454315_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/nrmiljo/aar
454315
statistikk
2021-06-11T08:00:00.000Z
Natur og miljø;Natur og miljø;Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
nrmiljo, Utslipp fra norsk økonomisk aktivitet, miljøregnskap, økonomisk aktivitet, produksjon etter næring, utslippseffektivitet, utslippsintensitet etter næring, bruttoprodukt etter næring, frakobling, satellittregnskapMiljøregnskap, Nasjonalregnskap, Forurensning og klima, Natur og miljø, Nasjonalregnskap og konjunkturer
true

Utslipp fra norsk økonomisk aktivitet

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

-48,8 %

nedgang i utslipp per produsert krone siden 1990

Hovedtall for nasjonalregnskap og utslipp til luft
 20182019Endring i prosent. 2018 - 2019Endring i prosent siden 1990
     
Produksjon i faste 2015-priser. Mill. kr5 419 9105 502 4001,5115,2
Klimagassutslipp. 1 000 tonn CO2-ekvivalenter66 41165 921-0,710,2
Utslippsintensiteter for klimagasser. Tonn CO2-ekvivalenter/produksjon i mill. kr12,25311,980-2,2-48,8

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Produksjon i faste 2015-priser, sysselsetting, utslipp av klimagasser og utslippsintensitet av klimagasser, etter næringer

Produksjon i faste 2015-priser, sysselsetting, utslipp av klimagasser og utslippsintensitet av klimagasser, etter næringer1
 2019Utslippsintensitet for klimagasser. Endring i prosent. 2018 - 2019
 Produksjon. Mill. krSysselsetting. 1 000 normalårsverkKlimagassutslipp. 1 000 tonn CO2-ekvivalenterUtslippsintensitet for klimagasser. Tonn CO-ekvivalenter/produksjon i mill. kr2
1Miljøregnskapene følger nasjonalregnskapets definisjon av norsk økonomisk aktivitet (residensprinsippet) og ikke den geografiske definisjonen (territorialprinsippet) som benyttes ved rapportering til Kyotoprotokollen og andre internasjonale rapporteringssystemer for utslipp til luft.
2Konsum i husholdninger er ikke inkludert i produksjon eller i beregning av utslippsintensiteter.
3Utslipp fra boligtjenester er inkludert i utslipp fra konsum i husholdinger.
4Produksjon erstattes med konsum for husholdningene.
Alle næringer og husholdninger3  68 749  
      
Alle næringer5 502 4002 45565 92111,980-2,23
Jordbruk, skogbruk og fiske127 517585 70744,755-4,37
Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester652 1385916 34625,0653,04
Industri780 90720211 92715,273-4,41
Energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon120 334313 22826,823-4,32
Bygge- og anleggsvirksomhet584 4452242 1933,752-9,90
Varehandel, rep. av motorvogner, overnatting og servering523 3463471 3882,6539,54
Andre tjenesteytende næringer1 396 8315145610,402-37,63
Transport382 47413024 22863,3452,49
Undervisning, helse- og sosialtjenester597 4476771300,218-6,35
Offentlig administrasjon og forsvar336 5992142140,634-16,06
Husholdninger41 365 591..4 9073,593-11,36

Tabell 2 
Produksjon i faste 2015-priser, sysselsetting, klimagasser og forsurende gasser samt intensiteter

Produksjon i faste 2015-priser, sysselsetting, klimagasser og forsurende gasser samt intensiteter1
 1990201720182019Endring i prosent. 2018 - 2019Endring i prosent. 1990 - 2019
1Miljøregnskapene følger nasjonalregnskapets definisjon av norsk økonomisk aktivitet (residensprinsippet) og ikke den geografiske definisjonen (territorialprinsippet) som benyttes ved rapportering til Kyotoprotokollen og andre internasjonale rapporteringssystemer for utslipp til luft.
2Konsum i husholdninger er ikke inkludert i produksjon eller i beregning av utslippsintensiteter.
3Beregningene for klimagasser inkluderer CO, CH, NO, HFK, PFK og SF.
4Beregningene for forsurende utslipp inkluderer NOx, SO og NH.
Produksjon. Mill. kr22 556 7535 312 0565 419 9105 502 4001,5115,2
Sysselsetting. 1 000 normalårsverk1 7822 3712 4102 4551,937,7
Klimagassutslipp (1 000 tonn CO2-ekvivalenter)359 83063 36066 41165 921-0,710,2
Forsurende utslipp (syre-ekvivalenter), totalt for norske næringer414 20012 13013 46712 831-4,7-9,6
Utslippsintensitet for klimagasser. Tonn CO2-ekvivalenter/produksjon i mill. kr23,40111,92812,25311,980-2,2-48,8
Utslippsintensitet for forsurende gasser. Tonn syre-ekvivalenter/produksjon i mill. kr0,0060,0020,0030,002-8,0-58,9

