Bruk av plantevernmidler i veksthus i 2015

Statistisk sentralbyrå kartla i 2016 bruken av biologiske og kjemiske plantevernmidler i veksthus året før. Undersøkelsen gjaldt produksjonene blomstrende potteplanter, snittblomster, utplantingsplanter og sommerblomster, dekorasjonsplanter, salat, urter, tomat og agurk.

Biologiske midler

Det ble benyttet nytteorganismer (biologiske midler) minst én gang på 31 prosent av arealene med prydplanter og på 90 prosent av arealene med spiselige vekster. Av prydplantene var det blomstrende potteplanter som hadde størst andel av arealet med bruk av biologiske midler. Her hadde 56 prosent brukt biologiske midler minst én gang. Av de spiselige kulturene var det agurk som hadde størst andel biologisk behandling. Her ble 96 prosent av arealet behandlet med nytteorganismer minst én gang. Ellers ble 94 prosent av urtearealet, 92 prosent av tomatarealet og 66 prosent av salatarealet behandlet med ulike nytteorganismer.

Biologisk behandling hvor hovedskadegjøreren var bladlus utgjorde størst andel av arealet i blomstrende potteplanter, dekorasjonsplanter, salat og urter med henholdsvis 48, 89, 68 og 45 prosent av summen av alle behandlinger. Behandlinger mot trips stod for størst andel i snittblomster, utplantingsplanter og sommerblomster samt agurk med henholdsvis 81, 43 og 36 prosent. På areal av tomat utgjorde derimot behandlinger mot mellus størst andel av akkumulert areal med 60 prosent.

Kjemiske plantevernmidler

Det ble benyttet kjemiske plantevernmidler minst én gang på 83 prosent av arealene med prydplanter og på 33 prosent av arealene med spiselige vekster.

Kjemiske plantevernmidler ble benyttet minst én gang på 90 prosent av areal med blomstrende potteplanter, mens det ble benyttet på henholdsvis 82, 64 og 54 prosent av areal med utplantingsplanter og sommerblomster, dekorasjonsplanter og snittblomster. På areal med urter var det ubetydelig bruk av kjemiske midler mens 53 prosent av agurkarealet, 50 prosent av salatarealet og 13 prosent av tomatarealet ble behandlet minst én gang med slike midler.

Kjemiske plantevernmidler deles som regel inn i hovedgruppene ugrasmidler, soppmidler, skadedyrmidler og vekstregulatorer. Ugrasmidler blir i liten grad benyttet i veksthuskulturene. Vekstregulatorer brukes i prydplanter for å endre utseendemessige egenskaper. For alle typer prydplanter sett under ett, utgjorde vekstregulatorene 47 prosent av samlet behandlet areal, skadedyrmidler 43 prosent og soppmidler det resterende. På areal med blomstrende potteplanter var vekstregulatorene største hovedgruppe av kjemiske plantevernmidler, mens for de andre prydplantene utgjorde skadedyrmidler størst andel av samlet areal. For grønnsakareal utgjorde soppmidlene 63 prosent og skadedyrmidlene 37 prosent.

Resultatene fra undersøkelsene er et hjelpemiddel for nasjonale myndigheter i arbeidet med å overvåke bruken av plantevernmidler og å nå fastsatte mål om redusert helse- og miljørisiko ved bruk av slike midler. Resultatene inngår også i internasjonal statistikk.

Landbruks- og matdepartementet har bidratt med støtte til rapporten.