11379_om_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/skatt_statres/aar
11379_om
statistikk
2014-08-14T10:00:00.000Z
Offentlig sektor
no
true
Snaut 700 000 mottok selvangivelsen for inntektsåret 2012 kun elektronisk. Statistikken viser også antall skattytere som benyttet seg av leveringsfritak i 2013.

Skatteetaten - StatRes (opphørt)2013

Denne statistikken er opphørt. Liknende statistikk finnes i statistikkene Skatt for selskaper og Skattestatistikk for personer, samt på websidene til Skatteetaten.

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Skatteetaten - StatRes (opphørt)
Emne: Offentlig sektor

Ansvarlig seksjon

Seksjon for regnskapsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Ressursinnsats målt i kroner:

Egenproduksjon er i utgangspunktet definert som summen av kostnadene ved de innsatsfaktorer som Skatteetaten benytter for å utføre aktiviteter og produsere tjenester. Dette er kostnader til lønn, kjøp av varer og tjenester og kapital. Data for kapitalkostnader, det vil si avskrivninger og kalkulatoriske renter som følge av kapitalbinding, er ikke tilgjengelige. Dette elementet er derfor ikke med i egenproduksjonen. Virksomhetenes eventuelle kostnader ved kjøp av varer og tjenester som erstatter virksomhetenes egen produksjon av tilsvarende tjenester inngår ikke i egenproduksjon. Slike kostnader inngår isteden i overføringer.

Lønnskostnader omfatter alle utgifter Skatteetaten har i egenskap av arbeidsgiver til sine ansatte, inkludert trygde- og pensjonspremier. Dette tilsvarer i utgangspunktet de utgifter som belastes på post 01 og 21, underpost 11-19 i statsregnskapet. Beløp tilsvarende inntektsførte lønnsrefusjoner (ref inntektspostene 15-18 i statsregnskapet) trekkes fra de regnskapsførte lønnsutgiftene, mens et påslag for premiebetaling til Statens Pensjonskasse (SPK) er lagt til, ref. pkt 3.6.

Kjøp av varer og tjenester omfatter verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester i produksjonen. Dette tilsvarer i hovedsak belastninger på post 01 og 21, underpost 21-29 i statsregnskapet. Kjøp av varer og tjenester som ikke anvendes i produksjon inngår ikke i kjøp av varer og tjenester. Kostnader til slike varer og tjenester inngår isteden i kostnadene ved overføringer .

Beregnet premie til Statens Pensjonskasse tilsvarer det beløp som SSB legger inn i grunnlaget for lønnskostnadene til Skatteetaten, ref. pkt 3.6.

Overføringer omfatter tilskudd til privat sektor. Overføringene i StatRes Skatteetaten er hovedsakelig beløp som enhetene har belastet på andre kapitler i statsregnskapet. I tillegg kan overføringer omfatte kjøp av varer og tjenester som ikke inngår i produksjonen, ref. foranstående omtale av egenproduksjon og kjøp av varer og tjenester.

Investeringer omfatter anskaffelser av fast realkapital. Salg av realkapital kommer til fratrekk. Eventuell netto anskaffelse av eiendommer og lignende inkluderes også i denne kategorien, som omfatter postene 30-49 i statsregnskapet.

Totale utgifter utgjør summen av egenproduksjon, overføringer og investeringer.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er definert som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Se pkt 3.6 Beregninger.

Andre indikatorer og kjennemerker:

Person omfatter personlige skattesubjekt, dvs. hvor en person er den juridiske enhet og dermed skattesubjekt. Dette gjelder lønnstakere, pensjonister og personlige næringsdrivende. En person kalles personlig næringsdrivende når han eller hun driver næringsvirksomhet for egen regning og risiko, og han eller hun er pliktig til å dokumentere næringsinntekt som vedlegg til selvangivelsen.

Selskap omfatter upersonlige skattesubjekt, dvs. hvor et selskap er den juridiske enhet og dermed skattesubjekt. For eksempel vil dette omfatte aksjeselskaper (AS og ASA), norske avdelinger av utenlandske foretak (NUF), selskaper med begrenset ansvar (BA), verdipapirfond, skattepliktige stiftelser, foreninger og institusjoner, sparebanker, kommuneforetak, statsforetak, m.m.

