290073
/utenriksokonomi/statistikker/muh/maaned
290073
statistikk
2017-07-14T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

756

millioner kroner var handelsunderskuddet i juni 2017

Utenrikshandel med varer1
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent - hittil i år
Juni 2017Mai 2017 - Juni 2017Juni 2016 - Juni 2017Juni 2017Juni 2016 - Juni 2017
1Alle tallene er markert med tegnet *. Dette er SSBs standardtegn for foreløpige tall.
2Tallene for skip og oljeplattformer er, grunnet metoden for datainnsamling, ikke fullstendige ved publisering av månedstall. I ettertid vil derfor handelen med disse varene i noen tilfeller kunne medføre større endringer av tallene. For å se betydningen skip og oljeplattformer har for handelen, se tabell 1-3.
Eksport66 250-0,89,8420 84215,9
Råolje16 363-9,821,7112 42940,0
Naturgass11 843-9,818,191 4419,6
Naturlige gasskondensater256-14,7-54,12 49923,3
Skip og oljeplattformer2545382,3-65,07 690156,5
Fastlandseksport37 2436,17,1206 7816,4
Fisk7 4470,27,945 3109,3
 
Import67 00611,924,6328 25410,3
Skip og oljeplattformer21 02146,1-63,57 97928,9
 
Handelsbalansen-756-111,0-111,592 58841,3
Handelsbalansen fastland-28 742-19,2-77,1-113 494-16,9

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total importVarer utenom skip og oljeplattformerSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2012507 601499 178.8 422-
2013527 722516 826.10 896-
2014562 455549 943.6 1786 334
2015615 485588 519.8 71518 251
2016609 516590 128.19 388-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Juni 201554 06453 00449 5131 060-
Juli 201544 60943 71744 548892-
August 201547 09346 28549 242808-
September 201553 28852 92349 565365-
Oktober 201553 64953 20949 391440-
November 201554 21252 69951 3451 512-
Desember 201550 99750 87750 620121-
Januar 201643 65743 41649 044241-
Februar 201649 54249 15750 199385-
Mars 201650 53248 81449 2171 718-
April 201650 35049 68448 036666-
Mai 201649 66449 27948 984385-
Juni 201653 79551 00048 3642 796-
Juli 201645 89745 07449 599823-
August 201652 87350 93849 5591 935-
September 201654 25651 21448 6133 042-
Oktober 201652 70751 10849 4231 599-
November 201656 94651 98348 0384 963-
Desember 201649 29548 46050 716835-
Januar 201751 41048 08551 3973 326-
Februar 201748 84147 21250 4471 628-
Mars 201757 17255 89050 2991 282-
April 201743 92843 90650 45922-
Mai 201759 89759 19856 759699-
Juni 201767 00665 98562 2241 021-

Tabell 2 
Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total eksportVarer utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2012935 292929 563.359 705.5 729-
2013916 532909 538.364 367.6 993-
2014909 036901 683.387 295.7 353-
2015835 267826 330.403 973.5 6113 326
2016751 399739 198.386 998.12 201-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Juni 201570 45370 30473 83835 57033 496149-
Juli 201569 71968 75670 48733 66134 516964-
August 201567 65663 88467 46429 45532 6844473 326
September 201568 33668 33470 41135 61733 6383-
Oktober 201573 82373 64868 85335 76834 070175-
November 201567 22966 89263 56733 51233 351338-
Desember 201566 84165 93663 27434 42034 388905-
Januar 201660 66560 17959 79330 81532 059486-
Februar 201660 39460 26359 87332 28232 955130-
Mars 201661 91261 84957 75033 01731 93863-
April 201661 51760 87763 20032 86131 793640-
Mai 201658 22558 10460 45030 56031 234121-
Juni 201660 35958 80161 28034 77032 8421 558-
Juli 201659 27458 63759 90830 14932 501637-
August 201660 00359 20962 56231 36332 502795-
September 201657 47957 25558 80934 92633 046224-
Oktober 201668 88065 70261 40730 84830 8833 178-
November 201670 46668 80065 56133 20331 4231 665-
Desember 201672 22469 52066 56432 20632 9042 704-
Januar 201774 81571 09871 00231 86632 8263 716-
Februar 201769 76867 68669 90931 81633 4872 082-
Mars 201777 10675 89670 70638 76634 3121 210-
April 201766 11966 09668 61631 99635 15323-
Mai 201766 78466 67169 36135 09534 954113-
Juni 201766 25065 70568 18037 24334 628545-

Tabell 3 
Handelsbalansen. Millioner kroner

Handelsbalansen. Millioner kroner
Eksport-importEksport-import (begge utenom skip og oljeplattformer)Fastlandseksport - import utenom skip og oljeplattformer
Årstall
2012427 691430 385-139 473
2013388 809392 712-152 459
2014346 581351 740-162 649
2015219 782237 811-184 546
2016141 882149 070-203 130
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Juni 201516 38917 300-17 434
Juli 201525 11125 039-10 056
August 201520 56317 599-16 831
September 201515 04915 411-17 306
Oktober 201520 17420 439-17 441
November 201513 01814 192-19 187
Desember 201515 84315 059-16 457
Januar 201617 00816 764-12 601
Februar 201610 85211 107-16 875
Mars 201611 38013 035-15 797
April 201611 16611 193-16 823
Mai 20168 5618 825-18 719
Juni 20166 5637 801-16 230
Juli 201613 37713 563-14 926
August 20167 1308 270-19 575
September 20163 2236 042-16 288
Oktober 201616 17314 594-20 261
November 201613 51916 817-18 780
Desember 201622 92921 060-16 255
Januar 201723 40423 013-16 219
Februar 201720 92720 473-15 397
Mars 201719 93420 006-17 123
April 201722 19122 190-11 910
Mai 20176 8867 473-24 103
Juni 2017-756-280-28 742

Tabell 4 
Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner

Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner
Råolje, naturgass og naturlige gasskondensater totaltRåoljeNaturgassNaturlige gasskondensater
UjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
Årstall
2012569 858.306 825.252 253.10 779
2013545 171.288 126.248 778.8 268
2014514 388.282 663.223 625.8 100
2015422 356.197 116.220 676.4 565
2016352 199.187 595.160 787.3 817
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Juni 201534 73440 48019 28621 07715 01518 942433
Juli 201535 09536 06316 77515 34018 17420 659146
August 201534 42936 55716 32114 93417 72222 977386
September 201532 71736 69214 72716 32917 74223 327247
Oktober 201537 88034 80418 09016 44719 33517 725455
November 201533 37931 25413 86514 05019 03516 084480
Desember 201531 51628 95411 91212 28819 49115 821113
Januar 201629 36426 98612 13512 43516 66214 363567
Februar 201627 98227 85212 24313 25015 65914 29980
Mars 201628 83226 92912 18712 64516 25613 391389
April 201628 01628 61214 75114 17212 95513 777310
Mai 201627 54429 27015 56315 23111 85913 486123
Juni 201624 03127 97113 44914 52510 02512 796557
Juli 201628 48929 31117 34415 77010 73012 187415
August 201627 84629 58118 10716 5759 59612 414144
September 201622 32924 74714 14715 5417 87310 272309
Oktober 201634 85431 81418 20316 49916 22014 841432
November 201635 59733 34818 74319 08516 48413 859371
Desember 201637 31534 40320 72421 50716 47013 369121
Januar 201739 23336 21321 88222 41116 91614 659434
Februar 201735 87035 76518 60020 36916 68015 160590
Mars 201737 13034 85418 21619 09018 42015 204493
April 201734 10034 65619 22718 34614 44715 360426
Mai 201731 57633 49718 14017 59313 13615 000300
Juni 201728 46233 21016 36317 61611 84315 217256

