03 115000
2003/04 128600
2004/05 140100
2005/06 166700
2006/07 132647
2007/08 160000
2008/09 200000
2009/10 201000
2010/11 238000
2011/12 205000
2012/13 214216
2013/14 188347
2014/15 238992
2015/16 265187

Salting av veier kan påvirke jordsmonn og vegetasjon langs veier. Det er også påvist negative effekter på vannmiljø ved salting (Statens vegvesen, 2016a).

Figur 5 gir en oversikt over saltforbruket til veisalting i de nordiske landene. Mest veisalting er det i Norge, etterfulgt av Sverige og Finland. I statusrapporten fra Nordisk gruppe for vintertjeneste (2016) påpekes det at «Ulike forutsetninger gjør at tallene ikke kan sammenlignes mellom landene».

Figur 5. Saltforbruk i nordiske land. Vintersesongene 1992/1993-2014/2015

Sverige Norge Danmark¹ Finland Island
1994/95 296 100 135 120 2
1995/96 294 60 210 85 3
1996/97 223 69 140 99 5
1997/98 235 65 100 116 3
1998/99 336 75 137 110 3
1999/00 279 83 110 102 5
2000/01 216 70 109 73 5
2001/02 250 93 129 92 6
2002/03 243 115 105 75 6
2003/04 281 129 94 87 8
2004/05 293 140 142 101 14
2005/06 311 167 189 79 14
2006/07 183 137 74 70 14
2007/08 184 160 36 93 14
2008/09 226 200 50 87 16
2009/10 238 201 101 63 14
2010/11 254 238 104 78 16
2011/12 196 205 46 97 28
2012/13 250 206 90 80 17
2013/14 157 188 34 81 11
2014/15 172 220 52 108 24
¹ I Danmark gjelder saltforbruket fram til vinteren 2007/08 for Statsveger og Amtsveger, etter dette kun Statsveger.

 1Tallet ble rettet 18.08.2017

Avinor (2016). Års- og samfunnsansvarsrapport 2016. Hentet fra https://avinor.no/globalassets/_konsern/om-oss/rapporter/avinor-ars-og-samfunnsansvarsrapport-2016.pdf

Bane Nor (2015). Miljørapport 2015.

Bane Nor (2016.). Miljørapport 2016.

Kystverket (2016). Kystverket beredskap. Hendelser håndtert i 2016.

Sundt, P., Sculze, P. E. & Syversen, F. (2014). Sources of microplastics-pollution to the marine environmnet. Rapport nr M-321, Miljødirektoratet. Hentet fra http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M321/M321.pdf

Nordisk gruppe for vintertjeneste (2016). Vintertjeneste i de nordiske land (NVF rapport 1/2016). Hentet fra http://www.vegvesen.no/

Statens Vegvesen (2016a). Årsrapport 2016. Hentet fra http://www.vegvesen.no/

Statens Vegvesen (2016b). Mengderapportering vinteren 2015/2016. Statens vegvesen rapporter nr. 419. Hentet fra http://www.vegvesen.no/

Kontakt