Skatteoppgjør er resultatet av likningen som sendes ut til skattepliktige personer og selskaper. Skatteetaten samler inn elektroniske grunnlagsdata fra banker, arbeidsgivere, andre offentlige registre, Verdipapirsentralen, aksje- og obligasjonsfond mv. og forhåndsutfyller selvangivelsen for personer. Selskaper må fylle ut sin egen selvangivelse. Selvangivelsen aksepteres eller returneres til Skatteetaten som utfører likningen og kommer frem til en skatteberegning (skatteoppgjør). Skatteoppgjøret sendes ut til de skattepliktige hovedsakelig i to puljer. De fleste lønnstakere og pensjonister får skatteoppgjøret i juni, mens personlige næringsdrivende og personer med mer kompliserte skatteforhold får oppgjøret i oktober. Selskaper mottar oppgjøret i oktober. I visse tilfeller kan en person eller et selskap motta skatteoppgjør flere ganger i løpet av et år, for eksempel ved rettelse av tidligere års likninger eller rettelse av siste likning.

Alminnelig inntekt er en nettoinntekt og skal beregnes av alle skattepliktige, både personer og selskaper. Alle typer skattepliktige inntekter, med fradrag for alle fradragsberettigede kostnader, omfattes. Alminnelig inntekt er grunnlaget for beregning av skatt.

Utliknet skatt er summen av skatt (etter fradrag i skatt) som Skatteetaten har fastsatt på inntekt og formue, samt trygdeavgift, og som skattyterne dermed skal betale. Det er de kommunale skatteoppkreverne som innkrever skatten.

Skatteklager omfatter alle klager, innenfor og utenfor klagefristen, på skattekontorets vedtak. Dersom en person eller et selskap mener at likningen er feil kan en klage sendes til skattekontoret, som behandler klagen. Klagen må leveres innen 3 uker etter at utlegging ble kunngjort. Klager på endringssaker (vedtak som skattekontoret har endret etter klage eller saker som skattekontoret har tatt opp av eget tiltak) behandles av Skatteklagenemnda. Disse klagene er ikke omfattet av statistikken.

Omsetningsoppgave er en oppgave over omsetning og uttak av varer og tjenester for næringsdrivende (både selskaper og personlig næringsdrivende). Avgiftspliktige næringsdrivende plikter å registrere seg i merverdiavgiftsregisteret, og de vil da få tilsendt periodiske omsetningsoppgaver fra Skatteetaten. De næringsdrivende plikter å returnere utfylte oppgaver. Skatteetaten kontrollerer oppgavene og fastsetter merverdiavgiften.

Merverdiavgift er en alminnelig omsetningsavgift på det endelige forbruk av varer og tjenester. Merverdiavgift skal beregnes og betales ved omsetning av alle varer og tjenester, med mindre omsetningen er særskilt unntatt. Omsetningen må likevel være av en viss størrelse for å være avgiftspliktig. For offentlig virksomhet gjelder det særskilte regler. Skattekontorene fastsetter merverdiavgiften på bakgrunn av innsendte omsetningsoppgaver eller ved skjønn ved manglende eller uriktig oppgave. Skattekontorene har også ansvaret for å innkreve merverdiavgiften.

Arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgivere må betale for sine ansatte som en del av finansieringen av folketrygden. Avgiften betales av lønn og annen avgiftspliktig godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold. Det er skattekontorene som fastsetter arbeidsgiveravgiften, og de kommunale skatteoppkreverne som krever avgiften inn.

Arv- og gavesaker: De som mottar arv ved privat skifte eller gave plikter å sende utfylt arve- eller gavemeldingsskjema og eventuelle opplysningsskjemaer til skattekontoret. Skattekontoret behandler deretter arv- eller gavesaken og fastsetter arveavgiften.

Arveavgift er en avgift på arv eller visse gaver. Arven eller gaven må være av en viss størrelse før den utløser arveavgift. Skattekontoret fastsetter og innkrever arveavgiften.

Regnskapskontroller (avdekkingskontroller) er en kontroll som gjennomføres av næringsdrivendes og selskapers regnskaper. Formålet er å verifisere om innleverte oppgaver (selvangivelse og merverdiavgiftsoppgaver) er riktige. Dersom det avdekkes feil i innleverte oppgaver foretas etterberegning av inntekt og/eller avgift. Avhengig av graden av unndragelse kan den næringsdrivende bli ilagt tilleggsavgift/tilleggsskatt. I alvorlige tilfeller vil det bli foretatt anmeldelse til politi/påtalemyndighet.

Endring i inntektsgrunnlag etter regnskapskontroller som har resultert i faktiske fattede vedtak. Les mer under definisjonen av regnskapskontroller ovenfor.

Anmeldelser omfatter anmeldelse for unndratt inntekt og/eller avgift. Anmeldelse kan også skje dersom pliktige oppgaver ikke innleveres (selvangivelse eller merverdiavgiftsoppgaver). Medvirkning til skatteunndragelse vil også kunne føre til anmeldelse.