Tabell 5 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Juni 2016Juni 2017Juni 2016 - Juni 2017Hittil i årJuni 2016 - Juni 2017
Juni 2016Juni 2017
I alt53 79567 00624,6297 541328 25410,3
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)2 7961 021-63,56 1917 97928,9
Import utenom skip og oljeplattformer51 00065 98529,4291 350320 2759,9
 
0 Matvarer og levende dyr3 6853 542-3,921 78721 110-3,1
00 Levende dyr, utenom gruppe 031234192,68612748,4
01 Kjøtt og kjøttvarer156136-12,7941794-15,7
02 Meierivarer og egg124114-8,6661629-4,9
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr2993020,92 3482 201-6,2
04 Korn og kornvarer4214629,82 5862 521-2,5
05 Grønnsaker og frukt1 0881 004-7,76 7246 570-2,3
06 Sukker, sukkervarer og honning129122-5,3824766-7,0
07 Kaffe, te, kakao, krydderier29132812,51 9081 9371,5
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)642585-9,02 9773 0010,8
09 Forskjellige matvarer524456-12,92 7322 564-6,1
 
1 Drikkevarer og tobakk8449016,74 2864 4193,1
11 Drikkevarer5725893,02 9372 904-1,1
12 Tobakk og tobakksvarer27231214,51 3491 51512,3
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer2 5093 27030,315 47518 98422,7
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå22-1,71410-31,4
22 Oljefrø og oljeholdige frukter15016711,29411 15823,0
23 Rågummi1311-9,367716,6
24 Tømmer, trelast og kork4544662,72 3442 4203,3
25 Papirmasse og papiravfall5834-41,6301270-10,3
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd99-0,25958-2,3
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler266219-17,61 6611 508-9,2
28 Malmer og avfall av metall1 3402 12458,58 53411 87539,2
29 Animalske og vegetabilske råvarer2182389,11 5531 6143,9
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm1 6462 53954,29 27915 79670,2
32 Kull, koks og briketter13120456,58411 05325,2
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter1 4432 24255,47 21613 39285,6
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte9801 31734,35 4289 06567,0
34 Gass, naturlig og tilvirket335773,7522329-36,9
342 Flytende propan og butan314548,3492256-47,8
35 Elektrisk strøm4035-11,97011 02345,9
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks6056090,72 9633 1125,1
41 Dyrefett og -oljer302203-32,81 3621 216-10,8
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert28638935,81 5241 80718,6
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet17172,5779016,8
 
5 Kjemiske produkter5 4986 09110,831 51434 3108,9
51 Organiske kjemiske produkter61168612,33 9854 59015,2
52 Uorganiske kjemiske produkter40449221,72 4762 6025,1
53 Farge- og garvestoffer330313-4,91 7031 689-0,8
54 Medisiner, farmasøytiske produkter1 5361 70010,77 9289 16915,7
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter638632-0,93 5813 561-0,6
56 Kunstgjødsel204193-5,01 5331 297-15,4
57 Plastråstoffer432425-1,52 3882 4452,4
58 Plast, halvfabrikata53259010,92 9852 955-1,0
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt8111 05830,44 9366 00421,6
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale7 74017 745129,343 83554 32423,9
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn36397,5297286-3,8
62 Varer av gummi, i.e.n.4364667,02 4792 430-2,0
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)672661-1,73 6513 8545,6
64 Papir, papp og varer658639-2,83 8453 681-4,3
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer6356593,73 7013 8443,8
66 Varer av ikke-metalliske mineraler841829-1,44 5974 5960,0
67 Jern og stål1 3441 243-7,57 1346 810-4,5
68 Metaller, unntatt jern og stål73285316,64 3454 7679,7
69 Varer av metaller, i.e.n.2 38612 355417,913 78624 05774,5
 
7 Maskiner og transportmidler23 10524 2645,0118 258127 8398,1
71 Kraftmaskiner og -utstyr8781 37856,95 0557 25343,5
72 Maskiner for spesielle industrier2 4492 235-8,713 34512 718-4,7
73 Metallbearbeidingsmaskiner11818758,46917539,0
74 Andre industrimaskiner og -utstyr2 9192 835-2,916 97915 407-9,3
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr1 4391 365-5,17 8957 797-1,3
76 Telekommunikasjonsapparater2 3322 320-0,510 73012 02612,1
77 Elektriske maskiner og apparater2 6662 8406,515 44415 8562,7
78 Kjøretøyer for veg6 1026 5507,334 10437 81910,9
781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer3 5004 14318,420 34323 01013,1
79 Andre transportmidler4 2014 5538,414 01418 21230,0
 
8 Forskjellige ferdigvarer8 0527 919-1,749 61947 776-3,7
81 Prefabrikerte bygninger942753-20,14 5254 197-7,3
82 Møbler og deler1 2651 3133,87 6357 8953,4
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1521551,97958253,7
84 Klær og tilbehør til klær1 1961 33411,69 1479 2611,2
85 Fottøy3443789,92 6852 6860,0
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 4651 4770,88 3998 186-2,5
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2732812,71 4271 4642,5
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.2 4142 227-7,815 00513 262-11,6
 
9 Andre varer og transaksjoner11112714,952558311,1
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.0-.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art5245-13,8219185-15,4
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler12294,596-36,8
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)588037,829739231,9

Tabell 6 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Juni 2016Juni 2017Juni 2016 - Juni 2017Hittil i årJuni 2016 - Juni 2017
Juni 2016Juni 2017
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt60 35966 2509,8363 072420 84215,9
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)13 44916 36321,780 328112 42940,0
Naturgass (SITC 343)10 02511 84318,183 41591 4419,6
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)557256-54,02 0262 49923,3
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)1 558545-65,02 9987 690156,5
Fastlandseksport34 77037 2437,1194 305206 7816,4
 
0 Matvarer og levende dyr7 4358 0257,944 38448 3538,9
00 Levende dyr, utenom gruppe 0332-33,62517-31,5
01 Kjøtt og kjøttvarer182435,510411814,1
02 Meierivarer og egg58649,93693967,3
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr6 9037 4477,941 45045 3109,3
04 Korn og kornvarer253642,215718216,1
05 Grønnsaker og frukt2516-35,314677-47,3
06 Sukker, sukkervarer og honning124-65,24621-53,0
07 Kaffe, te, kakao, krydderier3835-8,816819516,4
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)19622213,21 0891 21811,9
09 Forskjellige matvarer15717511,5831818-1,6
 
