Folke- og boligtellingen vil fortelle hvordan folk i Norge lever og bor. Årets skjema består av 29 spørsmål. Statistisk sentralbyrå har gode grunner til å stille akkurat disse spørsmålene.

Folketellinger har vært sentrale begivenheter i Norges historie helt siden 1769. De gir samfunnet viktig informasjon om hvordan folk har levd og bodd her i landet. Svarene fra folke- og boligtellingen er viktige for å få god statistikk over hvordan folk lever og bor i Norge i dag. Resultatene kan også brukes til å sammenligne Norge med resten av verden. Folke- og boligtellingen vil dessuten gi viktig informasjon til framtidens historiebøker.

Når du svarer på skjemaet, er du med på å skrive historien om det norske folk i år 2001. Enten du leier eller eier, bor enkelt eller staselig, er svarene dine viktige.

Skjemaet sendes til den eldste i hver husstand slik det framgår av Folkeregisteret, men det er det samme hvem i husstanden som fyller ut eller om det er andre utenfor husstanden som fyller ut skjema.

Der hvor det er to samboere i en leilighet, er det sannsynlig at dere vil motta hvert deres skjema. Begge skjemaene må sendes inn igjen, men det er tilstrekkelig at boligspørsmålene (spørsmål 4 til 27) fylles ut på ett av skjemaene. Det forutsetter at spørsmål 30 er besvart.

Skjemaet kan sendes inn i den ferdigfrankerte svarkonvolutten. Eller du kan fylle ut skjema på Internett ved å bruke deltakernummer og en av pinkodene som står på skjemaets side 1. Gå til internett-skjemaet.

Vi har gode grunner til å stille akkurat de spørsmålene som er på skjemaet. Ved å klikke på spørsmålene under, får du vite hvorfor i all verden Statistisk sentralbyrå spør om nettopp dét:

Hvorfor i all verden spør vi om dét?

Adressene på skjemaet er hentet fra Folkeregisteret 15. september. I perioden fra SSB startet å trykke skjemaene med navn og adresse og til du fyller ut skjema, er det omtrent 60 000 personer som har flyttet.

Samtidig er det noen grupper som bor et annet sted enn den adressen som står i Folkeregisteret. Det skilles mellom formell og faktisk adresse. Formell adresse er den som står i Folkeregisteret. Faktisk adresse er hvor du i realiteten bor. Vanligvis er dette samme adresse, men noen grupper har en annen faktisk adresse enn den formelle, for eksempel studenter, pendlere eller personer som har et midlertidig opphold på en institusjon. For å kunne lage god statistikk om Norge anno 3. november 2001, trenger SSB å vite hva som var den faktiske boligen din 3. november. 3. november er en lørdag, så for ukependlere som er hjemme i helgene, vil den faktiske adressen være lik den formelle - nemlig hjemmeadressen og ikke adressen til pendlingsstedet. Det er først og fremst for gruppene studenter og institusjonsbeboere SSB vil lage statistikk på bakgrunn av den faktiske adressen. Adressen du har i Folkeregisteret i dag, blir ikke endret.

Det er bare boligadresser i Norge som skal være med, så hvis du bor i utlandet akkurat 3. november, men ellers har din formelle adresse i Norge, er det boligen på adressen i Norge som skal beskrives.

Har du meldt flytting til utlandet og bor i utlandet, får du ikke skjema og skal ikke telles med i Folke- og boligtellingen.

Hvis du er student og den 3. november tilfeldigvis er hjemme på besøk på din formelle adresse, for eksempel hos dine foreldre, er det likevel boligen på studentstedet du skal beskrive.

3. november er tellingsdagen. Det betyr at folke- og boligtellingen er en øyeblikksbeskrivelse av hele det norske samfunnet akkurat den dagen.

Dette er en oppfølging av spørsmål 1, for de som ikke 3. november bor på den adressen som SSB har fra Folkeregisteret.

SSB trenger å vite den presise adressen til alle som har fylt ut at de har meldt eller skal melde flytting, slik at det er klart hvilken bolig du beskriver. Dette gjelder både dem som har flyttet permanent og personer om bor borte for å studere eller bor på institusjon. Når SSB får kunnskap om hvor og hvordan studenter bor, kan vi lage statistikk om boligforhold blant studenter. På den måten vil det være lettere for politikere å planlegge boligtiltak og andre tiltak som er viktig for studenters levekår.

er bare et hjelpespørsmål/veiledning for den videre utfylling av skjema, hvor hensikten er å informere om at det er den boligen du faktisk bor i 3. november som skal være grunnlaget for svarene du gir videre i skjemaet.

