Comparing mothers’ and fathers’ reports on the non-resident father’s contact with his children

Undersøkelser som kartlegger samvær mellom foreldre og barn som ikke bor sammen til daglig, omfatter av og til kun samværsforeldrene eller kun bostedsforeldrene. Samværsforeldre oppgir gjerne at de er mer sammen med barna enn hva bostedsforeldrene oppgir. I dette paperet undersøker vi om det spiller noen rolle hvem av foreldrene vi spør når målet er å undersøke hvilke faktorer som fremmer og hemmer mye kontakt mellom samværsfedre og barn.

Vi benytter data fra Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004. Denne hadde et utvalg av foreldre med felles barn under 18 år, men som ikke bodde sammen. Analysene i dette pareret er basert på et underutvalg av samværsfedre og bostedsmødre som tidligere har vært gift eller samboere. Vi har dermed opplysninger fra mor og far til samme barn. Data ble innhentet gjennom et telefonintervju eller postalt skjema, og registeropplysninger om partenes utdanning, inntekt og en del andre forhold ble koblet til.

Vi benytter to mål for samvær mellom samværsfedre og barn, nemlig antall overnattinger og antall besøksdager på månedlig basis. Samværsfedrene oppgir i gjennomsnitt mer samvær enn bostedsmødre, men i en liten minoritet av par rapporterer mor mer kontakt enn far. Multivariate analyser av hvilke faktorer som har betydning for mengden samvær mellom far og barn, gir langt på vei samme resultater enten vi baserer oss på mors eller fars svar. Det er imidlertid også visse forskjeller. Både for antall overnattinger og antall samværsdager finner vi flere signifikante sammenhenger når vi benytter mors enn fars svar. Det er en signifikant positiv sammenheng mellom mors utdanningsnivå og antall samværsdager mellom far og barn i analyser av mors svar, men ikke i analyser av fars svar. Videre er det en negativ effekt av antall tidligere partnere som far har barn med i de førstnevnte, men ikke i de sistnevnte analysene. Samtlige forklaringsvariabler i analysene er basert på registerdata. Dermed er det utelukket at forskjeller i analyser basert på mors og fars svar skyldes ulik rapportering av f. eks. partenes utdanning eller inntekt.

Selv utvalg av bostedsmødre og samværsfedre til samme barn gir altså noe forskjellige konklusjoner med hensyn til hvilke faktorer som har betydning for mengden samvær mellom far og barn avhengig av om vi baserer oss på mors eller fars svar. Framtidige undersøkelser og analyser av foreldre som bor hver for seg bør derfor omfatte både fedre og mødre. Informasjon fra kun den ene parten bør kun benyttes når mer adekvate data ikke er tilgjengelige.