Om statistikken

Statistikken inneholder de innenlandske klimagassutslippene samt utslipp fra utenriks sjøfart og utenriks luftfart. Ved å måle utslippsintensitet som utslipp per produsert mengde vare eller tjeneste over tid, kan vi vise om produksjonen er blitt mer eller mindre utslippsintensiv.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Utslipp til luft

Utslipp til luft

Mengde utslipp til luft av forskjellige gasser/stoffer

Økonomi- og miljøregnskapet inkluderer en rekke forskjellige utslippskomponenter:

Klimagasser
Karbondioksid (CO2), lystgass (N2O), metan (CH4), PFKer (perfluorkarboner), HFKer (hydrofluorkarboner) og SF6 (svovelheksafluorid). Samlet utslipp av klimagasser beregnes ved å summere utslippene av de enkelte klimagasser gitt i CO2-ekvivalenter. For omregning av utslipp til CO2-ekvivalenter benyttes faktorer for GWP (Global Warming Potential) gitt i henhold til internasjonale standarder (IPCC 1995). For mer informasjon om de enkelte GWP-faktorene se utslipp til luft under Om statistikken i venstremargen.

Forsurende gasser
Nitrogenoksider (NOX), svoveldioksid (SO2) og ammoniakk (NH3). Samlet utslipp av forsurende gasser beregnes ved å summere utslippene av de enkelte gasser gitt i syreekvivalenter. For mer informasjon om de enkelte omregningsfaktorene se utslipp til luft under Om statistikken i venstremargen.

Ozon-forløpere
Nitrogenoksider (NOX), NMVOC (flyktige organiske forbindelser unntatt metan), karbonmonoksid (CO) og metan (CH4). Samlet utslipp av komponenter som medfører danning av bakkenær ozon beregnes ved å summere de ulike utslippene gitt i NMVOC-ekvivalenter. For mer informasjon om de enkelte omregningsfaktorene, se utslipp til luft under Om statistikken i venstremargen.

Tungmetaller
Kadmium (Cd), bly (Pb), arsen (As), kopper (Cu), Krom (Kr) og kvikksølv (Hg).

Andre komponenter
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-4), partikler (PM10 og PM2,5) og dioksiner.

Nasjonalregnskapet
For definisjoner i nasjonalregnskapet se begreper i nasjonalregnskapet. For ytterligere informasjon om nasjonalregnskapet, se egen temaside .

Forurensningsintensitet
Forurensningsintensitet er målt i forurensningsenhet (utslipp til luft) per NOK bruttoprodukt eller produksjon. Fordi statistikken foreløpig er begrenset til miljødata om utslipp til luft, brukes det mer spesifikke begrepet utslippsintensitet (

Utslippsintensitet

Utslippsintensitet er et uttrykk for forholdet mellom utslipp og økonomisk aktivitet. Utslipp kan omfatte ulike typer utslipp til luft og vann. For å uttrykke økonomisk aktivitet brukes her enten bruttoprodukt i faste priser (produksjon minus produktinnsats) eller produksjon i faste priser.

).

En næring med høy utslippsintensitet forurenser mye i forhold til verdiskapningen næringen står for. Dette betyr at en forbedring i utslippsintensitet vises ved lavere verdier og/eller nedadgående graf.