Folkeregistrering gjennomføres av skattekontoret. Det sentrale folkeregister er et offentlig register over alle personer som bor eller har vært bosatt i Norge. I tillegg til registrering av opplysninger på grunnlag av meldinger, har Folkeregisteret blant annet ansvar for prøving av ekteskapsvilkår, navneendringer, utstedelse av attester, fødselsnummer og D-nummertildeling.

Flyttemelding skal sendes inn til skattekontoret innen 8 dager etter at flyttingen fant sted. Skattekontoret registrerer flyttingen i Folkeregisteret. Dersom man har flyttet fra utlandet til Norge, må man møte opp personlig på et skattekontor innen 8 dager etter ankomst for å registrere flytting. Ved flytting fra Norge må flyttingen også meldes til skattekontoret, med unntak av flytting til nordiske land. Ved flytting til nordisk land får det norske Folkeregisteret flyttemelding fra tilflyttingslandet.

Endring av sivilstand omfatter vigsel (ekteskap), separasjon og skilsmisse. Skattekontoret registrerer vigsel foretatt i Norge etter melding er sendt inn fra vigsleren. Ved vigsel i utlandet, må brudeparet selv fremlegge for skattekontoret original vigselsattest. Separasjon og skilsmisse registreres av skattekontoret på bakgrunn av meldinger fra fylkesmannen eller domstol. Skattekontorene registrerer også opphør av separasjoner og eventuelle korreksjoner og annulleringer av vigsler, separasjoner og skilsmisser.

Fødselsmelding sendes inn til skattekontoret av sykehuset der barnet er født, og skattekontoret registrerer meldingen i Folkeregisteret, og barnet tildeles et fødselsnummer.

Dødsmelding er en melding fra tingsretten eller lensmannen om dødsfall som skal registreres i Folkeregisteret. Ved dødsfall for norske statsborgere i utlandet, sender norsk utenriksstasjon dødsmeldingen til Skattedirektoratet som registrerer meldingen i Det sentrale folkeregisteret.

Navn og navneendring registreres av skattekontoret på bakgrunn av skjema og eventuelle vedlagte attester. Ved navnevalg for nyfødte blir skjema for å melde navn på barnet automatisk sendt hjem til foreldrene fra skattekontoret etter at fødselsnummer er tildelt. Foreldrene er pliktig å returnere skjemaet før barnet har blitt seks måneder.

I tillegg til nevnte registreringer foretar skattekontorene registrering av et stort antall andre registreringer som for eksempel adresseendringer uten flytting, endring av oppholdstillatelse, endring av postadresse, endring av familienummer med mer.

Antallet registrerte fødsler, dødsfall, sivilstandsendringer, flyttinger mv. vil avvike fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk ettersom StatRes for Skatteetaten gir statistikk over Skatteetatens arbeid og ikke over antall fødte, døde mv. i Norge et gitt år. Blant annet omfatter statistikken i StatRes for Skatteetaten også korreksjoner og annulleringer av tidligere registrerte meldinger.

Anrop til Skatteopplysningen omfatter telefoniske anrop til Skatteetatens veiledningstjeneste.

Andel besvarte anrop er andel telefoniske anrop som er besvart av Skatteopplysningen av alle anrop, inklusive de som ber om tilbakeringing. Henvendelser på telefon blir loset til ulike forhåndsdefinerte køer knyttet til selvangivelse og skattekort for personer, folkeregister, skatt næringsdrivende, merverdiavgift næring, arv- og gavesaker og øvrige saker. Enkeltsaker som for eksempel boligverdi og som har hatt egen kø for telefoniske henvendelser det aktuelle året, tas ikke med som egen indikator i statistikken.

Skatteetaten tilbyr en rekke elektroniske tjenester, som elektronisk flyttemelding , elektronisk levering av selvangivelsen , elektronisk søknad om nytt skattekort (inkl frikort) og elektronisk levering av omsetningsoppgave . Disse elektroniske tjenestene tilbys til personer og selskaper via Skatteetatens Internettsider eller via andre samarbeidende offentlige Internettsider. I tillegg tilbyr Skatteetaten også leveringsfritak på selvangivelsen for personer med forhåndsutfylt selvangivelse. Dvs. at man ikke trenger å levere selvangivelsen dersom man godtar den forhåndsutfylte utgaven. Videre tilbys skattytere å motta selvangivelsen elektronisk , det vil si at man kun mottar selvangivelsen på elektronisk form og ikke på papir.

