Direkteinvesteringer, 2015

Nasjonalt nivå.

Årlig.

Statistikken rapporteres til følgende internasjonale organisasjoner: EUs statistikkontor (Eurostat), Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), Det internasjonale Pengefondet (IMF) og De forente nasjoner (FN) herunder FNs organ for handel, investering og utvikling (UNCTAD).

Grunndata og reviderte grunndata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Det overordnede formålet med statistikken er å publisere den til nytte for nasjonale og internasjonale brukere og rapportere den til internasjonale organisasjoner. Internasjonale organisasjoner bruker statistikken til politiske og analytiske formål. Statistikken gir aktuell og pålitelig informasjon om Norges direkteinvesteringer i utlandet og utenlandske direkteinvesteringer i Norge.

Direkteinvesteringer er utarbeidet i statistisk sentralbyrå siden 2006. Før det har tallene blitt utarbeidet i Norges Bank, basert på data samlet inn av Skattedirektoratet.

I statistikkbanken finnes:

-        beholdningstall tilbake til 1998

-        avkastningstall tilbake til 2004

-        transaksjonstall fra 1993 til 2010 og fra og med 2019            

Hovedbrukere av statistikken er Eurostat, OECD, IMF og FN, herunder UNCTAD. Statistikken har også andre internasjonale og nasjonale brukere, blant annet ambassader, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, studenter og næringslivsorganisasjoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Tidligere var statistikken over direkteinvesteringer i stor grad harmonisert med direkteinvesteringene i Utenriksregnskapet i den forstand at samme prinsipp og metoder er lagt til grunn for utarbeiding av direkteinvesteringene. Direkteinvesteringsstatistikken har også en ytterligere spesifisering av direkteinvesteringene herunder: investeringer i aksjer og andeler, investeringer i annen kapital (hovedsakelig lån), renter, utbytte og reinvester fortjeneste. Statistikken er fordelt på geografisk beliggenhet og næring.

Etter implementeringen av reviderte internasjonale manualer; BPM6/BMD4, skiller direkteinvesteringene i de forskjellige statistikkene lag ved at direkteinvesteringer i Utenriksregnskapet følger det såkalte fordrings- og gjeldsprinsippet (investeringene bruttoføres), mens direkteinvesteringene publisert her følger retningsprinsippet (investeringene nettoføres). Tidligere var retningsprinsippet gjeldene for all statistikk om direkteinvesteringer. Retningsprinsippet har også blitt utvidet med flere (obligatoriske) spesifiseringer som gir en enda tydeligere nettoføring av investeringene. I tillegg til at alle investeringer mellom investor og investeringsobjekt skal nettoføres, skal investeringer mellom søsterforetak styres etter hvor ultimate eier hører hjemme. Dette utvidede retningsprinsippet er gjeldende fra og med 2013.

Statistikkloven § 10 ligger til grunn for SSBs innhenting av data fra rapportørene.

EU-regulering:

Europaparlaments- og rådsforordning nr. 184/2005 om Felleskapets statistikk om utenriksregnskap, internasjonal tjenestehandel og utenlandske direkte investeringer trådte i kraft 11.6.2005, og er siden endret ved forordning nr. 707/2009 og nr. 555/2012. Denne forordningen er EØS-relevant og gjelder dermed også for Norge.

 OECD og IMF retningslinjer:

Statistikken utarbeides i samsvar med OECDs fjerde utgave av manual for statistikk over direkteinvesteringer (OECD Benchmark Definition of Foreign Direct Investment number 4, BMD4). Denne manualen er samordnet med IMFs manual for utenriksregnskap og internasjonal investeringsposisjon (IMF Balance of Payments Manual, BPM6). 

Utvalg:

Statistikken omfatter i prinsippet alle norske sektorer, men statistikken er ikke basert på en totaltelling. Den største sektoren er ikke-finansielle foretak, og her er utvalget over 3000 foretak fordelt på de to utvalgsundersøkelsene. For finansielle foretak som er konsesjonsbelagte har vi en totaldekning, mens andre finansielle foretak er et utvalg av de største foretakene. Offentlig sektor og feriehus hentes inn gjennom administrative kilder.