Det miljøpolitiske målet er at selvom økonomien fortsetter å vokse, så skal man redusere belastningen på miljøet, enten absolutt eller relativt. Dette uttrykkes gjerne ved at man ønsker å endre "vekstens innhold". Dette kan måles ved å sammenstille verdiskapningstall med miljøstatistikk og vise hvorvidt den økonomiske utviklingen "koples fra" utviklingen i utslipp. Et mye brukt annet begrep for dette er;frakopling (på engelsk decoupling).

Standard klassifikasjoner

Basert på Standard for næringsgruppering (NACE rev 1.1) og publisert etter kvartalsvis nasjonalregnskapsgrupper. Se Variant av SN - NAMEA (SN2002).

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Kun nasjonale tall.

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Årlig
Aktualitet: I mai år "t" publiseres endelig økonomi- og miljøregnskapsstatistikk for t-3, mens det publiseres foreløpige tall for t-2. Hele tidsserien som gjelder utslipp til luft rekalkuleres årlig når det foreligger ny informasjon som gjør dette relevant.

Internasjonal rapportering

Eurostat (EUs statistikkbyrå).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med økonomi- og miljøregnskapet er å gi et helhetlig bilde av miljøkonsekvenser som forårsakes pga. økonomiske aktiviteter i enheter som er hjemmehørende i Norge. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesenter ligger innenfor landets økonomiske territorium.

Utviklingen av dette statistikkområdet har skjedd gjennom det relativt omfattende prosjektet "NOREEA" (NORwegian Economic and Environment Accounts), finansiert av EU-kommisjonen og Miljøverndepartementet. Statistikken ble første gang publisert i 2002. Foreløpig er det etablert statistikk over miljøområdet utslipp til luft. Flere miljøområder er under utvikling (først og fremst energi og avfall).

Brukere og bruksområder

Økonomi- og miljøregnskapsdata blir brukt til å analysere sammenhenger mellom miljø og økonomi. Tidsseriene gir informasjon om både næringsprofiler (utslipp, energiforbruk, bruttoprodukt, produksjon, sysselsetting (normalårsverk) etc.), utslippsintensitet, endringer over tid og frakobling av utslipp fra økonomisk aktivitet. Økonomi- og miljøregnskapsdata brukes blant annet av Eurostat, UNFCCC og Miljøverndepartementet.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Ved kobling av nasjonalregnskapet og utslippsregnskapet er det av avgjørende betydning å oppnå et harmonisert datasett slik at dataene fra de ulike regnskapene er sammenliknbare. Rapportering og beregning av utslipp til luft følger i store trekk en geografisk eller territorial definisjon av Norge, mens nasjonalregnskapet bruker en økonomisk definisjon. I Norge er forskjellen mellom disse to definisjonene hovedsakelig gitt av internasjonal skipstransport og internasjonal flytrafikk. Utslippene fra disse kildene blir vanligvis ikke inkludert i regnskapet for utslipp til luft, men de blir inkludert her for at dataene skal korrespondere med nasjonalregnskapets definisjon av Norge. Det finnes også andre små forskjeller mellom definisjonene, men disse er ikke av vesentlig betydning sammenliknet med utenriks sjø- og luftfart.

Lovhjemmel

Ikke relevant

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

I økonomi- og miljøregnskapet er data fra den nasjonale modellen for utslipp til luft sammenstilt med data fra nasjonalregnskapet. Kategoriene er harmonisert slik at data på enkel måte skal være mulig å kople. Det er brukt en økonomisk definisjon av Norge, og ikke en geografisk avgrensning slik det ellers gjøres for statistikken over utslipp til luft.

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i System of National Accounts SNA 1993 (publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen) og Det europeiske nasjonalregnskapssystem ENS 1995 (norsk oversettelse er publisert av SSB i NOS C 522).

For ytterligere informasjon, se internettsidene for endelig årlig nasjonalregnskap , kvartalsvis nasjonalregnskap og utslipp til luft .

Datakilder og utvalg

Datakildene som benyttes i økonomi- og miljøberegningene er allerede foreliggende data ved SSB for utslipp til luft og årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap. Flere miljøområder er under utvikling, og det arbeides først og fremst med å inkludere energi og avfall .

Datakildene som brukes i beregningene av nasjonale tall for utslipp til luft er i detalj beskrevet i Aasestad, Kristin (2007) .