Gjennom å få vite hva slags hustype du har, kan Statistisk sentralbyrå lage statistikk om hvordan folk bor i hele Norge, om hva slags boligtyper som er vanlig og hvilke forskjeller det er mellom ulike deler av landet. Dette kan sammenlignes med resultatene fra tidligere tellinger og dermed si noe om utviklingen i boformer i det norske samfunnet. Dette er viktig grunnlagsdata for å planlegge fremtidens boliger. Internasjonale sammenligninger kan også gjøres og si noe om utviklingen av boligsituasjonen i Norge sammenlignet med andre land.

Nå skal alle leiligheter ha fått sin egen adresse. Før det var det bare eneboliger og rekkehus som hadde egen adresse, mens leiligheter delte adresse med alle i oppgangen eller bygningen. Adressene til leilighetene består av den vanlige adressen + et bolignummer. Dette nummeret er sendt til huseierne på et adressemerke som skal festes inne i dørkarmen til boligens ytterdør og skal fylles inn i spørsmål 5.

Ved at du fører opp bolignummeret her i spørsmål 5, vil den nye unike adressen din bli ført inn i Folkeregisteret og vil dermed være like boligens adresse som allerede ligger i GAB-registeret (Statens kartverks register over Grunneiendom, Adresse og Bygning). Dette gjør at Norge får et ryddig og entydig adressesystem, noe som sparer samfunnet årlig to milliarder kroner (ifølge en analyse gjort av SINTEF).

I tillegg vil det bli lettere for utrykningskjøretøy å finne riktig leilighet hvis det skulle oppstå en nødsituasjon.

Mangler du adressemerke, les mer her.

Du kan lese mer om Boligadresseprosjektet her.

Dersom du bor på en adresse som ikke har gateadresse (for eksempel et gårdsbruk) og dersom du har flere bolighus på eiendommen, har du i løpet av oktober mottatt et undernummer til hvert bolighus. Undernummeret kommer i tillegg til gårds- og bruksnummeret. Ved innføringen av undernummer sikrer vi at alle bolighus i Norge får en egen adresse.

Du kan lese mer om Boligadresseprosjektet her.

Hvor gammel norske boliger er, sier mye om behovet for nybygging og rehabilitering, og det gir et godt bilde av utviklingen i norsk boligstandard over tid.

Heis og antall etasjer sier noe om boligen har livsløpsstandard. At en bolig har livsløpsstandard betyr at personene som bor i boligen kan benytte den hele livet, selv om de blir bevegelseshemmede.

Har boligen heis eller bare én etasje, er det sannsynlig at beboeren vil kunne bo der selv om hun eller han blir bevegelseshemmet. Spørsmål 8 og 9 sees i sammenheng med spørsmål 19 og 20 som handler om boligens tilgjengelighet. Ved å bruke disse opplysningene, kan for eksempel kommunen få viktig informasjon om hvilke hensyn de må ta når de skal utforme sin boligpolitikk, samt hvilke utfordringer de står overfor hvis alderssammensetningen i en kommune skulle endre seg.

Når er det vanlig at folk etablerer seg og kjøper egen bolig? I hvilke aldersgrupper er det flest leietagere og i hvilke er det flest som eier sin egen bolig? Dette spørsmålet, som de fleste andre spørsmålene, har vært med i tidligere folke- og boligtellinger, og ved å sammenligne med tidligere tellinger kan man si noe om hvordan utviklingen har vært for folk i etableringsfasen. Etablerer man seg senere i dag enn for 20 år siden? Er det flere på landet som eier egen bolig enn i byen? Norge har lenge skilt seg ut internasjonalt ved at de fleste eier sin egen bolig i Norge. Er dette i ferd med å endre seg - hva betyr i så fall det for utforming av boligpolitikken?

Disse spørsmålene har vært med i folketellingene nesten så lenge det har vært folketellinger i Norge. Eget kjøkken og antall soverom i forhold til antall beboere sier mye om boligstandarden i Norge og i sammenligning med tellinger i andre land sier det mye om utviklingen av boligstandard på verdensbasis.

Oppholdsrom er rom i boligen som brukes til boligformål. Entré, kott eller lignende smårom regnes ikke med. Bad og kjøkken skal ikke med her, de skal besvares i spørsmål 13 og 14. Svarene gir informasjon om blant annet hvor mange rom en gjennomsnittsfamilie disponerer og hvor mange rom en enslig disponerer. Fortsetter utviklingen med flere og flere rom per husholdning - eller har det endret seg de siste årene? Kan vi se i statistikken en tendens til at nye generasjoner får mer kontinentale vaner, hvor reiser og uteliv blir viktigere enn å ha stor bolig?

Har du hjemmekontor, har du verksted hjemme - eller har du leid ut noen rom til barnehage?

Har du hjemmekontor, som bare brukes til næringsformål, skal du svare ja på dette spørsmålet. Men hvis hjemmekontoret, verkstedet eller lignende også brukes i privatlivet, er svaret nei. Med Internett er fysisk nærhet til arbeidsplassen for mange blitt mindre viktig enn tidligere. Dette er den første folke- og boligtellingen etter at Internett ble tatt i alminnelig bruk. Kan vi allerede nå se at det å jobbe hjemmefra blir mer alminnelig enn det var bare for et tiår siden?

Dette er et av de klassiske spørsmål i alle land som har folketellinger, og det har vært stilt i mange, mange år. Det å ha eget bad med muligheter for dusj eller karbad, regnes som viktig indikasjon på boligstandarden.

Størrelsen på boligen i forhold til hvor mange som bor i boligen har lenge vært ansett som viktig for å si noe om levekår i Norge. Hvor forskjellig lever folk i by og land i Norge ved årtusenskiftet? Hvordan har det forandret seg siden forrige folke- og boligtelling? Har vi mer plass nå enn før? Hva betyr det at flere lever alene for størrelsene på de norske boligene? Har antall kvadratmeter per person fortsatt å øke, slik den har økt på hele 1900-tallet?

Svarene vil gi oss alle informasjon om blant annet gjennomsnittlig areal for husholdninger i alle byer, bydeler, kommuner og grunnkretser. Dette kan også gi oss informasjon om hvordan forskjellige samfunnsgrupper bor, som for eksempel studenter, eldre og barnefamilier.

Disse svarene brukes også til internasjonale sammenligninger, og er derfor viktig informasjon for å sammenligne bo- og levekår i Norge med andre land i verden. Informasjonen som samles inn, vil også være viktig for fremtidens forståelse av hvordan vi bodde og levde i Norge ved starten på et nytt årtusen.

Det finnes mange måter å måle en boligs størrelse. Her spørres etter bruksarealet, det vil si hele boligens areal målt innvendig av ytterveggene. Det skal ikke trekkes fra for innvendige boder etc. Når det gjelder loft (som man ikke må bruke stige for å komme til - det vil si hvor det er fast trapp), regnes den delen av loftet hvor det er ståhøyde.

Disse spørsmålene gir informasjonen om hvor mange boliger i Norge i dag som finnes med livsløpsstandard. At en bolig har livsløpsstandard betyr at personene som bor i boligen kan benytte den hele livet, selv om de blir bevegelseshemmende. For at en bolig skal ha livsløpstandard, må døråpningene være mer enn 80 cm brede, inngangen til boligen må være uten trapp eller trinn, og kjøkken, bad og minst ett soverom må befinne seg i inngangsetasjen i boligen. Alle disse beskrivelsene blir fort veldig tekniske, og det kan være boliger som ikke oppfyller de tekniske kravene 100 prosent, men som likevel med enkle endringer egner seg godt som livsløpsboliger. Derfor stoler vi på at folks kjennskap til boligen vil gi den beste informasjonen, slik at det blir mulig å anslå antall boliger med livsløpsstandard.

Når SSB spør om dette i statistikken, så er det selvfølgelig ikke av hensyn til om de som bor i boligen i dag fortsatt kan bo der. Det vet de best selv. Men det er viktig å lage statistikk om boligmassens livsløpstandard ikke minst for utforming av boligpolitikk i den enkelte kommune.

Disse spørsmålene vil gi svar på hva slags energiforbruk vi har i Norge i dag. Deler av spørsmålene ble også stilt i Folke- og boligtellingen i 1990. Tyder resultatene på at det er vesentlige endringer siden forrige telling? Hvilke konsekvenser kan det få for kommunens miljøpolitikk og framtidig situasjon for energiforsyning?