1 Drikkevarer og tobakk86893,8487412-15,4
11 Drikkevarer83885,4479408-15,0
12 Tobakk og tobakksvarer21-58,184-44,1
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer1 3641 60117,47 5118 1348,3
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå192219,0383363-5,3
22 Oljefrø og oljeholdige frukter01399,013181,6
23 Rågummi33-6,52726-0,1
24 Tømmer, trelast og kork350335-4,41 6721 642-1,8
25 Papirmasse og papiravfall19926935,01 2751 45914,4
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd23256,2127127-0,3
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler354327-7,71 9471 725-11,4
28 Malmer og avfall av metall38858350,41 9072 58735,7
29 Animalske og vegetabilske råvarer273733,917320317,4
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm28 51234 97222,7189 635239 56826,3
32 Kull, koks og briketter00205,6231-97,7
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter16 65121 10326,796 979135 82540,1
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte2 5764 43572,114 29620 61444,2
34 Gass, naturlig og tilvirket11 23313 37419,189 945101 24412,6
342 Flytende propan og butan1 0081 29228,25 5498 36450,7
35 Elektrisk strøm627495-21,02 6882 499-7,0
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks1942055,81 0961 057-3,6
41 Dyrefett og -oljer9312535,15145190,9
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert3829-23,7265245-7,5
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet6351-19,1317293-7,6
 
5 Kjemiske produkter4 2894 4904,725 88826 6943,1
51 Organiske kjemiske produkter1 3071 3462,97 2537 8107,7
52 Uorganiske kjemiske produkter63671812,83 9854 0230,9
53 Farge- og garvestoffer1511510,18519177,7
54 Medisiner, farmasøytiske produkter560496-11,42 9732 867-3,6
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter1181244,86666832,6
56 Kunstgjødsel1::::::
57 Plastråstoffer42548213,62 6012 7967,5
58 Plast, halvfabrikata11414023,560979029,8
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt9781 0335,66 9496 807-2,0
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale6 6287 1568,036 72341 01111,7
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn6941,94538-15,0
62 Varer av gummi, i.e.n.469297,732341127,1
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)12914613,57447845,3
64 Papir, papp og varer4444480,72 6612 540-4,5
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer144139-3,6831808-2,8
66 Varer av ikke-metalliske mineraler158156-1,376687414,1
67 Jern og stål1 1581 27910,46 2777 63721,7
68 Metaller, unntatt jern og stål3 3964 11821,320 10723 57317,2
69 Varer av metaller, i.e.n.1 145770-32,84 9694 346-12,5
 
7 Maskiner og transportmidler9 3137 126-23,543 29842 879-1,0
71 Kraftmaskiner og -utstyr6236524,63 5413 253-8,1
72 Maskiner for spesielle industrier1 550837-46,07 2175 073-29,7
73 Metallbearbeidingsmaskiner498370,732335811,0
74 Andre industrimaskiner og -utstyr2 5141 368-45,610 7658 265-23,2
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr20124521,51 1751 1860,9
76 Telekommunikasjonsapparater57676933,62 6103 09218,5
77 Elektriske maskiner og apparater1 0701 059-1,07 0685 874-16,9
78 Kjøretøyer for veg62275921,93 6873 7682,2
79 Andre transportmidler2 1071 354-35,86 91212 01073,8
 
8 Forskjellige ferdigvarer2 4732 5402,713 67312 351-9,7
81 Prefabrikerte bygninger147146-0,869877811,5
82 Møbler og deler290256-11,81 5681 445-7,9
83 Reiseeffekter, vesker og liknende11123,65350-4,1
84 Klær og tilbehør til klær70746,334038412,8
85 Fottøy76-17,057616,8
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 396932-33,37 3235 287-27,8
88 Fotografiske og optiske artikler, ur24266,9127116-8,8
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.5261 088106,73 5084 23020,6
 
9 Andre varer og transaksjoner6546-30,03753852,5
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art00.002 600,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler10-84,991-89,9
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)6546-29,23663844,9

Tabell 7 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.
ImportEksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Juni 2016Juni 2017Juni 2016Juni 2017
I alt297 541328 25410,3363 072420 84215,9
 
Handelsområder
Norden61 48766 4978,146 17857 37024,2
EFTA4 7495 2219,93 5733 6050,9
EU189 674202 1916,6285 876337 56418,1
OECD227 545257 48513,2316 957375 29418,4
Utviklingsland56 48156 8960,732 13031 194-2,9
MUL - minst utviklede land1 7711 749-1,22 3711 854-21,8
 
Verdensdeler og land
Europa203 384217 2236,8293 223347 94518,7
Belgia5 1725 150-0,417 44119 1239,6
Danmark16 08518 78716,814 55320 06537,9
Estland2 3142 64014,157878435,6
Finland7 4157 387-0,45 0836 29223,8
Frankrike10 5579 928-6,024 51423 821-2,8
Hellas323283-12,46216240,5
Irland2 1483 00239,85 2195 187-0,6
Island9131 50264,51 8322 19619,9
Italia9 64811 43818,64 3805 68529,8
Litauen3 2493 61611,32 5893 36029,8
Nederland11 35413 08015,236 76844 46920,9
Polen10 78811 3545,28 1959 08810,9
Portugal1 2161 2553,22 8612 632-8,0
Romania1 5161 260-16,9404360-10,9
Russland4 7835 69419,07241 08249,4
Slovakia1 3541 57416,215619122,4
Spania7 5317 001-7,06 8979 41536,5
Storbritannia15 89417 3189,072 22594 90831,4
Sveits3 8023 688-3,01 7381 398-19,6
Sverige36 60838 4605,124 19928 16916,4
Tsjekkia3 3863 5976,29501 0409,5
Tyrkia2 9303 0514,11 9593 64386,0
Tyskland36 43638 2715,055 34059 4207,4
Ungarn1 3721 3780,441150121,9
Østerrike2 3162 65614,79029606,4
Andre land i Europa4 2743 853-9,92 6843 53231,6
 
Asia57 90868 83918,936 17835 208-2,7
Hong Kong35645527,8916728-20,5
India1 7361 91610,41 1601 2154,7
Japan7 5027 234-3,64 4584 5121,2
Kina31 37130 024-4,310 3618 823-14,8
Malaysia1 1991 2554,78061 08634,7
Singapore1 5441 180-23,65 0734 474-11,8
Sør-Korea4 97916 124223,85 0683 991-21,3
Taiwan2 1142 1501,78671 01517,1
Thailand1 5831 87518,49781 17820,4
Vietnam1 6772 38242,01 2661 68833,3
Andre land i Asia3 8474 24410,35 2256 49824,4
 
Nord- og Mellom-Amerika24 77130 82724,422 01428 12027,7
Canada4 9827 08642,23 5866 26274,6
USA18 09721 82820,615 38519 39326,1
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika1 6921 91313,13 0432 465-60,2
 
Sør-Amerika6 8556 8800,43 2072 926-8,8
Brasil4 4044 6154,81 9912 1085,9
Chile641515-19,7662327-50,6
Peru871617-29,25449-9,3
Andre land i Sør-Amerika9391 13320,7500442-11,6
 
