The capital constraining effects of the norwegian wealth tax

I internasjonal sammenheng er skatt på formue sjelden. Siden 2006 har Finland, Island, Luxemburg, Spania og Sverige avskaffet formuesskatten, med den begrunnelsen at formueskatten er en belastning for forretningsdrivende og investorer. Formuesskatten blir også regnet som en form for dobbeltbeskatning, idet overskuddet beskattes både ved opptjening og siden kontinuerlig når det reinvesteres i produksjonskapital.

I Norge har man valgt å beholde formuesskatten. Man har også økt den effektive skattesatsen gjennom å fjerne ”aksjerabatter” med mer. Samtidig har bunnfradraget økt kraftig, slik at andelen som betaler formuesskatt har falt fra rundt 33 prosent i 2005 til bare 17 prosent i 2011.

I dette arbeidet undersøker jeg om den norske formuesskatten medfører kapitalrasjonering i små, private aksjeselskap. Jeg estimerer 2 forskjellige modeller for kapitalrasjonering på et paneldatasett av 31.428 selskaper fra 2005 til 2009. Når foretakene er sortert a priori i to grupper etter hovedeierens skatteposisjon, så viser det seg at foretak der eieren ikke betaler formuesskatt er noe mer kapital-rasjonert enn foretak der eieren betaler formuesskatt. Konfidensnivået er på 5 - 10 prosent, avhengig av hvilken modell som estimeres.

Fordi skatten har størst betydning for foretak som er minst avhengig av internfinansiering, synes formuesskatten å ha minimal betydning for kapitalrasjonering.