Fastsatt merverdiavgift er det avgiftsbeløp som totalt skal innbetales fra avgiftspliktige og innkrevd merverdiavgift som andel av fastsatt merverdiavgift viser forholdet mellom hvor mye merverdiavgift som er innkrevd (dvs. frivillig innbetalt og tvangsinnfordret) i forhold til hvor mye merverdiavgift som ble fastsatt for samme periode. Statistikken dekker arbeidet gjort med merverdiavgiften fra 4. termin året før til og med 3. termin i gjeldende år, da dette arbeidet sammenfaller best med statistikkens telleperiode. Innkrevd merverdiavgift tilsvarer ikke merverdiavgiftsproveny, for til fradrag kommer det beløp som utbetales til avgiftspliktige som har netto avgift til gode fra staten.

Innkrevd arveavgift som andel av fastsatt arveavgift er forholdet mellom hvor mye arveavgift som er innkrevd for det aktuelle år av hvor mye arveavgift som ble fastsatt for samme år.

Relatert indikator:

Den ordinære likningen sluttføres på høsten. Innkrevd restskatt viser hvor stor andel som totalt er innkrevd av restskatten innen 31.12. året etter. Dette omfatter det som rettidig er innbetalt av skattyter, forsinket innbetalt og det som er innfordret gjennom tvangstiltak. Det er de kommunale skatteoppkreverne som har ansvaret for innkreving av restskatt og denne indikatoren kan dermed ikke i sin helhet knyttes til Skatteetatens arbeid.

Arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgivere må betale for sine ansatte som en del av finansieringen av folketrygden. Innkrevd arbeidsgiveravgift viser hvor stor andel som totalt er innkrevd av arbeidsgiveravgiften innen 31.12 året etter. Dette omfatter det som rettidig er innbetalt av arbeidsgiver, forsinket innbetalt og det som er innfordret gjennom tvangstiltak. Det er de kommunale skatteoppkreverne som har ansvaret for innkreving av arbeidsgiveravgift og denne indikatoren kan dermed ikke i sin helhet knyttes til Skatteetatens arbeid.

Innkrevd skatt som andel av fastsatt skatt viser netto innbetalt skatteproveny pr 31.12 året etter, som andel av den skatten som er fastsatt og omfatter både personlige og upersonlige skattytere, men er eksklusive selskaper som blir lignet etter Petroleumsskatteloven. Det er de kommunale skatteoppkreverne som har ansvaret for innkreving av restskatt og denne indikatoren kan dermed ikke i sin helhet knyttes til Skatteetatens arbeid.

Standard klassifikasjoner

Ressursinnsats målt i kroner:

Utgiftene blir i hovedsak klassifisert ut fra nasjonalregnskapets oppsett. Disse samsvarer med definisjonene i IMFs Government Finance Statistics Manual 2001 ( GFSM2001 ). I enkelte tilfeller er definisjonene avveket for å få et mer realistisk bilde av ressursbruken.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Nei.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Den endelige statistikkfila blir dokumentert og lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

StatRes er et system for innsamling av data og publisering av statistikk om ressursbruk, aktiviteter/tjenester og resultater i statsforvaltningen. StatRes ble utviklet som et oppdragsprosjekt, delvis finansiert av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Fra og med 2013 er StatRes endel av den løpende statistikken i SSB.

Formålet med statistikken for Skatteetaten i StatRes er å vise hvor mye ressurser staten bruker for å sikre at skatt og avgift blir fastsatt og krevd inn på riktig måte og for å sikre at landet har et oppdatert folkeregister. I tillegg skal statistikken vise hva denne ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester og hvilke resultater som følger av ressursinnsatsen.

De første publiseringene i StatRes fant sted høsten 2007. Skatteetaten ble tatt inn i StatRes i 2010, med tallserier tilbake til 2008.

Brukere og bruksområder

Målgruppen for StatRes er statistikkbrukere som har interesse eller behov for informasjon om hvor mye ressurser staten bruker, hva ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester og hva en kan se som resultater av ressursinnsatsen. Dette kan være interesserte velgere og samfunnsborgere, media, politikere, skoleelever eller studenter. Det er også et mål at StatRes skal kunne gi myndighetene informasjon som supplerer den informasjonen som benyttes i den daglige styringen av de forskjellige statlige virksomhetene.

Sammenheng med annen statistikk

StatRes-indikatorene må ses i sammenheng med SSBs fagstatistikker og Skatteetaten egen statistikkproduksjon. Indikatorene for ressursbruk er spesielt utviklet av SSB for publisering i StatRes, og kan i noen tilfeller avvike fra tallene som Skattetaten rapporterer i andre sammenhenger.

