Entry into work following childbirth among mothers in Norway

Gode fødselspermisjonsordninger øker kvinners tilknytning til arbeidsmarkedet, men langvarige yrkesopphold kan ha negative konsekvenser, både for den enkelte kvinne og for samfunnet som helhet. Noen forskere har derfor hevdet at generøse fødselspermisjoner i de nordiske land kan ha virket mot sin hensikt når det gjelder å oppnå større likestilling mellom kvinner og menn. I denne studien spør vi om det er mulig å motvirke de potensielle negative effektene av lange permisjoner på kvinners yrkeskarrierer ved å reservere en større del av foreldrepermisjonen for fedre og ved å etablere et godt barnehagetilbud. Vi tar utgangspunkt i situasjonen i Norge på 2000-tallet, der samtlige utvidelser av foreldrepermisjonen ble forbeholdt fedre samtidig som barnehagedekningen for de aller minste barna ble omtrent fordoblet og foreldrebetalingen gikk betraktelig ned. Spørsmålet belyses ved å analysere hvor raskt mødre går ut i jobb etter at de får barn, om dette har endret seg over tid, og hva som påvirker hvor lang tid de er hjemme. Analysen er basert på paneldata fra den kvartalsvise arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) for perioden 1996-2010.

Vi finner at mødre gikk raskere ut i jobb mot slutten av 2000-tallet etter at barnehageutbyggingen skjøt fart og fedrekvoten ble utvidet. Det står i kontrast til utviklingen på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, da mødres yrkesavbrudd ble lengre. Det siste ser vi i sammenheng med innføringen av kontantstøtten i 1998/99, der tidligere tverrsnittsstudier har vist at den medførte et lavere arbeidstilbud fra mødre. Vår analyse viser videre at mødres kortere yrkesopphold på slutten av 2000-tallet først og fremst gjaldt dem som hadde betalt fødselspermisjon, og som begynte å jobbe heltid. Vi tolker det dit hen at fedres mulighet til å ta en større del av barneomsorgen og flere og rimeligere barnehageplasser gjorde det lettere for mødre å begynne å jobbe heltid etter fødselen.

Generelt sett er det likevel slik at mødre går raskere ut i deltid enn i heltid etter en fødsel. Våre beregninger viser for eksempel at det tar omtrent 15 måneder før halvparten av mødrene begynner å jobbe deltid, mens det tar over to år før halvparten begynner å jobbe heltid. Om vi ser både deltid og heltid under ett, finner vi at halvparten av mødrene har begynt å jobbe innen barnet er 13 måneder. Det er naturlig å se den raskere utgangen i deltid i lys av Arbeidsmiljølovens bestemmelser om foreldres rett til redusert arbeidstid og at deltidsjobber er lett tilgjengelige i Norge.

En svakhet ved vår analyse er at vi ikke kan fastslå med sikkerhet om mødres kortere yrkesopphold er en direkte følge av endringene i familiepolitikken. Vi kan heller ikke si hva som har hatt størst betydning: forlengelsen av fedrekvoten eller utbyggingen av barnehagesektoren, ettersom disse utvidelsene skjedde så å si samtidig. Analysen er imidlertid kontrollert for en rekke andre faktorer som kan påvirke mødres yrkestilknytning. Vår tolkning er derfor at kombinasjonen av lengre fedrekvote og et bedre og billigere barnehagetilbud har gjort det mulig for mødre å gå raskere tilbake til arbeid etter fødselen. I tillegg kommer at den politiske målsettingen om nok barnehageplasser til alle og mer barneomsorg fra fedre har påvirket den offentlige opinionen og ført til mer positive holdninger både til mødres yrkesarbeid og til at små barn går i barnehage. Nå forventes det at småbarnsmødre jobber, og at småbarnsfedre tar sin del av den daglige barneomsorgen.

I de nordiske land har en mer engasjert farsrolle vært en sentral idé i likestillingsdebatten i mange tiår, og i Norge og Sverige nedfelte dette seg i egne kvoter i foreldrepermisjonsordningen for far tidlig på 1990-tallet. Selv om fedrekvoten trolig var for kort i begynnelsen til å føre til vesentlige endringer i mors- og farsrollen, kan den ha påvirket hvordan både mødre og fedre, arbeidsgivere og offentlig opinion tenker rundt foreldreskap og likestilling. Senere, og etter at fedrekvoten ble utvidet i flere omganger, var antakelig samfunnet mer klart for en større omfordeling av det ulønnede og lønnede arbeidet mellom kvinner og menn. Sammen med et sterkt forbedret barnehagetilbud kan dette ha lagt grunnen for mer kontinuerlig yrkesarbeid blant mødre og for mer omsorgsarbeid blant fedre – og vi kan også legge til - flere små barn i barnehage.