Afrika4 1123 922-4,66 8215 786-15,2
Angola17719-89,32 033909-55,3
Botswana70666-90,70-.
Sør-Afrika7861 10740,82893003,8
Andre land i Afrika2 4432 73011,74 4994 5771,7
 
Oseania51156410,41 630856-47,5
Australia30637422,2847728-14,0
New Zealand201187-7,0829718,3
Andre land i Oseania43-25,070131-95,6

Tabell 8 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Juni 2016Juni 2017Juni 2016Juni 2017
I alt291 350320 2759,9194 305206 7816,4
 
Handelsområder
Norden61 34665 8137,336 28640 42611,4
EFTA4 7144 542-3,63 4863 5521,9
EU188 436199 2925,8125 141134 2607,3
OECD224 099250 00011,6153 742165 1227,4
Utviklingsland53 81056 2184,529 46629 7731,0
MUL - minst utviklede land1 7711 749-1,22 3411 727-26,2
 
Verdensdeler og land
Europa201 838213 4515,8132 900143 5938,0
Belgia5 1725 150-0,46 1297 20317,5
Danmark16 07718 78516,811 32112 1107,0
Estland2 3142 64014,157878435,6
Finland7 4157 387-0,43 8803 810-1,8
Frankrike10 5239 928-5,78 3826 817-18,7
Hellas323283-12,45315748,1
Irland2 1453 00240,02 1181 777-16,1
Island879824-6,31 7452 14322,8
Italia9 6449 124-5,44 1064 4678,8
Litauen3 2493 61611,31 6332 06926,7
Nederland10 99313 08019,017 70520 09013,5
Polen10 78211 3365,18 1958 3882,4
Portugal1 2161 2553,22 4542 6327,3
Romania1 5161 260-16,9404360-10,9
Russland4 7835 69419,07241 08149,3
Slovakia1 3541 57416,215619122,4
Spania6 8076 9842,65 0355 1792,9
Storbritannia15 86517 1998,415 19917 19213,1
Sveits3 8023 688-3,01 7381 398-19,6
Sverige36 58438 4565,118 96921 95115,7
Tsjekkia3 3863 5976,29501 0409,5
Tyrkia2 7302 8554,61 9232 79645,4
Tyskland36 42537 8473,915 11415 1950,5
Ungarn1 3721 3780,441150121,9
Østerrike2 3162 65614,79029606,4
Andre land i Europa4 1663 853-7,52 5982 88511,0
 
Asia53 41464 68921,134 75834 8760,3
Hong Kong35645527,8783728-7,0
India1 7361 91610,49281 08917,3
Japan7 5026 735-10,24 4584 5121,2
Kina28 90030 0243,99 8378 748-11,1
Malaysia1 1991 2554,78061 08634,7
Singapore1 5281 167-23,64 9824 474-10,2
Sør-Korea2 97212 912334,55 0683 991-21,3
Taiwan2 1142 1501,78671 01517,1
Thailand1 5831 87518,49781 17820,4
Vietnam1 6771 95716,71 2661 68833,3
Andre land i Asia3 8474 24310,34 7856 36733,1
 
Nord- og Mellom-Amerika24 62030 79225,116 37719 11216,7
Canada4 9827 08642,21 8832 22718,3
USA18 09721 82820,613 15515 66919,1
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika1 5411 87821,91 3391 216-9,2
 
Sør-Amerika6 8556 8800,42 7422 9266,7
Brasil4 4044 6154,81 8472 10814,1
Chile641515-19,7419327-22,0
Peru871617-29,25449-9,3
Andre land i Sør-Amerika9391 13320,74224424,7
 
Afrika4 1123 902-5,16 5825 441-17,3
Angola17719-89,32 033909-55,3
Botswana70666-90,70-.
Sør-Afrika7861 10740,82893003,8
Andre land i Afrika2 4432 71010,94 2604 232-0,7
 
Oseania51156210,0946834-11,8
Australia30637422,2847728-14,0
New Zealand201187-7,0829718,3
Andre land i Oseania41-75,0179-47,1

Tabell 9 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Juni 2017
Total importMatvarer og levende dyr  (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer, ikke spiselige ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
I alt328 25421 1104 41918 98415 7963 11234 31054 324127 83947 776583
 
EU (inkl. Norden)202 19113 3583 9707 77912 6821 46825 54832 78178 46825 578559
Norden66 4974 6231 1673 8207 4818947 39112 59718 7879 217520
Utviklingsland56 8965 2111495 4426555231 9226 05119 93616 98918
Russland5 69444582881 2777675072 2694589-
India1 916411016011595181926180
Japan7 2343524302801 1165 307487-
Kina30 0244900125267723 66114 35610 6075
Singapore1 1808196494155853324139163
Sør-Korea16 124172113112079 6766 023174-
USA21 8285211101329881963 14487113 0352 8283
Canada7 08616565 04516706381807271552
Brasil4 6151 09403 240004212885225
Sør-Afrika1 1072462646900137526397

Tabell 10 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Juni 2017
Total eksportMatvarer og levende dyr (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer, ikke spiselige ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
I alt420 84248 3534128 134239 5681 05726 69441 01142 87912 351385
 
EU (inkl. Norden)337 56431 4102556 566218 30364916 01933 13224 2786 89558
Norden57 3708 3881522 06922 2582624 2797 8249 2972 80833
Utviklingsland31 1947 089139725 2391416 6482 8056 7711 5170
Russland1 08260084101483693447593
India1 21512012628013113259564-
Japan4 5121 88411242125495663992136-
Kina8 8231 4217600554213 2065222 0324600
Singapore4 474420132 5983520113625191-
Sør-Korea3 9911 076040141102775611 4234630
USA19 3933 284761255 8751981 6372 2214 5651 4130
Canada6 2624105344 3277138188970184-
Brasil2 10845522303589298539198-
Sør-Afrika30015601133529669-

Tabell 11 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke.

Fastlandseksport etter produksjonsfylke.1
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Juni 2016Juni 2017Juni 2016 - Juni 2017Hittil i årJuni 2016 - Juni 2017
Juni 2016Juni 2017
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet34 77037 2437,1194 305206 7816,4
 
Produksjonsfylke1
Østfold1 2581 2781,68 0007 519-6,0
Akershus618540-12,63 6782 661-27,7
Oslo74191823,94 4864 477-0,2
Hedmark3843881,01 9821 9820,0
Oppland58669518,63 1003 47812,2
Buskerud1 5351 75214,16 7777 62612,5
Vestfold1 5371 98929,47 90110 93438,4
Telemark1 4741 5817,310 37610 203-1,7
Aust-Agder318242-23,91 8551 624-12,5
Vest-Agder2 4112 5114,113 50714 4777,2
Rogaland2 9572 9620,216 30319 03916,8
Hordaland5 7646 68315,928 48332 32313,5
Sogn og Fjordane1 0301 21518,06 0166 76512,5
Møre og Romsdal2 9963 2779,419 18219 4961,6
Sør-Trøndelag1 3451 65022,78 1989 53916,4
Nord-Trøndelag857663-22,63 0722 936-4,4
Nordland2 0382 1003,011 98213 58413,4
Troms - Romsa59182739,93 8444 1979,2
Finnmark - Finnmárku404380-5,93 0713 1301,9
Svalbard--.230-100,0
Jan Mayen--.--.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 3131 257-4,36 9857 4536,7
Reeksport av varer produsert i utlandet4 0643 583-11,821 76319 758-9,2
Uoppgitt fylke55075236,73 7243 582-3,8

