Mesteparten av statistikken publiseres for kommuner og for bydeler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Noe statistikk publiseres også for grunnkretser og delområder.

Folke- og boligtellinger gjennomføres hvert tiende år. I 2011 var tellingsdagen 19. november. Publisering av hovedtall for folkemengde 21.6.2012. Publisering av husholdningstall 18.12.2012. Øvrig tellingsstatistikk publiseres våren 2013

Rapportering til Eurostat og FN

Data fra FoB2011 vil bli lagret i SSB på avidentifisert form. Data på identifiserbar form vil bli lagret i Riksarkivet og vil være allment tilgjengelig 100 år etter tellingstidspunktet.

SSB gjennomførte i 2011 en folke- og boligtelling i Norge (FoB2011). Tellingsdagen var 19. november. Hensikten med denne landsomfattende tellingen er å beskrive hvordan folk bor i Norge, og å gi informasjon om befolkningssammensetning og levekår i det norske samfunnet. Et viktig mål er også å kunne sammenlikne statistikk fra forskjellige land.

Folke- og boligtellinger har en lang historie i Norge. Den første tellingen ble gjennomført i 1769, og tellingen i 2011 er den 22. i rekken. Forrige telling var i 2001 (FoB2001).

I alle tidligere tellinger har opplysninger blitt hentet inn ved bruk av spørreskjema; fra og med 1980 er det blitt benyttet en kombinasjon av data fra skjema og registre. I FoB2011 blir opplysningene for første gang hentet utelukkende fra ulike administrative og statistiske registre, og det er ikke behov for å hente inn data ved hjelp av spørreskjema til selve tellingen. Opplysninger fra skjemaundersøkelsen Utdanning i utlandet 2012 blir benyttet i FoB2011. Mer om denne undersøkelsen, se Om statistikken for utdanningsstatistikk . Mer informasjon, se også Om statistikken for befolkningsstatistikk og Om statistikken for husholdningsstatistikk

Tellingsstatistikken har et vidt spekter av brukere og bruksområde, som forskning, planlegging og utredning innenfor offentlig forvalting både sentralt og lokalt, politikere, massemedia og privatpersoner. Et annet viktig bruksområde er internasjonale sammenlikninger.

Ikke relevant

Folkemengden

FoB2011 omfatter kun personer registret bosatt i Norge. Sammenliknet med Svalbardstatistikken, som omfatter alle bosatte i de norske bosettingene og dessuten gir antallet bosatte i russiske og polske bosettinger, vil folketellingen derfor gi et lavere tall for bosatte på Svalbard.

Punktene under 6.1 gjelder også ved sammenlikning mellom FoB2011 og den løpende befolkningsstatistikken.

Husholdninger

Datagrunnlaget i FoB2011 er i stor grad det samme som i den årlige husholdningsstatistikken , men det er gjort visse justeringer ved at om lag 13 000 personer som i årsstatistikken inngikk i privathusholdninger i FoB2011 får uoppgitt husholdningsstatus. Sammenliknet med den siste publiserte husholdningsstatistikken (per 1.1.2011) vil andelen personer som ikke inngår i privathusholdninger (bosatte på institusjon, uten fast bosted, uoppgitt husholdningsstatus) øke fra 0,8 til 1,1 %. For privathusholdninger vil andelen par uten barn øke fra 21,2 til 21,4 % mens andelen aleneboende vil gå ned fra 39,7 til 39,6 %. For de andre husholdningstypene er endringen i andelene på under 0,1 %. Bortsett fra dette er sammenliknbarheten med årsstatistikken for 2011 god. Årlig husholdingsstatistikk for 2012 vil være basert på samme type datagrunnlag som FoB2011

