Preferences for lifetime earnings, earnings risk and nonpecuniary attributes in choice of higher education

Forventet inntekt påvirker sannsynligvis valg av utdanning. Men å beregne denne sammenhengen er krevende, fordi utdanningsvalg også styres av mange andre forhold. Viktige andre forhold er forskjeller i hvilke utdanninger som er tilgjengelige for en søker samt andre kjennetegn ed utdanningene enn gjennomsnittsinntekt etter fullføri. Slike kjenntegn kan være knyttet til selve utdanningene, som varighet, innhold, studiested, medstudenter og krav til innsats, eller til videre utfall senere, som inntektsusikkerhet og arbeidsledighet. I denne artikkelen formulerer jeg en enkel modell, der valg av høyere utdanning beskrives som valg av ”pakker” bestående av et sett av slike kjennetegn. Modellen estimeres på søkedata fra Samordna opptak for årene 2004-2009. Disse er svært omfattende, og gir sannsynligvis et godt bilde av søkernes ønsker, gitt deres muligheter – slik de oppfatter disse selv.

Resultatene viser at forventet inntekt er en viktig motivasjon for utdanningsvalg. En økning i forventet livsløpsinntekt på 1 prosent øker antall mannlige søkere med omtrent 5 prosent og antall kvinnelige søkere med omtrent 2 prosent. Andre forhold har imidlertid også betydning, særlig inntektsusikkerhet, som søkerne prøver å unngå. Utdanninger med høy gjennomsnittsinntekt har gjennomgående også større inntektsusikkerhet, og dette bidrar sterkt til at færre søker høyinntektsutdanninger, særlig for kvinner. At kvinner i gjennomsnitt legger mindre vekt på på inntekt og mer på usikkerhet enn hva menn gjør bidrar sterkt til en inntektsforskjell i favør menn. Det er noen forskjeller i vektleggingen av inntekt mellom søkere til forskjellige utdanninger, men for de fleste utdanninger er det en klart positiv sammenheng.