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Juni 2017
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe av matvarer, SITC 03)Råvarer unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer ( SITC 3)Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer og tobakk ( SITC 5-9)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Teksten er endret fra og med publiseringen av tall for mars 2017. Direkte transitt var feil å ha med.
Hele landet37 2438 1147 4471 8066 51120 813
 
Produksjonsfylke1
Østfold1 2789732480932
Akershus5404821948424
Oslo918373360845
Hedmark38811-1790197
Oppland6952-140679
Buskerud1 7523037-1 713
Vestfold1 98977-84976851
Telemark1 58116137281 501
Aust-Agder24231-14-197
Vest-Agder2 51118113902 454
Rogaland2 9622832071761 1751 328
Hordaland6 6831 4771 4481863 6131 406
Sogn og Fjordane1 21543643614-765
Møre og Romsdal3 2771 6001 52713221 543
Sør-Trøndelag1 65088986122-739
Nord-Trøndelag66334934452-262
Nordland2 1001 0581 052124-918
Troms - Romsa8277487345-74
Finnmark - Finnmárku380281281295316
Svalbard------
Jan Mayen------
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 25746940423649556
Reeksport av varer produsert i utlandet23 583509561183 358
Uoppgitt fylke752132124652552

Tabell 13 
Revisjon av foreløpige månedstall for import av varer, varegrupper etter SITC

Revisjon av foreløpige månedstall for import av varer, varegrupper etter SITC
Nye tallEndring fra forrige publiseringEndring fra første gangs publisering
Millioner kronerProsentProsent
Måleperiode
Januar 2017 - Mai 2017
I alt261 2480,31,8
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793) publisering6 95710,6202,1
Import utenom skip og oljeplattformer publisering254 2900,00,0
 
0 Matvarer og levende dyr17 5680,0-0,1
00 Levende dyr, utenom gruppe 0394-0,1-0,2
01 Kjøtt og kjøttvarer6580,0-0,1
02 Meierivarer og egg5150,00,0
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr1 9000,00,0
04 Korn og kornvarer2 0590,00,0
05 Grønnsaker og frukt5 5660,00,0
06 Sukker, sukkervarer og honning6450,00,6
07 Kaffe, te, kakao, krydderier1 609-0,1-0,2
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)2 416-0,2-0,2
09 Forskjellige matvarer2 1080,0-0,2
 
1 Drikkevarer og tobakk3 5180,00,0
11 Drikkevarer2 3150,00,0
12 Tobakk og tobakksvarer1 2030,00,1
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer15 7140,10,1
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå80,0-1,3
22 Oljefrø og oljeholdige frukter9910,00,0
23 Rågummi60-0,3-0,6
24 Tømmer, trelast og kork1 9550,0-0,2
25 Papirmasse og papiravfall2370,0-0,1
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd490,0-0,2
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler1 2890,00,3
28 Malmer og avfall av metall9 7510,10,1
29 Animalske og vegetabilske råvarer1 3760,00,0
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm13 2570,84,3
32 Kull, koks og briketter8480,00,2
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter11 1490,95,1
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte7 7480,00,3
34 Gass, naturlig og tilvirket2720,02,4
342 Flytende propan og butan2110,00,0
35 Elektrisk strøm9880,00,0
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks2 5030,00,0
41 Dyrefett og -oljer1 012-0,1-0,1
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert1 4180,00,0
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet730,0-0,3
 
5 Kjemiske produkter28 2190,10,0
51 Organiske kjemiske produkter3 9030,20,2
52 Uorganiske kjemiske produkter2 1100,0-0,2
53 Farge- og garvestoffer1 3750,0-0,2
54 Medisiner, farmasøytiske produkter7 4690,20,2
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter2 9280,0-0,1
56 Kunstgjødsel1 1040,0-0,3
57 Plastråstoffer2 019-0,1-0,4
58 Plast, halvfabrikata2 3640,0-0,1
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt4 946-0,1-0,2
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale36 579-0,1-0,2
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn2470,00,0
62 Varer av gummi, i.e.n.1 9640,0-0,1
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)3 1940,00,0
64 Papir, papp og varer3 0410,0-0,1
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer3 1850,0-0,2
66 Varer av ikke-metalliske mineraler3 7670,0-0,1
67 Jern og stål5 567-0,1-0,3
68 Metaller, unntatt jern og stål3 913-0,4-0,6
69 Varer av metaller, i.e.n.11 7020,0-0,2
 
7 Maskiner og transportmidler103 5750,64,4
71 Kraftmaskiner og -utstyr5 8750,0-0,6
72 Maskiner for spesielle industrier10 4830,10,1
73 Metallbearbeidingsmaskiner5660,0-0,2
74 Andre industrimaskiner og -utstyr12 571-0,1-0,5
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr6 4320,2-0,4
76 Telekommunikasjonsapparater9 705-0,1-0,2
77 Elektriske maskiner og apparater13 016-0,1-0,1
78 Kjøretøyer for veg31 2690,0-0,2
79 Andre transportmidler13 6595,149,6
 
8 Forskjellige ferdigvarer39 8570,0-0,2
81 Prefabrikerte bygninger3 444-0,1-0,1
82 Møbler og deler6 5820,0-0,3
83 Reiseeffekter, vesker og liknende6700,00,0
84 Klær og tilbehør til klær7 9270,0-0,3
85 Fottøy2 3080,0-0,1
87 Vitenskapelige og tekniske instrument6 7090,0-0,3
88 Fotografiske og optiske artikler, ur1 183-0,1-0,4
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.11 0350,1-0,1
 
9 Andre varer og transaksjoner4560,00,0
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00,00,0
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art1410,00,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler30,01,3
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)3120,00,0

Tabell 14 
Revisjon av foreløpige månedstall for eksport av varer, varegrupper etter SITC

Revisjon av foreløpige månedstall for eksport av varer, varegrupper etter SITC
Nye tallEndring fra forrige publiseringEndring fra første gangs publisering
Millioner kronerProsentProsent
Måleperiode
Januar 2017 - Mai 2017
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt354 5910,0-0,9
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)96 0660,00,0
Naturgass (SITC 343)79 5980,0-8,6
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)2 2440,00,0
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)7 1450,2171,9
Fastlandseksport169 538-0,1-0,2
 
0 Matvarer og levende dyr40 3280,0-0,1
00 Levende dyr, utenom gruppe 0315-0,1-0,1
01 Kjøtt og kjøttvarer940,0-0,4
02 Meierivarer og egg3320,00,2
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr37 8630,0-0,1
04 Korn og kornvarer146-0,3-0,4
05 Grønnsaker og frukt610,00,1
06 Sukker, sukkervarer og honning170,0-0,5
07 Kaffe, te, kakao, krydderier1600,00,0
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)9960,0-0,8
09 Forskjellige matvarer6430,0-0,2
 