Ressursinnsats målt i kroner:

Statsforvaltningen, inkludert Skatteetaten, inngår i nasjonalregnskapet (NR). Også NR bygger på statsregnskapet. Enkelte transaksjoner klassifiseres imidlertid annerledes i NR enn i StatRes. Dette fører likevel kun til mindre avvik.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

SSB publiserer for tiden ikke annen statistikk særskilt om sysselsetting i statsforvaltningen, men ansatte i statsforvaltningen inngår i SSBs generelle registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Her er imidlertid de sysselsatte og deres avtalte arbeidstid bare knyttet til den virksomheten hvor personen har sin hovedjobb. I tillegg til å inkludere bijobber, avviker statistikken i StatRes fra den generelle registerbaserte sysselsettingsstatistikken på tre måter: 1) sysselsatte personer over 74 år er inkludert, 2) sysselsatte personer på kortvarig opphold i Norge (ikke-bosatte) er inkludert, og 3) avtalt arbeidstid tapt på grunn av legemeldt sykefravær eller foreldrepermisjoner er trukket fra.

Ansatte i statsforvaltningen inngår også i nasjonalregnskapet (NR) hvor det er begrepet normalårsverk som publiseres. Det er definisjonsmessig svært likt begrepet avtalte årsverk (i StatRes publiseres avtalte årsverk eksklusive lange fravær ), og antallet normalårsverk i statsforvaltningen i NR er svært likt det man finner i registerbasert sysselsettingsstatistikk om avtalte årsverk, men beregningen/målingen i NR er ulik og basert på andre kilder. I NR publiseres også tall for utførte timeverk basert på et større beregningsopplegg. NR publiseres kun på høyt aggregerte nivåer.

Andre indikatorer:

SSB lager årlig skattestatistikk for personer og selskaper hvor det blant annet publiseres totalt utliknet skatt etter inntektsår. For Skatteetaten i StatRes publiseres også utliknet skatt for personer og selskaper, men her følger utliknet skatt Skatteetatens arbeidsår. Ettersom Skatteetaten utlikner skatt året etter inntektsårets utløp, vil dermed tallene i StatRes henføres til året etter det gjeldende inntektsåret. I tillegg kan det forekomme små avvik mellom tallene ettersom SSBs skattestatistikk gjennomgår en produksjonsprosess hvor justeringer og mindre endringer av tallene kan forekomme.

SSB publiserer også årlig arveavgiftsstatistikk med utliknet avgift på arv etter vedtektsdato. For Skatteetaten i StatRes publiseres utliknet arveavgift henført til Skatteetatens arbeidsår. Siden vedtakene knyttes til arbeidsår skal disse tallene i utgangspunktet være like. Men også her kan det forekomme avvik mellom tallene ettersom SSBs arveavgiftsstatistikk gjennomgår en produksjonsprosess hvor justeringer og mindre endringer av tallene kan forekomme.

Antallet registrerte fødsler, dødsfall, sivilstandsendringer, flyttinger mv. vil avvike fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk ettersom StatRes for Skatteetaten gir statistikk over Skatteetatens arbeid og ikke over antall fødte, døde mv. i Norge et gitt år. Blant annet omfatter statistikken i StatRes for Skatteetaten også korreksjoner og annulleringer av tidligere registrerte meldinger.

Lovhjemmel

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 §§ 2-2 (opplysningsplikt) og 3-2 (administrative registre).

EØS-referanse

Nei.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter den statlige ressursinnsatsen til Skatteetatens arbeid. Skatteetaten har ansvar for å fastsette skatt på formue og inntekt, arbeidsgiveravgift, arveavgift og merverdiavgift. I tillegg har Skatteetaten også ansvar for føring av folkeregisteret i Norge. Innkreving av skatter og avgifter er delt mellom Skatteetaten og de kommunale skatteoppkreverne. Skatteetaten har ansvar for innkreving av arv og merverdiavgift, mens skatteoppkreverne har ansvar for formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Statistikken omfatter i utgangspunktet kun Skatteetatens del av dette arbeidet, men relaterte indikatorer kan også inkludere skatteoppkrevernes arbeid.

Fra og med 1. januar 2008 består Skatteetaten av Skattedirektoratet og skattekontorene.

  • Skattedirektoratet, som ledes av skattedirektøren, har den sentrale faglige og administrative ledelsen av Skatteetaten og er underlagt Finansdepartementet.
  • Skatteetatens IT- og servicepartner er en operativ del og er Skatteetatens leverandør innenfor IT og administrative tjenester.

Skattekontorene er organisert i fem regioner. Regionene er underlagt Skattedirektoratet og ledes av regiondirektører. De fem regionene er:

  • Skatt nord (omfatter kontorene i Finnmark, Troms og Nordland)
  • Skatt Midt-Norge (omfatter kontorene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal)
  • Skatt vest (omfatter kontorene i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland)
  • Skatt sør (omfatter kontorene i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud)
  • Skatt øst (omfatter kontorene i Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland)

Tidligere likningskontor, skattefogdkontor og fylkesskattekontor er således samlet i én organisasjon regionalt som kalles skattekontoret. Skattekontoret kan behandle saker for hele landet innenfor alle virksomhetsområder.

