|
Nesten alle de originale, håndskrevne manntallene og folketellingslistene oppbevares i Riksarkivet.
Riksarkivet, også kalt nasjonens hukommelse, oppbevarer arkivene etter den sentrale statsforvaltningen. Det eldste dokumentet er fra 1189, mens det stadig kommer inn nye arkiver fra dagens administrasjon.
Folketellingsmaterialet kan studeres på Riksarkivets lesesal, enten i original eller i kopi. I tillegg er 1801-tellingen databehandlet og tilgjengelig på mikrokort med alfabetiske navneregistre både på prestegjelds- og amtsnivå. Den er også lagt ut på Internett, i Digitalarkivet, og der kan man søke på navn og andre variabler, i hele landet eller innenfor det enkelte prestegjeld. Også folketellingene av 1865 og 1900 er digitalisert og lagt ut på Internett. Originallistene av 1865-tellingen er i tillegg mikrofilmet.
Folketellingene i 1875 og 1900 er fordelt distriktsvis på de forskjellige statsarkiv. Statsarkivene mottar arkivene etter den lokale og regionale statsadministrasjonen. Det er statsarkiv i Oslo, Hamar, Kongsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.
På grunn av personvernet er det ikke mulig å få ut personopplysninger fra folketellingene som er mindre enn 100 år gamle. Disse brukes bare til å lage statistikk. Noen av resultatene fra disse tellingene finnes på Statistisk sentralbyrås nettsider, for eksempel Heimehøyrande folkemengd ved folketeljingane, Folkemengde i de ti største byene og Personer 15 år og over, etter yrkesaktivitet og næring.
Ellers finnes resultatene fra samtlige folke- og boligtellinger i Statistisk sentralbyrås bibliotek i Kongens gate 6 i Oslo.