1 Drikkevarer og tobakk3230,0-0,2
11 Drikkevarer3200,0-0,2
12 Tobakk og tobakksvarer40,00,0
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer6 5330,0-0,1
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå3400,00,4
22 Oljefrø og oljeholdige frukter20,00,0
23 Rågummi230,0-0,3
24 Tømmer, trelast og kork1 307-0,1-1,1
25 Papirmasse og papiravfall1 1900,00,0
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd1020,00,0
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler1 3980,00,0
28 Malmer og avfall av metall2 0040,00,3
29 Animalske og vegetabilske råvarer1660,00,2
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm204 5960,0-3,5
32 Kull, koks og briketter00,04,2
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter114 7220,00,0
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte16 1790,00,1
34 Gass, naturlig og tilvirket87 8700,0-7,9
342 Flytende propan og butan7 0720,00,0
35 Elektrisk strøm2 0040,00,0
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks8520,00,0
41 Dyrefett og -oljer3940,00,2
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert2160,0-0,3
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet2410,00,0
 
5 Kjemiske produkter22 2030,0-0,1
51 Organiske kjemiske produkter6 4650,00,0
52 Uorganiske kjemiske produkter3 3050,10,1
53 Farge- og garvestoffer7660,00,0
54 Medisiner, farmasøytiske produkter2 371-0,1-0,1
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter5590,0-0,1
56 Kunstgjødsel1:::
57 Plastråstoffer2 3140,0-0,1
58 Plast, halvfabrikata6500,0-0,2
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt5 7740,0-0,2
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale33 8540,30,3
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn290,00,0
62 Varer av gummi, i.e.n.319-0,2-0,4
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)6380,0-0,2
64 Papir, papp og varer2 0930,00,0
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer669-0,10,5
66 Varer av ikke-metalliske mineraler7180,00,0
67 Jern og stål6 358-0,1-0,2
68 Metaller, unntatt jern og stål19 4550,00,0
69 Varer av metaller, i.e.n.3 5763,73,4
 
7 Maskiner og transportmidler35 753-0,813,3
71 Kraftmaskiner og -utstyr2 601-8,6-10,1
72 Maskiner for spesielle industrier4 2350,0-0,4
73 Metallbearbeidingsmaskiner2750,00,0
74 Andre industrimaskiner og -utstyr6 896-0,1-0,6
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr942-1,4-1,4
76 Telekommunikasjonsapparater2 323-0,10,0
77 Elektriske maskiner og apparater4 8150,0-0,3
78 Kjøretøyer for veg3 010-0,8-0,7
79 Andre transportmidler10 6560,175,8
 
8 Forskjellige ferdigvarer9 8110,0-0,4
81 Prefabrikerte bygninger6320,8-0,1
82 Møbler og deler1 1890,0-0,8
83 Reiseeffekter, vesker og liknende39-0,3-0,9
84 Klær og tilbehør til klær310-0,2-0,5
85 Fottøy550,0-1,1
87 Vitenskapelige og tekniske instrument4 3560,0-0,2
88 Fotografiske og optiske artikler, ur900,0-1,0
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.3 142-0,1-0,5
 
9 Andre varer og transaksjoner3390,00,0
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00,00,0
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art00,00,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler10,00,0
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)3380,00,0

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges handel med utlandet, målt i verdi og mengdetall. Den gir informasjon om totaltall for import og eksport samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandsk produserte varer som kommer inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer. Eksport består av innenlandsk produserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i omfanget av statistikken. Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandsk produserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Om det har forekommet import eller eksport av en slik vare bestemmes derfor ut i fra om det har skjedd en endring i økonomisk eierskap, jf. også beskrivelsen av omfanget av statistikken. Med økonomisk eierskap menes nasjonaliteten til det selskapet som er registrert som eier, og som har rett til å gjøre krav på den økonomiske gevinst samtidig som de har juridisk ansvar for risikoen for varen.

Fastlandseksport
I statistikk over utenrikshandel med varer brukes fra og med publiseringen i mars 2013 betegnelsen fastlandseksport om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. Tidligere brukte vi også begrepet tradisjonelle varer om denne eksporten, og tilsvarende om import utenom skip og oljeplattformer. (I utenriksregnskapet og ved forskningsavdelingen benyttes fremdeles begrepet tradisjonelle varer. Utenriksregnskapet inkluderer også varer som nafta, propan og butan i sitt samlebegrep råolje og naturgass, det gjør ikke utenrikshandelsstatistikken).

Vare
Med vare menes et fysisk objekt. Handelen med varer både henger sammen med og avgrenses mot handelen med tjenester. Tjenester er mer uhåndgripelig av natur enn varer. Produksjon og konsum av en vare foregår ofte uavhengig av hverandre, mens en tjeneste vanskelig kan skille på denne måten. Noen ganger er det vanskelig å avgjøre om noe er en vare eller tjeneste, slik som for eksempel en programvare. Programvare kan defineres som en tjeneste selv om den er lagret i et fysisk produkt, og produksjon og konsum foregår uavhengig av hverandre. Innholdet, den utviklede programvaren, er i stor grad en tjeneste.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes for råvarer det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) varer det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente landet som varen er bestemt for.

For noen varer gjelder mer spesielle regler i forhold til opprinnelsesland. For skip, fly og oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Angående norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, skal som opprinnelsesland oppgis det land som varene er returnert fra.

Transportmåte
Med transportmåte menes transportmiddelet når varen krysser landets grense, enten ved import eller eksport (i standard databasen finnes nærmere beskrivelse av transportmåtene ).

Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. Men for mange varer er i tillegg kvantum i annen mengdeenhet tilgjengelig informasjon - som stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.

Statistisk verdi
Statistisk verdi er verdien ved passering norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight) verdi. Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksportens vedkommende er det på samme måte varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit, også kalt FOB-type (Free On Board) verdi. CIF og FOB er to typer av leveringsbetingelser kalt Incoterms. Disse leveringsbetingelsene er en avtale mellom kjøper og selger om hvem som bærer risiko, ansvar og kostnad knyttet til transport av varen til avtalt sted. I standard databasen finnes en oversikt over de ulike leveringsbetingelsene .

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved avgang fra installasjonen. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som eksport av tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke
Med produksjonsfylke menes det fylket der verdiskapningen er størst.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger
Varegrupperingen etter HS (den internasjonale toll- og statistikknomenklaturen, det Harmoniserte system) er en 6-sifret gruppering organisert i hovedsak etter varens vesentlige karakter, slik varen fremstår ved passering av landets grense. Bare i helt spesielle tilfeller er det varens senere bruk som har betydning. Det er Verdens tollorganisasjon (World Customs Organization -WCO) som har ansvaret for nomenklaturen.