Direkteinvesteringer i Norge og utlandet har følgende inndeling:

-        Beholdninger, avkastning og transaksjoner.

-        Beholdninger og avkastning er delt inn etter objekter/art (aksjer, andeler og annen egenkapital, annen kapital, renter, utbytte og reinvestert fortjeneste), tallene er næringsfordelt og har geografisk fordeling.

-        Transaksjonene er delt inn etter objekter/art (aksjer, andeler og annen egenkapital, annen kapital og reinvestert fortjeneste), tallene er næringsfordelt og har geografisk fordeling.      

-        Nytt fra og med 2013 er at investeringer mellom søsterforetak er fordelt etter hvor den ultimate eieren hører hjemme (utvidet retningsprinsipp).

-        Nytt fra og med 2018 er at inngående direkteinvesteringer i Norge også fordeles etter ultimate eierland i en egen tabell.

-        Nytt fra og med 2019 er at avsluttede tidsserier for geografisk- og næringsfordelte transaksjoner fra 1993 til 2010 og geografisk- og næringsfordelte transaksjoner fra og med 2019 finnes i statistikkbanken.

Datakilder:
Det er to hovedkilder som ligger bak tallene i direkteinvesteringsstatistikken:

- Utvalgsundersøkelsen «Investeringer i utlandet». Den spør om utbetalt utbytte, årsresultat og egenkapital i norske datter- og tilknyttede selskaper i utlandet.

- Utvalgsundersøkelsen «Rapportering av utenriksøkonomi» (UT-rapporteringen). Denne kilden innhenter data om konsernlån, aksjer og andeler, egenkapital og andre balanseposter samt resultatpostene renter og utbytte.

Tall for feriehus er beregnet på bakgrunn av flere kilder.

Populasjon:

For å kartlegge populasjonen benyttes informasjon fra årsregnskapene (innsendt til Regnskapsregisteret i Brønnøysund), offentlige registre, internett, presse med videre. Den totale populasjonen (alle foretak med fordringer eller gjeld overfor utlandet) er ukjent.

Utvalg:

Utvalgsundersøkelsen «Investeringer i utlandet» består av et utvalg som dekker de største og viktigste foretakene som har direkteinvesteringer i utlandet i tillegg til et utvalg av mindre foretak. Dvs. norske foretak som eier 20 prosent eller mer i et utenlandsk foretak.
https://www.ssb.no/innrapportering/naeringsliv/di

Utvalgsundersøkelsen «Rapportering av utenriksøkonomi» dekker alle de store og mellomstore foretakene som har direkteinvesteringer til og fra Norge.
https://www.ssb.no/innrapportering/naeringsliv/utund-aar

Når det gjelder investeringer i feriehus lages det anslag som baserer seg på valuta-, lignings- og prisinformasjon.

Følgende datainnsamlinger og kilder ligger bak dataene:

-        Data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak hentes inn gjennom de to undersøkelsene «Investeringer i utlandet» og «Rapportering av utenriksøkonomi»

-        Data for finansielle foretak som er underlagt konsesjon (banker, finansieringsforetak, forsikring og pensjonskasser) hentes inn via rapporteringene ORBOF, FORT og PORT

-        Data for foretakenes årsresultat hentes fra undersøkelsen «Investeringer i utlandet» og næringsoppgavene til Skatteetaten.

-        Data for offentlige foretak og feriehus hentes inn gjennom blant annet administrative kilder.

Editering:

Innsamlede data blir kontrollert på foretaksnivå, på ulike aggregeringsnivå samt i form av tverrsnitts- og tidsserieanalyser. Til vanlig publisering editeres de to siste årgangene. Dataene blir i stor grad sammenholdt med informasjon fra årsregnskaper og næringsoppgaver.