Skatteopplysningen er veiledningstjeneste for Skatteetaten og er organisert som egen enhet, sammen med de fem regionene.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker inngår i Skatt vest og Sentralskattekontoret for storbedrifter inngår i Skatt Øst, mens Oljeskattekontoret er en egen enhet som er underlagt Finansdepartementet og Skattedirektoratet.

Datakilder og utvalg

Ressursinnsats målt i kroner:

Regnskapstallene er basert på data som innrapporteres til Senter for statlig økonomistyring (SSØ) i forbindelse med utarbeidelse av statsregnskapet (St.meld. nr. 3).

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk er basert på individbaserte registerdata fra flere registre. Informasjon om lønnstakerforhold og avtalt arbeidstid pr uke hentes i hovedsak fra NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret), samt fra Skattedirektoratets Lønns- og trekkoppgaveregister og lønnsregistre i SSB. Enhetsregisteret i Brønnøysund og SSBs Bedrifts- og foretaksregister gir opplysninger om næring og sektor for foretak og underliggende bedrifter. I tillegg brukes NAVs registre over personer på arbeidsmarkedstiltak, foreldrepengemottakere og legemeldt sykefravær. Datagrunnlaget er altså basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnyttelse av disse.

Andre indikatorer:

Datagrunnlaget for de øvrige indikatorene blir i hovedsak innhentet fra Skatteetatens landsdekkende registre:

  • Resultater knyttet til fastsetting av skatter hentes fra SL (System for likning).
  • Resultater knyttet til innbetaling og innfordring av skatter hentes fra systemet SOFIE (Skatt, Oppfølging, Forvaltning, Innfordring og Ettersyn).
  • Fastsetting og innkreving av merverdiavgift hentes fra MVA-systemet.
  • Arv håndteres av system for arveavgift (ARVE). ARVE er en del av MVA-systemet, og innfordring håndteres av MVA-systemet.
  • Folkeregisterdata hentes fra Det Sentrale Folkeregisteret (DSF).
  • Opplysninger knyttet til saksbehandling (for eksempel klager på likning) hentes fra etatens elektroniske journal- og arkivsystem (Elark).

Statistikken er basert på totaltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Ressursinnsats målt i kroner:
Dataene fra SSØ hentes inn elektronisk etter egen avtale.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

Datainnsamlingen skjer ved uttrekk fra flere registre (se pkt 3.2 Datakilder).

Andre indikatorer:

Data om aktivitets-, tjeneste- og resultatindikatorer i Skatteetaten innhentes fra Skattedirektoratet.

 

Avgrensninger og inndelinger av populasjonen i den enkelte årgangen kontrolleres mot SSBs Bedrifts- og foretaksregister (BoF), som i praksis er identisk med Enhetsregisteret i Brønnøysund.

Ressursinnsats målt i kroner:

Regnskapstallene kontrolleres mot statsregnskapet.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

For de tre mest sentrale registrene som ligger til grunn for SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk, skjer kontroll og revisjon på følgende måte: NAV gjennomfører årlig en kontroll av sitt Aa-register. SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver bedrift. NAV og SSB kontrollerer at arbeidstakerne knyttes til riktig bedrift. SSB kontrollerer også NAVs Aa-register opp mot Skattedirektoratets Lønns- og trekkoppgaveregister, NAVs ARENA-register, m.m. Noen typer feil rettes også direkte i datagrunnlaget for SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Verdiene for avtalte årsverk eksklusive lange fravær er videre kontrollert mot lønnskostnadene som inngår i ressursinnsatsen målt i kroner, samt mot grunnlagsdataene i SSBs lønnsstatistikk fra lønnsregistre.

Andre indikatorer:

Kontroll blir i hovedsak foretatt av Skatteetaten. SSB kontrollerer i tillegg alle data mot tidligere år og eventuelt andre tilgjengelige kilder.

Ressursinnsats målt i kroner:

Se pkt 4.1 for forklaring av ulike begreper som benyttes i nedenstående beskrivelse av beregninger.

Dataene SSB får fra SSØ omfatter de fleste av de virksomhetene som inngår i StatRes. Disse dataene gjenspeiler det som SSØ får innrapportert i forbindelse med utarbeidelsen av statsregnskapet (St. meld. nr 3). I dataene fra SSØ fremgår hvilke enheter som har rapportert inn de ulike beløpene. SSB sorterer ut enhetene som inngår i Skatteetaten. Dernest sammenstilles disse enhetene til StatRes Skatteetaten.