Norsk tolltariff bygger på HS, men har i tillegg nasjonale koder i sjuende og åttende siffer. Det 7. siffer avspeiler vanligvis nasjonale tolloppdelinger/tollsatser (bundet i WTO - Verdens Handelsorganisasjon). Det 8. siffer benyttes til å dekke nasjonale, statistiske behov og dessuten blandt annet Statens Landbruksforvaltning og Utenriksdepartementets interesser når det gjelder inn- og utførselsregulering. I noen tilfeller blir det 8. siffer også benyttet for å skille ut avgifts- og/eller gebyrbelagte varer. Den norske versjonen publiseres årlig på vår web sammen med en detaljert varefortegnelse utarbeidet av SSB. Varefortegnelsen, som inneholder alle varenummer, gir også informasjon om gyldighetsperioden til det enkelte varenummer.

Som følge av bl.a. teknologisk utvikling og endringer i internasjonal handel gjennomføres oppdatering av HS-nomenklaturen normalt hvert 5. år – den seneste iverksatt fra 1. januar 2012. Utover dette foretas det årlig mindre endringer i den norske tolltariffen.

EU benytter også en nomenklatur basert på HS i sin publisering av utenrikshandelstall. Men deres utgave, den kombinerte nomenklaturen  (CN) som også er åttesifret, er mer detaljert enn den norske. Det er som nevnt tidligere bare de 6 første sifrene som er felles internasjonalt.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs Standard International Trade Classification – SITC. Her er varene gruppert etter bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). Fra 1988 til og med 2006 ble SITC-Rev.3 brukt, men fra og med 2007 er det SITC-Rev.4 som benyttes.

Varegrupperingen BEC (Broad Economic Categories) - FNs standard for gruppering av varer etter anvendelse, som er basert på SITC, benyttes også noe. Dette er en gruppering som ikke er ansett å være en ”standard klassifikasjon” på samme måte som for eksempel SITC, og det er offisielt anerkjent at land har sin egen versjon av denne grupperingen for å tilfredsstille nasjonale behov.I standard databasen finnes SSBs versjon av BEC .

På FNs nettsideoversikt over de ulike nomenklaturene finnes det også diverse korrespondansetabeller mellom HS, SITC og BEC.

Produktgrupperingen CPA inndeler varer etter næringsgrupper, og i utenrikshandel med varer benytter vi et utdrag av denne. CPA (Statistical Classifications of productivity by Activity in the European Community) er EU's sentrale produktklassifikasjon. Det er en produktgruppering som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring kan knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2.

Landgruppering
Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall forekommer også ofte disse landgrupperingene:
Norden - som i handelsstatistikken er Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - som i handelsstatistikken er Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – i SSBs standard database finnes en oversikt over aktuelle medlemsland til enhver tid 
OECD - for aktuelle medlemsland til enhver tid se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 følges OECDs DAC-liste  for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. I DAC-listen finnes i tillegg inndelingen MUL , Minst Utviklede Land (definert av FN), som vi også bruker i statistikken.
(Frem til 2006 ble disse landene definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia - Afrika unntatt Sør-Afrika - Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland - Oceania unntatt Australia og New Zealand).

Tidligere Comecon (kun europeiske Comecon-land i den norske handelsstatistikken): Armenia, Aserbajdsjan, Bulgaria, Estland, Georgia, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan, Latvia, Litauen, Moldova, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Tsjekkia, Tadsjikistan, Turkmenistan, Ukraina, Ungarn, Usbekistan. (Denne landgrupperingen sluttet vi å gi tall for etter 2011).

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Utenrikshandel med varer
Emne: Utenriksøkonomi

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandel

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Eksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter observasjonsperioden (foregående måned), eller første påfølgende virkedag. Disse tallene er foreløpige. For inneværende år blir alle måneder oppdatert ved hver publisering.
Foreløpige årstall publiseres sammen med månedstall for desember. Endelige tall offentliggjøres to ganger. Første gang i mai påfølgende år. Deretter blir de korrigerte endelige tallene publisert i mai ett år senere.

Internasjonal rapportering

Det rapporteres til EUs statistiske kontor (Eurostat), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), Verdens Handelsorganisasjon (WTO), Det Internasjonale Pengefondet (IMF) og De forente nasjoner (FN).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er helt sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikken over utenrikshandel med varer er blitt publisert siden 1913, mens årsstatistikk kan finnes helt tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte system) som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur).

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes ved utarbeiding av nasjonalregnskapet og utenriksregnskapet i SSB. Den skal også så vidt mulig dekke næringslivets behov for data på dette området til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner. Internasjonale organisasjoner, som FNs statistiske kontor, OECD og Eurostat benytter også opplysningene som utenrikshandelsstatistikken gir.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Tallene for utenrikshandel med varer er en viktig del av kvartalsvis utenriksregnskap og nasjonalregnskap og det årlige  nasjonalregnskapet .

Driftsregnskapet (utenriksregnskapet består at et driftsregnskap og et kapitalregnskap) omfatter imidlertid flere poster både på eksport- og importsiden som ikke er med i statistikken over utenrikshandelen med varer. Dette gjelder i sin helhet eksport og import av tjenester. Utenrikshandelsstatistikken dekker kun ikke-finansiell sektor, mens utenriksregnskapet dekker alle institusjonelle sektorer (ikke-finansiell sektor produserer varer og ikke-finansielle tjenester, mens finansielle foretak hovedsakelig har med finansformidling og finansielle hjelpetjenester å gjøre).

I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

Utover dette inngår tallene også i mange av de andre statistikkene som SSB publiserer, som for eksempel:

Speilstatistikk

Når man i utenrikshandelsstatistikk-sammenheng snakker om speilstatistikk, dreier det seg om en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker. Eksport av en vare fra et land skal i prinsippet være lik import av samme vare i det andre landet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksporterende land benytter varens verdi ved dette landets grense. Men importerende land benytter samme vares verdi inkludert frakt og forsikring til importlandets grense. (Dette kalles FOB og CIF-verdi, og beskrives under definisjoner i punktet statistisk verdi.)
Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres, et eksempel er ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkens innhold. Landene kan også ha ulik metode for innsamling og behandling av data som kan skape skjevheter. Noen samler inn data fra tollvesenet, andre direkte fra bedrifter.
En annen vanlig feilkilde er at landene har forskjellig opplysninger om varenes bestemmelsesland. Ulik terskel for inkludering av data kan også skape skjevheter. For Norge er varedeklarasjoner under 1 000 kroner utelatt fra importen, men andre land kan ha andre grenser. Også ulik praktisering av konfidensialitetskrav og uklare definisjoner av enkelte varer kan medføre ulik klassifisering i forskjellige land, i tillegg til bevisst og ubevisst misbruk av varekoder.

Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og informasjon om opprinnelsesland tas ikke med videre. Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext ), også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics .

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium
Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon. (Se punktet Relevant dokumentasjon for lenke til publikasjonen).

