123077
123077
omssb
2013-06-13T10:09:00.000Z
no

SSBs historie 1946-1970

Etableringen av et folkeregister

I 1946 ble det vedtatt en ny folkeregistreringslov som innførte obligatorisk folkeregistrering over hele landet. Skattedirektoratet hadde det administrative ansvaret, men den faglige funksjonen som sentralkontor for folkeregistrering ble lagt til Statistisk sentralbyrå hvor det var plassert til 1991. I 1964 ble det, bl.a. på grunnlag av opplysninger i folketellingen i 1960, etablert et sentralt personregister, som danner grunnlag for dagens befolkningsstatistikk. Registeret er også ansvarlig for tildeling av fødselsnummer til hver enkelt person i landet, et uvurderlig hjelpemiddel i dagens statistikkproduksjon.

Forskningsavdelingen

Forskningsavdelingen ble etablert i 1950 etter sterkt press fra påtroppende direktør Petter Jakob Bjerve. Virksomheten som i begynnelsen bare var knyttet til nasjonalregnskap, konjunkturovervåking og skatteforskning, er senere utvidet bl.a. med miljø- og ressursforskning. Avdelingen ble i 31 år ledet av Odd Aukrust - også kjent som "Bror min". Internasjonalt finnes det ikke mange eksempler på at et statistisk sentralbyrå har så omfattende forskningsvirksomhet som i SSB.

Nasjonalregnskapet

Arbeidet med å bygge ut et detaljert nasjonalregnskap for Norge startet rett etter krigen. Oppgaven var å lage et systemopplegg som forente de norske tradisjonene med det beste i de internasjonale løsningene. I valget mellom ulike opplegg ble "varestrømsmetoden" valgt, supplert med særskilte beregninger for å skaffe viktige tall for inntektsfordelingen. Nasjonalregnskapet etter det nye systemopplegget forelå ferdig i 1952 etter seks års arbeid og dekket periodene 1930-1939 og 1946-1951.

Bedrifts- og foretaksregister

I forbindelse med bedriftstellingen i 1953 etablerte Statistisk sentralbyrå et permanent bedrifts- og foretaksregister med enheter gruppert etter næring. Dette ble senere brukt som utgangspunkt for statistiske undersøkelser hvor foretak og bedrift var naturlig enheter. Dette var et statistisk register uten meldeplikt for foretakene. Ajourholdet var basert på flere kilder.

Den første datamaskinen

I samarbeid med Norsk Regnesentral fikk SSB sin første datamaskin i 1958; Deuce (Digital Electronic Universal Computing Engine) fra English Electric. Maskinen vakte oppsikt allerede før den var installert, da det måtte hogges et stort hull i veggen i 4. etasje i Rådhusgt. 8 for å få maskinen på plass. Deuce var egentlig bare en hullkortmaskin med stor kapasitet og liten driftssikkerhet (magnetbånd kom først noen år senere). Større regneoppgaver ble derfor kjørt to ganger for å sikre seg mot maskinfeil.

Nye statistikker

På grunnlag av flere delundersøkelser ble det i 1958 presentert forbrukstall for hele befolkningen. Større forbruksundersøkelser ble gjennomført i 1967 og 1973. Fra 1974 ble disse undersøkelsene årlige. Konsumprisindeksen går tilbake til 1959. Før denne tiden publiserte Statistisk sentralbyrå en levekostnadsindeks som refererte seg til forbruket i arbeiderfamilier i byer og industristeder og i jordbrukshusholdninger. Med bruk av denne og ulike andre indekser - f.eks. Oslo kommunes levekostnadsindeks (1901-1913) - kan indeksen føres tilbake til 1865.

Kongsvinger

I forbindelse med gjennomføringen av Folke- og boligtellingen 1960 ble det opprettet midlertidige revisjons- og kodegrupper i Stavanger, Trondheim og Bodø, og punchegruppe i Kongsvinger. Også i forbindelse med Folke- og boligtellingen 1970 ble det etablert slike lokale grupper, men det var bare virksomheten i Kongsvinger som ikke bli lagt ned så snart tellingene var ferdig bearbeidet. Fra en liten punchestab i 1961 har SSB-Kongsvinger vokst til å bli en av de største arbeidsgiverne i kommunen.

Ved inngangen til 2001 hadde SSB 903 medarbeidere, fordelt med 519 medarbeidere i SSB-Oslo og 384 i SSB-Kongsvinger. SSB er én institusjon, med lokaler i Oslo og Kongsvinger.

Mer på ssb.no