Alle beløp grupperes og summeres til en av følgende hovedkategorier: Egenproduksjon, investeringer, overføringer og finanstransaksjoner. Disse hovedkategoriene gjenspeiler i hovedsak de utgifter som i statsregnskapet er benevnt som henholdsvis driftsutgifter (post 1 &– 29), nybygg, anlegg mv (post 30-49) og overføringer til andre (post 60-89). Eventuelle finanstransaksjoner (post 90-99) og overføringer innen statsforvaltningen fjernes fra datagrunnlaget.

Beløp innen kategorien egenproduksjon grupperes ut fra hvorvidt beløpene gjelder lønn eller kjøp av ulike varer/tjenester. Lønn tilsvarer i utgangspunktet de utgifter som belastes post 01, underpost 11-19 i statsregnskapet. Kjøp av varer og tjenester tilsvarer de utgiftene som belastes post 01, underpost 21-29.

Mange statlige virksomheter har ikke kostnader til pensjonspremier inkludert i sine regnskaper. Disse virksomhetene betaler ikke inn pensjonspremier direkte til Statens Pensjonskasse (SPK), der de ansatte er medlemmer. Disse premiene blir istedenfor betalt ved en samlet overføring fra statskassen til SPK. Noen virksomheter derimot betaler og regnskapsfører denne pensjonspremien. For at virksomhetene i StatRes skal håndteres likt og for å gi et mest mulig riktig bilde av ressursinnsatsen er det gjort et påslag i de regnskapsførte lønnskostnadene (ekskl. regnskapsført arbeidsgiveravgift) på 15 prosent for de virksomheter som ikke betaler premie til SPK. Dette nivået tilsvarer om lag det som direktebetalende virksomheter belaster sine regnskaper med.

Lønnsrefusjoner i forbindelse med sykemeldte arbeidstakere og arbeidstakere som er i foreldrepermisjon blir inntektsført.

Virksomheter som er tildelt eget kapittel i statsregnskapet kan utføre aktiviteter for hverandre der selgende enhet kan belaste kjøpende enhets kapittel direkte for kostnadene ved de aktivitetene som utføres. Slike beløp blir da ikke belastet kjøpers regnskap og dermed ikke inkludert i de tall som rapporteres inn til SSØ. Andre tilsvarende kjøp fra statlige virksomheter inngår imidlertid i de aktuelle beløpene i kjøpers regnskap. For at virksomhetene i StatRes skal håndteres likt og for å gi et mest mulig riktig bilde av ressursinnsatsen legges det derfor til i grunnlaget for kjøpende enhets ressursinnsats et beløp tilsvarende de belastninger som andre enheter har påført kjøpers kapittel. Disse beløpene klassifiseres som kjøp av varer og tjenester i grunnlaget for kjøpende enhets ressursinnsats.

Til slutt blir de ulike bearbeidede regnskapstallene summert og presentert i henhold til inndelingen omtalt i pkt 4.1.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er beregnet av SSB som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Årsverk beregnes som prosentandel av vanlig hel stilling (37,5 timer pr uke). Beregningene av årsverk gjøres med utgangspunkt i den avtalte arbeidstiden på referansetidspunktet som er tredje uke i november i statistikkåret, og det antas at dette er representativt for hele året. Antallet avtalte årsverk eksklusive lange fravær vil ikke være identisk med de faktisk utførte årsverkene siden statistikken ikke fanger opp overtidsarbeid, egenmeldt sykefravær, ferie og andre avvik fra den avtalte arbeidstiden utover legemeldt sykefravær og foreldrepermisjoner. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i statsforvaltningen i referanseuken, beregnes avtalte årsverk eksklusive lange fravær for hvert arbeidsforhold og knyttes til hver av de statlige virksomhetene hvor personen er ansatt.

Andre indikatorer:

Se pkt 4.1.

Konfidensialitet

Ansvarsområdene i statsforvaltningen preges av at det kun er en enhet per område. Det er derfor vanskelig å belyse oppgavene enheten utfører uten at etaten eksponeres. SSB har derfor på generelt grunnlag i StatRes vurdert forholdet rundt konfidensialitet, og kommet frem til at de to vilkårene for unntak i statistikklovens § 2-6 er oppfylt. Vilkårene er:

  1. Hensynet til en hensiktsmessig oppbygging av statistikken tilsier at det må publiseres på detaljert nivå med risiko for identifisering av statistisk enhet uten undertrykking.
  2. Publisering med risiko for identifisering må ikke medføre skade (fysisk person) eller urimelig skade (juridisk person).

Det tas derfor ikke hensyn til konfidensialitet for den enkelte statlige enhet ved publisering. Hensynet til konfidensialitet er imidlertid ivaretatt for klienter/brukere og ansatte.