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium . Et lands økonomiske territorium skal i tillegg til den geografiske dimensjonen også inkludere skip, fly, og flytende oljeplattformer eid av nasjonale foretak. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel ses på som en del av landets materielle ressurser. For denne type varer skal handelen måles etter skifte i økonomisk eierskap.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel . FN anbefaler generalhandel der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet . Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandel benyttes hvis det statistiske området dekker kun deler av det økonomiske territoriet. SSB følger i all hovedsak generalhandelsprinsippet, men med noen unntak.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann
Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN skal enkelte varestrømmer utelates fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig fjernes også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer tollområdet, men med noen unntak, jf. behandlingen av tollager:

Det finnes fire forskjellige typer tollager. På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet da handelstransaksjonen registreres i statistikken, selv om varen allerede ankom det økonomiske territoriet ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse data følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager, er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen
Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen skal tolldeklareres. Eksport av kull som fraktes direkte fra Svalbard til utlandet innhentes direkte fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen
Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen tolldeklareres.
Eksport av råolje og gass levert direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer
Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes direkte fra norske skipsregister og oppgavegivere. Eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor tollområdet og direktelandet i utlandet innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

  • Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette  området
  • Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land
  • Varer som fysisk krysser grensen, men likevel defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)
  • Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.), defineres som en ren tjeneste
  • Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull
  • Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi
  • Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon
  • Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) og returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)
  • Varer til midlertidig bruk, dvs. som returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr etc.)
  • Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva
  • Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium
  • Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap
  • Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)
  • Avfall og skrap uten kommersiell verdi

SSB har av praktiske hensyn valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken, disse varene utgjør under en prosent av importen og ca 0,04 prosent av eksporten. Import av varer under 200 kroner og eksport av varer under 5 000 (unntatt avgifts- og restriksjonsbelagte varer) er ikke underlagt deklareringsplikt hos Tollvesenet.

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), som er et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, informasjon om dette finnes i avsnittet om datainnsamling.

Utvalg er ikke relevant da utenrikshandel med varer er en fulltelling av de varene som er med i omfanget.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes som nevnt via tollvesenets TVINN-register, og overføres elektronisk til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform
Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av både råolje og naturgass i gassform hentes inn via månedlige rapporter fra operatør og fra Oljedirektoratet. Prisene derimot innhentes via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 blir utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen, mens nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra journalen World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser er fortsatt basert på oppgaver fra operatør

For råolje, endelige priser: kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

For naturgass, endelige priser: en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

Grunnet mangelfull landinformasjon har vi endret publiseringen av landfordelte tall for eksport av naturgass. Fra og med 2013 publiserer SSB derfor en landfordeling basert på rørledningenes landingspunkt.

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør da denne informasjonen ikke kan finnes i de nevnte registre.

Når det gjelder flytende oljeplattformer, innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm
Månedlige oppgaver ble tidligere innhentet fra den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Fra og med 2016 hentes disse opplysningene via TVINN.

Import og eksport av fly
For noen fly innhentes månedlige rapporter fra Statistiska centralbyrån i Sverige, mens resten innhentes via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 har tallene blitt innhentet via Fiskeridirektoratet (FDIR), tidligere ble det innhentet via TVINN.

 

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontroller over beregnet pris, mengde og land er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

Kontrollene av data i SSB foregår på ulike nivå – noen skjer allerede ved innlasting (automatiske omkodinger av variable). Den manuelle delen av revisjonen består av ulike typer validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil som for eksempel manglende transportkode mens den andre kan være feil landkode eller urimelig høy mengde innenfor et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår også lignende kontroller.

 

 

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer ekskluderes, jfr. omfanget som er beskrevt over. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at vi kan publisere  informasjonen om utenrikshandel på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdiserier og kvartalsvise volumserier, består av prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Den er utviklet av US Bureau of the Census, og er en av de mest kjente metodene internasjonalt som benyttes for sesongjustering. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen når vi eliminerer forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner. Det er to viktige korreksjoner: Den ene metoden er justering av verdiene for antall ukedager av forskjellige slag i hver måned . Det kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler. Vi regner med at både import og eksport påvirkes både i uka før påske, påskeuka og uka etter påske. Det gjøres ikke noen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger. Kravene til konfidensialitet i utenrikshandel med varer praktiseres slik at det først er når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og de selv ber om dette, at vi undertrykker tallene ved publisering. Dette kalles ”passiv undertrykking” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land. Eksportør/importør kan kreve undertrykking når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent.

Siden Norge har en del store produsenter som er dominerende på enkelte vareområder, er det en del undertrykking av opplysninger på eksportsiden. Mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er berørt av undertrykking. Det er langt mindre på importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling, siden det må undertrykkes på svært aggregert nivå.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er gjenstand for revisjoner over tid på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1.januar 2012. Det er dessuten hvert år enkelte endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger finnes i den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen . For korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS, se FNs nettsider .

Når det gjelder inndelingen etter SITC, ble den nåværende SITC -Rev.4 innført i januar 2007 og erstattet dermed den foregående SITC-Rev.3 (1988-2006). Sammenhengen mellom tallene i årene før og etter 2007 kan være misvisende for noen av SITC-gruppene. Graden av påvirkning avhenger av verdien for de SITC-varenummerne som endret varegruppetilhørighet. For korrespondansetabeller mellom de to versjonene, se FNs nettsider .

For tabellene som benytter seg av CPA-nomenklaturen benyttes 2008-versjonen i hele serien.

Av andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at for import og eksport av skip og oljeplattformer ble statistikken i 1991 utvidet til også å omfatte transaksjoner som gjelder fartøy under utenlandsk flagg med norsk registrert eierselskap. Dessuten ble definisjonen av utviklingsland byttet i 2007, dette påvirker nivået på tallene noe.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

 

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at det ved tolldeklareringen er oppgitt feil verdier, manglende tilstrekkelige opplysninger eller at informasjonen feiltolkes. Eksempler på dette er feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengdeopplysninger.

 Når det gjelder andre typer feil  forekommer for eksempel forsinket oppdatering i enkelte tilfeller for handel med skip og oljeplattformer. Vi har heller ikke noe godt datagrunnlag for å beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge. Reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for eksporterte varer for inntil 5000 kroner per sending og tilsvarende for importerte varer inntil 200 kroner, fører til for lave tall totalt sett. Derfor må altså nasjonalregnskapet, som ønsker mest mulig opplysninger estimerer tall for denne mangelen separat.
Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter, som beskrevet i punktet om beregninger. Men utover dette gjøres det ikke noe spesielt, dermed kan det være naturlig å anta at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes mer forsiktig på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

Revisjon

Utenrikshandel med varer publiserer foreløpige tall månedlig. Kontrollarbeidet fortsetter imidlertid videre fram til april/mai året etter, da endelige tall publiseres. Korreksjoner i data gjør at månedstallene kan endres fram til publisering av de endelige tallene. Forskjellen mellom foreløpige tall ved frigivingen av månedsstatistikken og endelige tall er normalt små for fastlandseksporten. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje- og gasstall kan det foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregninger av olje og gasspriser. Vi foretar som nevnt over, under punktet hyppighet og aktualitet, også justeringer av de endelige tallene. Disse justeringene vil normalt være av mindre betydning, men noen ganger blir det avdekket relativt store mangler eller feil.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB