Emissions trading with offset markets and free quota allocations

Vi studerer interaksjoner mellom et kvotemarked i en gruppe land (”koalisjonen”) og et marked for kjøp av prosjektkvoter fra andre land (”fløyen”), jf. den grønne utviklingsmekanismen CDM under Kyotoprotokollen. Bedrifter i koalisjonen mottar gratiskvoter, basert på utslipp eller produksjon i foregående periode. Vi finner at samlet nivå på utslippsreduksjoner blir for lav, og at fordelingen av utslippsreduksjoner mellom koalisjonen og fløyen ikke blir kostnadseffektiv. Når koalisjonens kvotemarked og markedet for prosjektkvoter er fullt integrert, og alle kvoter må handles til samme pris, lønner det seg for koalisjonen å enten ha ingen restriksjoner på kjøp av prosjektkvoter eller å totalt forby slike kvoter. Det første (siste) tilfellet gjelder dersom gratis tildeling av kvoter er lite (veldig) sjenerøs, og markedet for prosjektkvoter kan levere store (små) mengder kvoter. Myndighetene i koalisjonen vil imidlertid ønske å kjøpe prosjektkvoter direkte fra fløyen til en pris som er lavere enn kvoteprisen innad i koalisjonen. Prisen på prosjektkvoter vil da være lavere enn den marginale skadekostnaden ved utslipp, mens kvoteprisen i koalisjonen vil være høyere enn skadekostnaden. Denne løsningen er heller ikke kostnadseffektiv siden koalisjonen, som opptrer som en monopsonist, kjøper for få prosjektkvoter fra fløyen.