Opplysningene i denne statistikken inneholder ikke gradert informasjon.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikk for Skatteetaten ble publisert i StatRes første gang i 2010, med indikatorer for årene 2008-2009. De enkelte indikatorene er, med mindre annet er oppgitt, sammenliknbare fra og med statistikkåret 2008. Fra og med statistikkåret 2010 har det vært en større omlegging til et nytt datasystem for ligningsbehandling i Skatteetaten, noe som kan påvirke sammenlignbarhet med tidligere årganger for enkelte indikatorer. Det har også vært endring i Skatteetatens definisjoner av hva som er regnskapskontroller og det kan påvirke sammenlignbarhet over tid.

I årsverkstallene inngår Skatteetatens egne ansatte. Det kan variere over tid og sted i hvilken grad virksomheten kjøper inn funksjoner eller lar egne ansatte gjøre arbeidet. Regnskapstallene viser både lønnskostnadene knyttet til egne ansatte og utgifter knyttet til kjøp av varer og tjenester, m.m.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Ressursinnsats målt i kroner:

Skatteetaten fører og rapporterer regnskapet etter gitte regler som bl.a. inkluderer strenge krav til kontroll av regnskapsføringen. I tillegg er regnskapet underlagt kontroll av Riksrevisjonen. Sannsynligheten for vesentlige feil i datakilden i forhold til disse reglene anses derfor å være lav.

StatRes forsøker å måle reell ressursbruk i staten. Et problem her er at statsregnskapet er basert på kontantprinsippet og ikke periodiseringsprinsippet. Enkelte regnskapstransaksjoner kan dermed være henført til feil periode, sett ut i fra et ressursbruksperspektiv. Som en konsekvens av kontantprinsippet aktiveres og avskrives ikke realkapitalen. På grunn av manglende data kan dermed kostnadene til avskrivninger ikke inkluderes, noe som fører til at beløpene for ressursinnsats målt i kroner blir for lave. Investeringskostnadene kan brukes som et estimat på kostnadene ved avskrivningene, men man må da være oppmerksom på at nivået på investeringer kan variere en del fra år til år og dermed kunne avvike fra kostnadene ved avskrivningene. Dette anses likevel som et mindre problem for Skatteetaten, da den i stor grad leier sine bygg. Disse kapitalkostnadene kommer dermed med i form av husleie under kjøp av varer og tjenester.

Enkelte feil kan gjøres ved bearbeidingen i SSB. For eksempel brukes samme prosentvise sats for beregning av premien til SPK for alle virksomheter som gjenstand for denne korreksjonen, mens nivået på den virkelige pensjonsforpliktelsen vil være noe ulik for ulik statlige virksomheter og avvike fra 15,0 prosent. SSB mener imidlertid at forskjellene fra 15,0 prosent for de aller fleste virksomhetene må være relativt små.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:
Datakvaliteten vedrørende de aller minste og mest sporadiske arbeidsforholdene vil være dårligere enn for arbeidsforhold som er innmeldt til NAVs Aa-register. For personer som er definert som sysselsatte og lønnstakere på grunnlag av opplysninger fra Skattedirektoratets Lønns- og trekkoppgaveregister (LTO), er arbeidsforholdet ikke datert. For halvparten av disse innhentes informasjon fra andre registre som tidfester arbeidsforholdet. For de resterende legges informasjon om størrelse på årslønn til grunn for om en person anses som sysselsatt. Det er altså knyttet en viss usikkerhet til om alle LTO-arbeidsforholdene faktisk var aktive på referansetidspunktet for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken (tredje uke i november).

Andre indikatorer:

Datagrunnlaget for de øvrige indikatorene blir i hovedsak innhentet fra Skattetaten (se 3.2). Kontroll av disse opplysningene blir foretatt av Skattetaten. Data for nye årganger blir i tillegg kontrollert opp mot tidligere årganger av SSB. Omfanget av måle- og bearbeidingsfeil i datagrunnlaget er ukjent, men det antas at innslaget av slike feil ikke fører til systematiske feil i resultatene.

Statistikken bygger på totaltelling av registerinformasjon fra Skatteetaten og andre offentlige registerkilder. Frafallsfeil kan likevel forekomme som en følge av at enheter som skulle vært med er utelatt i registre som ligger til grunn for enkelte indikatorer. Omfanget av slike feil i datamaterialet er ikke kjent.

Ikke relevant (totaltelling).

I statistikken vil det kunne være dekningsfeil på grunn av forsinkelser eller feil i oppdateringen av de ulike registrene som ligger til grunn for tallene. I tillegg vil noen indikatorer kunne være basert på en tidsperiode som ikke fullt og helt samsvarer med kalenderåret. Det anses at slike feil har liten betydning.