The family – a barrier or motivation for female entrepreneurship?

Det er vel kjent at kvinner er underrepresentert blant entreprenører og selvstendig næringsdrivende i omtrent alle land og kulturer, og kjønnsforskjellene i Norge er større enn i de fleste andre land. Det kan være flere grunner til dette, men selv etter å ha kontrollert for viktige forskjeller på mange områder, konkluderer tidligere forskning med at det gjenstår et kjønnsgap som vanskelig lar seg forklare. Et område som imidlertid er lite undersøkt hittil, er betydningen av barn og familie og ektefelles/samboers arbeidsmarkedstilknytning og arbeidstid. I dette arbeidet drøfter jeg slike faktorer nærmere. Med utgangspunkt i data fra EU-SILC 2003-2009 analyserer jeg sysselsatte kvinners og menns valg mellom å være selvstendig næringsdrivende eller vanlig lønnsmottaker gitt en rekke personlige kjennetegn og kjennetegn ved deres husholdning. Litt overraskende finner jeg at små barn ikke ser ut til å være noen hindring for selvstendig næringsdrift blant kvinner. Sysselsatte kvinner med barn under 10 år er faktisk mer tilbøyelige til å være selvstendige næringsdrivende enn kvinner uten barn i husholdningen, mens menn er nokså upåvirket av om de har barn eller ikke. Valget av yrkesstatus (selvstendig eller lønnstaker) er imidlertid nært knyttet til ektefelles/samboers yrkesstatus og arbeidstid. Både blant kvinner og menn er det en større sannsynlighet for å være selvstendig næringsdrivende hvis partneren ikke jobber i det hele tatt, eller hvis partneren også er selvstendig næringsdrivende. Den foreliggende analysen kan ikke avdekke om dette er kausale sammenhenger og i hvilken retning disse går, det vil si om det er ektefelles/samboers arbeidstid og yrkesstatus som har påvirket respondentens tilbøyelighet til å være selvstendig næringsdrivende eller om det er omvendt, men dette er problemstillinger som vil bli fulgt opp i fremtidige analyser.