Labour supply effects of early retirement provision

I denne artikkelen estimeres sysselsettingseffekter av førtidspensjonsordningen AFP, slik ordningen var fram til 2011. Hovedformålet med artikkelen er å besvare følgende spørsmål: hvor mange førtidspensjonister ville ha vært i jobb ved ulike aldre dersom AFP ikke hadde vært en mulig vei ut av arbeidsmarkedet? Administrative registerdata danner grunnlaget for den empiriske analysen. I den første delen av artikkelen sammenliknes eldre arbeidstakere i bedrifter med og uten AFP-tilknytning. Her finner jeg at omtrent 40 prosent av alle AFP-pensjonister ville ha stått i jobb til de nådde “normal” pensjonsalder (67) hvis førtidspensjon med AFP ikke hadde vært et alternativ. Med andre ord ville over halvparten av alle førtidspensjonister ha trukket seg ut av arbeidsmarkedet uansett, de fleste via uførepensjon. Videre sammenlikner jeg to grupper arbeidstakere i AFP-bedrifter som sto overfor ulik aldersgrense for AFP. Her finner jeg at så mange som to av tre AFP-pensjonister ville ha jobbet som 63-åringer dersom aldersgrensen var 64 i stedet for 62. Førtidspensjonsordningen AFP har altså hatt en sterk negativ effekt på sysselsettingen blant eldre, samtidig som den har sørget for en mer verdig avgang for arbeidstakere som ellers ville ha vært nødt til å basere seg på ordninger som uføretrygd eller ledighetstrygd.