God informasjon om kloakk og utslipp er også viktig for å kunne planlegge en god miljø- og utslippspolitikk. Antall vannklosett forteller dessuten noe om standarden i boligen.

Hvor gammel boligen er, gir ikke alltid et godt bilde av standarden i boligen. Noen gamle boliger har blitt pusset opp og utbedret slik at standarden likner helt nye boliger. Hva "omfattende utbedring eller oppussing" betyr er et skjønnsspørsmål. Total modernisering av bad eller kjøkken er en omfattende oppussing, maling/tapetsering av et rom eller to kan ikke regnes som særlig omfattende. Med omfattende utbedring/oppussing tenker vi i første rekke på utbedringer/oppussinger som gir boligen din lenger levetid og økt verdi.

Boligstandarden forteller mye om hvordan vi bor og lever, og svaret på disse spørsmålene vil vise om det er store forskjeller mellom ulike områder og ulike grupper i Norge.

Informasjon om hvor mange som har tilgang til hage, balkong, garasje og parkeringsplass forteller noe om standard på boligen, og det forteller mye om boområdet. I tillegg vil det gi informasjon om hvilke fasiliteter folk prioriterer å skaffe seg, og det kan si noe om behovet for offentlige grøntområder og parkeringsplasser.

En veldig stor del av norsk og internasjonal statistikk lages med utgangspunkt i husholdningen. Husholdningen er den gruppen av mennesker som bor sammen, enten det måtte være aleneboeren, familien, samboere, storfamilien eller studentkollektivet. Kunnskap om norske husholdningers størrelse og sammensetning er et viktig utgangspunkt for å utforme blant annet familiepolitikk og boligpolitikk.

En annen grunn til at SSB stiller disse spørsmålene, er at det særlig for studenter og institusjonsbeboere kan være forskjell på den formelle og den faktiske adressen (se kommentarer til spørsmål 1 og 2). Når studentene oppgir sin faktiske adresse og hvem de bor sammen med, blir vi for første gang i stand til å lage landsomfattende statistikk om studenters bo- og leveforhold i Norge.

Hvorfor i all verden spør vi ikke om ...?

Folke- og boligtelling heter det - men her er det ikke mye spørsmål om folk. Spørsmålene dreier seg jo bare om boligen og hvem som bor sammen i boligen. De eldste av oss husker tidligere tellinger hvor det også var mange spørsmål om personene.

Men skjemaet med spørsmål om boligene er bare en del av folke- og boligtellingen. Resten av tellingen baserer seg på informasjon fra ulike statistiske og administrative registre.

Etter folke- og boligtellingen i 1960 ble Folkeregisteret etablert som et sentralt register over alle personer som bor i Norge. Da fikk vi alle vårt 11-sifrede fødselsnummer. Og det ble ikke nødvendig å spørre folk om informasjon som allerede ligger i Folkeregisteret. Statistisk sentralbyrå har rett til å bruke de offisielle registrene for å lage statistikk - og bare det. Vi offentlig ikke opplysninger om enkeltpersoner, men vi bruker dataene for å lage statistikk om grupper eller hele samfunnet. Dette gir en billigere og mer effektiv datainnsamling og folk trenger ikke lenger svare på alt mulig til statistisk formål, fordi vi kan hente dataene fra offisielle registre.

Fra disse registrene trekker SSB ut informasjon per 3. november som gir statistikk over folks alder, yrke, statsborgerskap, antall barn, yrke, studiesituasjon, jobb, inntekt osv. osv. Sammen med svarene på skjemaene gir dette et solid grunnlag for å skrive historien om Norge 3. november 2001.

Folke- og boligtellingen i år er den siste skjemabaserte tellingen i Norges historie. Det er fordi alle leiligheter nå har fått sin egen adresse. Dermed kan SSB også lage boligstatistikk ut fra registre og trenger ikke lenger be folk fylle ut skjemaer for å gjennomføre folke- og boligtellinger. I Finland, Danmark og Island har de allerede kommet så langt. Norge blir det fjerde landet i verden som gjennomfører folke- og boligtellinger uten bruk av skjema.

Les mer om registerbruk

Les mer om Datatilsynets vurdering i Spor