Biofuel mandate versus favourable taxation of electric cars: The case of Norway

En rekke land har innført påbud om at bensin og diesel skal inneholde en viss andel biodrivstoff. I Norge er det i dag et krav om at biodrivstoff skal utgjøre minst 3.5 prosent av det totale drivstoffsalget. I litteraturen diskuteres det om slike påbud er et ledd i en effektiv klimapolitikk. Denne studien bidrar til å belyse om slike påbud er samfunnsøkonomisk effektive når man tar hensyn til at myndighetene alternativt kan stimulere fremveksten av elbiler.

I analysen innføres det et krav om at 10 prosent av alt fossilt drivstoff i Norge erstattes av biodrivstoff. Samtidig økes skatten på kjøp av utslippsfrie elbiler slik at det totale utslippet av klimagasser holdes uendret. Analysen viser at en slik biodrivstoff-reform øker velferden når utskifting av fossilt drivstoff med biodrivstoff antas å halvere utslippet av klimagasser, og kostnadene ved å produsere biodrivstoff antas å være dobbelt så høye som produsentprisen på fossilt drivstoff. Årsaken er at velferdsgevinsten forbundet med substitusjon fra lavt beskattede elbiler til høyt beskattede konvensjonelle biler overgår velferdskostnaden forbundet med at drivstoffkostnadene øker. Hvis derimot utslippet av klimagasser per liter biodrivstoff overstiger 80 prosent av utslippet fra fossilt drivstoff, eller den gunstige initiale beskatningen av elbiler i Norge fjernes, så vil et slikt biodrivstoff-tiltak medfører et velferdstap. Årsaken er at velferdsgevinsten forbundet med substitusjon fra elbiler til konvensjonelle biler reduseres. Fjernes ekstra kostnadene ved å produsere biodrivstoff blir dette velferdstapet imidlertid marginalt.

Analysen fokuserer på de langsiktige effektene av å innføre et biodrivstoff-påbud. Det er stor usikkerhet forbundet med de framtidige produksjonskostnadene og utslippseffektene av å innføre biodrivstoff. Det gjennomføres sensitivitetstester for å avdekke betydningen av denne usikkerheten. Det langsiktige fokuset innebærer også at analysen ekskluderer momenter som er relevant for elbilens rolle i dagens samfunn. I analysen er det blant annet antatt at eksisterende gunstige ordninger forbundet med bruk av elbiler, som kjøring i kollektivfeltet, gratis parkering og lading, samt fritak fra å betale bompenger, blir faset ut.