Inntektsstatistikken for husholdninger benytter i utgangspunktet samme datagrunnlag som FoB2011, men har referansetidspunkt 31. desember i statistikkåret. I tillegg skiller inntektsstatistikkens husholdningsdefinisjon seg fra folketellingens ved at studenter og unge arbeidstakere som har lang vei fra registrert bosted til studiested/arbeidssted, blir plassert i studiestedets/arbeidsstedets kommune. Dessuten regnes alle som er beboere på alders- og sykehjem i følge NAVs registre som bosatte på institusjon uavhengig av hvor de er registrert bosatt. Dette er en nødvendig og hensiktsmessig tilpasning i inntektsstatistikken som har som formål å måle de økonomiske ressursene til personer som antas å bo sammen og deler på inntekter og utgifter. Problemet er at det for flertallet av disse personene kun finnes opplysninger om i hvilken kommune de har sin faktiske adresse og ikke hva som er deres nøyaktige adresse. Dette er tilstrekkelige adresseopplysninger for inntektsstatistikken, men metoden kan ikke brukes i en generell husholdningsstatistikk der det kreves at alle personer må knyttes til en bestemt adresse og derigjennom til en husholdning. Tallet på husholdninger i inntektsstatistikken 2011 er dermed om lag 4 % høyere enn i FoB2011. Inntektsstatistikken viser flere aleneboende og par uten barn og færre enfamiliehusholdninger med voksne barn enn FoB2011.

Sammenliknet med Levekårsundersøkelsen 2007 viser FoB2011 en noe lavere andel av husholdninger som eier boligen. Forskjellen er på om lag 5 prosentenheter. Utviklingen over de siste 10 årene er om lag en samme i begge statistikkene. Ved sammenlikningen må det tas hensyn til at Levekårsundersøkelsen er en intervjuundersøkelse basert på kosthusholdning og faktisk bostedsadresse.

Antall personbiler som disponeres av husholdningen

FoB2011 viser at 73 % av alle husholdninger disponerer privatbil. Dette er 3 prosentenheter høyere enn i FoB2001. Forbruksundersøkelsen viser en andel for 2007-2009 på 80 %. Undersøkelsen ´´Bilhold og bilbruk i Norge´´ som ble gjennomført av Transportøkonomisk institutt (TØI) i 2005 viser at hele 87 % av husholdningene disponerer bil. Både TØIs undersøkelse og FoB2011 viser en lavere andel husholdninger med bil i Oslo enn for landet som helhet. Forskjellen mellom undersøkelsene er også større for Oslo.

Tallene i FoB2011 er, som i FoB2001, basert på registre. Alle biler som eies av (er registrert på) husholdningsmedlemmer inngår. Det samme gjør biler som er leaset av privatpersoner. I tillegg til personbiler er også mindre kombibiler og varebiler samt minibusser regnet med. Personer som beskattes for verdi av fordel av privat disponering av arbeidsgivers bil, regnes å ha en bil i tillegg.

Både Forbruksundersøkelsen og TØIs undersøkelse er basert på intervjuer. Ved sammenlikning med disse undersøkelsene kan det se ut til at datagrunnlaget i FoB2011 ikke fanger opp alle former for disponering av personbil i husholdningene. Dette kan henge sammen med at en del husholdninger disponerer biler som er eid av personer som tilhører andre husholdninger. Et eksempel kan være at yngre personer disponerer biler som er registrert på en av foreldrene. Det samme gjelder personbiler som er registrert på et firma som eies av et medlem av husholdningen. Det er også grunn til å regne med at en del ansatte har anledning til å bruke arbeidsgivers bil i et slikt omfang at de i et intervju vil svare at de disponerer bil, men uten at dette faller inn under regler om fordelsbeskatning. Biler som disponeres gjennom bilkollektiv vil heller ikke komme med. Selv om mye tyder på at nivåtallene som publiseres i FoB2011 er noe for lave, har SSB valgt å publisere tallene da de kan gi interessant informasjon om regionale variasjoner i bilhold.

Statistikkloven §§2-1, 3-2

Råds- og parlamentsforordning 0763/2008

Folke- og boligtellingen 2011 omfatter alle personer, også utenlandske statsborgere, som ifølge folkeregisteret var bosatt i Norge på tellingstidspunktet 19. november 2011. I de foregående tellingene er det brukt samme avgrensing av populasjonen.

Tellingen omfatter alle privathusholdninger og felleshusholdninger (institusjoner) der minst en person var registrert bosatt på tellingstidspunktet.

Tellingen omfatter i utgangspunktet alle boliger i Norge etter prinsippene for registrering av boliger i Matrikkelen, som er Kartverkets register over grunneiendommer, bygninger, boliger og adresser. Alle boliger inngår, uavhengig om de er bebodde eller ikke. Fritidsboliger der det er registrert bosatt minst en person er også regnet med som boliger. Se også Om statistikken for boligstatistikk

Alle opplysninger i FoB2011 er hentet fra administrative og statistiske registre. De registerdata som nyttes er i all hovedsak de samme som SSB bruker i annen statistikk. Innenfor ulike statistikkområder (sektorer) har SSB bygget opp datasystemer som kalles statistiske registre. Disse er igjen basert på ett eller flere administrative datasystemer, enten administrative registre som føres av andre offentlige myndigheter eller administrative data som samles inn av SSB.

