Studenter i utlandet

Flest kvinner studerer utenlands

Publisert:

Høsten 2002 var det over 14 200 som studerte ved universiteter eller høgskoler i utlandet med støtte fra Lånekassen. Det tilsvarer en økning på nesten 7 000 studenter i løpet av ti år. Over 55 prosent av utenlandsstudentene var kvinner.

I 2002 var 6,3 prosent av alle norske studenter utenlandsstudenter. Tilsvarende andel i 1986 var 5,5. Andelen utenlandsstudenter var størst i 2000 da 7 prosent av studentene studerte ved et lærested utenfor Norge. Kvinneandelen blant utenlandsstudentene har økt så å si hvert år. I 1986 var bare en av tre utenlandsstudenter kvinner. Fra 1995 har kvinnene vært i flertall blant disse studentene. De fleste som studerte i utlandet i 2002, var mellom 20 og 24 år.

Figur 1: Norske studenter i utlandet. 1. oktober 1986-2002

Norske studenter i utlandet. 1. oktober 1986-2002

Mange utenlandsstudenter fra Oslo og Akershus

Dersom en ser på det fylket studentene var bosatt i ved 16-årsalder, hadde Akershus og Oslo det største antallet utenlandsstudenter høsten 2002 med henholdsvis 2 207 og 2 081studenter. Oslo var også det fylket hvor størst prosentandel av studentene studerte i utlandet. Over 13 prosent av studentene med hjemstedsfylke Oslo valgte å reise utenlands for å følge forelesninger, mens det kun var 2,1 prosent av studentene med hjemstedsfylke Finnmark som studerte i utlandet i 2002.

Australia er populært studieland

Tradisjonelt har det vært mest vanlig for norske studenter å studere i land i Europa, USA eller Canada. Fram til 1993 ga Lånekassen vanligvis kun støtte til utdanning i disse landene. Fra studieåret 1993/94 ble støtteordningene utvidet til å gjelde alle land. Dette har ført til at særlig Australia er blitt et populært studieland de siste årene. I 2002 studerte over 3 800 norske studenter ved læresteder i Oseania, de fleste i Australia eller New Zealand. Kun et fåtall av studentene har valgt å studere i Asia, Afrika eller i Sør- og Mellom-Amerika. I 2002 var det totalt vel 150 norske studenter i land i disse verdensdelene. Det er de siste årene blitt mindre vanlig å reise til USA for å studere. I 1992 var det om lag 2 100 norske studenter i USA. Ti år senere var tallet nesten halvvert. Danmark er det mest populære nordiske studielandet. Nesten 1 700 av utenlandsstudentene valgte studier i Danmark i 2002. Bare om lag 700 valgte Sverige. Danmark er blitt mer populært de siste årene, mens stadig færre reiser til Sverige for å studere. Storbritannia er det mest populære studielandet i Europa med mer enn 3 200 norske studenter i 2002.

Figur 2: Norske studenter i utlandet, etter grupper av studieland. 1. oktober 1987, 1992, 1997 og 2002

Norske studenter i utlandet, etter grupper av studieland. 1. oktober 1987, 1992, 1997 og 2002

Økonomiske og administrative fag mest populære

I overkant av 60 prosent av studentene i utlandet var registrert på lavere grads studier i 2002. Dette er utdanninger med en varighet på inntil fire år. De fleste av disse studentene fulgte forelesninger i økonomiske og administrative fag. For studenter som var registrert på høyere grads studier, det vil si studier med varighet på mer enn fire år, var det mest vanlig å ta en utdanning innenfor helse-, sosial- og idrettsfag. På lavere grads studier var det størst andel kvinnelige studenter innenfor primærnæringsfagene og på høyere grads studier innenfor pedagogiske fag. Det var størst andel mannlige studenter innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag både på lavere og høyere grads studier.

Foreldrene til utenlandsstudentene har høy utdanning

Tilbøyeligheten til å studere utenlands er større jo lengre utdanning foreldrene har. Omtrent 6 prosent av studentene i Norge hadde foreldre med grunnskole som høyeste fullførte utdanning i 2002, mens vel 2 prosent av studentene som hadde foreldre med utdanning på samme nivå reiste utenlands for å studere. I overkant av 13 prosent av studentene i Norge hadde foreldre med en lang høyere utdanning, mens tilsvarende tall for de norske studentene i utlandet var om lag 25. En av tre norske utenlandsstudenter har foreldre med videregående utdanning og en av tre har foreldre med kort høyere utdanning.

Tabeller

Kontakt