 Beregninger:

-        Vi beregner samlet egenkapital for utenlandske eide/kontrollerte foretak på bakgrunn av data innsamlet i «rapportering av utenriksøkonomi» og for utenlandske selskaper eid fra Norge på bakgrunn av data innsamlet i undersøkelsen «investeringer i utlandet». Det gjøres en prosentvis beregning dersom investor er deleier (begge veier), men hvis det er 100 prosent eierskap, er det kun en summering av aktuelle egenkapitalposter.

 -       Reinvestert fortjeneste beregnes på bakgrunn av årsresultatet hentet inn fra næringsoppgavene og innrapporterte årsresultat i undersøkelsen «investeringer i utlandet». Deretter trekker vi fra utbetalt utbytte som hentes inn via undersøkelsene nevnt ovenfor

-        Transaksjoner beregnes som beholdningsendring fra et år til neste minus beregnede og innrapporterte omvurderinger. Begge utvalgsundersøkelsene inneholder valutainformasjon som gjør det mulig å beregne valutakursomvurderinger. Andre typer omvurderinger hentes inn via undersøkelsen «Rapportering av utenriksøkonomi».

Ikke relevant

Tall blir ikke offentliggjort dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, da dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Tall blir heller ikke offentliggjort dersom en av oppgavegiverne er så stor at denne i praksis kan identifiseres.

Det har kommet nye internasjonale retningslinjer for statistikk om direkteinvesteringer (i BPM6 og BMD4) gjeldende fra og med referanseåret 2013. En endring som vi ser gjør markant utslag i statistikken er ny føring av lånene mellom søsterforetak. Disse skal nå nettoføres som inngående eller utgående investeringer etter hvor den ultimate eieren hører hjemme. Det medfører at lån som tidligere ble ført som gjeld, nå i stor grad blir ført som negativ fordring og omvendt.

Beholdningstall

Direkteinvesteringer i utlandet:

SSB publiserer tall tilbake til 1998. Fra og med 1998 til og med 2006 er kilden Skattedirektoratets innsamling «Kontrollerte transaksjoner og mellomværender» (Internprisingsoppgaven). Fra og med 2006 har SSB hatt en egen rapportering.

 Direkteinvesteringer i Norge

Beholdningstall
Beholdningsstatistikken for direkteinvesteringer i Norge har hatt ulike kilder og fulgt ulike prinsipper gjennom årene, men tallene som nå er publisert på SSBs nettsider følger gjeldende prinsipper og definisjoner tilbake til 1998 (med unntak av nytt prinsipp for føring av investeringer mellom søsterforetak fra og med 2013 som nevnt over).

Transaksjonstall
Frem til og med 2004 er transaksjonstall for direkteinvesteringer basert på tall utarbeidet av Norges Bank. Datagrunnlaget var bankenes rapportering av utenlandstransaksjoner for bankkunder (Bravo -rapporteringen), samt direkte rapporter fra foretakene i form av rapportering av kontoforhold med utlandet og andre mellomværende med utlandet. I 2005 tok SSB over ansvaret for direkteinvesteringsstatistikken. Tall for norske direkteinvesteringer i utlandet innhentes nå fra ulike kilder, men hovedkilden er «rapportering av utenriksøkonomi». Transaksjonene framkommer som beholdningsendringer korrigert for beregnede og innrapporterte omvurderinger.

Brudd i statistikken
I forbindelse med omlegging til ny NACE fra og med 2007-årgangen kan enkelte foretak være klassifisert under andre hovednæringen. Men dette gjelder så få foretak at det ikke gir nevneverdig utslag på næringsinndelingen for denne statistikken.

Investeringer mellom søsterforetak styres fra og med referanseåret 2013 etter hvor den ultimate eieren hører hjemme. Dette har ikke blitt tilbakeført til tidligere årganger, og det slår tydelig ut i lånene både for inngående og utgående direkteinvesteringer.