Befolkningsdata

SSBs Befolkningsstatistikksystem (BeReg) er det mest sentrale statistiske registeret når det gjelder opplysninger om personer, familier og husholdninger. Den klart viktigste datakilden er Det sentrale folkeregisteret (folkeregisteret). Se også Om statistikken for befolkningsstatistikk

Opplysninger om bosatte i Longyearbyen og Ny-Ålesund er hentet fra Befolkningsregisteret for Svalbard.

Opplysninger om studenters faktiske adresse (adresse på studiestedet) er hentet fra flere datakilder: Postens mottakersystem, Tjenestebasert persondatasystem (NAV), NRKs lisensregister, registre i Statens lånekasse for utdanning, Felles Studentsystem og Mikromaskinbasert Studieadministrativt System.

Husholdningsdata

Hoveddatakilden er SSBs Befolkningsstatistikksystem (BeReg). Ektepar og foreldre og barn knyttes i folkeregisteret sammen til familier. For også å kunne gi tall for samboerpar og husholdninger som består av flere familier, og dermed alle typer familier og husholdninger, bearbeides folkeregisteropplysningene i SSB. I denne bearbeidingen utnyttes også opplysninger fra Matrikkelen om bygningstype og opplysninger om næring fra Enhetsregisteret for å identifisere institusjonsadresser.

Til variabelen eierstatus, hentes opplysninger om eiere av boliger fra av SSBs versjon av Matrikkelen (i hovedsak hentet fra Tinglysningen/Grunnboka) og fra Skatteetatens sentrale eiendomsregister (SERG) om eierskap gjennom boligaksjeselskap og eiere av boretter.

Opplysninger om disponering av personbiler

Data om eiere av personbiler hentes fra Det sentrale motorvognregisteret. I tillegg hentes det inn data fra Vegdirektoratet om leasingbiler og fra lønns- og trekkoppgaveregisteret om personer som disponerer bil gjennom arbeidsforholdet.

Utdanningsopplysninger

Opplysninger om utdanning er hentet fra Nasjonal utdanningsdatabase som er et register i SSB.

Geografisk opplysninger

Opplysninger om adresser for bosatte, boliger, arbeidsplasser og skoler/læresteder hentes fra adressedelen av Matrikkelen. Dette er opplysninger om hvilken grunnkrets, kommune osv. adressen tilhører og om adressen ligger i tettbygd eller spredtbygd strøk.

Folke- og boligtellingen 2011 er en fulltelling.

Tellingen er fullt ut registerbasert, og nødvendig informasjon hentes fra de datasystemene som finnes innenfor de ulike statistikkområdene i SSB. FoB2011 har derfor ingen egen datainnsamling.

Registerbaserte data som nyttes i statistikk, blir kontrollert og i større eller mindre grad revidert. Variable som ikke finnes direkte i de administrative kildene, dannes ved at data fra ulike registerkilder kombineres. Kontroll og revisjon av data foregår i all hovedsak innenfor de ulike statistikkområdene.

For befolkningstall vises til Om statistikken for befolkningsstatistikk

Husholdningstallene i FoB2011 lages etter samme prinsipper som i den årlige husholdningsstatistikken. Rutinen som benyttes for å danne husholdninger er beskrevet i Om statistikken for husholdningsstatistikk En kortfattet beskrivelse av rutinen finnes også i Samordnet statistikk for husholdninger og boliger . Det grunnleggende prinsippet er at alle personer med samme boligadresse i folkeregisteret tilhører samme bohusholdning (se 4.1). En slik direkte opptelling gir imidlertid for få og for store husholdninger sammenliknet med annen statistikk. Det er derfor utviklet en metode der informasjon fra folketellingsskjemaene i 2001 utnyttes i tillegg til data fra folkeregistret. På visse vilkår splittes noen av de opprinnelige husholdningene. Dette gjelder normalt når de bosatte ikke er i slekt, ikke kan regnes som samboere og ikke har flyttet til boligen samtidig.