Nasjonalregnskapet bygger på statistikk fra mange forskjellige kilder, blant annet ulike typer av strukturstatistikk for næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og foretak, lønnsstatistikk, prisstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidskraftundersøkelser. Deler av nasjonalregnskapet bygger mer eller mindre direkte på andre statistikker, mens andre deler i stor grad er basert på beregninger og estimater.

Datainnsamling, editering og beregninger

I forbindelse med arbeidet med økonomi- og miljøregnskap utføres det kun kontroller på at dataene samsvarer med tidligere publiserte tall for utslipp til luft og årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap. Det gjøres ingen kontroll av kildedata utover de kontroller og revisjoner som rutinemessig gjøres ved seksjon for miljøstatistikk og seksjon for nasjonalregnskap ved beregning av nasjonale tall for utslipp til luft og årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall.

For data over utslipp til luft gjøres det en grundig kvalitetskontroll av direkte rapporterte data, punktutslipp, energiforbruk (rapportert fra bedrifter og/eller via Miljødirektoratet) osv. og av resultatene fra modellberegningene. I utslippsregnskapet foretas det ingen særskilt kontroll av data fra SSBs egen primærstatistikk, da dette ivaretas ved de ordinære revisjonsrutinene for primærstatistikken. Revisjon/kvalitetskontroll som utføres i forbindelse med utarbeidelsen av utslippsregnskapet kan deles inn i to steg: - revisjon/kvalitetskontroll av de ulike inndata (f.eks. opplysninger om utslipp per bedrift fra Miljødirektoratet) - revisjon/kvalitetskontroll av sluttproduktet, etter at modellen er kjørt

Kontroll og revisjon av nasjonalregnskapet ivaretas ved de ordinære revisjonsrutinene for primærstatistikken, men grunnlagsstatistikkene må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på antagelser og vurderinger. I første omgang beregnes uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester). Til slutt i beregningsprosessen avstemmes alle produktbalansene ved å utnytte supplerende informasjon og antagelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger sammenliknbare tall for nasjonalregnskap for alle år tilbake til 1970 som bygger på SNA 1993 og ENS 1995 og for utslipp til luft for alle år tilbake til 1990.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Se generell omtale under pkt. 5.0

Se generell omtale under pkt. 5.0

Se generell omtale under pkt. 5.0

Se generell omtale under pkt. 5.0

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Mer effektiv energiutnyttelse i 2013

Publisert 19. januar 2015

Industriens energibruk har steget mindre enn produksjonsøkningen, viser foreløpige tall for 2013. Dette skyldes at produksjonen øker mest i den delen av industrien som har lavt energiforbruk.

Les artikkelen

Energibruken øker – økonomien vokser mer

Publisert 25. februar 2014

Norske virksomheter bruker stadig mer energi i produksjonen, økningen har vært på 5,4 prosent fra 2000 til 2012 sett under ett. Samtidig øker norsk produksjon enda mer, veksten har vært på 30 prosent i samme tidsperiode.

Les artikkelen

Klimagassutslipp øker, men økonomien vokser mer

Publisert 3. mai 2012

Utslipp av klimagasser fra norske virksomheter har økt med rundt 4 prosent fra 1990 til 2010.

Les artikkelen

The Norwegian Emission Inventory 2016

Publisert 28. september 2016

The Norwegian emission inventory is a joint undertaking between the Norwegian Environment Agency and Statistics Norway. Statistics Norway is responsible for the collection and development of activity data, and emission figures are derived from models operated by Statistics Norway.

Les publikasjonen

Hvilke utslipp dekkes av statistikkene?

Publisert 24. juni 2015

Klimagassutslipp stammer fra mange forskjellige kilder. SSBs statistikk omfatter de menneskeskapte utslippene, og statistikken er enten knyttet til norsk territorium eller til norsk økonomisk aktivitet.

Les artikkelen

Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95

Publisert 15. juni 2012

The main motivation behind the 2011 main revision was to introduce the new industry classification NACE Rev.2 in the Norwegian National Accounts (NNA).

Les artikkelen

Kontakt