Opplysninger om husholdningens eierstatus framkommer gjennom samordning av husholdnings- og boligdata, se Samordnet statistikk for husholdninger og boliger . Når minst en av beboerne står som eier av boligen i Matrikkelen, regnes husholdningen som eier av boligen (selveier). Når minste en av beboerne står som eier gjennom boligaksjeselskap eller eier av borett, regnes boligen som eiet gjennom borettslag/aksjeselskap. Om ingen av disse kravene er oppfylt regnes husholdningen å ha et leieforhold til boligen.

Statistikken blir laget ved direkte opptellinger i grunnlagsdata.

Ikke relevant

Et av målene med folke- og boligtellinger er å gi statistikk for små geografiske områder, men statistikken skal ikke gi informasjon som kan føres tilbake til enkeltindivider. Av hensyn til personvernet er det derfor i mange tabeller nødvendig å sørge for at kombinasjoner av variabelverdier som bare forekommer en eller to ganger ikke skal kunne identifiseres i tabeller. I de fleste tabellmatriser er alle ett-tall og to-tall på det mest detaljerte nivået i hver region (fylke, kommune, bydel, delområde, grunnkrets) erstattet med 0 eller 3 (hvilke tabellmatriser dette gjelder vil framgå av fotnoter til tabellene). Tallene 0 og 3 forekommer også naturlig, og det skal ikke være mulig å se forskjell på de to typene 0 og 3. Erstatningene er gjort på en slik måte at de i minst mulig grad skal påvirke tallene som kan hentes ut på høyere aggregeringsnivå. Små avvik fra de opprinnelige tallene vil likevel forekomme. Disse avvikene vil i alminnelighet være mindre enn feil som skyldes de feilkilder som er omtalt i avsnitt 5 og vil ikke forringe nytteverdien av statistikken. Når samme tabell lages på grunnlag av to ulike matriser, vil også mindre avvik mellom tabellene kunne forekomme.

Bosatte på Svalbard

I FoB2011 er personer bosatt på Svalbard regnet som bosatte der, mens de i tidligere tellinger ble regnet som bosatte i den kommunen de var folkeregistrert. Sammenliknet med tidligere tellinger kan derfor FoB2011 vise noe lavere folketall i kommuner der mange registrert bosatte reelt sett bor på Svalbard.

Alder

Som en tilpasning til EU-forordningen er det i FoB2011 benyttet alder ved tellingstidspunktet (19.11.2011). Ved tidligere tellinger er alder ved utgangen av året benyttet. Dette fører til visse endringer i aldersfordelingen. Spesielt vil gruppen 0-åringer (personer under ett år) bli større når alder på tellingstidspunktet benyttes, da denne vil omfatte alle personer født etter 19.11.2010. Når alder ved utgangen av året benyttes vil bare personer født i 2011 tilhøre denne aldersgruppen. Forskjellen for FoB2011 er på om lag 6 500.

Husholdninger

I FoB2001 var husholdningsdannelsen i hovedsak basert på informasjon fra spørreskjemaene, mens husholdningstallene i FoB2011 er fullt ut registerbaserte. Ved etableringen av en registerbasert husholdningsstatistikk i 2005 ble sammenliknbarheten med FoB2001 vurdert som god, og data fra FoB2001 inngår også i opplegget for husholdningsdannelsen. FoB2011 er basert på samme type datagrunnlag som den løpende statistikken. I metoden som benyttes er det lagt vekt på at tallene skal være mest mulig sammenliknbare med tall fra tidligere tellinger, men ved tolkning av endringstall kan det likevel være nyttig å ta hensyn til forskjellen i datagrunnlaget (se også 5.4).

Eierstatus

Fordeling etter eierstatus har ikke blitt publisert i den årlige statistikken. Variabelen var i FoB2001 basert på spørreskjemaopplysninger, mens den i FoB2011 er registerbasert. Tallene viser en svak nedgang i andelen husholdninger som leier bolig fra 2001 til 2011. Levekårsundersøkelsen 2007 viser om lag samme utvikling. I FoB2001 ble husholdninger som leiet boligen fordelt etter hvem de leide av (privatperson, boligselskap, kommunen, som tjenestebolig). En tilsvarende fordeling kan ikke gis i FoB2011.